Er jeg helt sykt gjerrig her?

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i livet vurdert flytte sammen med noen, hvis jeg hadde følt meg uvel med tanken på noe seriøst med den samme personen.

Anonymkode: c4ab3...630

[avent]

Hvorfor ikke ta en prat om økonomi? Skal dere flytte sammen og ha en fremtid sammen, få barn sammen så må dere ta den ubehagelige praten rundt økonomi.

Dere har flere mulighetter;

1. Bo hver for dere, frem til han har spart opp penger til å kunne kjøpe.

2. Han flytter inn til deg og dere deler på felles utgifter som mat og strøm, internett. Å at avtalen dermed er at han skal spare alt det han kan sånn at han kan kjøpe seg inn etter hvert.

3. Dere kjøper sammen men at han bare kjøper seg inn med den summen han har råd til. Evt så kan han høre med husbanken siden han er alene med barn.

4. Om du faktisk vil dele livet med han så hva med å bare innse at det er du som bærer den økonomiske byrden og er hovedforsørger... du kan jo også oppmuntre han til å ta mere utdanning å søke på jobber som er bedre betalt.

 

[AnonymBruker]

Hadde faktisk funnet meg en mer likestilt barnløs mann.

Det kommer bare til å bli kluss og krangling angående økonomi og stemorrollen. 

Anonymkode: 116e9...6a5

[Carrot]

Mitt svar er alltid det samme uavhengig av om det er han eller hun som tjener mest, man betaler prosentvis like mye til fellesskapet. Altså i ditt tilfelle som tjener dobbelt så mye betaler du også mer enn han men dere sitter begge igjen med "egne penger" og har da semidelt økonomi. Den tiden hans barn er hos dere er barnet en felles utgift fordi det er et valg du tar når du velger å bo sammen med noen som har barn fra før. 

[AnonymBruker]

Kan han leie noe du eier? Dere kan og eie (tinglyse) huset med forskjellig eierprosent.. og skrive kontrakt hos advokat for å ha alt på det rene. Pluss livsforsikring på han, slik at du kan kjøpe ut stesønn. 

Hvordan er han ellers? Jobber Jan 100%? Vil han jobbe mer, eller studere for å øke inntekt? Jobber han med løse Jobber, eller er det en jobb han kan utvikle seg i? 

Anonymkode: 8812d...6f1

[AnonymBruker]

Merkelig at økonomi er det du bekymrer deg for. 

Han har en 3 år gammel sønn! Som han forhåpentligvis har jevnlig samvær med. 

Dere er begge idioter som tar lett på å flytte sammen når han er far 

Anonymkode: 7e50c...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Merkelig at økonomi er det du bekymrer deg for. 

Han har en 3 år gammel sønn! Som han forhåpentligvis har jevnlig samvær med. 

Dere er begge idioter som tar lett på å flytte sammen når han er far 

Anonymkode: 7e50c...bb0

Som jeg skrev så er han alenefar. Altså har han barnet 100% og mor er ikke i bildet. Jeg tilbringer uansett mesteparten av tiden min hjemme hos han og sønnen og jeg har blitt veldig godt kjent med sønnen hans allerede. Det har vært uunngåelig å skulle bli godt kjent uten å også bli kjent med hans sønn når han er aleneforsørger (utenom helt i starten når han skaffet barnevakt når vi var på date eller jeg kom etter at han hadde sovnet). 
 

Ts

Anonymkode: 16702...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker 42 skrev (1 time siden):

Fordi hun/han åpenbart troller, vel... 

Det er dessverre mange barn som har lidd under utålmodigheten og rushet foreldre har når de møter nye mennesker de er kåte på….

Anonymkode: 297ff...c41

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Som jeg skrev så er han alenefar. Altså har han barnet 100% og mor er ikke i bildet. Jeg tilbringer uansett mesteparten av tiden min hjemme hos han og sønnen og jeg har blitt veldig godt kjent med sønnen hans allerede. Det har vært uunngåelig å skulle bli godt kjent uten å også bli kjent med hans sønn når han er aleneforsørger (utenom helt i starten når han skaffet barnevakt når vi var på date eller jeg kom etter at han hadde sovnet). 
 

