Vansker med voksen stedatter

[AnonymBruker]

Jeg hadde sørget for å ikke være der når datteren var på besøk.  
Likeså i bursdager og andre festligheter der dere alle har møttes tidligere. 
Så får dere se om noe forandrer seg , enten hos far eller datter, eller helst begge to. 

Anonymkode: a8ba5...a0e

[anonymous87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde sørget for å ikke være der når datteren var på besøk.  
Likeså i bursdager og andre festligheter der dere alle har møttes tidligere. 
Så får dere se om noe forandrer seg , enten hos far eller datter, eller helst begge to. 

Anonymkode: a8ba5...a0e

Jeg er enig men også uenig 😅 fordi jeg føler at om man velger side eller prinsipp og holder på dette, så kan det skadeliggjøre realsjoner videre. Det synes jeg er så unødvendig. 
 

Men jeg ville absolutt gitt beskjed til kjæreste om håndtering av situasjonen. Tross alt hans datter, og det er han som burde jobbe ekstta mye og skape tryggheten alle trenger her. Eller iallefall legge opp til det 😊

[AnonymBruker]

anonymous87 skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig men også uenig 😅 fordi jeg føler at om man velger side eller prinsipp og holder på dette, så kan det skadeliggjøre realsjoner videre. Det synes jeg er så unødvendig. 
 

Men jeg ville absolutt gitt beskjed til kjæreste om håndtering av situasjonen. Tross alt hans datter, og det er han som burde jobbe ekstta mye og skape tryggheten alle trenger her. Eller iallefall legge opp til det 😊

Det jeg ville frem til var at hun må bryte mønsteret . 
Reaksjoner ville hun jo få, men da kanskje forstår mannen at han må begynne å lytte og handle . 
En 22 årig datter har ingenting  med å diktere sin far eller mors liv. 
Hun burde være opptatt med jobb eller studier og skaffe seg sitt eget liv og eget bosted 

Anonymkode: a8ba5...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei, hun bor ikke hjemme. Tror dessverre du har helt rett. X’n til kjæresten min skjeller han ofte ut før hun i det hele tatt vet hvordan saken på det hun skjeller han ut for er. Hun skyter rett fra hofta og det gjør hun mot alle og har alltid gjort. Han er veldig konfliktsky og unngår alt som kan skape konflikter

Anonymkode: 0bfa0...9e0

Unnskyld at jeg ler, men her har vi altså ENDA en dame med «konfliktsky» mann. Ufattelig at dere faller for disse nissene.

Hvordan klarer du å respektere denne mannen da? Er du så desperat?

Anonymkode: ded82...9bc

[AnonymBruker]

Du må sette grenser. Bare hold deg unna og unngå henne. Vært borte når hun kommer. Feire jul med dine barn osv. Hvis mannen ikke vil innse sin datters dårlige oppførsel er han ikke noe verdt å leve sammen med. Dere trenger ikke bo sammen men ha hver deres hushold.

Anonymkode: dc6ba...f12

[AnonymBruker]

Kjenner dette igjen, dessverre. Her tar heldigvis mannen meg i forsvar. 

Det er svært dårlig tone mellom mannen og hans ekskone, og hun har konsekvent egget begge barna mot oss. Det virker som det da går litt sport i å snakke negativt - de får gehør hjemme, og 'scorer poeng' hos mor. 

Nylig fortalte mannen min at hans datter hadde begynt å snakke om meg mens de var hos hans foreldre, men at han hadde irettesatt henne og sagt at man ikke snakker om folk som ikke er til stede og ikke kan forsvare seg.

Men alt dette gjør meg oppriktig lei meg. Jeg har vært redd for å bli snakket ned hos mine svigerforeldre, spesielt siden hans datter har en veldig høy stjerne der, og ikke kan gjøre noe galt i deres øyne. Han har lenge forsikret meg om at dette ikke skjer, men nå ser jeg jo at det gjør det. Liker i utgangspunktet mine svigerforeldre godt, og jeg hater at alt forsures via hans datter.

