Til deg som ble dumpa av partner og bodde sammen med h*n i en overgang grunnet felles bolig - les her🙏🏻

[AnonymBruker]

Hvordan oppførte den som dumpet deg seg i tiden etter?

Snill? Stille? Sint? Kranglete?

Min samboer har vært utro, han blånekter - men jeg er 99% sikker uten at det er noe poeng å gå inn på det.

Helt ut av det blå dumpet han meg på lørdag. Vi har hus, biler, lån og barn sammen. Små barn. Veldig små barn.

Hele dette forholdet har skrantet siden han ble kjent med en dame og jeg er sikker på de har hatt eller har et forhold.

Fram mot lørdag har han vært stille, kald og mye irritert/sur og oppgitt over en laaaang periode. Hva enn jeg har prøvd, har ingenting nyttet.

det har jeg det har rett og slett vært utrolig tøft å stå i. I alle fall, fra sekundet han brøt med meg, har han vært seg selv igjen. Hyggelig, snill, gjort mer husarbeid enn på lenge, sender hyggelige meldinger med hjerter og alt mulig.

Han er rett og slett mer hyggelig enn nå enn på veldig, veldig lenge.

jeg gråter konstant, hjerteknust, har kastet opp og vært veldig uvel og dårlig. Null søvn og bare har hatt det helt forferdelig. Han har i disse dagene sovet på et annet rom, mens jeg har kjempet meg gjennom nettene alene. Jeg vil overhodet ikke at dette skulle bli brudd.

I går sa han til meg at han synes dette er utrolig trist. Vi hadde egentlig planlagt en tur som familie denne uken som innebærer reising til familie. Jeg reiser alene. I går sa han plutselig da jeg spurte han hvordan vi skal gjøre dette framover: jeg tenker at det er fint at vi får litt avstand fra hverandre akkurat nå, slik at vi får tenke litt begge to.

Dette er oppå det faktum at han er så ekstraordinært hyggelig nå, og virker mer som seg selv slik han pleide å være, få meg til å undre om man faktisk revurderer. Derfor lurer jeg på om andre har opplevd lignende? Er det normalt at de så snart de har gjort det slutt, oppfører seg så utrolig fint? Jeg hadde heller foretrukket at han var slem og ekkel, slik at dette ble noe lettere for meg.

 nå, og virker mer som seg selv slik han pleide å være, få meg til å undre om man faktisk revurderer. Derfor lurer jeg på om andre har opplevd lignende? Er det normalt at de så snart de har gjort det slutt, oppfører seg så utrolig fint? Jeg hadde heller foretrukket at han var slem og ekkel, slik at dette ble noe lettere for meg. 

Nå skal alle de hyggelige meldingene, nå skal alle de hyggelige meldingene komme. 

Nå smiler han til meg, sender meg varme blikk og tar rundt meg når jeg er lei meg. Etter så mange måneder med iskulde.

Er det dårlig samvittighet? Er det frykt? Er det anger? Jeg skjønner at mange kan mene at jeg bare burde spørre han rett ut. Men jeg føler meg patetisk nok som har tryglet ham om å ikke gå. Dette gjorde jeg dagen han gjorde det slutt. Jeg føler ikke for å blamere meg ytterligere.

et håp inni meg ønsker at han skal angre, og at det nå kanskje har gått opp et lys for han på hva han er i ferd med å miste. Eller har gitt fra seg om du vil.

Jeg er veldig redd, frykte framtiden min, og har stor hjertesorg.

I grunnen skjønner jeg ingenting egentlig. Hva skjedde liksom.

Håper noen vil fortelle om sin opplevelse med samme situasjon. Vi er nødt til å bo sammen en liten stund til i alle fall, da ingen av oss har råd til å flytte ut før vi eventuelt får solgt. Det føles så grusomt, dette er hjemmet til barna, hjemmet mitt, vårt hjem.

Hilsen sorgfull mamma til to veldig små barn😔

Anonymkode: e4186...a27

[AnonymBruker]

Han har gruet seg så lenge, men nå som han har mannet seg opp og sagt det, har han det fint igjen. 

Du kan ikke ha noen håp, dessverre. Han er nok ikke på vei tilbake til deg. 

