No skal e begynne å gi litt mer faen...

[AnonymBruker]

Jo, som overskriften sier. Jeg er derimot helt åpen for kritikk også om folk ikke er enige med meg. 

Nå har vi barn i 4. og 2. klasse. Hvis vi hopper over barnehagetiden, så kan vi regne med ca 4 års erfaring i skolealder i allefall. Jeg synnes bare veldig mange foreldre er litt selvsentriske og egoistiske. 

Jeg føler vi strekker oss mye mer når det gjelder barna generelt. Hver gang noen av foreldrene spør om en kamerat kan bli med hjem etter skolen, så sier vi ja. Det passer oss alltid. Om ikke, så tilpasser vi oss og endrer litt på planene slik at det går likevel. 

Blir også mye spontanbesøk hos oss også, og vi tar alltid barna godt imot. Enkelte dager i helgene har de vært her fra morgen til kveld. Vi ser at barna trives, så vi lar dem holde på. Ordner med middag og alt som følger med. Enkelte ganger kan noen av foreldrene spørre oss f.eks : Hei, vi har noen ærender i hele dag, kan Ola være hos dere idag til kl 18.00? eller Hei, kan Martin sitte på med dere på trening idag? Eller hei, kan Henrik bli med dere hjem etter skolen idag? og sånn går det.. 

Vi har ALLTID sagt ja, og det går helt fint for oss. Desverre ser jeg at det langt er fra gjesidig. Når vi spør noen av foreldrene om lignende, så går det sjeldent. Det er alltid noe som gjør at ting ikke går. Jeg skjønner at folk kan ha det travelt, og har egne ting å holde på med, men etter en del avvisninger så begynner man å se ting litt annerledes. For en stund siden spurte gutten vår om han kunne bli.med en venn hjem etter skolen. Vi spør foreldrene, men får til svar som: ole får besøk av martin idag, kan vi ta det en annen gang? Greit nok.. helt ærlig så ser jeg ikke problemet med en eksta gutt på besøk, men ok.. jeg vet at barna er gode venner alle sammen. Når du spør 5 ganger og blir avvist 4 av gangene, så går du lei av å spørre. Man vil heller ikke mase på folk. Ikke missforstå, det er ikke slik at vi har spurt 5 ganger ila kort tid, men kanskje ila et helt år eller mer... blir aldri invitert tilbake heller. 

Ofte har vi hatt besøk av familien.. gjerne over 10 pers i huset, npr det plutselig ringer på døra og noen av vennene vil besøke gutta våre. Vi har aldri avvist dem. De får komme inn og leke med de andre selv om huset er fullt. 

Nå er jeg så lei, at jeg bevisst skal gi litt mer faen og begynne å avvise ting. Jeg forventer ikke at folk skal være like mottaglige som oss, og skjønner at folk er annerledes. Jeg bare føler det er så store forskjeller på hvordan vi behandler hverandres barn at jeg ønsker ikke å være en dørmatte heller. 

Føler meg mest idiot når jeg må forklare mitt barn at han ikke kan besøke Ola idag, fordi Ola får besøk av Martin f.eks.. da blir det bare en ekstra skuffelse så jeg har noen ganger funnet på en annen unskyldning. 

Anonymkode: 1e056...489

[AnonymBruker]

Men… så merkelig. Er det ikke den som har  besøk som inviterer? Man spør vel ikke om å få være med noen hjem, man spør om de vil være med hjem til oss. 

Anonymkode: f56f4...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men… så merkelig. Er det ikke den som har  besøk som inviterer? Man spør vel ikke om å få være med noen hjem, man spør om de vil være med hjem til oss. 

Anonymkode: f56f4...5c9

Blant voksne, ja, barn derimot inviterer ofte seg selv. De tar ikke skade av å av å til få høre at det ikke passer og måtte tilpasse seg litt.

Angående det med besøk av flere på en gang, noen ganger går det ikke bra. For all del, noen ganger leker de bra sammen alle sammen, men andre ganger blir det problemer. Om vi alt har en gjest, føler jeg et visst ansvar for at dette barnet har det bra, og da kan jeg si nei til at en til kan komme å leke om det er en jeg vet kan være veldig dominerende. Det er ikke hyggelig å være gjest et sted og så føle at man blir presset ut av noen andre.

Anonymkode: db673...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Men… så merkelig. Er det ikke den som har  besøk som inviterer? Man spør vel ikke om å få være med noen hjem, man spør om de vil være med hjem til oss. 

