Hva er din grunn til å ikke få barn?

[AnonymBruker]

Feks, jeg har selv opplevd siden starten av 20årene at foreldrene mine maser om barnebarn. Jeg er nå i slutten av 20 årene og har endelig begynt å leve livet og ha god nok økonomi til det, og har begynt å innse at barneønsket er svært lavt, og i verste fall ikke ønskelig før årevis frem i tid. Og da vil jeg jo ende med å bli definert som en geriatrisk mor.

I tillegg skjønner jeg virkelig ikke hvordan de med barn i dagens samfunn klarer å sjonglere alle ballene i lufta, spesielt ikke de som jeg går samtidig videreutdanning med. Jeg blir overveldet av å fungere og overleve alene i samfunnet.

Økonomisk skjønner jeg ikke hvordan det i det hele tatt går opp. Alene har jeg råd til å dra på ferie ett par ganger i året, inntrykket jeg får nå er at de fleste foreldre ikke lengre har mulighet til å gjøre noe alene lengre.

En av de mest egoistiske grunnene mine må dog være, jeg har rett og slett ikke lyst til å ødelegge kroppen min med graviditet eller måtte ta hensyn til en graviditet i forhold til idrett. Man vet jo aldri om dette lille vesenet ender med å splitte magemuskler, ødelegge kroppen eller ha katastrofale medisinske konsekvenser.

Videre er det jo ingen garanti for at man får ett friskt barn. Bare tanken på hvor tungt det må være å ha ett kronisk sykt barn gjør meg overveldet. 

Alt i alt, kudos til alle foreldre der ute som tar vare på våre små voksende borgere!

Anonymkode: 40770...ee4

[AnonymBruker]

Mye det samme som deg egentlig. Jeg får helt noia bare av tanken på å være gravid. Er jeg bakfull en eneste dag hater jeg livet så intenst, og min eneste trøst er at det er over i morgen. Ser for meg at det er ganske likt graviditetsplager, mtp slapphet og kvalme. Og de fleste sier det er verdt det og alt det der, men jeg synes jo ikke det når jeg ikke har lyst på "premien" engang. Jeg har veldig lyst til å ha lyst på barn, men det frister like mye som å skaffe seg flodhest for min del. Det er ikke antydning til noe ønske der engang.

Synes også det er på kanten til det skremmende å se hvordan alle jeg kjenner med barn rett og slett forandrer personlighet. Det kommer en helt egen type selvopptatthet sammen med ungen, samtidig som de slutter helt å evne å innse, evt bry seg om hvordan de fremstår. Venninna som aldri skulle bli en sånn som baaare snakker om ungene sine sitter nå og viser babybilder til fremmede på byen. Den andre venninna som hater andres babybilder sender meg fem-seks om dagen, og tar ikke et hint når jeg ALDRI svarer... Og ikke minst den ustanselige klagingen på søvn, sykdom, travelt, elendig mann, vondt her og der, skal aldri gjøre det der igjen, når skal du da?? 

Anonymkode: 6cd11...103

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke barn da jeg ikke har råd til det, samt vet ikke om jeg klarer å ta vare på et barn, klarer såvidt å ta vare på meg selv liksom.

Anonymkode: 6532f...5ba

[MyMichelle]

Jeg kan ikke finne noen grunn til at jeg skulle få barn. Det vil si at jeg tenker omvendt av det som står i overskriften.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke barn fordi jeg ikke vil være skyldig i å ta livet av et menneske. Alle som vil ha barn må ta innover seg at dette barnet kommer til å dø, så får de som har samvittighet til det gjøre det de føler er rett.

"Den første dagen er den siste."

-Lars Norén

Anonymkode: 38125...3d8

[AnonymBruker]

Av de enkle grunnene at jeg ikke er så begeistret for barn, har ikke noe ønske om å bruke mine opptjente penger på noen andre enn meg og samboer. Elsker at jeg kan være impulsiv med å reise og andre ting.

Anonymkode: 99378...bdc

[exictence]

Veldig dyrt å ha barn.

Slippe bekymringer

[Gjest Menelaos]

Jeg vil ikke ha barn

 

Jeg trenger ingen annen grunn enn det.

[AnonymBruker]

Jeg er alvorlig kronisk syk. Jeg kan ikke ta vare på meg selv engang.

Ønsket er der, så det er veldig vondt. Men jeg kan ikke la et barn vokse opp med en så syk mor. Risikerer også at barn kan arve sykdommene mine.

Anonymkode: 22c02...ad7

[anon01]

Har aldri hatt lyst på barn. Så det er min grunn

[AnonymBruker]

for det første, jeg nyter veldig godt livet mitt nå, uten barn eller dyr. Bare meg å mannen min, da hans barn nå er voksne, og vi bare har en igjen på 20 som bor hos oss. 

Graviditet er en kjempeendring av kroppen, som ofte skaper plager i ettertid, og jeg er ikke interessert i det. 

Barn er så altoppslukende. All tid, energi og vilje går inn på å holde noen andre i livet. Passe på at de har det bra, rydding og vasking, alt egenkos eller morro for å leve virker som skal være via barnet, og at det ikke er lov å prioritere seg selv. De SPISER penger, det går så mye cash til barna, og uansett hvor mye du har, så finner de på kostnader du aldri kunne tenkt deg engang. 

Og jeg ser ikke hvordan jeg å ektemann skal kunne reelt hjelpe hans barn inn i boligmarkedet, aller minst en til. Nei takk.

