Redd for å gå ut av menigheten, fordi jeg ikke vet om vennskapene vil bestå

[AnonymBruker]

Jeg og min familie har flere år vært med i en menighet lokalt her. Menigheten er ikke en typisk kirke, men heller en gjeng med venner som har møter hos hverandre. Jeg ble med i denne menigheten fordi de arrangerte mye for familier og vi har barn i samme nærmiljø, så skillet mellom vanlig tid med venner og kristent felleskap er litt vag. Jeg har hatt mye dårlige relasjoner og tap i livet, og følte at disse menneskene kom inn i livet vårt på rett tid. Det at de har faste datoer de sees, skaper trygghet for meg, for da "vet jeg at jeg ikke blir ensom". Vi sees utenom dette også, men i en travel hverdag blir det ofte disse avtalte treffene, som også har kristent innhold.

Nå begynner barna å bli store, og jeg kjenner mye på usikkerhet rundt ulike valg man tar som familie. Spesielt det ene barnet er nær på den ene familien. Valgene går på ulike syn man har på livet. Alt fra skjermtid, homofili, vanlig ungdomsliv,  samboerskap, seksualitet.

Jeg kjenner på at jeg er usikker på om jeg ønsker at barna mine skal disponeres for et konservativt syn på ting som jeg ikke er imot. Jeg vet mange kristne f eks ber for at ungdommene ikke skal være homofile, eller at man føler seg skitten fordi man har seksuelle tanker som er vanlige i tenårene og ung voksen alder.

Jeg er rådvill. Jeg er redd for å ta feil valg ved å gå ut av felleskapet, men likevel kommer det stadig opp ting jeg kjenner jeg er imot.

Jeg vet at dette er venner, men av og til blir jeg i tvil om det er ekte. Jeg vet jo mange kristne ønsker inkludere alle og være gode mot andre, slik at de viser seg som Jesus ville gjort, slik det nevnes. Mye handler om materielle ting i form av gaver eller tjenester. Man føler seg litt presset til å delta.

Jeg vet meg sikkerhet at selv om jeg ikke er imot disse tingene, så er jeg et godt menneske som ser andre, inkluderer andres barn, og gir det jeg kan og orker, men vi jobber fult, forsørger oss selv og ønsker å ha et moderne syn på livet og på normale ting som barna våre kommer til å komme opp i....

Noen som kan komme med innspill?

Anonymkode: a92a1...902

[AnonymBruker]

Uff, det høyrest ut som eit vondt dilemma å stå i. 

Eg har ikkje eiga erfaring, men vil spørre deg: dersom du mister alle vennene dine ved å gå ut av menigheten; vil det vere verdt det? 

Anonymkode: 3e719...630

[Maskinfører]

Da er de ikke venner om de ikke er det utenfor menighetens vegger 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Uff, det høyrest ut som eit vondt dilemma å stå i. 

Eg har ikkje eiga erfaring, men vil spørre deg: dersom du mister alle vennene dine ved å gå ut av menigheten; vil det vere verdt det? 

Anonymkode: 3e719...630

Tenker på svaret under. Er det venner om de ikke er venner utenom dette...?

Anonymkode: a92a1...902

[AnonymBruker]

Du kommer til å miste de om du bryter ut, det sier seg selv. Når det er sagt er de temaene du såkalt problematiserer meget sunne holdinger å stå inne for! Vær heller med å stå opp mot dagens samfunns påvirket av unger, den er mye mer skadelig enn kristendommen 

Anonymkode: 200e7...f1e

[AnonymBruker]

Er det JV? 
Da vil de fryse dere ut dessverre. Først intens kjærlighets bombing. Hvis dere ikke innrettet dere blir det istid.

De har mange fellestrekk, de fleste radikale kristne miljø som grenser til sekter. 

Anonymkode: 8aece...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er det JV? 
Da vil de fryse dere ut dessverre. Først intens kjærlighets bombing. Hvis dere ikke innrettet dere blir det istid.

De har mange fellestrekk, de fleste radikale kristne miljø som grenser til sekter. 

Anonymkode: 8aece...300

Nei, det er ikke JV.

Ikke bra. 

Anonymkode: a92a1...902

[AnonymBruker]

Personlig kunne jeg ikke vært venner med noen som er imot homofili og har konservative syn på seksualitet, spesielt ikke om dette formidles videre til barna. Som høres ut som er din frykt?

Du må velge hva som er viktigst for deg. Å ha overfladiske vennskap - for det er de, eller om du vil unngå at barna får holdninger du er uenige i. Ungdom og barn er lett påvirkelig, og om de er usikre på seksualitet er ikke dette holdninger som er gode for dem. Da må du eventuelt være nøye med å fortelle ditt ståsted, så de vet at du er en person de og kanskje venner kan snakke med.

