Mannen min vil ikke være med videre i prosessen

[Kjsl]

Hei,

Vi har 5 mislykkede ivf forsøk bak oss. Klinikken vurderer at det er liten sannsynlighet å lykkes med egne egg og har derfor bedr oss om å vurdere eggdonasjon. De vurderer nå det siste ivf forsøket for å se om det eventuelt er noe annet de kan gjøre. Er på Medicus.

Eggdonasjon er et vanskelig valg. Det er mange etiske vurderinger og noe man ikke bare kan hoppe i uten å tenke seg godt om. Vi er nettopp ferdig med forsøk nummer 5 og har ikke begynt å vurdere, eller diskutere veien videre. Jeg har ikke ønsket å stresse, eller bekymre meg for alternativer mens vi fortsatt har prøvd ivf med egne egg.

Imidlertid har min mann sagt tydelig i fra at han ønsker å sett skrek fullt og helt, vil ikke vurdere flere ivf forsøk, heller ikke eggdonasjon, eller adopsjon. Han har to barn fra før og jeg har ingen barn.

Jeg kjenner jeg er utrolig fortvilet og skuffet over at han i det hele tatt ikke vil vurdere andre alternativer. 

Noen som har noen erfaringer, eller refleksjoner om dette? 

Endret 9. oktober 2023 av Kjsl

[AnonymBruker]

Kjsl skrev (1 minutt siden):

Hei,

Vi har 5 mislykkede ivf forsøk bak oss. Klinikken vurderer at det er liten sannsynlighet å lykkes med egne egg og har derfor bedr oss om å vurdere eggdonasjon. De vurderer nå det siste ivf forsøket for å se om det eventuelt er noe annet de kan gjøre. Er på Medicus.

Eggdonasjon er et vanskelig valg. Det er mange etiske vurderinger og noe man ikke bare kan hoppe i uten å tenke seg godt om. Vi er nettopp ferdig med forsøk nummer 5 og har ikke begynt å vurdere, eller diskutere veien videre. Jeg har ikke ønsket å stresse, eller bekymre meg for alternativer mens vi fortsatt har prøvd ivf med egne egg.

Imidlertid har min mann sagt tydelig i fra at han ønsker å sett skrek fullt og helt, vil ikke vurdere flere ivf forsøk, heller ikke eggdonasjon, eller adopsjon. Han har to barn fra før og jeg har ingen barn.

Jeg kjenner jeg er utrolig fortvilet og skuffet over at han i det hele hatt ikke vil vurdere andre alternativer. 

Noen som har noen erfaringer, eller refleksjoner om dette? 

Høres ut som du er mer inn i dette enn han (forståelig nok siden han allerede har 2 barn). Tror jeg ville revurdert hele forholdet og heller blitt gravid og fått barn alene. 

Anonymkode: f0007...644

[AnonymBruker]

Grunnen til at du vil adoptere, når dere har 2 barn i hus, er for å få oppleve babytiden? Og å være førstemamma? Adopterte barn er ikke alltid babyer.

Jeg skjønner han, og jeg skjønner deg. Kjip og vanskelig situasjon.

 

Anonymkode: ac729...9c0

[AnonymBruker]

har dere klart å ta vare på hverandre i prosessen? Er dere fremdeles kjærester med kvalitetstid sammen? 

Anonymkode: 147b3...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Høres ut som du er mer inn i dette enn han (forståelig nok siden han allerede har 2 barn). Tror jeg ville revurdert hele forholdet og heller blitt gravid og fått barn alene. 

Anonymkode: f0007...644

Eggdonasjon og donorsæd alene? Skal hun bære fram en unge som ikke er sin genetisk og en fremmed mann som donor , er det det du foreslår? 

Anonymkode: 7ee34...5ca

[AnonymBruker]

Har du spurt han om hvorfor? Hvorfor vil han sette strek?

Anonymkode: 383fc...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Eggdonasjon og donorsæd alene? Skal hun bære fram en unge som ikke er sin genetisk og en fremmed mann som donor , er det det du foreslår? 

