Er jeg helt sykt gjerrig her?

[AnonymBruker]

Hei!:)

Har datet en fyr i noen måneder nå, og siden vi begge av ulike grunner må nødt til å flytte nå så har vi luftet tanken om å flytte sammen allerede. Og det at vi har snakket om å flytte sammen har også gjort at jeg har begynt å tenke veldig mye på den økonomiske delen. Det har seg sann at jeg tjener rundt 850 000kr i året, og han tjener 430 000kr i året, altså halvparten av det jeg tjener. Jeg har spart opp et solid beløp i egenkapital til bolig, og han har ingen sparepenger. I tillegg er han alenepappa for en 3 år gammel sønn som han må ta seg av. Han er en fantastisk fyr og jeg liker han veldig godt, men den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det. Jeg har jobbet beinhardt og ofret ekstremt mye for å oppnå det jeg har gjort i min karriere for å kunne sikre en god økonomisk fremtid for meg og min fremtidige familie, mens han fikk 2 i omtrent alle fag på skolen, og har brukt hele 20-årene på festing. Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann. Hvordan skal man dele på utgiftene i et slikt forhold? Skal jeg liksom kreve at han skal betale 50% av alt (husleie/lån, mat, strøm osv) og betale 100% av alt som skal gå til hans sønn, mens jeg sitter igjen med mange mange tusen hver måned og han såvidt får det til å gå rundt? Og om vi en dag får felles økonomi så er det jo kjempepositivt for han og kjempenegativt for meg?

Anonymkode: 16702...d16

[Enmanelskeråhate]

Dere bør være særboere høres det ut som, uansett et par mnd er alt for tidlig til å flytte sammen, finn en annen løsning og date 1 år til, er man sikker da så bryr man seg ikke om hvem som tjener hva

Endret 20. november av Enmanelskeråhate

[smurfebuss]

Hvis dere skal dele 50/50 så må dere også velge bosted etter hva hans lønn kan greie, ikke din. Alle økonomiske avgjørelser må egentlig tas på bakgrunn av hva hans lønn kan tåle. Ferier også.

[AnonymBruker]

Har dere datet i noen måneder og skal flytte sammen og han har en 3 år gammel sønn? Dere er jo begge sprø, ta det litt kuli.

Anonymkode: cbb6d...206

[Million]

Jeg synes at man skal legge litt mer i et samboerforhold, enn det der. "Jeg liker han veldig godt" er altså ikke nok for meg for å flytte sammen med noen. Det skal føles som den store kjærligheten.

Synes ikke man skal slå sine pjalter sammen med alle som kommer rekende ens vei og som man dater. Det er ikke rart forhold ryker over en lav sko her i landet om det er så slappe greier som det at man bare "liker" personen før man flytter sammen.

[AnonymBruker]

For meg så synes jeg det er mye å forlange at det skal dekke 50/50. Har villa gått etter prosent av lønna. Så blir det mere likt. Vi gjorde det slik. Men er det sjans for at han kommer til å tjene mer da? Har jeg vært i din situasjon så hadde jeg valgt særboer. Men no er jeg ferdig med barn så har helt klart andre tanker enn deg som kanskje ønsker en familie selv. 

Anonymkode: 35cc9...769

[AnonymBruker]

Å være dame som tjener det dobbelte som mannen. Øøøøh.. 

Ja, nei.. Her er jeg gammeldags. Finn deg en med like verdier som seg selv! 

Såklart vil du mere store forskjeller på deg å mannen din. Verdier er viktige! Tipper dette ikke er livlaga... 

Anonymkode: d989a...56a

[WhisperingWind]

Hvorfor i all verden tenker du på samboerskap og stemor rolle etter å ha datet i 2 mnd?

[AnonymBruker 42]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Hvorfor i all verden tenker du på samboerskap og stemor rolle etter å ha datet i 2 mnd?

Fordi hun/han åpenbart troller, vel... 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

Hvorfor i all verden tenker du på samboerskap og stemor rolle etter å ha datet i 2 mnd?

Noen måneder = 6 måneder, blir ikke å flytte sammen før februar tidligst:) Og jeg tilbringer mesteparten av tiden min hjemme hos han så er bortkastet at begge skal betale dyr leie for å bo i to ulike leiligheter

Anonymkode: 16702...d16

[WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen måneder = 6 måneder, blir ikke å flytte sammen før februar tidligst:) Og jeg tilbringer mesteparten av tiden min hjemme hos han så er bortkastet at begge skal betale dyr leie for å bo i to ulike leiligheter

Anonymkode: 16702...d16

Alt for tidlig med barn involvert uansett. Men hei. Regn med å måtte ta deg av morsrollen og husmor rollen🤗

[Grüner]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei!:)