Først og fremst er blir jeg utrolig lei meg. Har aldri vært en konfliktsøkende person, eller behandlet folk på en måte som tilsier at jeg skulle bli lagt for hat. Jeg føler meg konstant observert eller iakttatt og som om jeg aldri kan være fri mitt eget hjem, da jeg har spioner som observerer og rapporterer tilbake til sin mor.

Svaret for meg er egentlig å legge andre planer når mannen har barna. Dette liker ikke han, han sier han blir lei seg av at vi er 'splittet', men i bunn og grunn er jo samværet der for at hun skal tilbringe tid med sin far, ikke hele hans nye familie.

Leste et sted at mennesker i bonusfamilier skal senke forventningene. Noen ganger er man ikke one big happy, og sånn er det med skilsmisser.

Anonymkode: 5d972...0fa

[AnonymBruker]

Denne jenta har altså først hatt foreldre som skiller seg, med alt av meg-deg dette medfører. 

Barndommen hennes har på mange måter vært ett stort kompromiss - gi opp på tanken om én stor lykkelig familie, til fordel for at mor og far kan leve hver for seg. Hver uke har hun pakket sekk og gått hit-og-dit, kun for å kunne se foreldrene sine.

Først får mor kjæreste, som selvsagt kan virke provoserende. Man har lite tid sammen som det er, og nå skal den tiden bli enda mindre? Ikke bare det, men den tiden som forsvinner, den går til en fremmed person som tar seg til rette og mener de er en del av familien.

Selvsagt tar dette lang tid for et barn å fordøye. Stakkars.

Så er hun i tenårene, og nå introduseres stemor. Stemor tar vekk pappa, stemor er misfornøyd med henne, stemor synes det alltid blir konflikt. Stemor stemor stemor. Hun har holdt ut i mange år med stefar, og det kan kanskje ha vært deilig med et "fristed" hvor hun ikke måtte ta hensyn til noen "utenforstående".

Nå er det fristedet borte også. Selv om du ikke er der fysisk, er du fremdeles "der", som et tema, et konsept: pappas kjæreste. 

 

Jeg synes overhodet det ikke er rart at relasjonene ikke fungerer. Her har man et barn som nok opplever seg "etterlatt" av begge foreldrene; først av mor, og nå av far. Hun var kanskje for liten da stefar kom i hus til å virkelig forstå konsekvensene, men hun vet jo hva en stemor bringer med seg.

Aldri jul med "bare" mamma eller pappa. Aldri selskaper, feiringer, uten blikket til en "utenforstående" i nakken. Aldri den familien hun engang kjente. Og for hva? Hvorfor pakket hun sekken hver fredag, alle de årene? Hvorfor var det så mange kompromisser, enhver jul et spørsmål om "enten eller"? Hun gjorde det for familien sin, uten å mukke. Nå ser hun den samme familien dra fra henne inn i realiteten, inn i en fremtid hun ikke vil være en del av.

Det er allerede nevnt at dere ikke trenger å ha en god relasjon. Det trenger dere ikke, og dere kommer nok ikke til å få det heller. Mitt beste tips er å evaluere hele relasjonen. Hun er ikke interessert og det er faktisk ikke far heller. Han vil ikke egentlig bygge en familie med deg - han vil bare ha gratis sex og nærhet. Skaff deg noe bedre.

Anonymkode: cbe97...caf

[AnonymBruker]

Brunello skrev (14 timer siden):

Hun er ikke stedatteren din. Kanskje det er noe hun reagert på at du kaller henne.

Jeg kaller henne aldri det. Det er kun brukt i dette innlegget

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne jenta har altså først hatt foreldre som skiller seg, med alt av meg-deg dette medfører. 

Barndommen hennes har på mange måter vært ett stort kompromiss - gi opp på tanken om én stor lykkelig familie, til fordel for at mor og far kan leve hver for seg. Hver uke har hun pakket sekk og gått hit-og-dit, kun for å kunne se foreldrene sine.

Først får mor kjæreste, som selvsagt kan virke provoserende. Man har lite tid sammen som det er, og nå skal den tiden bli enda mindre? Ikke bare det, men den tiden som forsvinner, den går til en fremmed person som tar seg til rette og mener de er en del av familien.