Anonymkode: f56f4...5c9

Nei.. her spør noen oss ofte om å være med hjem til oss...

Anonymkode: 1e056...489

[AnonymBruker]

Her ser jeg at foreldre gir f i å tenke inkludering. Det er 3 barn som inviterer hverandre hele tiden. Jeg har invitert de, og andre. Jenta vår har blitt invitert hjem EN gang, og det er ikke av en av disse tre. Jeg har mest lyst til å gi litt f sånn som deg. Men så tenker jeg samtidig at hvordan jeg er, er noe datteren min også observerer og tar etter.

Men ja, foreldre kan være noe herk til tider!

Anonymkode: 4d8fc...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Her ser jeg at foreldre gir f i å tenke inkludering. Det er 3 barn som inviterer hverandre hele tiden. Jeg har invitert de, og andre. Jenta vår har blitt invitert hjem EN gang, og det er ikke av en av disse tre. Jeg har mest lyst til å gi litt f sånn som deg. Men så tenker jeg samtidig at hvordan jeg er, er noe datteren min også observerer og tar etter.

Men ja, foreldre kan være noe herk til tider!

Anonymkode: 4d8fc...2af

Det er det jeg mener.. du skjønner hvordan det er. Men når det er behov for noe som f.eks kjøring til trening eller noe lignende, jo da er vi nr 1 på lista...

Anonymkode: 1e056...489

[AnonymBruker]

Vi er flere som har tilsvarende erfaring. Det dere må gjøre er å sette deres egne grenser. Si ja litt mindre, evt ja Tobias kan godt sitte på med oss idag, for neste gang trenger vi at Elias sitter på med noen, så kanskje han da kan sitte på med dere? 

Anonymkode: 184c8...b9a

[AnonymBruker]

Mange foreldre er bare så frekke. 

Et foreldrepar (norske og oppegående) spør stadig om jeg kan kjøre til trening og kamper, tilbyr aldri tilbake selv om de har bil. 

Barna går ikke på samme skole, (grensen mellom to skoler går i vår vei), men mitt barn har invitert og deres barn har kommet i bursdag tre år på rad. 

På fredag feiret deres barn bursdag, inviterte ikke vårt barn (også for tredje år på rad). Likevel har de baller til å spørre meg om kjøring nå på søndag. 

Jeg sa nei, uten forklaring. 

Anonymkode: 4d8a7...455

[vafle]

Har merket meg at gjestfrihet og det å være på tilbudssiden varierer, og ikke alltid gjengjeldes. Synd, for det går jo ut over vennskapet til de små 🤷🏼‍♀️ Som foreldrer skal man (etter mitt syn) legge til rette for gode vennskap, men i enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre hele tiden. 

Enig med deg at man fint kan begynne å stramme inn. Kanskje noen får seg en øyeåpner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

På fredag feiret deres barn bursdag, inviterte ikke vårt barn (også for tredje år på rad). Likevel har de baller til å spørre meg om kjøring nå på søndag. 

Jeg sa nei, uten forklaring. 

Anonymkode: 4d8a7...455

Dersom man ellers inviterer kun fra klassen, kan en som ikke en gang går på samme skole føle seg utenfor i selskapet. Mulig det er det som er tenkt.

Det jeg ikke skjønner er alle dere foreldre som på en side sier dere er så opptatt av inkludering, føler behov for å hevne dere på barn hvis foreldre opptrer annerledes. Du skal ikke kjøre fordi sønnen din ikke ble bedt i bursdag?? Dette barnet må gå mens du har plass i bilen, som ren hevn?

Anonymkode: 0e003...f61

[AnonymBruker]

vafle skrev (43 minutter siden):

Har merket meg at gjestfrihet og det å være på tilbudssiden varierer, og ikke alltid gjengjeldes. Synd, for det går jo ut over vennskapet til de små 🤷🏼‍♀️ Som foreldrer skal man (etter mitt syn) legge til rette for gode vennskap, men i enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre hele tiden. 

Enig med deg at man fint kan begynne å stramme inn. Kanskje noen får seg en øyeåpner?

Det er klart at vi som foreldre skal legge til rette for vennskap. Det betyr også at når Per har invitert Pål på besøk, skal det være rom for at de kan få den tiden alene. Da sier man nei til Espen som også vil komme, men kanskje ja hvis Per også vil invitere Espen. Jeg fører ikke regnskap med hvor mye hvilke barn er hos oss og vice versa. Andre foreldre har sine grunner og prioriteringer.

Anonymkode: 0e003...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange foreldre er bare så frekke. 

