Gå til innhold

Akseptert at jeg er alene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Trenger i grunn ikke så mange svar på denne. Har bare behov for å lufte noen tanker.

Nå tror jeg at jeg har akseptert og slått meg til ro med at jeg er alene og slik blir det. Har så å si ikke kontakt med familie, ingen venner, ingen kjæreste og ikke barn. Prøver å date, men er ingen som vil ha meg. Jeg har akseptert nå at det faktisk ikke er noen som er glad i meg og som bryr seg om meg. Sitter alene hver dag, hvet helg, ferier etc. uten noen å snakke med og ingen å dele opplevelser eller hverdagen med. Kommer tårer hver kveld. Sovnet av utmattelse i går fordi jeg var så lei meg. Er lei meg når jeg kommer fra jobb og må bruke kveldene på å samle meg slik at jeg har krefter til jobb neste dag. Jeg lever ikke, jeg eksisterer. Kan ikke huske sist jeg lo skikkelig. Sånn ekte latter som man får krampe i magen av. Kan ikke huske sist jeg var lykkelig og følte jeg hadde det bra. Jeg er i grunn en ressurssterk person så jeg forstår ikke helt selv hvorfor livet er blitt slik. Men, etter så mange forsøk på å finne noen å dele livet med så tror jeg ikke at jeg orker mer. Skuffelsen blir for stor og jeg sitter igjen og tenker at alt er feil ved meg. Jeg er ikke god nok, pen nok, slank nok, suksessfull nok, feil personlighet, ikke smart nok, osv. 

Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å bli glad i meg. Men, slik er nå realiteten og da er det gjerne like greit å akseptere at det er slik det er.

Anonymkode: 7db3a...583

  • Hjerte 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er ikke greit å ha det slik HI. Du burde i det minste forsøke å skaffe deg en venn eller noen å snakke med. Send meg gjerne en pm så kan vi se om det er noe jeg kan hjelpe deg med eller komme med tips. 

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sunshade83 skrev (22 timer siden):

Er ikke greit å ha det slik HI. Du burde i det minste forsøke å skaffe deg en venn eller noen å snakke med. Send meg gjerne en pm så kan vi se om det er noe jeg kan hjelpe deg med eller komme med tips. 

Takk for omtanken. 

En venn er i grunn det eneste jeg ønsker meg. Drømmen om kjæreste, familie og kjærlighet har jeg i stor grad gitt opp. Jeg orker ikke mer skuffelse. 

Anonymkode: 7db3a...583

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Trenger i grunn ikke så mange svar på denne. Har bare behov for å lufte noen tanker.

Nå tror jeg at jeg har akseptert og slått meg til ro med at jeg er alene og slik blir det. Har så å si ikke kontakt med familie, ingen venner, ingen kjæreste og ikke barn. Prøver å date, men er ingen som vil ha meg. Jeg har akseptert nå at det faktisk ikke er noen som er glad i meg og som bryr seg om meg. Sitter alene hver dag, hvet helg, ferier etc. uten noen å snakke med og ingen å dele opplevelser eller hverdagen med. Kommer tårer hver kveld. Sovnet av utmattelse i går fordi jeg var så lei meg. Er lei meg når jeg kommer fra jobb og må bruke kveldene på å samle meg slik at jeg har krefter til jobb neste dag. Jeg lever ikke, jeg eksisterer. Kan ikke huske sist jeg lo skikkelig. Sånn ekte latter som man får krampe i magen av. Kan ikke huske sist jeg var lykkelig og følte jeg hadde det bra. Jeg er i grunn en ressurssterk person så jeg forstår ikke helt selv hvorfor livet er blitt slik. Men, etter så mange forsøk på å finne noen å dele livet med så tror jeg ikke at jeg orker mer. Skuffelsen blir for stor og jeg sitter igjen og tenker at alt er feil ved meg. Jeg er ikke god nok, pen nok, slank nok, suksessfull nok, feil personlighet, ikke smart nok, osv. 

Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å bli glad i meg. Men, slik er nå realiteten og da er det gjerne like greit å akseptere at det er slik det er.

Anonymkode: 7db3a...583

Du må tenke at dette kan gå over og det vin alltid være noen som er glad i deg. 

Og ikke sitt inne og bli martyr. Please. 

Anonymkode: c8d1c...263

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives du i jobben? Gir den deg glede? Er det noen på Jobben du kan henge litt med? Jeg har noen av mine beste venner fra jobben.

Anonymkode: 60f52...e82

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takk for omtanken. 

En venn er i grunn det eneste jeg ønsker meg. Drømmen om kjæreste, familie og kjærlighet har jeg i stor grad gitt opp. Jeg orker ikke mer skuffelse. 

Anonymkode: 7db3a...583

Har ikke så mange venner så jeg har plass til flere 😊

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for omtanken. 

En venn er i grunn det eneste jeg ønsker meg. Drømmen om kjæreste, familie og kjærlighet har jeg i stor grad gitt opp. Jeg orker ikke mer skuffelse. 

Anonymkode: 7db3a...583

Jeg forstår deg. Jeg hadde det ganske likt som deg. Jeg møtte mange avvisninger på min vei. Jeg traff tilslutt en mann. Jeg forstår tankene. Jeg har ikke akkurat noe ønske om å date igjen om jeg blir singel igjen. 

Endret av Eloise12345
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Trives du i jobben? Gir den deg glede? Er det noen på Jobben du kan henge litt med? Jeg har noen av mine beste venner fra jobben.

Anonymkode: 60f52...e82

Jeg er leder og må derfor vokte meg ifht rollen og det å omgås kolleger på fritiden. Det kan lett bli misforstått og feiltolket. Dette har jeg et veldig bevisst forhold til. Jeg har vurdert å bytte jobb, men ble nettopp forfremmet for andre gang på kort tid og ligger an til en mulig ny forfremmelse ila. det neste året. Det tror jeg ikke jeg kan la gå fra meg. 

