Barn med diagnose i bursdag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenkte det samme. Har selv en med autisme. Kommer litt an på funksjonsnivå også da. Og alder, hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: f630d...114

Leste det sto 6 år nå. Ts nei dette er aldeles ikke greit. Hadde varsla foreldrene om at de må være med. 

Anonymkode: f630d...114

[AnonymBruker]

Det var veldig sinte folk på «begge sider» her? De fleste forstår at barn med diagnoser er like ulike som andre. 

Jeg har noen ganger tenkt om barn vi har fått levert, at foreldrene burde blitt her, uavhengig av diagnoser, fordi barna har vært ekstremt krevende, gjort hærverk etc. Jeg har også en gang tenkt at foreldrene burde gitt med en manual eller noe (neida), da en gutt med autisme var i en bursdag vi hadde i et bursdagslokale, da det ble tydelig at han ble overstimulert, redd og sliten. Det gikk fint, siden jeg har kompetanse på feltet, men jeg brukte store deler av bursdagen på tomannshånd med gutten, i stedet for med bursdagsbarnet og resten av klassen.

Det er synd men sant, at har man barn med behov for tilrettelegging etc, må man ofte delta mer som forelder ved slike anledninger, for at barnet skal kunne innkluderes på en god måte.

Anonymkode: d27fd...751

[AnonymBruker]

Marte79 skrev (6 timer siden):

 

Da jeg vokst opp (90-tallet) var adhd og andre «diagnoser» ikke så veldig kjent og alle lekte med alle uten noen problemer… 

Det er snakk om barnebursdag, ikke sommerferie opphold….

Nåvel. Problemer var det i fleng 

Anonymkode: 1c65d...1a3

[AnonymBruker]

Forstår deg ts. Barnebursdager er ofte veldig travle nok som det er, og ett barn som gjerne må ha en til en er det jo ikke rom for. Fatter ikke at foreldre sender barnet alene uten å opplyse om vansker eller blir med selv. 
 

Synes det er så merkelig at mange velger å ikke dele diagnose når det er så tydelig at barnet har vansker. Må være mye bedre å være tydelig på det slik at andre foreldre kan fortelle egne barn om hvorfor barnet kanskje utagerer osv… 

Anonymkode: 30a8e...cee

[AnonymBruker]

Skyldig her, 🙋‍♀️ Gjorde det riktignok før barnet fikk diagnose adhd. Da jeg skulle hente barnet mitt spurte jeg hvordan det hadde gått og de var helt svette & utkjørte. Gjør det ikke igjen, men artig/tragisk å se hvor mye ekstra styr vi foreldre med diagnosebarn har. (Og adhd er ikke den mest krevende diagnosen heller akkurat) folk er forskjellig..

Anonymkode: 2421e...339

[Ariam]

Jeg er alltid med barnet mitt i bursdag og andre lignende tilstelninger.  Han har Adhd, og utfordringer med adferd. 

Nå er han snart 12 år, men ennå er vi foreldre med. Nå er det nok mulig at det hadde gått helt fint om vi ikke var der, men er så utrolig kjipt om det kræsjer fullstendig og voksne som ikke kjenner han godt nok blir stående i situasjonen.  

TS: Jeg syns det er veldig rart at barnet bare ble levert i selskapet uten noen form for spørsmål om de skulle vært der eller om dere ville ha telefonnummer så dere kunne ringe de ved behov. Ville skrevet i invitasjonen neste gang at det hadde vært hyggelig om noen foreldre ville være igjen, kanskje de tar hintet. Eller så må dere si ifra at dere desverre ikke kan ha han der uten en foresatt. Med tanke på at dette var første feiringen i klassen hadde det kanskje vært lurt å bare sende en melding til disse foreldre nå etter selskapet å si at det ble for utfordrende å ha han der alene, og at de bør være med neste gang.  Eller så skjer vel dette i alle bursdager, og da blir både barnet og foreldre fort en snakkis desverre 🥺

Endret 27. oktober 2023 av Ariam

[AnonymBruker]

Hvis barnet trenger assistent på skolen, så trenger han en assistent/forelder med seg i bursdag! Mistenker foreldrene for at de trengte litt avlastning 😱

Anonymkode: 8993e...cfa

[AnonymBruker]

"Barnet har klart en diagnose" 

"av et barn jeg antar har en diagnose" 

Anonymkode: 12f01...6fe

[AnonymBruker]

Fullstendig uforsvarlig. Når autister får meltdown, så kan de skade seg selv og andre. Tror dere som synes sånne ting er greit aldri har sett en autist med meltdown. Da er de ikke kontaktbar og har ingen kontroll over selvskading/utagering. Dette kan skje selv om personen er tilsynelatende rolig. Dette er faktisk grunn til å melde barnevernet.

