Angrer på at jeg fortalte om spontanabort

[AnonymBruker]

Fortalte min bestevenninne og svigersøster om spontanabort. Dette var min 5. abort, noe de vet. Denne aborten tok knekken på meg psykisk, ble sykemeldt og har ikke vært utenom døra siden (3 uker siden). Det jeg reagerer litt på er at ingen av de har spurt hvordan det går? De spammer meg med snaps av sine barn, noe som selvsagt var utrolig sårt, noe som førte til at jeg valgte å ikke åpne snappene de to første dagene fordi jeg ikke klarte å forholde meg til babyspam. Det var heller ingen som reagerte på at jeg ikke var mulig å få kontakt med på to dager. Opplever dette som ganske sårt i en ekstremt vanskelig periode. Angrer på at jeg sa noe, for føler at det at de ikke har «brydd» seg ble en sorg oppå den sorgen jeg allerede gikk gjennom..

Noen som har erfaringer eller tanker rundt dette? Mulig jeg overreagerer?

Anonymkode: ae6df...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fortalte min bestevenninne og svigersøster om spontanabort. Dette var min 5. abort, noe de vet. Denne aborten tok knekken på meg psykisk, ble sykemeldt og har ikke vært utenom døra siden (3 uker siden). Det jeg reagerer litt på er at ingen av de har spurt hvordan det går? De spammer meg med snaps av sine barn, noe som selvsagt var utrolig sårt, noe som førte til at jeg valgte å ikke åpne snappene de to første dagene fordi jeg ikke klarte å forholde meg til babyspam. Det var heller ingen som reagerte på at jeg ikke var mulig å få kontakt med på to dager. Opplever dette som ganske sårt i en ekstremt vanskelig periode. Angrer på at jeg sa noe, for føler at det at de ikke har «brydd» seg ble en sorg oppå den sorgen jeg allerede gikk gjennom..

Noen som har erfaringer eller tanker rundt dette? Mulig jeg overreagerer?

Anonymkode: ae6df...f8d

Det var trist å høre har du fått utredning for habituell abort?

Anonymkode: 747a3...50c

[AnonymBruker]

habituell abort

Anonymkode: 747a3...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var trist å høre har du fått utredning for habituell abort?

Anonymkode: 747a3...50c

Ja, det har jeg. Finner ingenting

Anonymkode: ae6df...f8d

[AnonymBruker]

Så utrolig ufølsomt!!!

Skjønner godt at du er skuffet og lei deg over dette. 💔💔

Hadde bare sluttet å åpne snappene fra dem igjen jeg. Tatt avstand.

Drittkjerringer.

Anonymkode: 6bbd5...233

[AnonymBruker]

Opplever det samme. Mistet i uke 21, og folk nevner det ikke engang. Det kom noen meldinger da jeg lå på sykehuset, kanskje noen klemmer etterpå, og så ble det bare glemt. Masse snapper av barn og dilldall hele tiden og ikke noe halvhjertet hvordan går det, ingenting.  Termindatoen nærmer seg, og jeg har ikke lyst til å treffe dem når de bare er opptatt av seg og sitt. Det var det mest grusomme jeg har opplevd, er dypt deprimert og kommer nok aldri helt over det, og de prater videre om ferier og biler og barna sine og jeg forventes å stille opp i bursdager og være barnevakt og bare være som før. 

Anonymkode: aacd0...e5b

[AnonymBruker]

Folk aner ikke hvordan de skal forholde seg til det. Du må være mer tydelig på hva du ønsker av de.

Anonymkode: 1e5e2...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Folk aner ikke hvordan de skal forholde seg til det. Du må være mer tydelig på hva du ønsker av de.

Anonymkode: 1e5e2...057

Skal ikke behøve å be om at folk bryr seg med å spørre om noe så enkelt som hvordan det går.

Anonymkode: ae6df...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Folk aner ikke hvordan de skal forholde seg til det. Du må være mer tydelig på hva du ønsker av de.

Anonymkode: 1e5e2...057

Sånt skjønner oppegående folk sjæl.

Anonymkode: 6bbd5...233

[Neutral90]

Jeg har brent meg på det samme. Jeg må si at dessverre blir nok noen av relasjonene aldri det samme igjen. 

