11 år og tusen skrivefeil

[Gjest småspiren]

Da jeg gikk på skolen, var det røde streker under ordene vi skrev feil fra første stund. Vi rettet daglig med å skrive ordene om igjen 3 ganger. Ikke noe spesielt gøy, men dette lærte vi av. I alle fall de fleste Og jeg betrakter meg selv nå som ganske flink med hensyn til hvordan ord skrives.

I dag er det ganske anderledes. Hvordan ord skrives betyr ikke så mye, de får ikke høre at de skriver feil. Fokus skal være på å øke skrivegleden. Men jeg kan ikke si jeg ikke har skriveglede med den skolebakgrunnen jeg har. Jeg vil faktisk påstå at jeg har større skriveglede nettopp fordi jeg vet hvordan ord skal skrives. Det er jo ikke noe kjekt å være 30 år og ikke vite hvordan du skal stave fotball en gang liksom Hvordan kan man da ha skriveglede og bli en god skribent?

Kommentar fra elev; Trenger ikke å gjøre oss flid med leksene, vi får jo bare stjerne, og fint og flott uansett!

På skolen min sønn går på, må de ikke rette verken prøver eller lekser hvis det gjøres feil.

Jeg synes dette er helt horribelt, og lurer på hvordan barna i det hele tatt skal lære noe??

Han er 11 år og skriver for eksempel spille med en l, gjøre uten g, kunne med en n.. etcetera etcetera. Ikke en eneste setning uten skrivefeil, og ofte går det rett og slett ikke an å lese hva som står. De skal også skrive såkalt voksenskrift med veeeldig sammenhengende bokstaver og s`ene blir til e`er og andre bokstaver slukes i løkkene. Hva er poenget med at de skal skrive slik? Bør de ikke heller lære å skrive skikkelig?

Jeg er voksen og skriver ikke løkkeskrift

Hva synes andre foreldre om dette?

Ber dere barna rette lekser og prøver? Sitter dere med barna hver dag gjennom alle leksene og hjelper dem, og forklarer dem hvordan ord skrives, eller gjør barna leksene selv?

[Gjest gjest1]

Jentene her (8 og 10 år) blir heller ikke "rettet" på skolen. Men vi jobber mye med rettskrivningen hjemme, og det har gitt resultater. Det er jo ikke så mye som skal til før at det blir riktig, og en eller annen gang må de jo lære det? Det må da være bedre å lære ordene riktig med en gang, enn å "plukke" vekk uvaner senere?

Min store aha-opplevelse kom med den elsdte jenta i fjor, hun skrev konsekvent ord uten dobbelt konsonant. Nå har vi jobbet mye med "sprett" -ordene, og nå sitter det! Og jeg vil ikke ha samme runden med den yngste , så der har vi terpet dobbel konsonant helt fra begynnelsen! Og resultatet er at hun skriver bortimot feilfritt nå i tredje klasse. Og det gjør det jo så mye enklere for henne!

Kommentaren fra læreren på kontaktsamtalene er jo at hun er usedvanlig flink i skrivning , men det skyldes jo bare at vi har jobbet med det!

( og skrivefeil i dette innlegget skylde klokkeslettet og alt for mange timer foran datan i kveld.......)

[Leo]

Han er 11 år og skriver for eksempel spille med en l, gjøre uten g, kunne med en n.. etcetera etcetera. Ikke en eneste setning uten skrivefeil, og ofte går det rett og slett ikke an å lese hva som står. De skal også skrive såkalt voksenskrift med veeeldig sammenhengende bokstaver og s`ene blir til e`er og andre bokstaver slukes i løkkene. Hva er poenget med at de skal skrive slik? Bør de ikke heller lære å skrive skikkelig?

Jeg er voksen og skriver ikke løkkeskrift

←

Vet du, det høres ut som min lillebror for ca. 20 år siden. Før han fyllte 30 tok han en doktorgrad i kjemi og er nå på god vei mot en til. Å lese hans avhandlinger både på norsk og engelsk er en ren fryd, men kortene og brevene jeg får ser fremdeles ut omtrent som du beskriver . Det ble rett og slett ikke jobbet så mye med det fordi det var åpenbart allerede da at han hadde langt større talent for tall og formler enn bokstaver og ord. Det viste seg at han kunne skrive når han bare ville, men bare når det var virkelig interessant!

