Var folk flest mer selvhjelpte før en idag ?

[AnonymBruker]

Under 2 verdenskrig vart det innført rasjoneringskort på  en rekke matvarer.og  årene 1950-1960, og begynnelsen av 1970 årene bar preg av fattigdom, og nøysemd.  Selvforsyning av mat var eit vilkår for å ha mat bordet til  mange store barnefamilier. Jordbruk og fiske var hovudinntektskilden til ein stor del av befolkningen.  Det var ikkje bare å ringe etter rørleggeren, elektrikeren, snekkeren, når det oppstod vannlekasje eller sikringene røk i huset.  Det var heller  ikkje noe NAV de kunne ringe til når kontoen  var tom, men hørte sjelden noe klaget så mye som idag over strømpriser, renteøkninger, boligpriser.  De fleste bygde seg en nøktern bolig for å ha eit sted å bo.  Da min familie flyttet inn i boligen 1958 var det kun kjøkken, stue, og eit soverom som var ferdigstilt.  De øvrige rom måtte de ferdigstille ettersom de hadde råd til det.  Snekkere, rørleggere etc var selvlærde folk som  hadde faget som sin faglige interesse ved siden av jordbruk, og fiske.   

Under min oppvekst i 50 -60 årene vart vi ofte minnet om levekårene fra  min foreldregrenrasjon de  hadde under  under krigsårene, og årene rett etter krigen. 

Anonymkode: 044ba...2ba

[Gjest Menelaos]

Ja det tror jeg de var.

 

[AnonymBruker]

Ja, helt klart! Men det er nok en trend som er i ferd med å bygge seg opp igjen. Tror flere begynner å fatte interesse for å ta opp igjen gamle skikker, både med tanke på sjølberging av mat, men også som du sier evnen til å bygge noe selv, skape noe ut av resursene man har tilgjengelig og ikke bare kjøpe.

Det er jo noe som er fundamentalt feil med systemet vår når det koster deg mindre energi som person og bare klikk, klikke en ny genser hjem fremfor å sy igjen hullet i den gamle. Blir veldig lite sunt for jorda (og sjela) i lengden. Så jeg tror det er i ferd med å snu jeg.

Anonymkode: 20a5f...ba1

[AnonymBruker]

Folk som bor utenfor byene har jo fremdeles en del kunnskap om selvberging, derimot så virker det som om byfolk er veldig hjelpeløse. Byfolk er jo også de første som lider hvis det oppstår kriser eller krevende situasjoner.  

Anonymkode: 93f7b...6f6

[AnonymBruker]

Ja under trangere kår dyrket alle noe selv.

Bestemor som vokste opp i byen i en leilighet, av det hun har fortalt til meg.
De hadde 3 høner i bur på balkongen for egg, hele balkongen på utsiden hadde blomster kasser som ble dyrker poteter og gulerøtter. Så var det potter over alt med enda mer spiselig som kunne dyrkes. De gikk ut i skogen og sanken inn i forskjellige sesonger. Ja de fleste menn var handy og kunne en rekke av håndverk og hjalp hverandre. Det var ikke mye betaling av tjenester for det ble mer bytting av varer og tjenester. Det kunne også gjelde arbeid vet min tipp olderfar hjalp til med lossing på havna og da fikk han en tønne sild i året for det. Vet ikke om han også fikk andre ting er jo en del historie som er blitt borte med at de har forlatt denne verden. Bare vet bestemor sa at å få penger for alt var ikke vanlig, var som regel ting en trengte eller tjenester. Så hadde ikke alle alt, det ble lånt hit og ditt. Vet bestemor og familien av og til kunne gå sultene de hadde noe å tygge på hver dag, men det var ikke alltid nok. Bestemor har enda den dag i dag forskjellige ting i potter som hun spiser av, plukksalat må hun ha vert år, i grunn takket være henne at nesten alle planter jeg har i huset kan produsere noe spiselig. Blitt veldig sånn om jeg skal velge en nye plante: et sitrontre en et grønt paraply tre. Da blir det sitrontre for den kan faktisk produsere noe spiselig.  Har laurbærbusk i stor fin grønn plante en og ha en vanlig grønn stue plante. Men ja mye holdningen jeg har lært fra bestemor var veldig vanlig på den tiden du spør om 😊

Husker ikke hvor jeg leste det men lest en del historie og de fleste klarte og produsere rundt 10% av maten de spiser på et år i byen.
 

Anonymkode: 257fc...fef

[AnonymBruker]

Det ligger noe i "nød lærer naken kvinne å spinne". Man ser jo det i parforhold også. Hvor hjelpesløse enkelte blir når de forventer at partneren skal løse problemet. 

