Hvem kan jeg prate med?

[Ann Mari]

Så enkelt kan livet være i teorien...

←

Det behøver ikke å være så vanskelig i praksis heller det, dersom foreldrene klarer å samarbeide og være enige om å ofre seg for ungene sine. Det er jo vi som har valgt å få dem, og da kan vi vel "gidde" å gi dem disse få årene de vokser opp.

Vi har 50/50 og det fungerer veldig greit, har en attenåring, en sekstenåring og en trettenåring, vi bor 10 minutter unna hverandre, de har hele tiden hatt samme skolekrets og vennekrets.

Vi valgte delt omsorg da minsten var 7 år, jeg solgte huset mitt, kjøpte et nytt nærmere pappan, var ikke et for stort offer det.

[Gjest Gjest]

Har vi sett noe som helst om at faren har valgt å flytte så langt vekk fra moren? Det står ihvertfall ikke noe om det i det første innlegget... Har de noen gang bodd på samme sted? Har hun eller han flyttet?

Jeg forstår ikke hvorfor det er så feil at pappaen vil ha mest mulig kontakt med barnet sitt. Selvsagt forstår jeg at mor har masse bekymringer - det er jo mødres lodd i livet - men sett utenfra er da ikke dette så utrolig dramatisk. Selvsagt veldig slitsomt for foreldrene som skal kjøre 50 mil ved kjøring og henting, men ikke nødvendigvis så problematisk for junior.

[org]

"Det er ikke bestanding livet ordner seg slit at man kan bo i samme skolekrets, og da er det viktigste å gjøre det beste for barna."

Min påstand er: Jo, det kan BESTANDIG ordnes slik at man kan bo i nærheten av hverandre.

[Ann Mari]

"Det er ikke bestanding livet ordner seg slit at man kan bo i samme skolekrets, og da er det viktigste å gjøre det beste for barna."

Min påstand er: Jo, det kan BESTANDIG ordnes slik at man kan bo i nærheten av hverandre.

←

[Far til 2]

Eksen og jeg hadde 50/50 før datteren vår begynte på skole. Hun var 14 dager hos oss hver, og å kalle det barnemishandling gjør meg mer enn sint!!

Det fungerte kjempefint for henne, hun gikk i 2 barnehager og hadde like mye kontakt med oss begge.

Nå går hun på skole og da er det dessverre umulig å ha den ordningen. Vi bor 20 mil unna hverandre, så jeg VET hva jeg snakker om. Hun måtte uannsett reist til/fra på besøk til den ene av oss og da blir det mindre stress for barnet om det kan være der i 2 uker av gangen.

Pass på at dere foreldre kjører og henter, og gjør transporten til en hyggetur. Det skal ikke bare være en transportdistanse.

←

Jeg beklager den uttalelsen jeg kom med Annie. Men jeg var nok litt forutinntatt mht alder. Jeg er som de fleste vet sterk tilhenger av felles omsorg, men har ikke hørt om slike avstander tidligere. At dette likevel fungerer fint er det beste som kan skje.

Jeg leste et stykke for en tid tilbake hvor en mor som praktiserte felles omsorg fikk en ny oppdagelse. Hun bodde lenger unna skolen enn det faren gjorde. Og tiden hun fikk alene med barnet på kjøreturene var utrolig mye verd for både henne og barnet. Det var ingenting som kunne forstyrre dem i deres samtale og hun fikk mye bedre innblikk i barnets hverdag enn det faren gjorde PGA LENGRE AVSTAND TIL SKOLEN. Dette var den typen samtale i fred og ro som var vanskelig å føre når hun kom hjem og skulle lage mat, barnet skulle gjøre lekser, se på TV eller være ute med venner.

Det er med andre ord mange små "ulemper" som kan snus til fordeler om en bare er villig til å løfte blikket litt.

[Annie]

Jeg beklager den uttalelsen jeg kom med Annie. Men jeg var nok litt forutinntatt mht alder. Jeg er som de fleste vet sterk tilhenger av felles omsorg, men har ikke hørt om slike avstander tidligere. At dette likevel fungerer fint er det beste som kan skje.

Jeg leste et stykke for en tid tilbake hvor en mor som praktiserte felles omsorg fikk en ny oppdagelse. Hun bodde lenger unna skolen enn det faren gjorde. Og tiden hun fikk alene med barnet på kjøreturene var utrolig mye verd for både henne og barnet. Det var ingenting som kunne forstyrre dem i deres samtale og hun fikk mye bedre innblikk i barnets hverdag enn det faren gjorde PGA LENGRE AVSTAND TIL SKOLEN. Dette var den typen samtale i fred og ro som var vanskelig å føre når hun kom hjem og skulle lage mat, barnet skulle gjøre lekser, se på TV eller være ute med venner.

Det er med andre ord mange små "ulemper" som kan snus til fordeler om en bare er villig til å løfte blikket litt.

←

Takk for det Far til 2.

[Gjest Gjest]

Sikkert mange grunner til at ting blir som de blir, men jeg fatter ikke at foreldre som går fra hverandre kan flytte langt vekk fra hverandre. Hvis barna virkelig er det viktigste i livet, må det være et lite offer å holde seg i nærheten i de årene barnet vokser opp?

←

[Gjest Gjest]

50/50 lar seg ikke gjøre,hør på kloke råd her inne.

Og hva blir det til når ungen skal i eventuelt barnehage/skole da??

Nei dette er ikke rett for barnet.

det er barnets rett og ikke farens rett som skal i fokus.

Hadde ungen bodd hos far og du hadde villet det samme , så hadde jeg sagt det samme.

Hva er det beste for barnet.

Barnet trenger en fast holdeplass når avstanden er så stor.

Her borte er det flere foreldrepar med barn som har gått fra hverandre,men de bor ennå i samme kommune og ungene har sykkelavstand mellom foreldrene og kan gå på samme barnehage og skole fordi det nettopp lar seg gjøre.

[Angelheart]

Jeg og x-en bor 15 mil fra hverandre og har aldri vurdert felles omsorg. Jeg ser venninner som har en slik ordning, men der bor da også far og mor iallefall i samme bygd/by/område.

Jeg er også uenig i at det skal være så enkelt for far og mor å bosette seg i nærheten av hverandre. Det kan være jobb, sykdom eller andre ting som gjør dette vanskelig, for ikke å si umulig.

I vårt tilfelle var det HAN som flyttet 15 mil fra meg og barnet, men i ettertid har barnet flyttet slik at hun nå bor fast hos far og har vanlig samvær med meg. Jeg har ALDRI vurdert å flytte nærmere dem, av flere grunner, men ønsker ikke pepper for dette.

Jeg mener at felles omsorg i vårt tilfelle hadde vært mer skadelig enn til gavn for barnet. Men hver enkelt må selv få bestemme hva som passer best i DERES tilfelle. Det KAN være tilfeller der det vil fungere supert med felles omsorg og lang avstand, iallefall i noen år.

[Seigdama]

Når Annie sier at dette har fungert utmerket for henne og hennes, kan dere ikke da bare være glade for dette i stedet for å si at "nei dette er feil, dette er dumt osv". De fleste foreldre vil vel det beste for barna sine og behovene er forskjellige i forskjellige familie. Hos noen fungerer dette tydeligvis utmerket, men hos andre så fungerer det ikke. Som vanlig her på forumet så er det om å hakke mest mulig på hverandre i stedet for å komme med gode råd/erfaringer (men noen hederlige unntak).

[Annie]

Takk skal du ha LadyStardust!