Anonymkode: b8c37...7c5

[AnonymBruker]

Sender deg en stor og varm klem, det må være forjævlig å stå i dette ❤️

Anonymkode: 23577...a05

[Cornix]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har gruet seg så lenge, men nå som han har mannet seg opp og sagt det, har han det fint igjen. 

Du kan ikke ha noen håp, dessverre. Han er nok ikke på vei tilbake til deg. 

Anonymkode: b8c37...7c5

Enig.

Han har båret på en "byrde", og føler seg lettere til sinns. 

 

Sender deg en varm klem TS ❤️ 

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ 

Jeg hadde ikke barn med min eks. I det forholdet var det mye psykisk vold i form av ydmykelser (latterliggjøring) HELE tiden. Trykte meg konstant ned. Og han var best i alt og visste alltid best. Klassisk narsissist.

Ved brudd hadde han dårlig samvittighet (men hvor ekte den var er jeg i tvil om, var kanskje mer at han følte seg dårlig for sin egen del, at han kunne være en dritt sånn). Men han var kald, brydde seg ikke om mine behov i det hele tatt. Lot meg bo i er oppussings-kaos og bo på nåler hos familie fordi han skulle pusse opp, mens han var med sin nye som var bedre enn meg i hans øyne. Ene gangen jeg kom tilbake til leiligheten var det ubeboelig og han ble fornærmet når jeg sablet han ned for det. 

Eneste positive var at gitt situasjonen min som var veldig økonomisk ille pga han dumpet meg ut av det blå rett etter at vi kjøpte leilighet sammen - var at han nærmest kastet penger etter meg for å bli ferdig med hele greia. Det gjorde at jeg kunne kjøpe noe annet litt senere. Men han ga meg ikke penger for min skyld, han gjorde det fordi han ikke tålte at jeg konfronterte han med at han var en jævlig person. 

Og jo forresten - i ettertid var det aller beste han noensinne gjorde faktisk å gjøre det slutt. Jeg er så sjeleglad for at det ikke ble oss. Og jeg vet at uansett om vi hadde hatt barn sammen så hadde jeg fortjent så mye bedre. Barna dine kan du være glad for at du har fått selv om han er en drittsekk! ❤️

Anonymkode: 0310d...ef4

[AnonymBruker]

Endelig har han fått sagt det, tenker han. Så han er nok ferdig med deg… 

Anonymkode: f8198...3eb

[AnonymBruker]

Jeg tror han endelig har klart å ta dette steget, derav måten han er på. Slik kan det ofte være for damer.

Anonymkode: be0dc...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

går sa han til meg at han synes dette er utrolig trist. Vi hadde egentlig planlagt en tur som familie denne uken som innebærer reising til familie. Jeg reiser alene. I går sa han plutselig da jeg spurte han hvordan vi skal gjøre dette framover: jeg tenker at det er fint at vi får litt avstand fra hverandre akkurat nå, slik at vi får tenke litt begge to.

Han er ferdig. 💔

Nå er han lettet og glad for å ha sagt det til deg. 

 

Anonymkode: 22a46...470

[Majer]

Ikke mulig at han liker dere begge og trives med at dere begge liker han og har en delvis åpen relasjon til han? 

[AnonymBruker]

Han skal kreve samvær 50% eller mer, så må fremstå hyggelig og dannet mot deg for en evt rettsak. Dette har hun selvsagt anbefalt han

Anonymkode: 6d138...d12

[AnonymBruker]

Kom deg videre for egen del så fort du kan. Hvis du lurer på om han revurderer vil du bare såre deg selv mer. Han revurderer ikke, da hadde han angret og ikke vært glad.

Anonymkode: 790ea...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han har gruet seg så lenge, men nå som han har mannet seg opp og sagt det, har han det fint igjen. 

Du kan ikke ha noen håp, dessverre. Han er nok ikke på vei tilbake til deg. 

Anonymkode: b8c37...7c5

Jeg tror dessverre også at han er lettet. Føler med deg ts, det er forjævlig å stå i. Men du kommer til å klare deg 🩷

Anonymkode: d6ccb...019

[AnonymBruker]

Takk alle sammen❤️

Han har nå sagt at han føler kaos i hodet og at han håper jeg vil være med på å kjenne på det til over helgen.

