Barnemor som slutter å bry seg

[AnonymBruker]

Hei! Mann som nærmer seg 40. Har et barn med eksen. 50/50 deling. Barnet er snart 8 år. Ble slutt med barnemor for rundt tre år siden. Vi har hatt et nokså ålreit samarbeid siden bruddet. Har vært flinke til å gi hverandre beskjeder og generelt hatt god felles oppfølging av barnet. Vi er ikke uvenner. Hun har nå ny samboer. De flyttet sammen i sommer. Og fra rundt den tiden har hun endret seg en del. Virker rett og slett ikke som hun bryr seg noe særlig om samarbeidet eller meg som far til barnet hennes lenger. Jeg har absolutt forståelse for at ting kan endre seg over tid, og når nye partnere kommer til. Men, som sagt, det virker bare ikke som hun bryr seg lenger. Hun har ikke tatt noe initiativ til å introdusere meg for nye partner(selvom de har vært sammen et par år). Det har jeg måttet gjøre. Alle jeg har snakket med om dette er enig meg meg om at det er respektløst ovenfor meg. Det er ingen ting som skulle tilsi at det ikke burde vært gjort. Dersom hun har fått beskjeder ang barnet, videreformidler hun de ikke lenger. Er ofte tilfeldig at jeg finner ut at det er gitt beskjeder jeg burde visst om. I grunn vært flere småting som har endret seg. Og i dag kom det som toppet seg litt, og som får meg til å ville lufte meg her. Barnet skulle på en sammenkomst på skolen, der foreldrene var invitert til å være med (i regi av noen av foreldrene, ikke skolen). Så jeg sa jeg kom til å bli med, selvom barnet er hos mor nå. Jeg forventer absolutt ingen gaver eller noen ting ifm farsdagen, men hadde vært hyggelig med en liten "gratulerer med farsdagen, pappa". Skjedde ikke. Jeg vet eksen og broren hennes pleier å gjøre litt stas på sin far, og hennes nye samboer har også barn fra før, så jeg tviler på at hun ikke var klar over at det var i dag. Da sammenkomsten gikk mot slutten, hadde hun og barnet bare dratt uten og si hadet til meg. Jeg stod og pratet med noen andre foreldre, så jeg så ikke at de gikk. Alt som har vært den siste tiden er veldig frustrerende, men er redd det bare vil skape dårlig stemning dersom jeg tar det opp. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. En ting er at det er frustrende for meg, men er redd dette vil føre til at det på sikt går utover barnet dersom vi ikke klarer å opprettholde samarbeidet...

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

Så kjedelig situasjon! Jeg føler veldig med deg.

Vanskelig å gi noe råd dessverre, men det jeg hadde gjort i denne situasjonen, særlig fordi man ikke ønsker at ting skal bli verre, er å sendt henne en melding og spurt om du har gjort noe gale og isåfall om hva du kan gjøre for å rette på det. Si at du føler deg mer og mer ekskludert, særlig da de dro uten å si hadet, og at du ønsker å være inkludert i alt som skjer i livet til ditt barn.  Du må si at det er viktig for deg å hilse på samboeren hennes mtp at han er med å oppdra barnet.

Jeg tror det beste er å gå frem på en måte som viser at du vil finne en løsning på problemet og ikke peke fingre og gi skyld da det virker som hun er fint ferdig med deg.

Anonymkode: 488af...afa

[AnonymBruker]

Det er absolutt ingen grunn til at du skal introduseres for mor nye kjæreste. Nå du trenger deg på for å gjøre det skjønner jeg faktisk at mor rygger unna. Barnet kunne sagt hadet før de gikk, men jeg skjønner heller ikke hvorfor du stiller på en sammenkomst for barnet når det ikke er din uke. Du virker litt påtrengende slik du skriver her. barnet velger så klart selv om det ønsker å si gratulerer med fardagen, det er overhodet ikke mors ansvar.

Anonymkode: 761d2...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er absolutt ingen grunn til at du skal introduseres for mor nye kjæreste. Nå du trenger deg på for å gjøre det skjønner jeg faktisk at mor rygger unna. Barnet kunne sagt hadet før de gikk, men jeg skjønner heller ikke hvorfor du stiller på en sammenkomst for barnet når det ikke er din uke. Du virker litt påtrengende slik du skriver her. barnet velger så klart selv om det ønsker å si gratulerer med fardagen, det er overhodet ikke mors ansvar.

