Gravid, 39 år, uplanlagt

[Melus]

Utifra svarene dine virker det som om du heller mest mot å beholde barnet? Jeg håper dere gjør det dere selv ønsker uten å tenke på hva andre mener. Dere er ikke for gamle. 

[AnonymBruker]

Melus skrev (1 minutt siden):

Utifra svarene dine virker det som om du heller mest mot å beholde barnet? Jeg håper dere gjør det dere selv ønsker uten å tenke på hva andre mener. Dere er ikke for gamle. 

Jeg vet ikke hva jeg tenker ig føler helt ennå… men det viktigste er å bli enige og ha støtte i hverandre uansett. 

Anonymkode: dd955...23a

[Melus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke hva jeg tenker ig føler helt ennå… men det viktigste er å bli enige og ha støtte i hverandre uansett. 

Anonymkode: dd955...23a

Det er det absolutt. Ønsker dere lykke til med valget. ❤️

[AnonymBruker]

Melus skrev (18 minutter siden):

Det er det absolutt. Ønsker dere lykke til med valget. ❤️

Tusen takk❤️

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon, bare at vi hadde ikke vært sammen så lenge som dere. Jeg tok abort, vi var begge enige. Jeg maktet ikke tanken på å starte på nytt, flytte sammen, mine og dine og vårt. 

Det var ganske utfordrende som det var med mine og dine barn om ikke et nytt skulle ta alle kreftene og oppmerksomheten. 

Vi flyttet etterhvert sammen og hadde tid i parforholdet når barna var hos de respektive foreldrene.

Nå er vi gift, har vært sammen i tjuefem år, barna har alle klart seg særdeles godt og vi er så tilfredse med livet - det er oss for bestandig.

Anonymkode: a9494...ebc

[Tipaa]

Er det mulighet for dere å flytte til noe sammen ca midt mellom der dere bor nå? Du sier det er 25min unna mellom dere. Men hvis dere bor ca midt i så blir det ca 10-15 min i hver retning?

kan du ta tidlig UL og se an status på fosteret før dere bestemmer dere for noe drastisk?

 

 

[AnonymBruker]

On 10/23/2023 at 9:55 AM, AnonymBruker said:

Forstår at dette er en vanskelig situasjon, mye fordi man vet hva man har i dag og ikke vet hvordan det eventuelt blir.

Jeg er i en lignende livssituasjon, bare at jeg ikke er gravid. Vi er løst enig om å ikke få flere barn, men vi bruker ikke prevensjon. Så da tenker jeg vi begge er med på denne "leken" om det plutselig skulle skje. 

Jeg har dermed tenkt mye på et slikt scenario som du nevner, og har landet på at vi hadde beholdt. Mange får sitt første barn i slutten av 30-årene. Man blir ikke så fryktelig gamle foreldre, og i deres tilfelle kommer barnet til å ha nær familie/søsken når dere etterhvert blir gamle og trenger hjelp. Jeg ser ikke svart på det 🥰  hvordan blir det med bosituasjonenderes? Hvor ofte treffes dere i dag? Tilbringer dere mye tid sammen som en storfamilie allerede? Hvor mye har dere barna deres?

Gratulere med graviditeten, og masse lykke til ❤️

Anonymkode: f8ff5...528

Vet du ikke er TS, som har blitt gravid tross prevensjon. Men jeg ville revurdert strategien din her. Dette forumet er fullt av tråder fra kvinner som heller ikke brukte (sikker) prevensjon og dermed tok det for gitt at mannen var med på "skjer det så skjer det". Bare for å oppdage at mennene tok det for gitt at siden de ikke brukte prevensjon ville dama ta abort om uhellet var ute. De færreste forhold overlever det scenarioet, uansett utfall. Du sier at dere er løst enige om å ikke få flere barn, men også at du har landet på at "vi" ville beholdt. For Guds skyld, ta denne samtalen på ordentlig med partneren din, og gjør det klart at om han ikke ønsker flere barn så må han bruke kondom eller kutte strengen. 

