Har alle mange rundt seg når de mister noen?

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at "alle" har mange venner og familie som slår ring rundt deg når noen i nær familie dør, og særlig hvis de dør unge.

Hører at venner og naboer kommer hjem til den som sitter igjen og lager mat, vasker, sover over og er der som trøst og støtte i dager og i månedsvis.

Føler meg skamfull over at jeg ikke har det sånn, og angrer nå på at jeg ikke var mer sosial og dette er nok grunnen til at jeg ikke har fått ett eneste besøk i hjemmet etter dødsfallet.

Har fått kondolanseblomster, masse meldinger på sosiale medier og tlf fra venner som bor andre steder, men akkurat her hvor jeg bor er det lite.

Tror ikke mer enn én eller to venner kommer i begravelsen heller, men mange som kjente avdøde kommer.

Er mitt tilfelle unormalt?

 

Anonymkode: 22ca1...1fc

[AnonymBruker]

Alle har ikke det. Det kommer an på hvor ressurssterk man selv og omgangskretsen er, og selvsagt om man overhodet har en omgangskrets.

Anonymkode: 160a7...0b4

[AnonymBruker]

Nei. Jeg mistet faren min relativt ung. Så og si ingen stilte opp. Min mor gjorde i starten, men skjønte fort at det handlet om å få grafset til seg noe arv. 

Anonymkode: 61636...b78

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si ditt tilfelle er unormalt. Tenker at det er helst at vi hører mest om det jeg vil kalle "solskinnsversjonen" av mennesker i sorg eller krise, om hvordan de sørgende blir slått ring rundt, for dette høres så vakkert ut selv om det også er trist.

Jeg prøver ikke å si at disse tilfellene er unormale eller feil på noen måte, bare at dødsfall og tiden etterpå kan være så veldig forskjellig for de etterlatte, så det du forteller er nok ganske så vanlig.

Det at folk ikke kommer på besøk, trenger heller ikke å handle om at du ikke var mer sosial. Det kan handle om at mange mennesker vegrer seg mot å forholde seg til alt som er trist og alvorlig, slik et dødsfall er.

Ofte forklarer de det med at de ikke vet hva de skal gjøre eller si, de er usikre og kanskje redde for å gjøre noe feil. Mange velger å holde avstand og la en klare seg selv, mens de venter på at en skal "komme over det", slik at de får til å forholde seg.

Dette er synd, men da betyr det veldig mye med de som faktisk sender blomster og hilsener, selv om de bor langt unna.

Kanskje det er noen du vet om i nærheten, som du kan kontakte og fortelle at det hadde vært fint med besøk. Eller om det er noen av de som bor lenger unna som kan komme og være hos deg en stund. Noen ganger må vi be om det vi trenger, selv om vi helst så at andre ga det uten å bli bedt - i hvert fall når vi sørger.

Du har min medfølelse, og jeg ønsker deg alt godt videre. Klem

Anonymkode: fae17...0b4

[Nymerïa]

Jeg er enig med den over. Husk at de som har masse støtte forteller om det, de som er som deg holder det for seg selv.

[AnonymBruker]

Det du forteller er mer oppmerksomhet enn hva jeg fikk da mine foreldre døde tidlig. Mine venner var unge og uerfarne med død og tap, tror jeg. De trakk seg unna istedet for å støtte meg. Har blitt venner med kvinner som er eldre enn meg i årene etteepå, trolig fordi jeg opplever dem som mer å støtte seg på.

Anonymkode: 17b55...04e

[AnonymBruker]

Absolutt ingen som har laget mat eller vasket noe som helst her etter dødsfall. Kun blomster på døren her også.

Anonymkode: 0e9ad...bc8

[AnonymBruker]

Min far døde da jeg var midt i tyveårene. Jeg fikk ikke én blomst eller noen kondolanser. Det er snart 20 år siden, men det er faktisk sårt å tenke på den dag i dag. Mistet et annet nært familiemedlem i fjor, og fikk heller ikke da noen oppmerksomhet utover Facebook-kondolanser. 