Det handler om å bry seg, om å vise hensyn slik at den andre skal kunne føle tilhørighet ❤️ det er veldig egoistisk oppførsel. 

Jeg har dessverre lært meg å forvente ingenting og deler bare til de få som har vist ekte omsorg. 

[AnonymBruker]

Trist å lese at flere har opplevd dette, og godt å høre at jeg ikke overreagerer.. aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det framover, føler jo at de ikke bryr seg og at det ikke er noen vits i å dele noe framover.. 

Anonymkode: ae6df...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trist å lese at flere har opplevd dette, og godt å høre at jeg ikke overreagerer.. aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det framover, føler jo at de ikke bryr seg og at det ikke er noen vits i å dele noe framover.. 

Anonymkode: ae6df...f8d

Det er sånn jeg forholder meg til sånne folk, det skaper avstand og jeg har akseptert at vi ikke er så gode venner som jeg trodde. Venner kommer og går. Det gjør vondt, men jeg har funnet ut at det beste er å bare akseptere det og prøve å finne nye flotte folk i livet mitt.

Anonymkode: 6bbd5...233

[Frk.Pøls]

Jeg var ble gravid samtidig som min nærmeste venninne. Jeg hadde EXU of mistet en eggleder. Fikk beskjed om at jeg måtte gjennom ivf da det var høyst usannsynlig at jeg kunne bli spontant gravid igjen. Noen uker senere er vi på besk hos de, der hun presterer å si at "vi blir jo gravide bare av å se på hverandre" og da i sammenheng med at vi snakket om at vi mistet. 
En måned eller to etter når hun var godt på vei, var vi ute og handler klarer hun og si "Det er ikke så lett å være gravid heller, skjønner du".
Folk som ikke har opplevd noe, vet ikke bedre. Det sårer og er ufattelig tungt... ønsker ofte de ikke visst noe som helst

[flusa]

Alle har sitt å slite med.

Skjønner at de ikke orker å tenke på hvordan andre har det hele tiden. Er det noe jeg blir dårlig av psykisk,så er det når jeg ser at andre har det vondt.

Og jeg blir fort dratt med i lasset,om det skal snakkes om deprimerende ting hele tiden.

 

Endret 23. oktober 2023 av flusa

[AnonymBruker]

flusa skrev (13 minutter siden):

Alle har sitt å slite med.

Skjønner at de ikke orker å tenke på hvordan andre har det hele tiden. Er det noe jeg blir dårlig av psykisk,så er det når jeg ser at andre har det vondt.

Og jeg blir fort dratt med i lasset,om det skal snakkes om deprimerende ting hele tiden.

 

Det er ingen som krever at man skal snakke om det hele tiden. Fem minutter på å snakke litt om noe som er litt ukomfortabelt og ikke om deg selv liksom. Et hvordan går det.. 

Anonymkode: aacd0...e5b

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️ Jeg tror at for en del som ikke har slitt med å få barn i det hele tatt så kan det være veldig lite forståelse å hente hos dem.

Anonymkode: f881b...534

[flusa]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er ingen som krever at man skal snakke om det hele tiden. Fem minutter på å snakke litt om noe som er litt ukomfortabelt og ikke om deg selv liksom. Et hvordan går det.. 

Anonymkode: aacd0...e5b

Ser den.

Men livet går videre, og jeg synes selv at mine nærmeste ikke skal spørre og grave om personlige ting som er såre. Det holder at de viser at de bryr seg når noe har skjedd, de trenger ikke nevne det hver gang vi snakkes. For da blir jeg bare påmint det.

[AnonymBruker]

flusa skrev (59 minutter siden):

Ser den.

Men livet går videre, og jeg synes selv at mine nærmeste ikke skal spørre og grave om personlige ting som er såre. Det holder at de viser at de bryr seg når noe har skjedd, de trenger ikke nevne det hver gang vi snakkes. For da blir jeg bare påmint det.

Om du leste innlegget så har de ikke brydd seg i det hele tatt. Det å sende en melding og spørre hvordan det går burde faktisk være helt naturlig, og jeg fortalte de jo om abortene fordi jeg trengte støtte. Er forskjell på å nevne noe hver gang man snakkes, og å faktisk ignorere det totalt. Alt jeg ønsket var at de spurte meg en gang i det minste, om hvordan det går.