Selvsagt tar dette lang tid for et barn å fordøye. Stakkars.

Så er hun i tenårene, og nå introduseres stemor. Stemor tar vekk pappa, stemor er misfornøyd med henne, stemor synes det alltid blir konflikt. Stemor stemor stemor. Hun har holdt ut i mange år med stefar, og det kan kanskje ha vært deilig med et "fristed" hvor hun ikke måtte ta hensyn til noen "utenforstående".

Nå er det fristedet borte også. Selv om du ikke er der fysisk, er du fremdeles "der", som et tema, et konsept: pappas kjæreste. 

 

Jeg synes overhodet det ikke er rart at relasjonene ikke fungerer. Her har man et barn som nok opplever seg "etterlatt" av begge foreldrene; først av mor, og nå av far. Hun var kanskje for liten da stefar kom i hus til å virkelig forstå konsekvensene, men hun vet jo hva en stemor bringer med seg.

Aldri jul med "bare" mamma eller pappa. Aldri selskaper, feiringer, uten blikket til en "utenforstående" i nakken. Aldri den familien hun engang kjente. Og for hva? Hvorfor pakket hun sekken hver fredag, alle de årene? Hvorfor var det så mange kompromisser, enhver jul et spørsmål om "enten eller"? Hun gjorde det for familien sin, uten å mukke. Nå ser hun den samme familien dra fra henne inn i realiteten, inn i en fremtid hun ikke vil være en del av.

Det er allerede nevnt at dere ikke trenger å ha en god relasjon. Det trenger dere ikke, og dere kommer nok ikke til å få det heller. Mitt beste tips er å evaluere hele relasjonen. Hun er ikke interessert og det er faktisk ikke far heller. Han vil ikke egentlig bygge en familie med deg - han vil bare ha gratis sex og nærhet. Skaff deg noe bedre.

Anonymkode: cbe97...caf

Hun har aldri pakket sekken annenhver fredag. Når mor fikk seg kjæreste valgte hun å kun være hos far og var minimalt hos mor. Far behandlet henne som en kompis/partner og ikke som en datter og det gjør han fortsatt. Han har vel aldri vært den trygge voksne som setter grenser, men heller en som fikser alt og lar henne få alt hun ønsker. Hun har vært the Queen bee.  Jeg tror han også synes det er veldig vanskelig og føler nok at dette ikke er fortjent. De har mye tid sammen uten meg og det er helt greit. Jeg har ikke noe behov for å dytte meg mellom den relasjonen og hvordan han oppdrar sine barn har jeg ikke noe med. Jeg respekterer det. Det er bare så veldig trist at respekten ikke er gjensidig, de andre barna både på han sin side og min side har ingen problemer med det. Jeg forventer ingen one big happy family, kun at vi skal kunne ta en middag sammen av og til uten at jeg skal bli fremsatt som en heks som sier og gjør alt for  å være fæl mot henne, noe jeg absolutt ikke gjør. Vi har ikke tenkt til å flytte sammen på noen år og det vet barna godt.

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner dette igjen, dessverre. Her tar heldigvis mannen meg i forsvar. 

Det er svært dårlig tone mellom mannen og hans ekskone, og hun har konsekvent egget begge barna mot oss. Det virker som det da går litt sport i å snakke negativt - de får gehør hjemme, og 'scorer poeng' hos mor. 

Nylig fortalte mannen min at hans datter hadde begynt å snakke om meg mens de var hos hans foreldre, men at han hadde irettesatt henne og sagt at man ikke snakker om folk som ikke er til stede og ikke kan forsvare seg.

Men alt dette gjør meg oppriktig lei meg. Jeg har vært redd for å bli snakket ned hos mine svigerforeldre, spesielt siden hans datter har en veldig høy stjerne der, og ikke kan gjøre noe galt i deres øyne. Han har lenge forsikret meg om at dette ikke skjer, men nå ser jeg jo at det gjør det. Liker i utgangspunktet mine svigerforeldre godt, og jeg hater at alt forsures via hans datter.