Anonymkode: e4186...a27

[AnonymBruker]

Min eks-kjæreste, som forlot kona for meg, følte seg fanget helt til han hadde sagt det. Da ble han fri og hun fikk sorgen, og da var det bare lett å trøste henne. Veldig lik dynamikk som du beskriver. (Slapp av gærne KG-damer, det fikk til helvete og jeg fikk som fortjent). 
 

Anonymkode: ca6ca...d2b

[AnonymBruker]

Jeg var den som gikk fra min x, og selv om jeg ikke tror jeg var slem hverken før eller etter bruddet kjenner meg igjen i at jeg forsøkte å trøste x så lenge vi bodde sammen. 
prøvde å gjøre det lettere for ham siden han ikke hadde noen andre. 
Holdt rundt ham når han gråt og snakket mye sammen. 
Men var likevel helt ferdig og det var ingen vei tilbake for meg.. 

Jeg var også den som tok ALT i forbindelse med salg rett og slett fordi alt ble så tungt for ham..

Sender deg en stor trøsteklem ❤️❤️

Anonymkode: bd452...cd5

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg! Mannen min vil skilles etter 17 år. Har slapp bomben i august, og hele verden raknet for meg. Forskjellen er at jeg møter ingen forståelse eller omsorg for min fortvilelse og desperasjon. Han tar heller ingen initiativ til å komme videre i prosessen. Forsvinner ned i kjellerstua eller på trening i det sekundet barna er lagt, og drar på jobb før jeg våkner for å slippe å snakke med meg. Vi har ikke familie eller andre nære her vi bor, og er fullstendig avhengig av hverandre økonomisk og sosialt. Vi har skolebarn sammen. Situasjonen er helt jævlig. Fra å være et positivt overskuddsmenneske har jeg blitt deprimert og full av angst for fremtiden. Sover ikke uten sovemedisin, og gråter hver eneste dag. Situasjonen har gjort meg syk, og det at jeg har kollapset har ført til at min partner har blitt enda fjernere og iskald. Aner ikke hvordan jeg skal komme mer ut av dette, for jeg vil gjøre hva som helst for å holde familien samlet. Ingen trøstende ord altså, men kanskje det hjelper at du ikke er alene? ❤️

Anonymkode: e651c...f7f

[AnonymBruker]

3 måneder før bruddet, var han veldig fjern og sint. Startet mange krangler (noe også sønnen vår poengterte til meg. Han var 16 år). Lurer på om han prøvde å fremprovosere et brudd. Etter ferien spurte jeg om det var noe galt, og da sa han at han ville skilles. Vi måtte bo sammen en stund i forbindelse med nye boliger og salg av felles hjem.

Etter bruddet, så var han kjempeblid. Lettelse tror jeg. Og dårlig samvittighet. Fikk en dyr bursdagsgave. Han var også veldig flørtete og kjælete med meg. Jeg mistolket signalene og foreslo parterapi. Da sa han at han ville ikke prøve igjen, og så sa han at han hadde begynte å date ei ny. Senere viste det seg at de hadde hatt et forhold før bruddet også. Tror det var i forbindelse med det at han begynte å bli sint.

Anonymkode: d900f...d63

[AnonymBruker]

Jeg er ikke TS 👆

Anonymkode: d900f...d63

[AnonymBruker]

Ville bare si at det går bra. Dere lander etterhvert i livet og dere får et nytt hjem. Dere får nye venner. Barna vokser og greier seg. Og dere gir slipp på det, og greier etterhvert å forholde dere til eksen på en fin måte. 

Du som har det så vondt nå, du kommer til å se tilbake på det og tenke at tenk at jeg var DER. I det huset. Men han..så lenge. Og at det er godt å være der du er nå. 

Anonymkode: e9958...579

[AnonymBruker]

Jeg skrev litt lengre opp her. Jeg vil bare igjen kommentere at INGEN fortjener å bli forlatt ved en bombe som blir sluppet. Det er så stygt og urettferdig, jeg har ikke ord. Å ikke engang kunne snakke om ting og prøve å jobbe med dem. Men jeg tror vel innerst inne at de har møtt en annen når det er sånn for jeg vet nå i ettertid at min eks hadde det. Det gjør ikke situasjonen noe penere da de er dobbelt opp uærlige og det er et dobbelt svik. Men så tenker jeg også at jeg ikke vil være sammen med noen som er så svart inni seg at de kan drive på sånn. Blir kvalm. 
Bare å komme seg videre. 

Anonymkode: 0310d...ef4