Et foreldrepar (norske og oppegående) spør stadig om jeg kan kjøre til trening og kamper, tilbyr aldri tilbake selv om de har bil. 

Barna går ikke på samme skole, (grensen mellom to skoler går i vår vei), men mitt barn har invitert og deres barn har kommet i bursdag tre år på rad. 

På fredag feiret deres barn bursdag, inviterte ikke vårt barn (også for tredje år på rad). Likevel har de baller til å spørre meg om kjøring nå på søndag. 

Jeg sa nei, uten forklaring. 

Anonymkode: 4d8a7...455

Ja det er bare ett tidsspørsmål før man får nok.. de er lignende her også. så langt har vi ikke tenkt så mye over dette i grunn, eller rettere sagt bare latt det gå pga barna. Tvert imot så har vi virkelig tilrettelagt slik at barna kan være sosiale om og når de ønsker det. De er alltid godt tatt imot og alltid velkommne. 

Men så ser man at dette går over til utnyttelse fra foreldre sin side. 

 

Anonymkode: 1e056...489

[Gjest Mannonym20]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2023 den 13.35):

Jo, som overskriften sier. Jeg er derimot helt åpen for kritikk også om folk ikke er enige med meg. 

Nå har vi barn i 4. og 2. klasse. Hvis vi hopper over barnehagetiden, så kan vi regne med ca 4 års erfaring i skolealder i allefall. Jeg synnes bare veldig mange foreldre er litt selvsentriske og egoistiske. 

Jeg føler vi strekker oss mye mer når det gjelder barna generelt. Hver gang noen av foreldrene spør om en kamerat kan bli med hjem etter skolen, så sier vi ja. Det passer oss alltid. Om ikke, så tilpasser vi oss og endrer litt på planene slik at det går likevel. 

Blir også mye spontanbesøk hos oss også, og vi tar alltid barna godt imot. Enkelte dager i helgene har de vært her fra morgen til kveld. Vi ser at barna trives, så vi lar dem holde på. Ordner med middag og alt som følger med. Enkelte ganger kan noen av foreldrene spørre oss f.eks : Hei, vi har noen ærender i hele dag, kan Ola være hos dere idag til kl 18.00? eller Hei, kan Martin sitte på med dere på trening idag? Eller hei, kan Henrik bli med dere hjem etter skolen idag? og sånn går det.. 

Vi har ALLTID sagt ja, og det går helt fint for oss. Desverre ser jeg at det langt er fra gjesidig. Når vi spør noen av foreldrene om lignende, så går det sjeldent. Det er alltid noe som gjør at ting ikke går. Jeg skjønner at folk kan ha det travelt, og har egne ting å holde på med, men etter en del avvisninger så begynner man å se ting litt annerledes. For en stund siden spurte gutten vår om han kunne bli.med en venn hjem etter skolen. Vi spør foreldrene, men får til svar som: ole får besøk av martin idag, kan vi ta det en annen gang? Greit nok.. helt ærlig så ser jeg ikke problemet med en eksta gutt på besøk, men ok.. jeg vet at barna er gode venner alle sammen. Når du spør 5 ganger og blir avvist 4 av gangene, så går du lei av å spørre. Man vil heller ikke mase på folk. Ikke missforstå, det er ikke slik at vi har spurt 5 ganger ila kort tid, men kanskje ila et helt år eller mer... blir aldri invitert tilbake heller. 

Ofte har vi hatt besøk av familien.. gjerne over 10 pers i huset, npr det plutselig ringer på døra og noen av vennene vil besøke gutta våre. Vi har aldri avvist dem. De får komme inn og leke med de andre selv om huset er fullt. 

Nå er jeg så lei, at jeg bevisst skal gi litt mer faen og begynne å avvise ting. Jeg forventer ikke at folk skal være like mottaglige som oss, og skjønner at folk er annerledes. Jeg bare føler det er så store forskjeller på hvordan vi behandler hverandres barn at jeg ønsker ikke å være en dørmatte heller. 

Føler meg mest idiot når jeg må forklare mitt barn at han ikke kan besøke Ola idag, fordi Ola får besøk av Martin f.eks.. da blir det bare en ekstra skuffelse så jeg har noen ganger funnet på en annen unskyldning. 

Anonymkode: 1e056...489

Dette handler ikke om deg, men om at dine barn skal ha et rikt og fint sosialt liv. Du må for all del ikke begynne å "ta igjen" på foreldre ved å begynne å være vanskelig. Det går bare ut over barne dine.