Ts

Anonymkode: 16702...d16

At han er alenefar gjør det bare verre. Han burde prøve å gi barnet mer stabilitet enn å impulsflytte sammen med en han nylig er blitt sammen med. 

Anonymkode: 7e50c...bb0

[AnonymBruker]

Vent med å flytte sammen til den største nyforelskelsen har lagt seg, og hvis dere fremdeles er klare for det så skriv en samboerkontrakt der fordeling av bolig og eiendeler ved eventuelt brudd står nøye forklart. Dersom dere kjøper sammen og du spytter i hele egenandelen så kan jo f.eks. avtalen være at denne egenandelen skal trekkes fra salgssummen (og gå rett tilbake på din konto) før dere deler 50/50 eller kjøper hverandre ut ved et evt brudd.
Det er ikke gjerrig å holde igjen på felles boligkjøp eller tenke nøye gjennom såpass store valg i livet. Du skal selvfølgelig passe på pengene du har jobbet hardt for.

Anonymkode: 20a9f...646

[AnonymBruker]

avent skrev (1 time siden):

2. Han flytter inn til deg og dere deler på felles utgifter som mat og strøm, internett. Å at avtalen dermed er at han skal spare alt det han kan sånn at han kan kjøpe seg inn etter hvert.

 

En løsning her kan jo være at han betaler fast husleie, og så settes disse pengene inn på en konto. Da tvinges han til å spare istedet for en løselig avtale som lett kan ignoreres eller utsettes.

Anonymkode: 20a9f...646

[AnonymBruker]

Han har vel ikke råd til mer enn å leie i sin økonomiske situasjon. Dere går også altfor fort fram overfor barnet.

Anonymkode: d7b1e...8f6

[AnonymBruker]

Har ikke lest hjennom alle svarene. 

Da jeg og mannen min i sin tid ble samboere, var vi i en litt lik situasjon. Jeg hadde en god del høyere inntekt + satt med nedbetalt leilighet. Og i likhet med deg hadde jeg jobbet masse, og brukt det meste på å få nedbetalt boliglånet asap (mye høyere boligrente da enn nå).

Til å begynne med leide han hos meg. Da vi etterhvert skulle skaffe noe større, ble løsninga at vi eier ulik andel. På den måten hadde vi ca lik netto utbetaling i mnd, og betalte 50% hver på alt felles utenom vedlikehold av boligen ( der bet vi i hht eierbrøk).

Med årene har ting endra seg når det gjelder inntektsforholdene, men vi har foreløpig fortsatt samme skjevdelte eierforhold osv.

Ingen særkullsbarn gjør ting selvsagt enklere mht "rettferdig" deling av utgifter osv.

Skjønner godt at du funderer på dette! Er det aktuelt å kjøpe noe sammen der du eier ⅔ eller mere (selvsagt særeie)?

Den ulike eierbrøken påvirker ikke hverdagen negativt, og begge har selvsagt like stor påvirkning av valg og avgjørelser ang huset.

Det er avgjørende viktig å bli enige om økonomimodell mens man er venner og unner hverandre det beste, samtidig som man faktisk har sin egen økonomiske integritet i tankene. For å si det sånn- gjennom et langt samliv har det vært en del krangling og høylytte "diskusjoner" om ting, men ikke om penger.

Anonymkode: 9c79d...b39

[AnonymBruker]

Alt for tidlig å flytte sammen når det er barn inne i bildet. At det går greit at du er mye på besøk betyr ikke at dere liksågodt kunne være samboere.

Om dere skulle flytte sammen, så 50/50 på fellesregninger, og så deler dere på mat, og han betaler ekstra siden han er mann og siden han også har barn. Han skal selvsagt kjøpe klær og leker og fritidsaktiviteter og utstyr og konfirmasjon til barnet helt selv. Bo i en bolig begge har råd til. Om det er krise, så kan du betale mer siden du er rikere. Mange på KG mener at den med høyest inntekt MÅ betale mest. Men da er det selvsagt mannen som tjener best.

Anonymkode: aa329...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere datet i noen måneder og skal flytte sammen og han har en 3 år gammel sønn? Dere er jo begge sprø, ta det litt kuli.