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, TS. Men jeg syns du bør fortelle det så snart som mulig. 

Anonymkode: 8cdbd...576

[Gjest Angry Man]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Har gamle foreldre, ingen fordeler der.

Anonymkode: e81a6...900

For dine subjektive opplevelser sier noe om hvordan det er for alle? 

Dine subjektive opplevelser er viktigere enn studier utført av forskere?

[AnonymBruker]

Tipaa skrev (På 25.10.2023 den 7.49):

Er det mulighet for dere å flytte til noe sammen ca midt mellom der dere bor nå? Du sier det er 25min unna mellom dere. Men hvis dere bor ca midt i så blir det ca 10-15 min i hver retning?

kan du ta tidlig UL og se an status på fosteret før dere bestemmer dere for noe drastisk?

 

 

Det kunne vært en fin løsning rent tidsmessig/praktisk, men de områdene som ligger midt mellom oss er det ingen av oss som vil bo i. Og dessuten er det flere ting som veier for å bo der han bor enn der jeg bor. Jeg ser uansett for meg å bo i det området han bor en gang, men tenkte ikke det skulle skje på noen år. 

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor gamle barna deres er, men våre er i starten av tenårene, og jeg. hadde aldri orket å få en baby i hus nå. 
Jeg og mannen diskuterte faktisk dette forrige uke. Vi er i samme aldersgruppe som deg, og vet at vi hadde ikke beholdt. 

Ungdommer krever så utrolig mye tilstedeværelse i hue, og jeg er usikker på om hvordan vi skulle klart å følge opp de fine ungdommene våre samtidig som vi må sitte hjemme med en baby som sover. Med kjøring/henting seint og tidlig, kamper, og eventer. Vet at vi ikke vil ofre den finne tiden vi har sammen med de bana vi har - F.eks bilturene seint sammen med datteren og venninne hennes, hvor ærlige og. skravlete de er når vi kjører. Eller gamingen med sønnen vår - hvor gøy vi har det da. Og tenke på at vi ikke skal kunne det lenger fordi vi får en baby som f.eks må ammes i søvn, eller som holder oss våken natterstid. Så for oss hadde det vært et ; nei. 

Men så er det vanskelig for oss her på nett å fortelle deg hva dere skal gjøre i deres situasjon. Kanskje dere har god tid og rom for et lite vesen i hverdagen.

Uansett, lykke til med valget.

 

Anonymkode: f0118...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Nå vet ikke jeg hvor gamle barna deres er, men våre er i starten av tenårene, og jeg. hadde aldri orket å få en baby i hus nå. 
Jeg og mannen diskuterte faktisk dette forrige uke. Vi er i samme aldersgruppe som deg, og vet at vi hadde ikke beholdt. 

Ungdommer krever så utrolig mye tilstedeværelse i hue, og jeg er usikker på om hvordan vi skulle klart å følge opp de fine ungdommene våre samtidig som vi må sitte hjemme med en baby som sover. Med kjøring/henting seint og tidlig, kamper, og eventer. Vet at vi ikke vil ofre den finne tiden vi har sammen med de bana vi har - F.eks bilturene seint sammen med datteren og venninne hennes, hvor ærlige og. skravlete de er når vi kjører. Eller gamingen med sønnen vår - hvor gøy vi har det da. Og tenke på at vi ikke skal kunne det lenger fordi vi får en baby som f.eks må ammes i søvn, eller som holder oss våken natterstid. Så for oss hadde det vært et ; nei. 

Men så er det vanskelig for oss her på nett å fortelle deg hva dere skal gjøre i deres situasjon. Kanskje dere har god tid og rom for et lite vesen i hverdagen.

Uansett, lykke til med valget.

 

Anonymkode: f0118...a3d

Jeg vet hva ungdommer krever jeg også, da mine eldste er i den alderen, men de har ingen organiserte aktiviteter som binder de opp, og de tilbringer jo annenhver uke hos de andre foreldrene sine de barna vi har fra før.