Anonymkode: 99bbc...496

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Det "politisk korrekte" samfunnet sammen med Human-etisk forbund er jo også en "menighet". Alt er woke og alt er pride. Ellers blir du kansellert.. Tror gjerne kristendommen gir ungdommen et vel så godt liv..

Anonymkode: e8346...9c2

[Ulla Ullsokk]

Artig at dette er på samme sted som tråden om hvorfor vi anser kristne som fordømmende🙄
 

Men: sikkert naivt av meg, men kan det være mulig at du introduserer dine tanker? Kanskje flere føler på det samme? Jeg kan ikke forstå hvorfor kristendom må bety at man er så snever mot andre mennesker, det er jo ikke ekte kristendom i mine øyne! Jesus var jo ikke sånn i det hele tatt, så hvordan søren ble det sånn? Burde ikke kristne miljøer diskutere dette? 
 

Det kan jo være et forsøk verdt, og funker det ikke, så kan dere trekke dere bort og skaffe annen omgangskrets. Dine barn kommer til å være dypt takknemlige senere, det kan jeg love deg! Du sparer dem for mye vondt! Synes du skal snakke åpent med dem om det.

Du er bra!❤️

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 9.51):

Jeg og min familie har flere år vært med i en menighet lokalt her. Menigheten er ikke en typisk kirke, men heller en gjeng med venner som har møter hos hverandre. Jeg ble med i denne menigheten fordi de arrangerte mye for familier og vi har barn i samme nærmiljø, så skillet mellom vanlig tid med venner og kristent felleskap er litt vag. Jeg har hatt mye dårlige relasjoner og tap i livet, og følte at disse menneskene kom inn i livet vårt på rett tid. Det at de har faste datoer de sees, skaper trygghet for meg, for da "vet jeg at jeg ikke blir ensom". Vi sees utenom dette også, men i en travel hverdag blir det ofte disse avtalte treffene, som også har kristent innhold.

Nå begynner barna å bli store, og jeg kjenner mye på usikkerhet rundt ulike valg man tar som familie. Spesielt det ene barnet er nær på den ene familien. Valgene går på ulike syn man har på livet. Alt fra skjermtid, homofili, vanlig ungdomsliv,  samboerskap, seksualitet.

Jeg kjenner på at jeg er usikker på om jeg ønsker at barna mine skal disponeres for et konservativt syn på ting som jeg ikke er imot. Jeg vet mange kristne f eks ber for at ungdommene ikke skal være homofile, eller at man føler seg skitten fordi man har seksuelle tanker som er vanlige i tenårene og ung voksen alder.

Jeg er rådvill. Jeg er redd for å ta feil valg ved å gå ut av felleskapet, men likevel kommer det stadig opp ting jeg kjenner jeg er imot.

Jeg vet at dette er venner, men av og til blir jeg i tvil om det er ekte. Jeg vet jo mange kristne ønsker inkludere alle og være gode mot andre, slik at de viser seg som Jesus ville gjort, slik det nevnes. Mye handler om materielle ting i form av gaver eller tjenester. Man føler seg litt presset til å delta.

Jeg vet meg sikkerhet at selv om jeg ikke er imot disse tingene, så er jeg et godt menneske som ser andre, inkluderer andres barn, og gir det jeg kan og orker, men vi jobber fult, forsørger oss selv og ønsker å ha et moderne syn på livet og på normale ting som barna våre kommer til å komme opp i....

Noen som kan komme med innspill?

Anonymkode: a92a1...902

Må det være enten eller? Går det ikke an at barna dine får velge venner og miljø selv? Det er det som er det 'moderne' synet og ikke det å presse dem inn i noe eller utav noe. Når det gjelder ditt eget ståsted i forhold til disse menneskene er det først og fremst du som skal velge dine venner og hvis du ikke føler de er gode nok mennesker å være sammen med er det vel bare å trekke seg bort, eller mer bort og finne nye, det fortjener de vel hvis ikke du mener de er ekte nok for deg - men skal barna dine måtte miste venner for det? Det skader dem vel ikke å både kunne ha kristne og ikke-kristne venner? 

Endret 10. november 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gått fra mannen min pga syntes til kirken vi var endel av begynte mer og mer å gå på akkord med meg som menneske og hva jeg ønsker for barna mine.

Man kan som kristen syntes at homofili er en stor synd, jeg ønsket derimot ikke at dette ble uttrykt ovenfor barna mine til alle tider.

Jeg tror på at alle må ta egne valg uten at man skal vokse opp i kollektiv fordømmelse av andre mennesker sitt valg (som ikke skader andre).

Både menigheten og mannen ble mer ekstreme gjennom årene og det ble til slutt uutholdelig å være endel av.