Anonymkode: 761d2...119

Mors nye kjæreste og samboer bor med barnet mitt, er bonuspappa for det, og har en omsorgsrolle for det. I hvilken verden bor du i som ikke synes det er en grunn?? Sammenkomsten var med foreldre. Jeg er en forelder. Vi har gjort sånne type ting mange ganger før, begge to, selvom det er den andres uke. Ikke rart og påtrengende i det hele tatt. Angående farsdagen: Ikke gitt at et barn på den alderen skjønner/vet at det er en sånn dag. Handler om ren høflighet bare. Koster ikke mor et gram av innsats å si det til barnet. Jeg kjenner at jeg av sånne svar, blir skremt av hvor kyniske mange er. Dersom mor og jeg hadde et anstrengt forhold med masse konflikter, hadde det vært en litt annen sak. Men det har altså ikke vært tilfelle.

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

Du blir mer og mer perifer i mors sitt liv, hun har en ny mann i livet sitt. Jeg tror ikke hun gjør dette for å være kjip mot deg, du er bare mer og mer luft for henne, hun er likegyldig

 

Du vet, likegyldighet er verre enn hat

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du blir mer og mer perifer i mors sitt liv, hun har en ny mann i livet sitt. Jeg tror ikke hun gjør dette for å være kjip mot deg, du er bare mer og mer luft for henne, hun er likegyldig

 

Du vet, likegyldighet er verre enn hat

Anonymkode: 03239...7e9

Bare synd det til syvende og sist vil kunne gå utover barnet...

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare synd det til syvende og sist vil kunne gå utover barnet...

Anonymkode: 44e35...80a

På hvilken måte? 

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På hvilken måte? 

Anonymkode: 03239...7e9

Har venner på min alder der foreldrene ikke samarbeidet. De forteller om mye vonde følelser rundt det i voksen alder.

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

Alt jeg leser er en mann som snart er 40 og begynner å kjenne seg litt ensom… 

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har venner på min alder der foreldrene ikke samarbeidet. De forteller om mye vonde følelser rundt det i voksen alder.

Anonymkode: 44e35...80a

Hvis du ikke lager noe styr rundt dette, så vil ikke barnet merke noe til det. Begynner du å mase om hvor oversett du blir og hvor vondt det er for deg, så vil det gå utover barnet. 

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke lager noe styr rundt dette, så vil ikke barnet merke noe til det. Begynner du å mase om hvor oversett du blir og hvor vondt det er for deg, så vil det gå utover barnet. 

Anonymkode: 03239...7e9

Gjør ingen nummer ut av dette ovenfor barnet. Barnet blir sett, elsket og tatt godt vare på. Snakker ikke vondt om mor til barnet.

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gjør ingen nummer ut av dette ovenfor barnet. Barnet blir sett, elsket og tatt godt vare på. Snakker ikke vondt om mor til barnet.

Anonymkode: 44e35...80a

Da er vel alt tipp topp tommel opp?

Anonymkode: 03239...7e9

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Mann som nærmer seg 40. Har et barn med eksen. 50/50 deling. Barnet er snart 8 år. Ble slutt med barnemor for rundt tre år siden. Vi har hatt et nokså ålreit samarbeid siden bruddet. Har vært flinke til å gi hverandre beskjeder og generelt hatt god felles oppfølging av barnet. Vi er ikke uvenner. Hun har nå ny samboer. De flyttet sammen i sommer. Og fra rundt den tiden har hun endret seg en del. Virker rett og slett ikke som hun bryr seg noe særlig om samarbeidet eller meg som far til barnet hennes lenger. Jeg har absolutt forståelse for at ting kan endre seg over tid, og når nye partnere kommer til. Men, som sagt, det virker bare ikke som hun bryr seg lenger. Hun har ikke tatt noe initiativ til å introdusere meg for nye partner(selvom de har vært sammen et par år). Det har jeg måttet gjøre. Alle jeg har snakket med om dette er enig meg meg om at det er respektløst ovenfor meg. Det er ingen ting som skulle tilsi at det ikke burde vært gjort. Dersom hun har fått beskjeder ang barnet, videreformidler hun de ikke lenger. Er ofte tilfeldig at jeg finner ut at det er gitt beskjeder jeg burde visst om. I grunn vært flere småting som har endret seg. Og i dag kom det som toppet seg litt, og som får meg til å ville lufte meg her. Barnet skulle på en sammenkomst på skolen, der foreldrene var invitert til å være med (i regi av noen av foreldrene, ikke skolen). Så jeg sa jeg kom til å bli med, selvom barnet er hos mor nå. Jeg forventer absolutt ingen gaver eller noen ting ifm farsdagen, men hadde vært hyggelig med en liten "gratulerer med farsdagen, pappa". Skjedde ikke. Jeg vet eksen og broren hennes pleier å gjøre litt stas på sin far, og hennes nye samboer har også barn fra før, så jeg tviler på at hun ikke var klar over at det var i dag. Da sammenkomsten gikk mot slutten, hadde hun og barnet bare dratt uten og si hadet til meg. Jeg stod og pratet med noen andre foreldre, så jeg så ikke at de gikk. Alt som har vært den siste tiden er veldig frustrerende, men er redd det bare vil skape dårlig stemning dersom jeg tar det opp. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. En ting er at det er frustrende for meg, men er redd dette vil føre til at det på sikt går utover barnet dersom vi ikke klarer å opprettholde samarbeidet...

