Er jeg helt sykt gjerrig her?

[Trolltunge]

I starten av et forhold synes jeg det er rett å dele 50-50 ja, men etterhvert som forholdet blir seriøst, og man etablerer seg som familie, blir det mer riktig å skjevdele etter hva man tjener, så man lever mer likt. 

Akkurat når man begynner med det må man nok vurdere individuelt,  men 1-2 år som samboere bør man nok ha først. Dette fordi det tar såpass lang tid før man virkelig kjenner hverandre, og det er bare dumt om ene skal venne seg til å ha det veldig romslig økonomisk på grunn av den andres lønn innen man kjenner hverandre veldig godt, og vet at man passer godt sammen. Da kommer man for fort i en situasjon der den med dårlig lønn blir i forholdet selv om det ikke fungerer godt, på grunn av økonomi, og den med best lønn kan også føle seg låst til forholdet, fordi den andre har blitt vant til bedre økonomi, og ikke vil klare seg godt alene. 

Så man bør egentlig dele 50-50 de to første årene iallefall, og så får man heller gjøre om på det når man føler at dette kan man tro på og virkelig satser på å være en familie. Kommer man til det punktet blir det ufint at ene skal snu på hver krone, mens andre har mye penger. 

Her tjener jeg mest, men vi har nøyaktig samme sum til egen disposisjon hver måned. Det føles mest riktig når vi har barn sammen og vært sammen i årevis. Jeg hadde ikke gjort dette i starten av forholdet. Stort sett tjener uansett begge på å flytte sammen, også den med minst lønn, så det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Det er dyrt å bo alene. Billigere å være to, med mindre man leier ufornuftig dyrt og legger seg til unødvendig dyre vaner. 

Endret 21. november 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei!:)

Har datet en fyr i noen måneder nå, og siden vi begge av ulike grunner må nødt til å flytte nå så har vi luftet tanken om å flytte sammen allerede. Og det at vi har snakket om å flytte sammen har også gjort at jeg har begynt å tenke veldig mye på den økonomiske delen. Det har seg sann at jeg tjener rundt 850 000kr i året, og han tjener 430 000kr i året, altså halvparten av det jeg tjener. Jeg har spart opp et solid beløp i egenkapital til bolig, og han har ingen sparepenger. I tillegg er han alenepappa for en 3 år gammel sønn som han må ta seg av. Han er en fantastisk fyr og jeg liker han veldig godt, men den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det. Jeg har jobbet beinhardt og ofret ekstremt mye for å oppnå det jeg har gjort i min karriere for å kunne sikre en god økonomisk fremtid for meg og min fremtidige familie, mens han fikk 2 i omtrent alle fag på skolen, og har brukt hele 20-årene på festing. Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann. Hvordan skal man dele på utgiftene i et slikt forhold? Skal jeg liksom kreve at han skal betale 50% av alt (husleie/lån, mat, strøm osv) og betale 100% av alt som skal gå til hans sønn, mens jeg sitter igjen med mange mange tusen hver måned og han såvidt får det til å gå rundt? Og om vi en dag får felles økonomi så er det jo kjempepositivt for han og kjempenegativt for meg?

Anonymkode: 16702...d16

Det er jo alt for tidlig å tenke på å flytte i lag.

I mitt hode er man en familie når man bor i lag, -typ  alle penger går i en felles pott til daglig.
 
Eierbrøk i bolig kan være ulik da, du kan jo eie betydelig mer av huset enn han. 

Anonymkode: 1b6c4...7f3

[lillevill]

Du er så usikker på om du vil dette, men lar barnet knytte seg til deg, TS. Tenk litt på det. Stabilitet for barnet kommer først. Her er det en på 3 som ikke har en mor i livet sitt som antageligvis ser på deg som en morsskikkelse. Å sette barnet i denne situasjonenburde være godt gjennomtenkt. Dere som er voksne må snakke om hvordan dere vil ordne det med økonomien. 

