Barn med diagnose i bursdag

[AnonymBruker]

ville ringt barnevernet straks barnet var kommet over dørstokken

Anonymkode: fc181...fca

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Før i tiden inviterte vi bare de nærmeste vennene, dermed oppsto ikke problemstillingen. 

Anonymkode: 9907a...61a

Vi ekskluderer ikke ? Vi lagde til om med rampe sånn at han som satt i rullestol kunne komme i bursdagen min 😀

Endret 28. oktober 2023 av Maskinfører

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS her. Kan godt være foreldrene mener at han fint kan dra i bursdag alene, ikke vet jeg. Jeg vet ikke hvor på autismespekteret han befinner seg, eller hvor godt fungerende han er. Vet kun at han har assistent, og har sett han vært svært utfordrende og utagerende på SFO ved flere tilfeller. Jeg følte at vi kom til kort og ble satt i en situasjon vi ikke hadde kompetanse eller tid til der og da. Også vanskelig når det blir elefanten i rommet, alle skjønner at det er noe, men foreldrene "later som" barnet er uten utfordringer eller en diagnose. Jeg fikk også vondt av barnet som ble etterlatt til seg selv 99% av tiden, og som tydelig trengte og søkte en-til-en kontakt. Han falt utenfor resten av gjengen. Som tidligere nevnt vet jeg heller ikke hva som er triggere for han, eller om han potensielt kan skade seg selv/andre om ting ikke går hans vei eller lignende. Turte ikke være streng/bestemt med han på samme måte som jeg ville vært med andre barn, selv om han kanskje hadde respondert bedre på det (?). Synes han på mange måter fungerte som en 2-3 åring, f.eks mat/drikke han ikke likte spyttet han bare på gulvet, han raserte et helt barnerom, alle leker i alle hyller og kasser endevendt, klatret på ting, div. pyntegjenstander måtte tas bort. Dette er jo bagateller, og han var ikke slem eller utagerende, lekte veldig fint for- og med seg selv. Man vil jo ivareta alle barn som kommer i bursdag på lik linje! 

Kommer til å be foreldrene være med neste gang og håper de ikke har problemer med eller lar seg fornærme av det

Anonymkode: 7e4ae...bc3

Det var totalt uansvarlig og omsorgsvikt av foreldrene å overlate barnet til seg selv i en bursdag. De kjenner han best og da vet de også hva som kan skje! Det var bra han var på barnerommet og ikke gikk løs på stue/ kjøkkenting. Han kunne sikkert både rasert alt i hyller og skap.

Jeg har både utdanning og lang arbeidserfaring med barn på spekteret. Noen med ASF (Autismespekterforstyrrelse) er slik at de "må" rive ned og tømme ut ting fra hyller og ekser/ kasser. Det kan ta mange år med trening for å avlære denne atferden. Mange er også veldig sær i kosten. Noen liker bare myke ting uten tyggemotstand, mens andre klarer bare å spise crunchy ting som chips, kjeks, knekkebrød, pizzaskorpe, noen foretrekker søte ting, andre bare salte. De kan godt finne på å spytte ut hvis det er noe som ikke faller i smak. Hvis barnet i tillegg ikke har språk, og kan være utagerende, blir det ekstremt vanskelig for en som ikke kjenner barnet godt å vite hvordan man skal behandle det. Som sagt; Dette VET foreldrene og burde ALDRI la han gå alene. Omsorgssvikt!

Anonymkode: a51a8...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2023 den 15.19):

TS her. Barnet har klart en diagnose, har blant annet egen assistent på skolen. Barnet har også en tydelig atferd som avviker, det ser man med en gang.  Barnet er selvfølgelig inkludert og invitert på lik linje som alle andre. Men når barnet ikke er kontaktbart, det leker ikke med andre barn, ønsker ikke å være i samme rom som resten av barna eller delta på noe. Barnet responderer ikke når man snakker til det, er helt i sin egen verden osv. Er ikke dette autisme da? Viltre barn er da noe helt annet. Ikke så lett å håndtere når man ikke kjenner barnet eller foreldrene, man står med ti andre 6-åringer (som kan kalles viltre, men uten diagnoser) samt to andre egne småbarn. Og man da er to voksne. Dette barnet nekter å oppholde seg i samme etasje som resten av selskapet, skal man da la dette barnet holde på for seg selv helt uten oppsyn? 

Anonymkode: 7e4ae...bc3

I så tilfelle er det overhodet ikke greit av foreldrene å sende barnet alene i selskap, uten å informere engang! 
De foreldrene kan jo ikke være helt oppegående selv. 

Anonymkode: 12720...11e

[AnonymBruker]

Herregud. Vi har barn med SSV og holder oss i nærheten, evt er til stede hvis vi ikke blir til bry. Ikke fordi vi må men fordi vi vil være der i tilfelle det oppstår en konflikt. Barnet kan begynne å skrike/ gråte av frustrasjon hvis han ikke klarer å gjøre seg forstått. En løsning ham tyr til som vi prøver å plukke av ham. Vi velger derfor å være der for p veilede ham gjennom situasjoner slik at han ikke gjør vondt verre og heller lærer å håndtere slikt.

Det er også andre barn i adhd i klassen, spesielt to som er ustyrlige. Pluss flere andre diagnoser. Pga at foreldrene bare dumper disse og stikker så blir andre barn mer utsatt for risikoen disse skaper når dem bare går gå ustyrlige rundt og ikke besitter impulskontroll og fornuften de burde ha for å få være alene uten en voksen. 

At foreldre til bursdagsbarnet skal ha nødt til å håndtere dette i tillegg til å stelle til med selskapet er egentlig ganske drøyt.

Anonymkode: 08822...3df

[AnonymBruker]

Det er ikke greit å bare droppe av et barn som så tydelig trenger en trygg voksen med seg.  

Jeg har selv en autist og jeg er med i besøket hvis de skal noe vi vet hun trenger støtte til. Hun klarer fint å gå hjem til noen, men rush trampolinepark  og slike steder så må hun ha enten meg eller far med seg. Aldri vært et problem. 

 

Anonymkode: 0e56f...b5a

[AnonymBruker]

Glemte å si at vi voksne i klassen har en avtale om at foreldrene blir ringt hvis noen av barna ikke oppfører seg i besøket. Det er ikke foreldrene til bursdagsbarna som skal ta alle utfordringene.

 

Anonymkode: 0e56f...b5a