Jeg ville sendt melding til foreldrene og sagt at de må komme å være der, og hvis de ikke gjør det, eller skaffer noen som kjenner barnet til å gjøre det, så ville jeg meldt til barnevernet.

Hilsen barnevernspedagog med lang erfaring i å jobbe med autister.

Anonymkode: 1b5ad...7a8

[AnonymBruker]

Det er jo ikke bare barn med diagnoser det er utfordrende å ha i hus. Udiagnostiserte uoppdragne bsrn kan være verre 😏

Vi gar feiret utendørs (forskjøvet tidpunk flere måneder for å det til) , så de ikke ødelegger noe. Og sønnen min orket ikke selv etter 11 års dagen.

Anonymkode: 33e31...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fullstendig uforsvarlig. Når autister får meltdown, så kan de skade seg selv og andre. Tror dere som synes sånne ting er greit aldri har sett en autist med meltdown. Da er de ikke kontaktbar og har ingen kontroll over selvskading/utagering. Dette kan skje selv om personen er tilsynelatende rolig. Dette er faktisk grunn til å melde barnevernet.

Jeg ville sendt melding til foreldrene og sagt at de må komme å være der, og hvis de ikke gjør det, eller skaffer noen som kjenner barnet til å gjøre det, så ville jeg meldt til barnevernet.

Hilsen barnevernspedagog med lang erfaring i å jobbe med autister.

Anonymkode: 1b5ad...7a8

Herregud! Man melder ikke for noe sånt

Anonymkode: 75992...975

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (17 timer siden):

Sånt gikk bra før i tiden burde gjort det samme nå 😀

Før i tiden inviterte vi bare de nærmeste vennene, dermed oppsto ikke problemstillingen. 

Anonymkode: 9907a...61a

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

"Barnet har klart en diagnose" 

"av et barn jeg antar har en diagnose" 

Anonymkode: 12f01...6fe

Ille er det uansett. ALLE er eller har vært diagnostisert med et eller annet. Det er ærlig talt direkte trist at "han har en diagnose" har blitt en utbredt beskrivelse for folk med kognitive eller adferdsbaserte utfordringer.

Anonymkode: 022dc...93e

[AnonymBruker]

Det bør ikke være det at barnet har en diagnose som avgjør hvorvidt en forelder bør være med i selskap o.l. Det bør være hvordan barnet fungerer som avgjør dette. 

Altså: to barn med samme diagnose kan fungere på veldig forskjellige måter. Så kanskje ett barn med diagnosen klarer seg fint (noen her har jo også beskrevet det ganske klart), mens et annet barn trenger å ha med med mor/far. 

Likeledes kan det også tenkes at et barn uten diagnose fungerer slik at det trenger en voksen med seg for å klare å være i selskapet uten at barnet selv, eller andre, får en dårlig opplevelse.

Om et barn kommer i selskap alene, men viser seg å kreve en voksen tett på for at det skal gå bra, er det absolutt innafor å ringe foreldrene og si at barnet trenger at de kommer! 

Anonymkode: ba168...744

[AnonymBruker]

I vår klasse ble det fort etablert en praksis hvor barn som behøver ekstra støtte måtte ha med en voksen. Når man arrangerer bursdagsfest er man gjerne 2 kanskje 3 voksne på en hel haug unger. Man har ikke kapasitet til mye mer enn det praktiske. Ivertfall ikke fotfølge barn med umoden følelsesregulering.

Anonymkode: 5fbdf...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det bør ikke være det at barnet har en diagnose som avgjør hvorvidt en forelder bør være med i selskap o.l. Det bør være hvordan barnet fungerer som avgjør dette. 

Altså: to barn med samme diagnose kan fungere på veldig forskjellige måter. Så kanskje ett barn med diagnosen klarer seg fint (noen her har jo også beskrevet det ganske klart), mens et annet barn trenger å ha med med mor/far. 