Endret 28. januar 2006 av Leo

[Belit]

Jeg synes det er helt forferdelig med nivåsenkingen i skolen

Det er jo helt håpløst at barna aldri skal bli stilt krav til, at de aldri skal behøve å strekke seg, anstrenge seg for å gjøre sitt beste, og oppleve at de stadig blir flinkere! Det må jo være mulig å plukke bort feil på en konstruktiv måte, uten at barna blir ydmyket - man vil komme langt med å samtidig understreke de tingene i et arbeid som er bra! Så må man selvsagt være obs på de barna som har lærevansker utenom det vanlige, slik at kravene de møter er realistiske i forhold til hva de kan få til. Variasjon i skolen, med flere praktiske oppgaver på forskjellige områder i tillegg til teori slik at barn med ulike talenter kan hevde seg på ulike arenaer, vil sikkert spille en stor rolle i å styrke selvtilliten til teoretisk svake barn.

Sånn som det er nå så vil ressurssterke foreldre terpe på betydningen av å arbeide nøyaktig og målrette hjemme med sine unger, og disse barna vil stille sterkest til alle krevende og statusleverende utdanninger og jobber - og skolen har bidratt til å øke forskjellene heller enn det motsatte. Og hvem sitter igjen med svarteper? De barna som ingen har hjulpet opp og fram, som ikke får utnyttet sitt pootensiale, og som ikke skjønner hvordan de har blitt stilt før de nesten er voksne og innser at 70% av mulige karrierer er lukket for dem fordi grunnskoleresultatene deres er for dårlige. ARGH!

[Gjest gjest1]

Så det er ikke bare min nevø i 7. klasse som er elendig på rettskriving. Godt å høre egentlig selv om jeg er enig med dere andre her om at det er bekymringsverdi.

Min nevø som har svensk far, skriver til meg på sms at han skal til Sverie på ferie.....blir helt oppgitt jeg!

[Gjest Gjest]

Hadde dere bare visst hvor mye kjeft vi lærere får dersom vi bruker rødmarkeringer og krever at barna skal rette oppgavene sine.... Elevene skal heller ikke få påpekt skrivefeilene sine så ofte, vi konsentrerer oss om en og en ting. (F.eks. nå holder vi på å lære oss å rekke opp hånden, en annen gang skal vi lære å vente på tur.. Og en og annen gang har vi tid til en dobbel konsonant) Vi har fått beskjed om at de skal ha max 20 min med hjemmearbeid (og jeg får ofte meldinger fra hjemmet om at barnet deres satt en time med leksene, og foreldrene blir sinna...)

Det er ikke om å gjøre at barna lærer så mye, så lenge de trives på skolen og opprettholder motivasjon for læring. Sier de da....

[Gjest Gjest]

Det er ikke om å gjøre at barna lærer så mye, så lenge de trives på skolen og opprettholder motivasjon for læring. Sier de da....

←

Helt hårreisende!

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er ikke om å gjøre at barna lærer så mye, så lenge de trives på skolen og opprettholder motivasjon for læring. Sier de da....

←

Herregud. Ikke lær dem noe, bare gi dem lyst til å lære. For det er jo motiverende...

Har jo skjønt at hvis noen skal stille krav til dattera mi, så blir det jeg og Bjørnemannen som må gjøre det. Skolen i dag høres jo ut som den reneste barnehage... og i barnehagen er det jo ped.opplegg og styr bare de skal på do, for at de ikke skal bli traumatisert eller hva det nå er man er redd for.

For all del, ikke krev noe av ungene. Da blir de jo fine i arbeidslivet når den tid kommer.

[Gjest Bjørnsdatter]

Forresten, til trådstarter:

Jeg tror du selv må ta tak i problemet. Håndskriften hans får du kanskje ikke gjort så mye med, veldig mange gutter skriver så å si uforståelig uansett alder. Derfor er det fint med pc Når det gjelder skrivefeil, så var måten jeg lærte å stave på, å lese bøker. Les gjerne høyt. Les slik han skriver, skriver han ligge med én g, så er det ikke ligge, men lige (som i lige måde). Men det viktigste er å lese.