[AnonymBruker]

Jeg synes generelt det er en dårlig idet å skli inn i noe man er usikker på, og dersom det ikke var omstendigheter som bare på magisk vis la til rette for at det er deres neste trekk så høres det ikke ut som om du hadde gjort dette nå? Dersom du hadde bestemt deg for at dette var mannen for deg så hadde du kanskje ikke hatt disse tankene? Kanskje lese litt om dette, og tenke om dere glir i noe eller om dere har bestemt dere for det? https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3656416/  Dersom dette er noe dere aktivt bestemmer dere for, så er dette noe dere aktivt snakker om dere i mellom, med utgangspunkt i at dere ønsker det beste for hverandre. Da hadde man kanskje ikke trengt et innlegg her?

Anonymkode: b23ab...d58

[AnonymBruker]

Min mening er at det er altfor tidlig å flytte sammen. Jeg tror nok at dere kommer til å angre på det etter en stund.

Alternativet hvis dere allikevel velger å flytte sammen er at du som har midlene klare kjøper huset/leiligheten.

Han leier frem til han har greid å spare opp til å kunne kjøpe seg inn (egenkapital nok og lønn nok) 50%.

Etter det blir det 50% deling av utgifter.

Mange her som sier at det skal være en fordeling på at den som tjener mest skal betale mest i forhold til lønn - men siden du er kvinne tenker jeg at de aller fleste kvinner her vil utbasunere "STÅ PÅ KRAVA, DU SKAL IKKE BETALE MER ENN HALVPARTEN AV ALLE UTGIFTER".

Anonymkode: 86278...314

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei!:)

Har datet en fyr i noen måneder nå, og siden vi begge av ulike grunner må nødt til å flytte nå så har vi luftet tanken om å flytte sammen allerede. Og det at vi har snakket om å flytte sammen har også gjort at jeg har begynt å tenke veldig mye på den økonomiske delen. Det har seg sann at jeg tjener rundt 850 000kr i året, og han tjener 430 000kr i året, altså halvparten av det jeg tjener. Jeg har spart opp et solid beløp i egenkapital til bolig, og han har ingen sparepenger. I tillegg er han alenepappa for en 3 år gammel sønn som han må ta seg av. Han er en fantastisk fyr og jeg liker han veldig godt, men den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det. Jeg har jobbet beinhardt og ofret ekstremt mye for å oppnå det jeg har gjort i min karriere for å kunne sikre en god økonomisk fremtid for meg og min fremtidige familie, mens han fikk 2 i omtrent alle fag på skolen, og har brukt hele 20-årene på festing. Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann. Hvordan skal man dele på utgiftene i et slikt forhold? Skal jeg liksom kreve at han skal betale 50% av alt (husleie/lån, mat, strøm osv) og betale 100% av alt som skal gå til hans sønn, mens jeg sitter igjen med mange mange tusen hver måned og han såvidt får det til å gå rundt? Og om vi en dag får felles økonomi så er det jo kjempepositivt for han og kjempenegativt for meg?

Anonymkode: 16702...d16

Selvsagt skal dere ikke dele 50% av utgiftene. Skal han være fattig da og du rik i forholdet? Han kjøpe billigste varer og du dyre? Dere bør betaler % av inntekten til fellesskapet deres. Alt annet blir helt feil. 

[Forvirret23]

Finner man en man ønsker å dele livet med betyr penger svært lite. Du har kanskje ikke funnet den som føles riktig ut for deg når du er mer opptatt av penger og inntekt enn at denne mannen ønsker jeg å bo med og leve mitt liv samme. 
Skal dere dele likt så må dere kjøpe etter hans inntekt. Så vil jeg bare legge til at de som hadde 2 ere på skolen betyr ikke at de ikke jobbet like hardt som deg. Karakterer sier ikke noe om hvor hardt personen har jobbet. 
Slik jeg leser innlegget ditt så ser du ned på denne mannen for han ikke har tenkt eller gjort likt som deg, man ser ikke ned på den man elsker og ønsker å dele livet sitt med. Så før dere flytter sammen ville jeg tenkt nøye på hva jeg faktisk følte

[AnonymBruker]

Elsker du ham, ts? Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om dine følelser for ham, men du høres ikke akkurat overstrømmende ut i dine følelser... For ja, det høres gjerrig ut at du eventuelt skal bo med ham og ha veldig god råd, mens han nærmest er fattig. Da tenker du jo bare på deg selv og ikke på ham, og det høres ikke ut som kjærlighet.