Anonymkode: ae6df...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Om du leste innlegget så har de ikke brydd seg i det hele tatt. Det å sende en melding og spørre hvordan det går burde faktisk være helt naturlig, og jeg fortalte de jo om abortene fordi jeg trengte støtte. Er forskjell på å nevne noe hver gang man snakkes, og å faktisk ignorere det totalt. Alt jeg ønsket var at de spurte meg en gang i det minste, om hvordan det går.

Anonymkode: ae6df...f8d

Kjenner meg så sykt igjen i alt du skriver! Går gjennom ivf og har fått tunge beskjeder, og har én venninne som bryr seg nok til å spørre i blant, og jeg setter så pris på det, enda det ikke er ofte. Er ikke mye som skal til... De andre er jeg skuffa over og har vært det lenge, ikke bare pga dette, men andre ting som har skjedd hvor jeg føler lite støtte og omsorg. Synes det er en uting i dagens samfunn at man skal bare vise omsorg og støtte for de som går gjennom noe positivt, som babyshower og bryllup feks.

Er i en slags eksistensiell krise om dagen fordi jeg setter spørsmålstegn ved nesten alle relasjoner i livet mitt. Kan man ikke forvente mer enn dette? Angrer på at vi var åpne om det i det hele tatt.

Anonymkode: 820ee...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kjenner meg så sykt igjen i alt du skriver! Går gjennom ivf og har fått tunge beskjeder, og har én venninne som bryr seg nok til å spørre i blant, og jeg setter så pris på det, enda det ikke er ofte. Er ikke mye som skal til... De andre er jeg skuffa over og har vært det lenge, ikke bare pga dette, men andre ting som har skjedd hvor jeg føler lite støtte og omsorg. Synes det er en uting i dagens samfunn at man skal bare vise omsorg og støtte for de som går gjennom noe positivt, som babyshower og bryllup feks.

Er i en slags eksistensiell krise om dagen fordi jeg setter spørsmålstegn ved nesten alle relasjoner i livet mitt. Kan man ikke forvente mer enn dette? Angrer på at vi var åpne om det i det hele tatt.

Anonymkode: 820ee...afb

De senere årene har jeg hatt mange kriser og har lært meg å heller bli positivt overrasket over det når folk viser at de bryr seg. Synd men sant.

Har kuttet mye kontakt med mange og det har vært en utrolig sår og vanskelig tid. Jeg håper at vi som ikke får omsorg tilbake når vi trenger det selv, og har gitt det til andre over lengre tid, klarer å se vår egen verdi og ikke måle vår (manglende) verdi i deres manglende omsorg.

Så er det heldigvis sånn at man kan få seg nye venner. Og da har jeg funnet ut at det å dele litt vondt ganske tidlig er en grei måte å se om de nye menneskene evner å vise omsorg eller ikke. Og viser de omsorg og støtte kan man gå videre med vennskapet og få et mer likeverdig og godt vennskap med disse nye menneskene vs de gamle som er vant til at omsorg bare går til dem og ikke omvendt.

Det gjør veldig vondt å miste venner, spesielt på den måten og pga noe som allerede er vondt og vanskelig, men det kan gi rom til bedre mennesker som man trenger i livet sitt og da kan man være glad for at det blir bedre plass til dem når de andre blir mer perifere.

Det har tatt meg mange år å komme hit, og jeg har mistet barndomsvenner jeg har kjent i over 30år. Men de vennene man har hatt lengst er ikke nødvendigvis de beste. Kanskje vennskapet burde vært avsluttet for lenge siden men man har ikke sett det fordi man ikke har reflektert så mye over vennskapet og dynamikken, bare gått i samme tralt...

Hun som kaller seg for min beste venninne vet ikke om ivf-prosessen vi står i, hun er ikke min beste venninne selv om vi har kjent hverandre i over 30år. Det ble veldig tydelig da min mor døde for noen år siden. Etter det sluttet jeg å fortelle om ting eller følelser, det er bare hun som skal trøstes, støttes og oppmuntres visstnok.

Så hvis folk viser deg hvem de er, stol på det. Så tar du videre beslutninger på bakgrunn av hvem de har vist at de er for deg.

Dette ble litt langt, beklager det.

Anonymkode: 6bbd5...233