Anonymkode: 44e35...80a

Hadde nok bare backet litt ut hvis jeg var deg . Still opp dine uker å Back ut på hennes . Du kan jo selv ta initiativ å si til barnet at det er farsdag , å evnt takk barnet fordi du er så heldig å få være far til han / henne . Introdusering til ny partner må få gå i mors tempo, det er ingen menneskerett å bli introdusert . Vær en trygg , stødig og selvstendig pappa på egne premisser . Ikke forvent deg noe av motparten , annet enn et normalt  godt samarbeid som går i barnets favør . 

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

men jeg skjønner heller ikke hvorfor du stiller på en sammenkomst for barnet når det ikke er din uke.

Hvorfor skulle han ikke det? Det betyr da like mye for barnet uansett hvem sin uke det er. Og kanskje han har lyst til å delta i det som skjer i barnets liv, i det minste på skolen og lignende. Ser ikke noe feil i det.

Bablingen om farsdag, derimot.. der mistet han meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da er vel alt tipp topp tommel opp?

Anonymkode: 03239...7e9

Er vel en fordel at begge foreldre har det godt med seg selv også..? Er mulig jeg har vokst opp med andre verdier. Jeg er lært opp til at man viser respekt og tar hensyn til hverandre. Jeg prøver å være en real fyr og vise respekt på bakgrunn av at vi har brakt et liv til verden sammen, og tror sterkt på at et barn med foreldre som samarbeider godt får det bedre. Så derfor prøver jeg å være uselvisk. Ikke fordi jeg absolutt er så glad i dama lenger. Men, er det en ting jeg har lært her i livet, er at man ikke kan forvente at andre tenker likt som en selv.

Anonymkode: 44e35...80a

[AnonymBruker]

Mor skal, bør, burde, har ikke, skulle osv osv. 

Høres ut som du mener hun skal tilrettelegge mye for deg. 

Hvorfor ringte du ikke selv barnet idag på farsdagen?

Hvorfor skal hun måtte lete etter deg på en tilstelning når de skal gå? Hva vet du egentlig her? Kan det være hun bad barnet gå å si hade, men at det ikke ble gjort? 

Begynn å ta ansvar selv. 

Anonymkode: 8dc21...0e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er vel en fordel at begge foreldre har det godt med seg selv også..? Er mulig jeg har vokst opp med andre verdier. Jeg er lært opp til at man viser respekt og tar hensyn til hverandre. Jeg prøver å være en real fyr og vise respekt på bakgrunn av at vi har brakt et liv til verden sammen, og tror sterkt på at et barn med foreldre som samarbeider godt får det bedre. Så derfor prøver jeg å være uselvisk. Ikke fordi jeg absolutt er så glad i dama lenger. Men, er det en ting jeg har lært her i livet, er at man ikke kan forvente at andre tenker likt som en selv.

Anonymkode: 44e35...80a

Det er jo AKKURAT det du forventer

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

Du høres så «needy» ut, i mangel av et norsk uttrykk.. 

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er vel en fordel at begge foreldre har det godt med seg selv også..? Er mulig jeg har vokst opp med andre verdier. Jeg er lært opp til at man viser respekt og tar hensyn til hverandre. Jeg prøver å være en real fyr og vise respekt på bakgrunn av at vi har brakt et liv til verden sammen, og tror sterkt på at et barn med foreldre som samarbeider godt får det bedre. Så derfor prøver jeg å være uselvisk. Ikke fordi jeg absolutt er så glad i dama lenger. Men, er det en ting jeg har lært her i livet, er at man ikke kan forvente at andre tenker likt som en selv.

Anonymkode: 44e35...80a

Du kan ikke legge ansvaret på at du skal ha det godt med deg selv på din eks? Skjønner du virkelig ikke det?

Anonymkode: 03239...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er vel en fordel at begge foreldre har det godt med seg selv også..? Er mulig jeg har vokst opp med andre verdier. Jeg er lært opp til at man viser respekt og tar hensyn til hverandre. Jeg prøver å være en real fyr og vise respekt på bakgrunn av at vi har brakt et liv til verden sammen, og tror sterkt på at et barn med foreldre som samarbeider godt får det bedre. Så derfor prøver jeg å være uselvisk. Ikke fordi jeg absolutt er så glad i dama lenger. Men, er det en ting jeg har lært her i livet, er at man ikke kan forvente at andre tenker likt som en selv.

Anonymkode: 44e35...80a

Du forventer at eksen din skal passe på at barnet ditt gratulerer deg med noe så banalt som farsdagen? Hvorfor?? 

Anonymkode: 03239...7e9