[søndagsengel?]

Men gjelder dette for alle da? Barna jeg passer går i andre klasse, og de har rettskrivningsdiktater hver eneste uke, hvor ordene de skriver feil blir påpekt og må rettes opp. Nå har de jo ikke begynt å skrive stiler enda, så jeg vet ikke hvor pirkete det blir gjort da. Det er kanskje annerledes?

[Gjest Gjesta]

Jeg er enig med trådstarter. Det er helt sykt at ungene ikke skal rettes i skrivefeil. Jeg har nå gjort det allikevel, selvom lærerne har sagt at det ikke skal gjøres, "man skal ikke drepe skrivegleden" sier de.

Resultatet er iallefall at mine unger alltid har perfekte diktater.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at synspunktene som kommer frem er lite nyanserte. Det er mange ting som spiller inn i lese- og skriveopplæringen, og det er sjelden en løsning passer for alle. Alle elever skal ha noe å strekke seg etter, både de flinke og de som sliter.

Å rette skrivefeil hos en elev som er negativt innstilt mot norskfaget vil bare gjøre vondt verre. De som klarer seg godt og er interessert bør en derimot kreve mer av når det gjelder rettskriving. Å sette røde streker under alle ord som er feil har liten eller ingen betydning for hvor flink en blir til rettskriving.

Det er mange som mener at nivået i skolen er blitt dårligere nå enn før. Det kan hende dette stemmer når det gjelder teoretisk kunnskap, men jeg mener at skolen i dag skaper barn som er mer reflekterte, er flinkere til å fordele og vurdere eget arbeid og er generelt mer bevisst enn før.

Da jeg gikk på skolen var jeg en av de flinkeste i klassen, men at jeg var den smarteste tror jeg ikke noe på. Jeg var bare flink til å styrtpugge rett før prøver. Rettskriving falt naturlig for meg, og de få gangene jeg måtte skrive ord på nytt, gjorde jeg det uten å lære noe som helst. Skrekkeksempel fra min skolehverdag var prøvene i geografi der første spørsmål var å skrive ned forskjellige lands areal og folketall. Husk at ikke alt var bedre før.

[Varja]

Må si at jeg forstår jo lærerens dilemma som er forklart over. På den ene siden skal man rette feil og på den andre siden skal man oppmundtre lærelysten. Kan nok hende at noen går seg vill og blir litt for "slepphendte" med feilene for ikke å svekke motivasjonen. Problemet blir jo at man kan svekke motivasjonen da også. Hvis man ikke lærer noe spesielt på skolen er det vel liten vits i å gå der?

Jeg synes du selv skal jobbe med din sønns rettskrivning. Spill Scrabble for eksempel, det er han stor nok til nå. Finn fram til noen dataprogrammer som går på rettskrivning. De kan være underholdene å jobbe med. Ta det også direkte opp med læreren på en hyggelig måte at du ønsker at det blir fokusert mer på rettskrivning hos sønnen din.

[Gjest Lizzi]

For det første så er det i utgangspunktet foreldrene som har hovedansvar for barnas læring. Det bør derfor være naturlig at foreldrene engasjerer seg i barnas hjemmearbeid - og skolearbeide (gjennom f.eks FAU).

Når det gjelder rettskriving og kunnskapsnivå nå kontra før, så har iallefall ikke kunnskapsnivået gått ned! Rettskriving og annet puggearbeid er blitt nedtonet, mens forståelse for faget er blitt mer fremtredende.

Vi har tre barn på tre forskjellige skoler, og alle får røde streker under skrivefeil. Ungdommskoleeleven får også rødt der setningene er skrevet for tungt osv. Dette gjelder for alle i både norsk og engelsk. Når det gjelder matematikk så er det også endel fokus på oppsett og at det skal se bra ut.

Utfra mine observasjoner må jeg derfor si meg uenig i deres påstander.