Anonymkode: 7ee34...5ca

Er mange måter å få barn på, men å få barn med en mann som åpenbart ikke har noe særlig ønske om det hadde ikke jeg orket. Det er jo tydelig at det ikke er like viktig for han…

Anonymkode: f0007...644

[Kjsl]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Grunnen til at du vil adoptere, når dere har 2 barn i hus, er for å få oppleve babytiden? Og å være førstemamma? Adopterte barn er ikke alltid babyer.

Jeg skjønner han, og jeg skjønner deg. Kjip og vanskelig situasjon.

 

Anonymkode: ac729...9c0

Barna hans bor ikke sammen med oss. Jeg ønsker meg en familie, noe vi ikke har i dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Eggdonasjon og donorsæd alene? Skal hun bære fram en unge som ikke er sin genetisk og en fremmed mann som donor , er det det du foreslår? 

Anonymkode: 7ee34...5ca

Det har da andre gjort før henne…

Anonymkode: 3441e...984

[AnonymBruker]

Det er en tøff prosess å gå gjennom fem forsøk, noen kjenner at nok er nok og orker ikke mere.

Anonymkode: d4a67...74d

[AnonymBruker]

Høres ut som at du må ta et valg, fortsette med mannen eller prøve å bli mor på egen hånd.

Anonymkode: b24f8...50e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Høres ut som du er mer inn i dette enn han (forståelig nok siden han allerede har 2 barn). Tror jeg ville revurdert hele forholdet og heller blitt gravid og fått barn alene. 

Anonymkode: f0007...644

Hvorfor tolker du det som at ts er mer "inn i det" enn han? Det er en tøff prosess for den andre parten også, ikke bare den som forsøker å bli gravid. De kjenner også på den berg- og dalbane opplevelsen med håp, venting og skuffelse. 

Vi ble gravid med første barn på første forsøk. 

Vi ble gravid med andre barn på 4 p.p. Allerede på det tidsunktet kjente vi begge på at det var tungt med de negative testene, så jeg kan bare forestille meg hvordan det er når man har stått i dette så lenge. 

Det var en stund spørsmål rundt fosterets helse og vi var til utredning i andre svangerskapet. Da kjente jeg at dersom dette svangerskapet ikke går bra så orker jeg faktisk ikke å gå igjennom det igjen. Nettopp fordi jeg hadde barn fra før så kjente jeg (vi begge) veldig sterk tilknytning til fosteret. Vi visste helt og holdent hva som stod på spill. Hvor stor kjærligheten kom til å bli. Vi hadde allerede et barn vi elsket 1000 ganger mer enn vi hadde greid å se for oss da jeg var gravid med førstemann. Jeg hadde ikke orket å gå igjennom en prøvefase til dersom det ikke hadde gått bra med det svangerskapet. Mannen min sa han trodde han orket en runde til, men ikke mer.

Anonymkode: 3bcdc...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor tolker du det som at ts er mer "inn i det" enn han? Det er en tøff prosess for den andre parten også, ikke bare den som forsøker å bli gravid. De kjenner også på den berg- og dalbane opplevelsen med håp, venting og skuffelse. 

Vi ble gravid med første barn på første forsøk. 

Vi ble gravid med andre barn på 4 p.p. Allerede på det tidsunktet kjente vi begge på at det var tungt med de negative testene, så jeg kan bare forestille meg hvordan det er når man har stått i dette så lenge. 

Det var en stund spørsmål rundt fosterets helse og vi var til utredning i andre svangerskapet. Da kjente jeg at dersom dette svangerskapet ikke går bra så orker jeg faktisk ikke å gå igjennom det igjen. Nettopp fordi jeg hadde barn fra før så kjente jeg (vi begge) veldig sterk tilknytning til fosteret. Vi visste helt og holdent hva som stod på spill. Hvor stor kjærligheten kom til å bli. Vi hadde allerede et barn vi elsket 1000 ganger mer enn vi hadde greid å se for oss da jeg var gravid med førstemann. Jeg hadde ikke orket å gå igjennom en prøvefase til dersom det ikke hadde gått bra med det svangerskapet. Mannen min sa han trodde han orket en runde til, men ikke mer.

Anonymkode: 3bcdc...3e9

Han har sagt «klart og tydelig» at han ikke er interessert i å verken prøve mer, eller eggdonasjon eller adopsjon. Noe som er fult forståelig. Hvis TS da ønsker barn må hun få det på egenhånd. Man kan ikke tvinge noen til å få barn (det hadde ikke jeg klart å leve med). 

