Barn som 23/24 åring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Også tenker jeg til det du sier at, er det ikke en del som får lån selvom de har barn? Er det ikke forholdsvis vanlig å eie leilighet med barn og få kjøpt seg ett hus om noen år? Det kan vell ikke være umulig det. 6 millioner i lån for oss er helt unødvendig, når vi vil pusse opp til slik vi vil ha det. Og dermed kan kjøpe ett hus til feks 3-4 millioner. 

Anonymkode: e42cb...e8c

Er nok veldig forskjellig hvordan folk gjør det. Vi kjøpte enebolig før vi fikk barn, solgte etter noen år og satt igjen med en god del egenkapital, bygde nytt hus. 

De jeg kjenner som har barn bor i hus. Leilighet er ofte dyrt ift størrelsen man får. Men så kommer jo planløsninger og beliggenhet i betraktning også. Vi kunne ikke bodd i leilighet her vi bor, for der har alle vanlige leiligheter trapper og/eller dårlige planløsninger. Å gå opp og ned trapper med vogn og småbarn + handleposer er ikke så enkelt. Barna sover ute i vogn også, noen de ikke kunne gjort i noen av de leilighetene som lå ute til salgs når vi skulle kjøpe hus. I tillegg til at vi ønsket privatliv med hage og ikke måtte ha folk nært på oss når vi har småbarn. Det er heller ingen lekeplass i nærheten av leilighetene som er her, lekeplasser ligger i  boligfelt hvor det er eneboliger. Skole og barnehager ligger også i nærhet til eneboliger/boligfelt. Leilighetene ligger sentralt ved sentrum.. så har vel også stor betydning hvor man bor. 

Men det er jo hva man har behov for  alle er forskjellig og har forskjellig behov. 

Anonymkode: 27b4e...dff

[AnonymBruker]

Kjør på. Bedre enn å vente til du er 40 med dårlig egg og diagnose barn. Bare egoisme.

Anonymkode: c7c91...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 
Vi har tenkt på barn en stund nå. Eier en leilighet med god plass og hage, 2 biler, vi begge har utdanning og fast jobb/trygg økonomi. Legger også til at vi er heldige å har to store fine familier på hver vår side. Så det ligger til rette. 
Noen venninner av meg har allerede fått barn. 
Hvis det hadde skjedd som vi har snakket om så hadde jeg fått barnet samme år som jeg fyller 24. 

Vi begge har fått «ristet» av oss en del når det kommer til fest, samtidig som vi liker å ta oss en fest innimellom, ha middagsbesøk av venner og gjøre ting oss ilag. Forstår veldig godt at med barn så endres disse tingene, men noe av disse tingene får man vell til allikavel?? bare ikke like ofte? For inntrykk av at mange mener at de «morsomme» tingene i livet er helt over når man blir foreldre? Men er det virkelig sånn? 

Jeg føler det er så mye stigma å bli mor som 23/24 åring? 
Burde man feks ha hus først, og ikke leilighet? Er leilighet godt nok? 
Er den alderen jeg snakker om veldig ungt? 
 

Hjelp oss bli litt klokere. 
 

Anonymkode: e42cb...e8c

23 er ikke veldig tidlig. Jeg har flere venner som fikk barn tidligere å som har klart seg helt fint.så tenker 23 er fint innafor om man har økonomien på plass. Noe som selfølgelig er lurt uansett alder. 

Anonymkode: 36695...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er nok veldig forskjellig hvordan folk gjør det. Vi kjøpte enebolig før vi fikk barn, solgte etter noen år og satt igjen med en god del egenkapital, bygde nytt hus. 

De jeg kjenner som har barn bor i hus. Leilighet er ofte dyrt ift størrelsen man får. Men så kommer jo planløsninger og beliggenhet i betraktning også. Vi kunne ikke bodd i leilighet her vi bor, for der har alle vanlige leiligheter trapper og/eller dårlige planløsninger. Å gå opp og ned trapper med vogn og småbarn + handleposer er ikke så enkelt. Barna sover ute i vogn også, noen de ikke kunne gjort i noen av de leilighetene som lå ute til salgs når vi skulle kjøpe hus. I tillegg til at vi ønsket privatliv med hage og ikke måtte ha folk nært på oss når vi har småbarn. Det er heller ingen lekeplass i nærheten av leilighetene som er her, lekeplasser ligger i  boligfelt hvor det er eneboliger. Skole og barnehager ligger også i nærhet til eneboliger/boligfelt. Leilighetene ligger sentralt ved sentrum.. så har vel også stor betydning hvor man bor. 

Men det er jo hva man har behov for  alle er forskjellig og har forskjellig behov. 

Anonymkode: 27b4e...dff

Ja det er veldig sant. Alle byer er jo forskjellig. Nå bor vi i en leilighet med stor hage, veranda, terrasse, i første etasje i ett område med barnehage, butikk, idrettsbane, skole 5 minutter unna. Så sånn sett er jo område perfekt, og her vi kunne tenkt oss å kjøpt hus når vi har mulighet til det😊

Anonymkode: e42cb...e8c

[Rosa Dartle]

Jeg ville ikke tenkt så mye på akkurat det med bolig, det ordner seg så lenge dere har utdanning og orden på økonomien 😊👌

Jeg ville heller tatt en skikkelig nøye vurdering av hvordan dere har det i forholdet. Fordeler dere husarbeid? Er kommunikasjonen god? Fungerer sexlivet? Har dere noenlunde samme verdier? Krangler dere? Er dere som par klare for å stå i ganske ekstreme situasjoner sammen med manko på sex, egentid og søvn? Vil et barn nå være like ønsket av begge to?