Anonymkode: cbb6d...206

Dette! Det økonomiske er irrelevant her. Dette er viktigst, barnet. Dere flytter ikke sammen etter å ha vært sammen så utrolig kort tid når det er barn i bildet!

Anonymkode: dd50b...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen måneder = 6 måneder, blir ikke å flytte sammen før februar tidligst:) Og jeg tilbringer mesteparten av tiden min hjemme hos han så er bortkastet at begge skal betale dyr leie for å bo i to ulike leiligheter

Anonymkode: 16702...d16

Nei. Man flytter ikke sammen etter så kort tid med barn i bildet.

Anonymkode: dd50b...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!:)

Har datet en fyr i noen måneder nå, og siden vi begge av ulike grunner må nødt til å flytte nå så har vi luftet tanken om å flytte sammen allerede. Og det at vi har snakket om å flytte sammen har også gjort at jeg har begynt å tenke veldig mye på den økonomiske delen. Det har seg sann at jeg tjener rundt 850 000kr i året, og han tjener 430 000kr i året, altså halvparten av det jeg tjener. Jeg har spart opp et solid beløp i egenkapital til bolig, og han har ingen sparepenger. I tillegg er han alenepappa for en 3 år gammel sønn som han må ta seg av. Han er en fantastisk fyr og jeg liker han veldig godt, men den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det. Jeg har jobbet beinhardt og ofret ekstremt mye for å oppnå det jeg har gjort i min karriere for å kunne sikre en god økonomisk fremtid for meg og min fremtidige familie, mens han fikk 2 i omtrent alle fag på skolen, og har brukt hele 20-årene på festing. Merker jeg blir litt uvel av å tenke på å gå inn i noe veldig seriøst med en slik mann. Hvordan skal man dele på utgiftene i et slikt forhold? Skal jeg liksom kreve at han skal betale 50% av alt (husleie/lån, mat, strøm osv) og betale 100% av alt som skal gå til hans sønn, mens jeg sitter igjen med mange mange tusen hver måned og han såvidt får det til å gå rundt? Og om vi en dag får felles økonomi så er det jo kjempepositivt for han og kjempenegativt for meg?

Anonymkode: 16702...d16

Her motsier du deg SELV ts!

Dere drøfter tanken om å flytte sammen sier du,MENS du senere i innlegget er usikker om du vil være seriøs med en mann med lavere inntekt,karakterer osv en deg.

Aldri flytt sammen. Bo alene. Er dere sammen om noen år så er det noe annet.

Anonymkode: f9304...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg skrev så er han alenefar. Altså har han barnet 100% og mor er ikke i bildet. Jeg tilbringer uansett mesteparten av tiden min hjemme hos han og sønnen og jeg har blitt veldig godt kjent med sønnen hans allerede. Det har vært uunngåelig å skulle bli godt kjent uten å også bli kjent med hans sønn når han er aleneforsørger (utenom helt i starten når han skaffet barnevakt når vi var på date eller jeg kom etter at han hadde sovnet). 
 

Ts

Anonymkode: 16702...d16

Deree bør roe det ned minst ti hakk. Sønnen knytter nå bånd til ei som ikke vet hun blir værende, men som insisterer på skal flytte sammen..

  

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

den økonomiske delen gjør meg veldig usikker på om det er verdt det.

 

Anonymkode: dd50b...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her motsier du deg SELV ts!

Dere drøfter tanken om å flytte sammen sier du,MENS du senere i innlegget er usikker om du vil være seriøs med en mann med lavere inntekt,karakterer osv en deg.

Aldri flytt sammen. Bo alene. Er dere sammen om noen år så er det noe annet.

Anonymkode: f9304...9bb

Hvordan kan man i det hele tatt vurdere flytte sammen med en person man er usikker på om man vil noe seriøst med!?🤷

Anonymkode: f9304...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan kan man i det hele tatt vurdere flytte sammen med en person man er usikker på om man vil noe seriøst med!?🤷

Anonymkode: f9304...9bb

Noen unge og/eller naive som ikke tenker på konsekvensene

Anonymkode: dd50b...d4a