Likeledes kan det også tenkes at et barn uten diagnose fungerer slik at det trenger en voksen med seg for å klare å være i selskapet uten at barnet selv, eller andre, får en dårlig opplevelse.

Om et barn kommer i selskap alene, men viser seg å kreve en voksen tett på for at det skal gå bra, er det absolutt innafor å ringe foreldrene og si at barnet trenger at de kommer! 

Anonymkode: ba168...744

Enig. Man må se an eget barn. Mitt barn hadde gått alene i bursdag et par år. Så måtte vi begynne å være med igjen, fordi barnet følte seg fortapt når større unger begynte å herje, og mitt barn havnet nederst i haugen. Opplevdes veldig ubehagelig. Så da måtte en av oss foreldre bli med som "livvakt" uten at vi da det så høyt.

Anonymkode: 5fbdf...22d

[AnonymBruker]

Vil tro at foreldrene vet selv om det er greit å dra eller ikke? Hvis ikke hadde de kanskje spurt deg om å få bli?

Om ikke kan du spørre selv, hvordan du kan hjelpe barnet mens foreldrene er borte på best mulig måte.

Anonymkode: 57e06...6e9

[Gjest Refreng]

Hæ? Hvorfor ringer du ikke foreldrene og spør om saken?

[Mango]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

TS her. Barnet har klart en diagnose, har blant annet egen assistent på skolen. Barnet har også en tydelig atferd som avviker, det ser man med en gang.  Barnet er selvfølgelig inkludert og invitert på lik linje som alle andre. Men når barnet ikke er kontaktbart, det leker ikke med andre barn, ønsker ikke å være i samme rom som resten av barna eller delta på noe. Barnet responderer ikke når man snakker til det, er helt i sin egen verden osv. Er ikke dette autisme da? Viltre barn er da noe helt annet. Ikke så lett å håndtere når man ikke kjenner barnet eller foreldrene, man står med ti andre 6-åringer (som kan kalles viltre, men uten diagnoser) samt to andre egne småbarn. Og man da er to voksne. Dette barnet nekter å oppholde seg i samme etasje som resten av selskapet, skal man da la dette barnet holde på for seg selv helt uten oppsyn? 

Anonymkode: 7e4ae...bc3

Du inviterer barnet, og sier det hadde  vært fint om en av foreldrene ble med i selskapet. Disse foreldrene har nok mange bekymringer om barnet har disse utfordringene du beskriver, og en av bekymringene burde ikke være at de ikke blir invitert I bursdag, på Lik linje som de andre i klassen. ❤️

[AnonymBruker]

TS her. Kan godt være foreldrene mener at han fint kan dra i bursdag alene, ikke vet jeg. Jeg vet ikke hvor på autismespekteret han befinner seg, eller hvor godt fungerende han er. Vet kun at han har assistent, og har sett han vært svært utfordrende og utagerende på SFO ved flere tilfeller. Jeg følte at vi kom til kort og ble satt i en situasjon vi ikke hadde kompetanse eller tid til der og da. Også vanskelig når det blir elefanten i rommet, alle skjønner at det er noe, men foreldrene "later som" barnet er uten utfordringer eller en diagnose. Jeg fikk også vondt av barnet som ble etterlatt til seg selv 99% av tiden, og som tydelig trengte og søkte en-til-en kontakt. Han falt utenfor resten av gjengen. Som tidligere nevnt vet jeg heller ikke hva som er triggere for han, eller om han potensielt kan skade seg selv/andre om ting ikke går hans vei eller lignende. Turte ikke være streng/bestemt med han på samme måte som jeg ville vært med andre barn, selv om han kanskje hadde respondert bedre på det (?). Synes han på mange måter fungerte som en 2-3 åring, f.eks mat/drikke han ikke likte spyttet han bare på gulvet, han raserte et helt barnerom, alle leker i alle hyller og kasser endevendt, klatret på ting, div. pyntegjenstander måtte tas bort. Dette er jo bagateller, og han var ikke slem eller utagerende, lekte veldig fint for- og med seg selv. Man vil jo ivareta alle barn som kommer i bursdag på lik linje! 

Kommer til å be foreldrene være med neste gang og håper de ikke har problemer med eller lar seg fornærme av det

Anonymkode: 7e4ae...bc3