Kanskje det som er tyngst å ofre er tiden vi nå har til å være sammen bare jeg og kjæresten. Barna prioriteres når de er hos oss og en evt liten krabat måtte bare hengt på mens man fortsatt hjalp de store med lekser eller var med på aktiviteter o.l.

Verre å ha med seg en hund rundt omkring enn en baby, f.eks.
 

Nå har jeg testet en gang til og kjæresten vet om det, men den store praten må vi ta når vi ses fysisk igjen uten barn. Han er verdens beste kjæreste og vi står sammen i dette uansett hva vi bestemmer oss for.

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2023 den 8.05):

Ooops, jeg er blitt gravid til tross for sikker prevensjon (p-stav), som tydeligvis ikke var det! Og ikke nok med det, men vi bor ikke sammen…. Vi har vært kjærester i 4 år og har barn fra tidligere forhold begge to, som nå begynner å bli ganske store og som vi bor med hver for oss. Vi har hele tiden vært enige om at vi er ferdige med barn, men nå har det altså skjedd likevel, og helt ærlig aner jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre.

En del av meg kjenner på glede rundt det å bære frem et barn som er hans, fordi han er en fantastisk god pappa. En annen del av meg er livredd for alt det praktiske mtp at vi bor et stykke unna hverandre. Jeg tviler ikke på at vi ville klart å bo sammen og oppdra et barn sammen uten å ødelegge noe, fordi forholdet vårt er kjempebra, og jeg tenker jo litt på at vår alder tilsier at dette er siste sjanse, men jeg er samtidig livredd fordi jeg vet hvor mye jobb det også er.

Er det noen som har vært i en ganske lik situasjon og som kan dele erfaringer? Vet selvsagt at det til syvende og sist er en avgjørelse jeg og han må ta, men det hjelper kanskje å høre fra noen som kan relatere til det.

Anonymkode: dd955...23a

Vi har hatt en lang videosamtale nå og lander nok på abort selv om alt muligens ser ok ut på UL. Vi har visst tenkt mye frem og tilbake begge to og tenkt mest likt, og han vil støtte meg 100% under aborten og etterpå… Men jeg må innrømme at det likevel føles litt sårt og feil å avbryte noe hvis alt ser fint ut og at tankene kan komme senere. Hva hvis….osv. Og vi har jo jevnaldrende vennepar som har småbarn eller prøver å få. Så får vi det til mens vi prøver å unngå det. Jeg føler meg ikke helt bestemt på at det er riktig, men vil man noengang føle det..? Litt nedstemt og tankefull nå selv om det var fint å prate med han…

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2023 den 7.58):

Vet du ikke er TS, som har blitt gravid tross prevensjon. Men jeg ville revurdert strategien din her. Dette forumet er fullt av tråder fra kvinner som heller ikke brukte (sikker) prevensjon og dermed tok det for gitt at mannen var med på "skjer det så skjer det". Bare for å oppdage at mennene tok det for gitt at siden de ikke brukte prevensjon ville dama ta abort om uhellet var ute. De færreste forhold overlever det scenarioet, uansett utfall. Du sier at dere er løst enige om å ikke få flere barn, men også at du har landet på at "vi" ville beholdt. For Guds skyld, ta denne samtalen på ordentlig med partneren din, og gjør det klart at om han ikke ønsker flere barn så må han bruke kondom eller kutte strengen. 

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, TS. Men jeg syns du bør fortelle det så snart som mulig. 

Anonymkode: 8cdbd...576

Takk for innspill.

Praten har vi hatt, og våre argumenter er alder på oss selv og alder på barna vi allerede har. Vi er på vei inn i neste fase med ungdomstid og en annen type hverdag. 

Ang å kutte strengen sier jeg det er hans kropp og hans valg, jeg legger meg ikke opp i det. Vi er enige om å beholde om "uhellet" skulle være ute. Av medisinske årsaker kan jeg ikke bruke hormonprevansjon eller lokal prevansjon i underlivet. Med løst enig mener jeg at virkeligheten er alltid annerledes enn et tenkt scenario, og alt mulig kan skje både med meg, et evt foster eller andre krevende hendelser. Da må man finne ut hva som er best. 