Jeg følte nestekjærligheten og medmenneskeligheten forsvant i hvordan det hele tiden ble påpekt hvilken synd dette var.

De sa samtidig at de elsket alle sine medmennesker men samtidig skapte null rom og forståelse for de som vil leve på en annen måte.

Jeg fant det svært fordømmende og sneversynt og jeg ønsker ikke at dette skal være malen for mine barn.

 

Du kommer nok til å miste den nære kontakten med mange om du går ut av menigheten men de virkelige vennene dine vil fortsatt være der.

To par fra menigheten har jeg fortsatt endel kontakt med, de andre hører jeg sjeldent fra.

Det er fortsatt verdt det valget jeg tok.

Anonymkode: 52231...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2023 den 19.20):

Jeg har nettopp gått fra mannen min pga syntes til kirken vi var endel av begynte mer og mer å gå på akkord med meg som menneske og hva jeg ønsker for barna mine.

Man kan som kristen syntes at homofili er en stor synd, jeg ønsket derimot ikke at dette ble uttrykt ovenfor barna mine til alle tider.

Jeg tror på at alle må ta egne valg uten at man skal vokse opp i kollektiv fordømmelse av andre mennesker sitt valg (som ikke skader andre).

Både menigheten og mannen ble mer ekstreme gjennom årene og det ble til slutt uutholdelig å være endel av.

Jeg følte nestekjærligheten og medmenneskeligheten forsvant i hvordan det hele tiden ble påpekt hvilken synd dette var.

De sa samtidig at de elsket alle sine medmennesker men samtidig skapte null rom og forståelse for de som vil leve på en annen måte.

Jeg fant det svært fordømmende og sneversynt og jeg ønsker ikke at dette skal være malen for mine barn.

 

Du kommer nok til å miste den nære kontakten med mange om du går ut av menigheten men de virkelige vennene dine vil fortsatt være der.

To par fra menigheten har jeg fortsatt endel kontakt med, de andre hører jeg sjeldent fra.

Det er fortsatt verdt det valget jeg tok.

Anonymkode: 52231...799

Å for en sterk historie. DU er tøff❤️

Anonymkode: a92a1...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 9.51):

Jeg og min familie har flere år vært med i en menighet lokalt her. Menigheten er ikke en typisk kirke, men heller en gjeng med venner som har møter hos hverandre. Jeg ble med i denne menigheten fordi de arrangerte mye for familier og vi har barn i samme nærmiljø, så skillet mellom vanlig tid med venner og kristent felleskap er litt vag. Jeg har hatt mye dårlige relasjoner og tap i livet, og følte at disse menneskene kom inn i livet vårt på rett tid. Det at de har faste datoer de sees, skaper trygghet for meg, for da "vet jeg at jeg ikke blir ensom". Vi sees utenom dette også, men i en travel hverdag blir det ofte disse avtalte treffene, som også har kristent innhold.

Nå begynner barna å bli store, og jeg kjenner mye på usikkerhet rundt ulike valg man tar som familie. Spesielt det ene barnet er nær på den ene familien. Valgene går på ulike syn man har på livet. Alt fra skjermtid, homofili, vanlig ungdomsliv,  samboerskap, seksualitet.

Jeg kjenner på at jeg er usikker på om jeg ønsker at barna mine skal disponeres for et konservativt syn på ting som jeg ikke er imot. Jeg vet mange kristne f eks ber for at ungdommene ikke skal være homofile, eller at man føler seg skitten fordi man har seksuelle tanker som er vanlige i tenårene og ung voksen alder.

Jeg er rådvill. Jeg er redd for å ta feil valg ved å gå ut av felleskapet, men likevel kommer det stadig opp ting jeg kjenner jeg er imot.

Jeg vet at dette er venner, men av og til blir jeg i tvil om det er ekte. Jeg vet jo mange kristne ønsker inkludere alle og være gode mot andre, slik at de viser seg som Jesus ville gjort, slik det nevnes. Mye handler om materielle ting i form av gaver eller tjenester. Man føler seg litt presset til å delta.

Jeg vet meg sikkerhet at selv om jeg ikke er imot disse tingene, så er jeg et godt menneske som ser andre, inkluderer andres barn, og gir det jeg kan og orker, men vi jobber fult, forsørger oss selv og ønsker å ha et moderne syn på livet og på normale ting som barna våre kommer til å komme opp i....

Noen som kan komme med innspill?

Anonymkode: a92a1...902

Spørsmålet er hva som er viktigst for deg. Barna dine eller ditt vennskap med de innenfor menigheten?

Anonymkode: 598e4...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spørsmålet er hva som er viktigst for deg. Barna dine eller ditt vennskap med de innenfor menigheten?

Anonymkode: 598e4...626

Jeg velger ikke vekk barna, om jeg er med dem?