Først og fremst er blir jeg utrolig lei meg. Har aldri vært en konfliktsøkende person, eller behandlet folk på en måte som tilsier at jeg skulle bli lagt for hat. Jeg føler meg konstant observert eller iakttatt og som om jeg aldri kan være fri mitt eget hjem, da jeg har spioner som observerer og rapporterer tilbake til sin mor.

Svaret for meg er egentlig å legge andre planer når mannen har barna. Dette liker ikke han, han sier han blir lei seg av at vi er 'splittet', men i bunn og grunn er jo samværet der for at hun skal tilbringe tid med sin far, ikke hele hans nye familie.

Leste et sted at mennesker i bonusfamilier skal senke forventningene. Noen ganger er man ikke one big happy, og sånn er det med skilsmisser.

Anonymkode: 5d972...0fa

Tror du har helt rett i det du skriver, er bare så vondt at det er sånn

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Unnskyld at jeg ler, men her har vi altså ENDA en dame med «konfliktsky» mann. Ufattelig at dere faller for disse nissene.

Hvordan klarer du å respektere denne mannen da? Er du så desperat?

Anonymkode: ded82...9bc

Neida, er ikke desperat. Jeg har det faktisk veldig fint med denne mannen. Det er vel bare det at når det kommer til ting som er litt touchy, så er han nok litt typisk mann og vil helst at ting skal gå over uten å måtte gjøre noe for det

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun har aldri pakket sekken annenhver fredag. Når mor fikk seg kjæreste valgte hun å kun være hos far og var minimalt hos mor. Far behandlet henne som en kompis/partner og ikke som en datter og det gjør han fortsatt. Han har vel aldri vært den trygge voksne som setter grenser, men heller en som fikser alt og lar henne få alt hun ønsker. Hun har vært the Queen bee.  Jeg tror han også synes det er veldig vanskelig og føler nok at dette ikke er fortjent. De har mye tid sammen uten meg og det er helt greit. Jeg har ikke noe behov for å dytte meg mellom den relasjonen og hvordan han oppdrar sine barn har jeg ikke noe med. Jeg respekterer det. Det er bare så veldig trist at respekten ikke er gjensidig, de andre barna både på han sin side og min side har ingen problemer med det. Jeg forventer ingen one big happy family, kun at vi skal kunne ta en middag sammen av og til uten at jeg skal bli fremsatt som en heks som sier og gjør alt for  å være fæl mot henne, noe jeg absolutt ikke gjør. Vi har ikke tenkt til å flytte sammen på noen år og det vet barna godt.

Anonymkode: 0bfa0...9e0

Men hvordan kan du ha respekt for denne mannen?

Anonymkode: ded82...9bc

[AnonymBruker]

1. Du trenger ikke ha en relasjon til henne annet enn å være normalt høflig og hyggelig når dere treffes. 

2. Vi har bare ditt ord for at du ikke har gjort noe som gir henne grunn til å behandle deg slik. For alt vi vet har hun faktisk ekstremt god grunn til det. 

Anonymkode: 39309...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hun vil at faren skal slå opp med deg. 

Anonymkode: f8559...bf8

Hadde jeg slått opp hadde det også vært galt

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

1. Du trenger ikke ha en relasjon til henne annet enn å være normalt høflig og hyggelig når dere treffes. 

2. Vi har bare ditt ord for at du ikke har gjort noe som gir henne grunn til å behandle deg slik. For alt vi vet har hun faktisk ekstremt god grunn til det. 

Anonymkode: 39309...0fb

Om jeg hadde gjort det hadde det ikke vært en case

Anonymkode: 0bfa0...9e0

[AnonymBruker]

Ta en ordentlig samtale med henne. Vis at du er ydmyk men fast. Still spørsmål, og vær åpen for (mindre) endring for å vise at du kommer henne i møte. 

Anonymkode: b70bf...48b

[Gjest Ozlo34]

Har også en stedatter på 22 og ett veldig bra forhold! Elsker henne mer enn noe annet!