 

Jeg snakker med venner og kollegaer som har barn, og hele hverdagen dems går til å gå på ski, eller snyte små barn, eller hente i barnehage, eller tørke sko. det er bare så utrolig mye. Alt for mye. 

Pluss hobbyen min er å samle på fine møbler, å barn ødelegger ting. 

Er jeg egoistisk ? Kanskje, men ingen lider av det for jeg har ingen barn selv, og stebarnet mitt er nå i mitt testamentet, så 20åringen fikk bare flere å arve etter sånn sett. 

Anonymkode: 78eb1...1e9

[Disney Adult]

Har ikke lyst på barn, det er nok.
"If it's not a hell yes, it's a hell no"

[AnonymBruker]

Redd for å føde og være gravid, tenker også på hva som skjer med kroppen. Har hatt et lite barneønske, men aldri når jeg faktisk ser noen være foreldre. Har aldri sett en barnefamilie og tenkt, for et liv jeg går glipp av. Kunne ønske jeg hadde det ønske, lurer på om livet blir tomt uten, men samtidig så er det bare masse andre ting jeg gleder meg til og planlegger i fremtiden, den eneste gangen jeg er lei meg for å ikke være gravid og skape familie er når det er en grad av forventning til at det er normalen, men går aldri og tenker, nå skulle jeg ønske jeg hadde barn og mann, det er kun mann jeg savner. 

Anonymkode: 9b2af...94a

[Mardina]

Er ikke spesielt begeistret for barn egentlig. Og har aldri følt på behovet for å få barn.

Jeg trives utrolig godt med mitt barnløse liv, hvor jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil 😊 

[AnonymBruker]

Problem nummer 1 er at jeg aldri i løpet av mitt liv har vært i stand til å få til eller forstå menneskelige relasjoner. Jeg får meg ikke venner en gang, så det å finne ei dame som er interessert i noen som er så sosialt klønete gjør det vanskeligere.

Problem nummer 2 er at jeg har vært plaget av kronisk sykdom hele livet. Noe av det er genetisk, noe av det er arvelig, noe av det er uflaks, jeg fikk alt. Jeg vil ikke gi alt dette til et barn. Uansett om det finnes gode muligheter for at de ikke blir rammet slik som meg, så er det fortsatt en risiko, og jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet å sett mitt barn i så mye smerter.

Har alltid drømt om en skokk med barn, men har aldri egentlig fått god kontakt med barn. Tror det henger sammen med punkt 1, og årsaken mistenker jeg er autisme. Da er det ganske mange som ser røde flagg.

Anonymkode: a324e...e17

[AnonymBruker]

Menn som ikke ville ha barn. Alltid ønsket barn selv.

Anonymkode: 1b203...ad7

[AnonymBruker]

Med tanke på økonomien så vil jeg tro at man har bedre økonomi som et par med barn, enn man har som ensom uten barn. Men enda bedre økonomi som et par uten barn. Det er ekstremt dyrt å være ensom uten noen støtteordninger til barn, ol.

Anonymkode: 4d4fc...47d

[AnonymBruker]

Tja, det er en ganske så lang liste.

* har sykdom som kan videreføres via genetikken. Hadde aldri kunne levd med meg selv om et barn skulle slite slik som jeg selv gjør i perioder.

* føler jeg ikke har økonomiske ressurser. Hvorfor få barn når det meste av våken tid skal tilbringes i barnehagen?

* slik situasjonen i verden er nå mener jeg det er utrolig egoistisk å sette barn til verden. Inkl overbefolkning.

* jeg liker faktisk ikke barn.

* jeg har nå muligheten til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hvor ofte jeg vil og hvor lenge jeg vil. 

* har fortsatt til gode å finne en partner som jeg ser på som en optimal far.

Anonymkode: 8a560...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 5.17):

Jeg ønsker ikke barn fordi jeg ikke vil være skyldig i å ta livet av et menneske. Alle som vil ha barn må ta innover seg at dette barnet kommer til å dø, så får de som har samvittighet til det gjøre det de føler er rett.

"Den første dagen er den siste."

-Lars Norén

Anonymkode: 38125...3d8

Ok, du skal åpenbart ikke ha barn

Anonymkode: 3030d...01e

[AnonymBruker]

Jeg har bare ikke lyst på barn, enkelt og greit. Det bør være grunn nok. Men det er flere ting ved det å ha barn som ville redusert livskvaliteten min betraktelig.

Jeg har behov for frihet til å gjøre hva jeg vil. Med frihet mener jeg altså frihet til å sove så mye jeg vil, reise bort spontant, bare kose meg med en bok mens det er stille etc. Jobbe så mye eller lite jeg vil. Av samme grunn kommer jeg nok aldri til å bo med en partner igjen heller.

Hamsterhjulet og tidsklemma skremmer vettet av meg. Når jeg ser på de rundt meg med små barn kjenner jeg bare på en enorm lettelse over at det ikke er meg.

Det fysiske rundt graviditet, fødsel og tiden etter skremmer meg også. Kvinnehelse i dag er dessverre en vits.

Jeg har ikke samvittighet til å produsere et nytt menneske som må gå gjennom et helt liv slik samfunnet og klimaet utvikler seg i dag.

Risikoen for å få barn med en partner som viser seg å være en udugelig far er alt for høy.

Alle bekymringene som følger med.

Jeg ønsker heller å bruke energien min på mennesker som allerede er her og trenger støtte. Jobbe frivillig.

Økonomi, men det spiller bare en liten rolle.

Har vært helt bevisst på alt dette siden tenårene. Er nå over 40 og fortsatt helt trygg på at jeg valgte riktig 😊

Anonymkode: 34232...30d