Takk for tips. 

Ts 

Anonymkode: 7db3a...583

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sunshade83 skrev (8 timer siden):

Har ikke så mange venner så jeg har plass til flere 😊

Takk, hyggelig å høre at du har plass til flere🙂

Anonymkode: 7db3a...583

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eloise12345 skrev (8 timer siden):

Jeg forstår deg. Jeg hadde det ganske likt som deg. Jeg møtte mange avvisninger på min vei. Jeg traff tilslutt en mann. Jeg forstår tankene. Jeg har ikke akkurat noe ønske om å date igjen om jeg blir singel igjen. 

Jeg blir trist når jeg hører at du har hatt det likt som meg. Det føles tungt. Du er heldig som møtte noen. Jeg håper du har det bra i forholdet og han gjør deg lykkelig. Hvor fant du kreftene til å stå i det og holde på motivasjonen til du møtte kjæresten?

Ts 

Anonymkode: 7db3a...583

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Høres ikke bra ut ❤️. Mange klemmer til deg fra meg 🥰. Lov å ta kontakt hvis du vil lufte tanker ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem fra meg. Og det er åpenbart at du ikke har akseptert noe av dette ...

Anonymkode: 12d7c...d5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 16.10.2023 den 19.38):

Jeg er leder og må derfor vokte meg ifht rollen og det å omgås kolleger på fritiden. Det kan lett bli misforstått og feiltolket. Dette har jeg et veldig bevisst forhold til. Jeg har vurdert å bytte jobb, men ble nettopp forfremmet for andre gang på kort tid og ligger an til en mulig ny forfremmelse ila. det neste året. Det tror jeg ikke jeg kan la gå fra meg. 

Takk for tips. 

Ts 

Anonymkode: 7db3a...583

Greier du å kombinere ansvar som leder med å ha slike tanker privat?

Jeg sliter også med venner. Jeg forstår ikke helt hvorfor, men det «snapper» liksom ikke inn etter at man har blitt bekjent. Jeg er utadvendt men tør liksom ikke å gå ifra «hei, takk for sist» og til «har du lyst til å henge litt sammen». Redd for avvisning og kleinhet kanskje.

Anonymkode: 77519...da5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mitt beste råd til deg er å få et godt forhold til deg selv. Finn ut hva du liker,prøve nye ting. Det har hjulpet meg i de periodene hvor jeg har vært ensom. Og det er mye lettere å tiltrekke seg nye venner og bekjente når du er i et godt forhold ned deg selv. Det er det viktigste forholdet du har. Jeg har selv aldri opplevd å få til forhold med en mann, ender alltid opp med menn som behandler meg dårlig eller ikke gir meg det jeg fortjener. Valgte derfor å få barn alene med donor. Det er det beste valget jeg har tatt. Et barn gir så mye glede og mening. I tillegg er det lett å komme i kontakt med andre foreldre. Om du ønsker barn ville jeg vurdert det 

Anonymkode: 3fa6a...673

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som om du har akseptert å sette kjepper i hjulene for deg selv. Alt dette negative selvsnakket påvirker.

Man får ingen god utstråling (som igjen påvirker tiltrekning) av slik :gruppeklem:

Virker mer som unnskyldninger, og dèt er hèlt greit. 

Du skal være stolt av at du greier å være i jobb når livet ellers hangler såpass.

Jeg tror du har flere ekstra gir på lager om du vil finne noen. 

Men det er hèlt riktig å ikke involvere seg i noen om andre skal være den som må tilby, friste og uansett møter en som er fullstendig lukket. 

Husk at det finnes mange muligheter for å snakke med noen. Du er veldig flink med ord 🙂❤️🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
AnonymBruker skrev (På 14.10.2023 den 20.50):

Trenger i grunn ikke så mange svar på denne. Har bare behov for å lufte noen tanker.

Nå tror jeg at jeg har akseptert og slått meg til ro med at jeg er alene og slik blir det. Har så å si ikke kontakt med familie, ingen venner, ingen kjæreste og ikke barn. Prøver å date, men er ingen som vil ha meg. Jeg har akseptert nå at det faktisk ikke er noen som er glad i meg og som bryr seg om meg. Sitter alene hver dag, hvet helg, ferier etc. uten noen å snakke med og ingen å dele opplevelser eller hverdagen med. Kommer tårer hver kveld. Sovnet av utmattelse i går fordi jeg var så lei meg. Er lei meg når jeg kommer fra jobb og må bruke kveldene på å samle meg slik at jeg har krefter til jobb neste dag. Jeg lever ikke, jeg eksisterer. Kan ikke huske sist jeg lo skikkelig. Sånn ekte latter som man får krampe i magen av. Kan ikke huske sist jeg var lykkelig og følte jeg hadde det bra. Jeg er i grunn en ressurssterk person så jeg forstår ikke helt selv hvorfor livet er blitt slik. Men, etter så mange forsøk på å finne noen å dele livet med så tror jeg ikke at jeg orker mer. Skuffelsen blir for stor og jeg sitter igjen og tenker at alt er feil ved meg. Jeg er ikke god nok, pen nok, slank nok, suksessfull nok, feil personlighet, ikke smart nok, osv. 

Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å bli glad i meg. Men, slik er nå realiteten og da er det gjerne like greit å akseptere at det er slik det er.

Anonymkode: 7db3a...583

Kan du ikke bli med på seiltur med Chr. Radich, da? Det er sosialt og du treffer mange mennesker der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

Kjenner meg igjen i innlegget ditt. Send meg en PM, så kan vi snakkes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...