Anonymkode: c47f9...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2023 den 19.41):

Folk som bor utenfor byene har jo fremdeles en del kunnskap om selvberging, derimot så virker det som om byfolk er veldig hjelpeløse. Byfolk er jo også de første som lider hvis det oppstår kriser eller krevende situasjoner.  

Anonymkode: 93f7b...6f6

Du må ikkje gløyme at utanfor dei store byane bur dei aller fleste i tettstader og byggefelt, så også her er vi ein del som er hjelpelause og kunnskapslause dersom det oppstår kriser osv. 

Dessverre så har sjølvbergingskunnskapen "hoppa over" ein generasjon. 

Anonymkode: 92f45...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må ikkje gløyme at utanfor dei store byane bur dei aller fleste i tettstader og byggefelt, så også her er vi ein del som er hjelpelause og kunnskapslause dersom det oppstår kriser osv. 

Dessverre så har sjølvbergingskunnskapen "hoppa over" ein generasjon. 

Anonymkode: 92f45...818

Dette er noko ein sjølv må ta ansvar for å kunne. Ellers sit ein der som ein vasekopp om driten treff vifta.

Anonymkode: 94491...d2f

[AnonymBruker]

Ja, men man hadde og en helt annen frihet til å gjør ting selv, så det er ikke sammenlignbart. Selv på 80-tallet kunne man gjøre det meste i ett hus selv om man ville. I dag kreves det elektriker, rørlegger osv. til veldig mye. Folk bodde og mye større tidligere der enebolig var allemannseie, mens det er luksus i dag. I dag bor overvekten i små leiligheter uten plass 1000 l fryser til fisk, bær og hage til å dyrke grønnsaker, frukt og bær. 

Anonymkode: a17e4...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2023 den 11.19):

rørleggeren, elektrikeren, snekkeren, når det oppstod vannlekasje eller sikringene røk i huset

Der var heller ikke like mange regulering, lover og forskrifter å forholde seg til da. Man kunne gjøre 'alt' selv helt lovlig. Det var også simplere system.

 

Anonymkode: 852bd...840

[AnonymBruker]

On 10/26/2023 at 11:19 AM, AnonymBruker said:

Under 2 verdenskrig vart det innført rasjoneringskort på  en rekke matvarer.og  årene 1950-1960, og begynnelsen av 1970 årene bar preg av fattigdom, og nøysemd.  Selvforsyning av mat var eit vilkår for å ha mat bordet til  mange store barnefamilier. Jordbruk og fiske var hovudinntektskilden til ein stor del av befolkningen.  Det var ikkje bare å ringe etter rørleggeren, elektrikeren, snekkeren, når det oppstod vannlekasje eller sikringene røk i huset.  Det var heller  ikkje noe NAV de kunne ringe til når kontoen  var tom, men hørte sjelden noe klaget så mye som idag over strømpriser, renteøkninger, boligpriser. 

Anonymkode: 044ba...2ba

Jeg gjetter at du ikke levde under krigen og vet om de klaget. Men om noen så klaget på den tiden så var det jo ikke noen sosiale medier der klagene kunne gå viralt. Heller ingen kvinneguide der folk kunne dele sin misnøye. Til og med radioene ble beslaglagt. Under krigen var det vel ikke bare å skrive et saftig leserinnlegg i avisen heller, da ble man vel fort sensurert. Så eventuelle klager nådde vel ikke en gang frem til nabobygda

Anonymkode: 97c38...a55

[kissmequick]

Jeg tror det en skrev over her med simplere system er ganske viktig. 
Jeg kan med litt tålmodighet fikse en mopedmotor uten forkunnskaper utover evt en bruksanvisning. Jeg kan koble enkle lampesystem, bytte pakning eller et rør på hytta etc 

Men på nye motorer har jeg ikke sjangs, el har jeg ikke lov til og rørene som ble byttet ut hos meg nå er blitt så avanserte at det er klin umulig å vite hva som går hvor uten fagbrev. 
Derfor er jeg mindre selvhjulpen, selv om jeg er relativt handy.

Plassmangel gjør også at jeg har mindre grønnsakshage, jeg jobber lengre dager enn man gjorde i «gamle dager» og det er ikke like mye tid til å sanke sopp og vekster, selv om jeg synes det er hyggelig. 
 

 

[Capazitet]

Skulen burde absolutt læra ungane å bli meir praktiske. Ei skam at utdanninga har blitt så teorisert.