[Gjest Gjesta]

Det er mange som mener at nivået i skolen er blitt dårligere nå enn før. Det kan hende dette stemmer når det gjelder teoretisk kunnskap, men jeg mener at skolen i dag skaper barn som er mer reflekterte, er flinkere til å fordele og vurdere eget arbeid og er generelt mer bevisst enn før.

←

Når det gjelder rettskriving og kunnskapsnivå nå kontra før, så har iallefall ikke kunnskapsnivået gått ned! Rettskriving og annet puggearbeid er blitt nedtonet, mens forståelse for faget er blitt mer fremtredende.

Utfra mine observasjoner må jeg derfor si meg uenig i deres påstander.

←

http://www.forskning.no/Artikler/2004/desember/1102417931.83

Les denne

Jaha?

[Gjest Lizzi]

Hei fjompe.

Det er skremmende lesing. Men det som viser seg å være hovedproblemet er jo ikke hvilket pensum og hva lærerne skal lære elevene. Problemet i Norge viser seg jo i utgangspunktet å være ett autoritetsproblem - og der er jeg veldig enig. Her har ting fått utvikle seg altfor langt. Lærere har jo nesten ingen sanksjoner å bruke overfor "ulydige" barn.

Jeg skjønner at det gjør det vanskelig for de mer velloppdragne barna å lære noe når læreren må bruke halve timen for å få ro.. Men - er det ikke her foreldrene bør komme inn og hjelpe barnet til å lære det det skal? Følg ukeplan/arbeidsplan og sørg for at barnen får med seg pensum

[Gjest Gjesta]

Ja, det har desverre blitt sånn. Blir for mye dill og dall og for lite læring. Jeg er helt for alternative læringsmåter der det skulle behøves, men hva med den gode gammeldagse puggingen? Det var jo svært utbredt før, og de gamle på aldershjemmene i dag husker ennå salmeversene

[Cathie]

Å rette skrivefeil hos en elev som er negativt innstilt mot norskfaget vil bare gjøre vondt verre. De som klarer seg godt og er interessert bør en derimot kreve mer av når det gjelder rettskriving. Å sette røde streker under alle ord som er feil har liten eller ingen betydning for hvor flink en blir til rettskriving.

←

Selvfølgelig skal man som lærer engasjere seg i og følge opp barna som enkeltindivider, men man kan ikke rette samme prøven på forskjellige måter avhengig av hvem sin prøve det var!

Da kan man heller gi ekstra oppgaver til de som utmerker seg..

Jeg ser i alle fall på søstra mi som nå går i 3.klasse, for hun er det nederlag å få en feil, eller "rød strek" og hun lærer av det, så for hun fungerer i alle fall det veldig godt (og hun er ikke spesiellt flink, sikkert hellt vanlig)

Og til de som sier at kunnskapsnivået ikke har gått ned, bare for å sette det litt på spissen, var det noen av dere som så på internatet??

Der klarte ikke 17åringer prøver som var beregnet på barneskoleelever!!

[Gjest Gjest]

Da kan man heller gi ekstra oppgaver til de som utmerker seg..

Jeg var veldig skoleflink. Min belønning for god innsats, pen skrift og riktige svar var å få enda flere av samme type oppgaver. Om i gjen og om igjen. Da sluttet jeg å arbeide flittig og raskt, for jeg synes ikke at det var særlig motiverende at belønningen var enda mer å gjøre.

←

[Gjest Gjest]

For det første vil jeg si at det ikke er lærerene dere må la frustrasjonen gå utover, for det er ikke de som har bestemt hvordan prioriteringen skal gjøres, det er de over dem i systemet. Og det er prosessorientert skriving som er gjeldende nå, ikke rettskriving. Viss det blir for mye fokus på rettskriving, så er det noen elever som blir hengende langt etter de andre fordi de konsentrerer seg så mye om at de skal skrive korekt. Det vil si at på den tiden enkelte elever som er trygge på rettskrivingen skriver to sider, vil andre elever bare skrive to linjer. Derfor er fokuset lagt mer over på innholdet og oppbygningen.

Men selv synes jeg det er hårreisende å se hvor dårlig rettskrivingen er blant barna nå for tiden. Jeg skal i hvert fall jobbe med dette med mine barn.