Anonymkode: d39fc...60e

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du føler deg skamfull og at du sammenligner din situasjon med andres. Det er viktig å huske at hver persons opplevelse av støtte kan være forskjellig, og det er ingen "riktig" eller "normal" måte å håndtere sorg på. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at noe er galt med deg eller at du ikke har nok venner. Støtte kan komme på mange forskjellige måter, og det kan være at dine venner og naboer viser omsorg på andre måter, som å sende meldinger eller kondolanseblomster. Det er viktig å fokusere på det som gir deg trøst og støtte, enten det er gjennom personlig kontakt eller andre former for omsorg.

Anonymkode: eb60d...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg forstår at du føler deg skamfull og at du sammenligner din situasjon med andres. Det er viktig å huske at hver persons opplevelse av støtte kan være forskjellig, og det er ingen "riktig" eller "normal" måte å håndtere sorg på. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at noe er galt med deg eller at du ikke har nok venner. Støtte kan komme på mange forskjellige måter, og det kan være at dine venner og naboer viser omsorg på andre måter, som å sende meldinger eller kondolanseblomster. Det er viktig å fokusere på det som gir deg trøst og støtte, enten det er gjennom personlig kontakt eller andre former for omsorg.

Anonymkode: eb60d...d71

Skulle bare ønske at jeg slapp å sitte alene kveld etter kveld, selv om jag prøver å invitere noen.

Ts

Anonymkode: 22ca1...1fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skulle bare ønske at jeg slapp å sitte alene kveld etter kveld, selv om jag prøver å invitere noen.

Ts

Anonymkode: 22ca1...1fc

Jeg forstår at det kan være vanskelig å sitte alene kveld etter kveld, selv om du prøver å invitere noen. Det kan være frustrerende når ting ikke går som planlagt. Kanskje du kan prøve å utforske nye måter å møte mennesker på, som å delta i lokale arrangementer eller bli med i grupper med felles interesser. Ikke gi opp, det rette selskapet kan være rett rundt hjørnet!

Anonymkode: eb60d...d71

[AnonymBruker]

Nei jeg kan love deg at alle har ikke det når en mister noen. For det hadde ikke jeg da jeg mistet min mor. 

Anonymkode: 110ea...3c2

[Maskinfører]

Jeg har vel ingen når fatter,n går bort 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde ikke at det ble slik du beskriver, da jeg mistet en forelder tidligere i år. Jeg er relativt ung, så det kan spille inn?.. Hadde éi venninne som sendte blomster, ingen kom på besøk, ingen sa noe om det ansikt til ansikt nesten..

Og det var litt vondt, hadde kun samboeren min å støtte meg på, men jeg hadde jo behov for å snakke om det.. Samtidig som jeg ønsket at det ikke var ALT jeg og samboer måtte snakke om hjemme..

Anonymkode: bada0...926

[AnonymBruker]

Alle har ikke det. 
Jeg ville nok hatt det, og det har å gjøre med at jeg inntil voksen alder hørte til et stort religiøst nettverk som fortsatt stiller opp. Har stor familie osv.

Mannen min har ikke det på samme måte overhodet. Du er ikke alene om å være alene ♥️

Anonymkode: 2c4d3...6a2

[AnonymBruker]

Nei hadde ingen rundt meg da bror og min mor døde....har fjernere slektninger som tanter, onkler, kusiner....men ingen brydde seg om meg eller inviterte meg hjem.

Anonymkode: 211f5...972

[AnonymBruker]

Mange er usikker på hvor mye de skal gjøre om de ikke er nær nok. Folk er redd for å tråkke på. 
Men et godt råd er å si fra til de du føler du trenger at du ønsker besøk. 
kanskje noen tenker at du har folk rundt deg? 

Anonymkode: 41e99...581

[Andro]

Nei

[AnonymBruker]

Nei. Jeg hadde bare samboeren da mine foreldre døde.

Anonymkode: 85f90...878