Har datet en fyr i noen måneder nå, og siden vi begge av ulike grunner må nødt til å flytte nå så har vi luftet tanken om å flytte sammen allerede. Og det at vi har snakket om å flytte sammen har også gjort at jeg har begynt å tenke veldig mye på den økonomiske delen. Det har seg sann at jeg tjener rundt 850 000kr i året, og han tjener 430 000kr i året, altså halvparten av det jeg tjener. Jeg har spart opp et solid beløp i egenkapital til bolig, og han har ingen sparepenger. I tillegg er han alenepappa for en 3 år gammel sønn som han må ta seg av. Han er en fantastisk fyr og jeg liker han veldig godt, men den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det. Jeg har jobbet beinhardt og ofret ekstremt mye for å oppnå det jeg har gjort i min karriere for å kunne sikre en god økonomisk fremtid for meg og min fremtidige familie, mens han fikk 2 i omtrent alle fag på skolen, og har brukt hele 20-årene på festing. Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann. Hvordan skal man dele på utgiftene i et slikt forhold? Skal jeg liksom kreve at han skal betale 50% av alt (husleie/lån, mat, strøm osv) og betale 100% av alt som skal gå til hans sønn, mens jeg sitter igjen med mange mange tusen hver måned og han såvidt får det til å gå rundt? Og om vi en dag får felles økonomi så er det jo kjempepositivt for han og kjempenegativt for meg?

Anonymkode: 16702...d16

Du sier du blir uvel å gå inn i noe veldig seriøst med «en slik mann», da er vel det et tegn på at du ikke er klar for å kjøpe bolig med han også?

[AnonymBruker]

Million skrev (12 minutter siden):

Jeg synes at man skal legge litt mer i et samboerforhold, enn det der. "Jeg liker han veldig godt" er altså ikke nok for meg for å flytte sammen med noen. Det skal føles som den store kjærligheten.

Helt enig - spesielt når det involverer barn. 

Jeg får inntrykk av at dette handler mest om at det er praktisk å flytte sammen. Vær særboer og se hvordan forholdet utvikler seg. Hvis det er den store kjærligheten, vil dere bli enige om det økonomiske også. 

Anonymkode: 81f11...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen måneder = 6 måneder, blir ikke å flytte sammen før februar tidligst:) Og jeg tilbringer mesteparten av tiden min hjemme hos han så er bortkastet at begge skal betale dyr leie for å bo i to ulike leiligheter

Anonymkode: 16702...d16

Under året med et så lite barn involvert er veldig kjapt.

Anonymkode: 44956...6d9

[Donald Duck]

Snakker om dobbeltmoral klubben.....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen måneder = 6 måneder, blir ikke å flytte sammen før februar tidligst:) Og jeg tilbringer mesteparten av tiden min hjemme hos han så er bortkastet at begge skal betale dyr leie for å bo i to ulike leiligheter

Anonymkode: 16702...d16

Fortsatt alt for tidlig.

Du virker heller ikke veldig sikker, så tror jeg ville ha droppet det. Med barn involvert bør man i hvert fall ikke ha den helt store tvilen på forholdet.

Anonymkode: cbb6d...206

[Polyester]

Nei, du er ikke gjerrig. 50/50 er rett og rimelig med mindre du eksplisitt ønsker felles økonomi. Han derimot, har ingen rett til å ønske felles økonomi eller at du betaler mer. Lån kan dere jo ta opp sammen og som noen sier over må dere da vurdere ut fra hans økonomi hva dere har råd til og han må skylde deg sin del av egenandelen som går med på kjøp.

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om hvordan kjæresten din ser på dette. Jeg regner med at dere har diskutert konsekvensene av å finne en felles bolig?

Hvilke ambisjoner og planer har han for framtiden med tanke på lønn og karriere? Hvordan ser han for seg at dere skal dele kostnadene når dere en dag flytter sammen? Har han endret holdninger når det gjelder forbruk og sparing?

For meg hadde dette hatt større betydning enn valgene han tok i fortiden.

Anonymkode: 81f11...28b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ønsket å flytte sammen med denne mannen så tidlig, og da spesielt fordi han har barn. Men også fordi dere stiller så ulikt økonomisk. Skal du stå for all egenkapital om dere kjøper da eller? 
Nei, vent et år eller to. Så vet du mer sikkert om forholdet har en fremtid. 

Anonymkode: dcf37...361

[AnonymBruker]

Da jeg møtte mannen min ventet vi i fire år før vi flyttet sammen.. Litt vel lenge, men er glad for det nå.

Det er ganske vanlig når man har ulik inntekt å betale prosentvis av det man tjener til felles utgifter (lån, husleie, bil, mat, strøm, osv.) Sli øk at du betaler forholdsmessig mer enn ham. Når du tjener dobbelt så mye, betaler du også dobbelt så mye. Men det finnes selvsagt andre måter å gjøre det på. Jeg tror jeg ville satset på en som var mer likestilt, for å unngå problemer rundt dette. Hvis det ikke er den store kjærligheten. Og hvis det ikke er det, bør dere ikke flytte sammen uansett.

Anonymkode: 3c4ff...b41