Anonymkode: a92a1...902

[AnonymBruker]

Det du beskriver, ts, handler om helt normal grensesetting. Du bestemmer hva du ønsker å omgi deg med og delta i, og du setter grenser for hva slags adferd andre mennesker kan ha mot deg eller i din nærhet.

Den eneste du bestemmer over er deg selv, så dersom andre utviser adferd som er uakseptabel for deg kan du si «jeg godtar ikke dette» og folk som oppriktig bryr seg om deg vil selvsagt alltid si «det er helt ok». Men det betyr at folk som ikke bryr seg om deg godt kan si «det driter jeg i». Og da må du fjerne deg selv fra deres nærhet. Du kan ikke kreve at de velger å endre adferd.

Så antar du at du kan miste venner ved å velge å endre adferd. Og det kan du. Dine nåværende venner kan fint velge å finne din nye og endrede adferd uakseptabel, og sette grenser for seg selv. Det er helt ok.

Men du kan jo ikke på ramme alvor mene du synes det er rasjonelt å leve et falskt liv fordi du kanskje kan miste mennesker som aldri ville valgt å være din venn om du var - deg selv? Det er en helt absurd ide. Venner har først verdi når de godtar deg som du er. Før det har de ingen, eller negativ verdi. Og om du mister verdiløse relasjoner - hva mister du?

Anonymkode: fa49b...f8e

[AprilLudgate]

Jeg tror du ganske sikkert kan gå utfra at du blir ekskludert fra det sosiale om du ikke deltar på møtene.

Men - en måte å gjøre det på er jo å ta det opp helt konkret og ærlig. 
 

«Jeg har trivdes veldig godt her, men opplever ikke at jeg har samme livssyn og meninger. Så har jeg fortsatt å delta en stund i frykt for å miste kontakt og det sosiale - men det blir jo feil det og.

Kommer ikke til å delta mer selv på det med religiøst innhold, men ønsker selv å beholde det jeg opplever som vennskap.

Så om noen her ønsker å fortsatt ivareta den delen så ønsker jeg gjerne at dere tar kontakt, og hvis ikke må jeg jo respektere det. 
 

Har ikke noen problemer med at vi alle kan ha ulikt syn på ting som homofili/levesett osv - men jeg føler det blir feil premiss for meg å delta for å beholde det sosiale bare når jeg jo ikke identifiserer meg med innholdet egentlig». 
 

Så takker du pent for deg og at det har vært veldig hyggelig å bli kjent/takker for å få delta osv (ikke skap debatt og uenighet).

Etter dette vil du trolig ikke høre noe fra endel/noen, men da er det jo ikke ekte vennskap heller. Ikke internt hos dem heller - negativ sosial kontroll mer. Men det får jo de fortsette med om de ønsker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg velger ikke vekk barna, om jeg er med dem?

Anonymkode: a92a1...902

Det var ikke det jeg sa, men om du ikke ønsker at barna dine skal bli fordomsfulle og ikke selvtenkende mennesker så velger du å trekke deg ut av menigheten og setter barna dine foran eventuelle vennskap.

Anonymkode: 598e4...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 9.51):

 

Nå begynner barna å bli store, og jeg kjenner mye på usikkerhet rundt ulike valg man tar som familie. Spesielt det ene barnet er nær på den ene familien. Valgene går på ulike syn man har på livet. Alt fra skjermtid, homofili, vanlig ungdomsliv,  samboerskap, seksualitet.

 

Noen som kan komme med innspill?

Anonymkode: a92a1...902

Kor gamle er barna, TS? Snart skal vel barna ut av redet? Ta utdanning, reise, jobb osv

Vil du sitte vennelaus igjen, då? Eller har du anna nettverk utanfor menigheten?

Anonymkode: 3e719...630

[AnonymBruker]

Om jeg måtte velge mellom å være venneløs eller bare kunne omgås religiøse fundamentalister, så hadde jeg valt venneløs tilværelse 10 av 10 ganger.

AnonymBruker skrev (På 9.11.2023 den 8.42):

Dette er vanskelig. Det "politisk korrekte" samfunnet sammen med Human-etisk forbund er jo også en "menighet". Alt er woke og alt er pride. Ellers blir du kansellert.. Tror gjerne kristendommen gir ungdommen et vel så godt liv..

Anonymkode: e8346...9c2

Dette er jo heldigvis bare tull. Human--Etisk Forbund er liten organisasjon med svært lite inflytelse, og de som dyrker "politisk korrekthet" som en religion er heldigvis ikke mange de heller.

Dette er faktisk ikke en enten/eller problemstilling. Man kan ha et godt liv uten både kristendommen, Human-Etisk Forbund eller noe annet organisert religion eller livssyn.

Anonymkode: b1d1e...8a0