Jeg vil så gjerne treffe henne

[Tina68]

Hei,

Jeg vet ikke hvordan man tilgir. Men du pleiet jo å tilgi alt sa han. Ja jeg vil gjerne, men hvordan ?

[Gjest Anonymous]

Kansje du skulle snakke med din mann heller. Få rydda opp en gang for alle? Tydeligvis sliter dette på deg enda. Kansje dere skulle søke proff hjelp?

Jeg hadde selv ønske om å treffe elskerinna til min mann engang, men tror det ville laget enda mere sår for meg. Hva skal det være godt for? I dag har jeg glemt hele damen, husker ikke hvordan hun så ut heller. hun er ikke verdig ditt besøk.

[tøbba]

Jeg har snakket med min mann. (så klart !) og vi har hatt proff hjelp. Jeg har gått i gruppeterapi, jeg har vært sykemeldt i to lengre perioder og vi har gått til familerådgivning.

Ja, ja uansett hva dere sier. Så er det sånn at det at jeg VET at jeg kan oppsøke henne og det at JEG syns det er helt greit. Det er det som til slutt fikk meg videre.

Nei jeg sliter IKKE ennå.

Tilgivelse. Hm jeg syns det er et ikke-tema. Det som er skjedd har skjedd. Jeg kommer aldri til å si at det ikke gjorde noe, eller at det er greit. Jeg forsoner meg med at det har skjedd. Jeg er en sånn person som har lveldig lett for å si. Det er greit. Det gjør ikke noe. Ikke tenk på det. Men dette var ikke greit og det kan ikke bli det. Men vi trenger ikke tenke på det !

Jeg er vanvittig glad i mannen min og periodevis "dritforelska". Det var jo også derfor dette var så vondt. Nå klarer jeg å kjenne på de gode følelsene igjen, klarer å dvele ved lykke, tilhøringhet, forelskelse sånn som før, uten at det blir feil og veldig vondt.