Vent med å flytte sammen med ham til du er trygg på ham og har de rette følelsene. Man blir ikke kjent med noen før man har vært sammen med dem i minimum to år. Særlig viktig er det å vente når det er barn med i bildet.

Anonymkode: d1476...c14

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen med denne mannen. Dere er helt på to vidt forskjellige planeter økonomisk. Kjøp noe for deg selv, bo alene. Regner med at denne mannen ikke er noe for deg innen et år. Han har en sønn i tillegg, bare det betyr mest sannsynlig trøbbel. Jeg er en godt voksen kvinne, jeg fraråder deg dette på det sterkeste. 

Anonymkode: 311f7...a2a

[AnonymBruker]

Når jeg leser sånne her innlegg er jeg sjeleglad for at jeg har en mann og kommende barnefar som tenker «alt som er mitt, er ditt - og det som er ditt er ditt» inntil jeg er ferdig med utdannelsen og vi stiller nogenlunde likt igjen😵‍💫 Vi har dog kjent hverandre hele livet før forholdet ble et faktum og jeg er ganske sikker på at han også ser på meg som sin store kjærlighet. Noe å tenke på ts… ikke flytt eller kjøp noe med han når du sitter med de tankene du har. 

Anonymkode: d3daa...743

[regine]

når du er så sterkt i tvil pga det økonomiske, TS, så IKKE flytt sammen. Ikke flytt sammen bare fordi det føles "praktisk" akkurat nå. 

Du sier du allerede er mest hos han. Javel, men du har fortsatt muligheten til å dra hjem til deg selv, du er ikke ansvarlig for barn etc. Flytter dere sammen blir situasjonen en helt annen, for dere begge. Da kan ikke du bare dra. Muligens vil han også forvente at du tar en mye større del av ansvaret for barnet enn pr idag - er du klar for det? Barnet vil også knytte seg til deg i enda større grad (og jeg er helt enig i alle de som sier at dette er altfor tidlig i deres forhold). 

Dette handler ikke bare om penger. Men det er selvsagt også viktig. Som @Trolltungeer inne på, er det helt sikkert lurt å legge seg på en 50/50 i starten, bla for så se om dette er liv laga. Og i deres tilfelle betyr jo det at det er kjæresten din som i såfall må legge lista for forbruk, fordi han skal heller ikke sponse deg ved at HAN bruker opp alle sine penger på fellesskapet, mens du også får et stort overskudd. 

Men fra meg også: VENT, det er ikke noe godt utgangspunkt å flytte sammen bare fordi det er praktisk når du er så usikker som du er OG det er et lite barn involvert. 

[AnonymBruker]

smurfebuss skrev (13 timer siden):

Hvis dere skal dele 50/50 så må dere også velge bosted etter hva hans lønn kan greie, ikke din. Alle økonomiske avgjørelser må egentlig tas på bakgrunn av hva hans lønn kan tåle. Ferier også.

Dette!

Jeg tjener det tredobbelte av hva min mann gjør, og hadde tre mill i egenkapital da vi ble sammen. 

Vi har eierbrøk på huset, særeie og testamente på plass.

Men, når det kommer til både hus, møbler, restauranter, hobbyer, ferier osv, er det jeg som drar hele lasset! Fordi jeg har råd til dette og det har ikke han.

Han er svært fornuftig og har god økonomisk sans, men han har ikke sjans til å svi av 100 000 kr på en ferie. Så alt dette betaler jeg, med den største selvfølgelighet. 

Man kan ikke bli gnien selv om man "taper" økonomisk på et forhold. Man sikrer de større summene, selvsagt, men ellers må man bare akseptere at sånn er det. 

Anonymkode: 7c691...327