Men å abotere et friskt foster hadde jeg ikke gjort. 

Anonymkode: f8ff5...528

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2023 den 8.05):

Ooops, jeg er blitt gravid til tross for sikker prevensjon (p-stav), som tydeligvis ikke var det! Og ikke nok med det, men vi bor ikke sammen…. Vi har vært kjærester i 4 år og har barn fra tidligere forhold begge to, som nå begynner å bli ganske store og som vi bor med hver for oss. Vi har hele tiden vært enige om at vi er ferdige med barn, men nå har det altså skjedd likevel, og helt ærlig aner jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre.

En del av meg kjenner på glede rundt det å bære frem et barn som er hans, fordi han er en fantastisk god pappa. En annen del av meg er livredd for alt det praktiske mtp at vi bor et stykke unna hverandre. Jeg tviler ikke på at vi ville klart å bo sammen og oppdra et barn sammen uten å ødelegge noe, fordi forholdet vårt er kjempebra, og jeg tenker jo litt på at vår alder tilsier at dette er siste sjanse, men jeg er samtidig livredd fordi jeg vet hvor mye jobb det også er.

Er det noen som har vært i en ganske lik situasjon og som kan dele erfaringer? Vet selvsagt at det til syvende og sist er en avgjørelse jeg og han må ta, men det hjelper kanskje å høre fra noen som kan relatere til det.

Anonymkode: dd955...23a

Gratulerer! Synes du er heldig som har muligheten til å få en til, jeg. En liten attpåklatt er bare fint, det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2023 den 23.01):

Vi har hatt en lang videosamtale nå og lander nok på abort selv om alt muligens ser ok ut på UL. Vi har visst tenkt mye frem og tilbake begge to og tenkt mest likt, og han vil støtte meg 100% under aborten og etterpå… Men jeg må innrømme at det likevel føles litt sårt og feil å avbryte noe hvis alt ser fint ut og at tankene kan komme senere. Hva hvis….osv. Og vi har jo jevnaldrende vennepar som har småbarn eller prøver å få. Så får vi det til mens vi prøver å unngå det. Jeg føler meg ikke helt bestemt på at det er riktig, men vil man noengang føle det..? Litt nedstemt og tankefull nå selv om det var fint å prate med han…

Anonymkode: dd955...23a

Ts her igjen.

Jeg blir dessverre mer og mer usikker på om jeg vil ta abort. Kjenner at jeg personlig ville klart å glede meg over dette og takle de utfordringene som kommer mtp praktiske ting. Men han er nok ganske imot å beholde… 

Ingen av oss vil overkjøre den andre eller ofre forholdet fordi vi ikke er enige, så jeg lurer på om og hvordan vi skal greie å bli helt enige i valget. Vi ser hverandre på mandag og må da snakke skikkelig sammen. Kjenner jeg gruer meg voldsomt. Vil heller ta abort enn å miste han, men jeg frykter at jeg skal «klandre» han litt hvis jeg tar abort og får vonde såre følelser i etterkant. Vet at han kommer til å sterilisere seg nå ved første mulighet, så det er enten nå eller aldri.

Trodde aldri det skulle føles så vanskelig.

Anonymkode: dd955...23a

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ts her igjen.

Jeg blir dessverre mer og mer usikker på om jeg vil ta abort. Kjenner at jeg personlig ville klart å glede meg over dette og takle de utfordringene som kommer mtp praktiske ting. Men han er nok ganske imot å beholde… 

Ingen av oss vil overkjøre den andre eller ofre forholdet fordi vi ikke er enige, så jeg lurer på om og hvordan vi skal greie å bli helt enige i valget. Vi ser hverandre på mandag og må da snakke skikkelig sammen. Kjenner jeg gruer meg voldsomt. Vil heller ta abort enn å miste han, men jeg frykter at jeg skal «klandre» han litt hvis jeg tar abort og får vonde såre følelser i etterkant. Vet at han kommer til å sterilisere seg nå ved første mulighet, så det er enten nå eller aldri.

Trodde aldri det skulle føles så vanskelig.