Anonymkode: f0007...644

[AnonymBruker]

Nå har mannen vært med deg gjennom fem forsøk og vil nok ha tilbake livet sitt, forstår han setter strek nå. Vi kan ikke få alt vi ønsker oss i og av livet. 

Anonymkode: de9b0...e86

[Gjest Chroma]

Har du spurt han hvorfor han vil sette strek? Om det er fordi det er for belastende så forstår jeg han godt, han har tross alt to barn allerede, selv om de ikke bor sammen med dere. IVF er tøft for menn også. 
Jeg forstår også deg veldig godt, det er vanskelig å gi opp og sette strek. 

[AnonymBruker]

Kjsl skrev (1 time siden):

Hei,

Vi har 5 mislykkede ivf forsøk bak oss. Klinikken vurderer at det er liten sannsynlighet å lykkes med egne egg og har derfor bedr oss om å vurdere eggdonasjon. De vurderer nå det siste ivf forsøket for å se om det eventuelt er noe annet de kan gjøre. Er på Medicus.

Eggdonasjon er et vanskelig valg. Det er mange etiske vurderinger og noe man ikke bare kan hoppe i uten å tenke seg godt om. Vi er nettopp ferdig med forsøk nummer 5 og har ikke begynt å vurdere, eller diskutere veien videre. Jeg har ikke ønsket å stresse, eller bekymre meg for alternativer mens vi fortsatt har prøvd ivf med egne egg.

Imidlertid har min mann sagt tydelig i fra at han ønsker å sett skrek fullt og helt, vil ikke vurdere flere ivf forsøk, heller ikke eggdonasjon, eller adopsjon. Han har to barn fra før og jeg har ingen barn.

Jeg kjenner jeg er utrolig fortvilet og skuffet over at han i det hele tatt ikke vil vurdere andre alternativer. 

Noen som har noen erfaringer, eller refleksjoner om dette? 

Så trist å høre. Det er nok ikke lett for mannen din heller, men skjønner virkelig at du er skuffet over dette. Jeg har vært i litt lignende situasjon, sånn rent relasjonsmessig. Valgte og gå videre med IVF på egenhånd pga. alder og at jeg ikke ville gi opp drømmen om egne barn. Foreløpig egne egg og donor, men ikke umulig at det blir eggdonasjon etterhvert. Om jeg forblir barnløs, skal jeg i hvert fall ikke angre på at jeg ikke forsøkte.

Har dere vurdert å få en second opinion fra en annen klinikk? Har full tiltro til Medicus, men noen ganger hjelper det å la «nye» øyne ta et friskt blikk på journalen deres. Viktige ting kan ha blitt oversett, kanskje er det noe som kan gjøres annerledes etc. slik at dere unngår eggdonasjon.

Ønsker deg virkelig alt godt, og håper veien videre innebærer den beste løsningen for deg🥰 Ikke vær redd for å følge egne ønsker og følelser. Det er ditt liv, og vi lever bare en gang. 

Anonymkode: 4730a...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Han har sagt «klart og tydelig» at han ikke er interessert i å verken prøve mer, eller eggdonasjon eller adopsjon. Noe som er fult forståelig. Hvis TS da ønsker barn må hun få det på egenhånd. Man kan ikke tvinge noen til å få barn (det hadde ikke jeg klart å leve med). 

Anonymkode: f0007...644

Poenget mitt var at det kan hende han er like "inn i det" sånn egentlig, men at de emosjonelle omkostningene et for store for ham. 

Naturligvis et dette noe som kan lede til brudd dersom ts opplever at hun må gjøre alt i sin makt for å få barn. 

Anonymkode: 3bcdc...3e9

[Beloved]

Hvis han allerede har 2 barn som ikke bor sammen med dere, så er han vel ikke så begeistret for unger sånn generelt, ellers hadde dere vel hatt 50/50. Så jeg ville funnet meg en mer barnekjær mann, og tatt det derfra. 

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS? Hvis det ikke haster med tanke på alder, så kunne et fint kompromiss vært å ta en liten pause en stund. Prøve igjen om et års tid. 

Anonymkode: 083c4...f65