Og; vil dere kunne klare dere hver for dere økonomisk dersom dere skulle ende med å gå fra hverandre? Når man er så ung og ikke har så mye kapital enda kan det bli ekstra tungt å bli alene.

Om dere tenker at dere har et solid forhold og vil holde sammen, så tenker jeg generelt at praktiske ting vil ordne seg. 

[Hotwife]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. 
Vi har tenkt på barn en stund nå. Eier en leilighet med god plass og hage, 2 biler, vi begge har utdanning og fast jobb/trygg økonomi. Legger også til at vi er heldige å har to store fine familier på hver vår side. Så det ligger til rette. 
Noen venninner av meg har allerede fått barn. 
Hvis det hadde skjedd som vi har snakket om så hadde jeg fått barnet samme år som jeg fyller 24. 

Vi begge har fått «ristet» av oss en del når det kommer til fest, samtidig som vi liker å ta oss en fest innimellom, ha middagsbesøk av venner og gjøre ting oss ilag. Forstår veldig godt at med barn så endres disse tingene, men noe av disse tingene får man vell til allikavel?? bare ikke like ofte? For inntrykk av at mange mener at de «morsomme» tingene i livet er helt over når man blir foreldre? Men er det virkelig sånn? 

Jeg føler det er så mye stigma å bli mor som 23/24 åring? 
Burde man feks ha hus først, og ikke leilighet? Er leilighet godt nok? 
Er den alderen jeg snakker om veldig ungt? 
 

Hjelp oss bli litt klokere. 
 

Anonymkode: e42cb...e8c

Stigma å bli mor i de mest fruktbare og sprekeste årene i livet? Sykt samfunn vi lever i

[Kittykat]

23/24 år er ikke tidlig. Jeg var 21 år når jeg fikk førstemann, 23 år når jeg fikk andremann og 26 år når jeg fikk tredjemann. Kjør på 😉 

Endret 5. oktober 2023 av Kittykat

[AnonymBruker]

Hadde 2 unger i en alder av 25. 20 med nr 2, 25 med nr 2. Følte meg aldri for ung da.

Synes det er litt mer trist med damer på 43-44 + som får sitt første barn helt ærlig. 

Anonymkode: 6c9cd...53a

[AnonymBruker]

Det er jo mange som ikke har ting på stell når de er 24, og tar lange utdannelser, reiser osv. 

Du er klar og har lyst på barn, og da tenker jeg at det bare er å kjøre på. Jeg fikk første da jeg var 23 år. Jeg følte meg faktisk ganske ung selv på den tiden- det er 24 år siden nå  ...men på en god måte. Jeg synes det var en fin tid å få barn på. Men et lite varsku! Vi damer modnes ofte tidligere enn menn, og se an samboer/mannen din for å avgjøre om HAN er rustet til å støtte deg med alt. 

Anonymkode: ec31d...f90

[AnonymBruker]

Fikk første som 21-åring. Var student og leide familiestudentbolig. Ungen går i studentbarnehage. Tenker at man ikke nødvendigvis trenger å ha "alt på stell", så lenge dere har et stabilt parforhold og emosjonell modenhet nok til å bli foreldre. Samt en realistisk plan for fremtidig utdanning/jobb/permanent bolig. Veien blir til mens man går. Det gav såpass mersmak at vi venter nr 2 nå i en alder av 24.  Mange fordeler med å være unge foreldre, og studenttilværelsen er mer fleksibel enn jobb etter min erfaring. Litt strammere økonomisk bare, men det er bare å justere forbruket deretter. Ungene blir nok dyrere når de kommer oppi skolealder, men vi har stabil inntekt lenge før den tid.

Anonymkode: a9551...c45

[fru Alving]

Synes ikke du er for ung, det høres ut som om dere har det meste på stell. Jeg tenker at det praktiske med bolig osv alltid vil ordne seg, det er ikke krise å bo i leilighet mange barn bor hele livet i leilighet.

Det jeg ville tenkt på er forholdet mellom dere to, men hvis du mener du har møtt mannen i ditt liv er det ingenting å tenke på. Jeg kjenner flere i min krets som har etablert seg tidlig i 20 årene ofte med den første ordentlige kjæresten sin, som fortsatt er gift og sammen med den personen nå 30 år + senere så det er fullt mulig.

Du sier dere har familie rundt dere, og det er et stort pluss, bruk dem og la barnet få andre ressurspersoner i livet sitt. Tror og at det er mulig å være sosial selv etter barn, mine foreldre hadde flere venner med barn på samme alder omtrent som vi var mye sammen med, vi ungene vokste på en måte opp sammen og hadde masse glede av hverandre. Jeg tror og at selv om det er mye bra med å være voksne foreldre så er de unge foreldrene mer lekne og tar ting mer på strak arm og de får jo mye mer tid med barna sine.

[Skyblue7]

Fikk min første som 23 åring, det gikk veldig godt ☺️