Anonymkode: dd955...23a

Han virker jo ikke veldig gira hvis hans første tanke er å sterilisere seg så fort som mulig..

[AnonymBruker]

Abort er såpass stor greie psykisk og fysisk for kvinnekroppen at det er anbefalt å være rimelig sikkeri valget, for det kan plage deg resten av livet.

Et barn blir ikke en "feil" uansett hvordan man snur og vender på det, og plutselig så skjønner man ikke hvordan familien kunne være komplett uten den lille.

Forstår godt du ikke vil ofre forholdet. Har han sagt noe om å ville avslutte om du beholder?

Anonymkode: f8ff5...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2023 den 8.05):

Ooops, jeg er blitt gravid til tross for sikker prevensjon (p-stav), som tydeligvis ikke var det! Og ikke nok med det, men vi bor ikke sammen…. Vi har vært kjærester i 4 år og har barn fra tidligere forhold begge to, som nå begynner å bli ganske store og som vi bor med hver for oss. Vi har hele tiden vært enige om at vi er ferdige med barn, men nå har det altså skjedd likevel, og helt ærlig aner jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre.

En del av meg kjenner på glede rundt det å bære frem et barn som er hans, fordi han er en fantastisk god pappa. En annen del av meg er livredd for alt det praktiske mtp at vi bor et stykke unna hverandre. Jeg tviler ikke på at vi ville klart å bo sammen og oppdra et barn sammen uten å ødelegge noe, fordi forholdet vårt er kjempebra, og jeg tenker jo litt på at vår alder tilsier at dette er siste sjanse, men jeg er samtidig livredd fordi jeg vet hvor mye jobb det også er.

Er det noen som har vært i en ganske lik situasjon og som kan dele erfaringer? Vet selvsagt at det til syvende og sist er en avgjørelse jeg og han må ta, men det hjelper kanskje å høre fra noen som kan relatere til det.

Anonymkode: dd955...23a

Behold om du føler for det. I mine øyne er det en mening med hver spire som kommer til❤️

Anonymkode: 3dfc2...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Abort er såpass stor greie psykisk og fysisk for kvinnekroppen at det er anbefalt å være rimelig sikkeri valget, for det kan plage deg resten av livet.

Et barn blir ikke en "feil" uansett hvordan man snur og vender på det, og plutselig så skjønner man ikke hvordan familien kunne være komplett uten den lille.

Forstår godt du ikke vil ofre forholdet. Har han sagt noe om å ville avslutte om du beholder?

Anonymkode: f8ff5...528

Nei, han vil overhodet ikke miste meg eller gjøre det slutt med meg han heller. Men selv om han ikke tenker sånn nå så er det en frykt jeg får når jeg merker at han ikke orker dette. Han tenker fortrinnsvis på alle praktiske ting som må ordnes (flytte sammen, ny storbil eller som jeg foreslo en liten el-bil jeg kan bruke for å svippe barnet mitt til skolen annenhver uke, dele opp ene soverommet, osv). Og ikke minst alt vi nå har kunnet gjøre sammen uten barn. Får vi en sammen må vi organisere barnevakt hver gang vi vil gjøre noe sammen.

Jeg sa til han at jeg også ser flest ulemper ved å beholde, men at det er fryktelig vanskelig og at jeg trenger å sortere tankene mine med en objektiv fagperson. Håper jeg får time hos Amathea denne uka. Og at jeg får time til UL på et tidspunkt der han også får deltatt, for han er opptatt av å stille opp og støtte meg. 

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2023 den 9.12):

Jeg ville tenkt på barnet.. ikke alle barn synes det er like kult med gamle foreldre. Tenk når ungen er konfirmant da er du midt i 50 årene .

Jeg vet hva jeg ville gjort. 

Anonymkode: 69970...1bd

Overse denne kommentaren, TS!!

Om du orker å starte babykjøret på ny, vet du bare selv. Men ikke la alderen stoppe deg, er mange som får sitt første barn i slutten av 30-årene. 

 

Anonymkode: 36c70...9c3