Svigerfar er «rik», men det drypper ingenting på oss

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde jeg bare fått kjærlighet fra faren min, hadde livet vært så mye bedre. Hadde kanskje sluppet å sitte hos en psykolog på DPS hver uke, og heller tjent greit med penger selv. Men når en omsorgsperson KUN setter seg, sine penger og sin karriere først, ender barna ofte opp med å mangle noe elementært i livet. Siden han ikke evnet å gi meg kjærlighet, kunne han evnet å hjelpe meg litt økonomisk da jeg hadde det som mørkest i 20-årene. Men én gang narsissist, alltid narsissist.

Anonymkode: 9c44b...90b

Enten så troller du, ellers så er du veldig umoden TS. Du kan ikke vite at livet ditt ville ha blitt så mye bedre om du fikk kjærlighet ifra din far. Du er voksen nå, og det er på tide å komme seg ut av offerrollen og ta ansvar. Selv om man mangler elementære ting, så betyr det ikke at livet som voksen ikke kan bli bra. 

Det finnes flere tilfeller der mennesker som har levd under grov omsorgssvikt, og uten trygge omsorgspersoner har klart å skape seg et godt liv som voksen med både utdanning, hus/leilighet og egen familie. Det samme med mennesker som levde under fattigdom som barn. De har bygget seg opp fra ingenting til noe stort.

Du aner ikke hvor godt du har det.

Anonymkode: cc235...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enten så troller du, ellers så er du veldig umoden TS. Du kan ikke vite at livet ditt ville ha blitt så mye bedre om du fikk kjærlighet ifra din far. Du er voksen nå, og det er på tide å komme seg ut av offerrollen og ta ansvar. Selv om man mangler elementære ting, så betyr det ikke at livet som voksen ikke kan bli bra. 

Det finnes flere tilfeller der mennesker som har levd under grov omsorgssvikt, og uten trygge omsorgspersoner har klart å skape seg et godt liv som voksen med både utdanning, hus/leilighet og egen familie. Det samme med mennesker som levde under fattigdom som barn. De har bygget seg opp fra ingenting til noe stort.

Du aner ikke hvor godt du har det.

Anonymkode: cc235...dcd

Det der er det ikke jeg som har skrevet!

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

[Ebbeliten]

Hadde jeg vært rik hadde jeg GARANTERT hjulpet ungene mine mye. 

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Faren min har også godt med penger. Mens han tyner penger ut av meg før pengene brukes opp på koseturer til syden. Er en fordel og det er at jeg er slank. Har jo ikke råd til mat eller noe.

Anonymkode: 6890d...34d

Tyner penger av deg? 

[Supermarit]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 23.27):

Jeg bor ikke i Oslo. Det var et tilsvar til en som «skrøt» over at hun selv hadde bodd på 50 kvm og tre barn.

Med det sagt er jo boligmarkedet i Oslo virkelig ute og kjører, og absolutt et digert problem. Alle dere som sier til folk «bare flytt ut av Oslo» er med på å bagatellisere problemet.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Nei, boligprisene i Oslo er ikke et digert problem hvis man tenker på verdens basis. Oslo er fortsatt en av de billigste storbyene i Europa å kjøpe bolig. Det er også høyst uvanlig å eie bolig i storbyene. Det er en ting vi Nordmenn må skjønne og det er det faktum at det ikke er en menneskerett å eie bolig enten må man leie eller gå ned i standar/område. Jeg forstår dog at ønske om større plass når man har barn melder seg. Er det sånn at dere trenger å øke egenkapital for å kjøpe større bolig, men klarer ellers å betjene alt av økte utgifter som kommer med et hus synes jeg faktisk at du kan få mannen din til å be foreldrene sine om hjelp. Et annet alternativ er å leie ut leiligheten og leie et hus.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.29):

Jeg synes det er litt rart. Er jeg helt urimelig?

Vi er en ung familie i 20-årene med et lite barn. Vi har masse studie- og boliglån og har det veldig trangt økonomisk tross full jobb og bra utdanning.

Har selvfølgelig ikke luftet tankene mine til mannen min. Men hva tenker dere?

Anonymkode: 9b8a2...585

Min svigerfar sponset ene svogeren min frem til han (svigerfar døde), jeg og min partner som hadde langt dårligere råd sa nei takk. En har da verdighet

Anonymkode: 1037d...02b

[AnonymBruker]

Supermarit skrev (1 time siden):

Nei, boligprisene i Oslo er ikke et digert problem hvis man tenker på verdens basis. Oslo er fortsatt en av de billigste storbyene i Europa å kjøpe bolig. Det er også høyst uvanlig å eie bolig i storbyene. Det er en ting vi Nordmenn må skjønne og det er det faktum at det ikke er en menneskerett å eie bolig enten må man leie eller gå ned i standar/område. Jeg forstår dog at ønske om større plass når man har barn melder seg. Er det sånn at dere trenger å øke egenkapital for å kjøpe større bolig, men klarer ellers å betjene alt av økte utgifter som kommer med et hus synes jeg faktisk at du kan få mannen din til å be foreldrene sine om hjelp. Et annet alternativ er å leie ut leiligheten og leie et hus.  

Ok..? 
Det som er vanligst i et land er vel det som regnes som normalt? Kan ikke sammenligne med andre land. I Norge er det normalen å eie. I mange land i utlandet er det kanskje ikke det. Eier man ikke i Norge vil det da kunne defineres som noe som ikke er det mest normale. Man kan ikke ta trekke et eksempel fra utlandet. Og man kan naturligvis aldri sammenligne Oslo med London og new York. Disse byene er verdensbyer og har hele verden som marked. 
 

Ting har def blitt vanskeligere. Og ungdom i dag har det tøffere. Det er liten vits å diskutere på det.

I 2010 kjøpte jeg en liten leilighet på løkka i Oslo, som student, uten egenkapital men mine foreldre var auksjonister. (Helt vanlige folk med vanlig inntekt , og selv endel gjeld ). Resultat = endel egenkapital i dag som jeg ellers aldri ville hatt. Og vi snakker nå om 2010.:) Hadde ALDRI gått i dag.

Just sayin’:)

Anonymkode: feaad...d04

[AnonymBruker]

Det er ikke urimelig å tenke tanken. Din tanke er fri. Jeg hadde undret meg over det samme, om jeg var i TS' situasjon. Det å hjelpe yngre familiemedlemmer er tross alt ganske vanlig. 

Jeg ville definitivt ha hjulpet, dersom jeg var svigerfar. Men jeg er ikke svigerfar. Og jeg har heller ikke personligheten som skal til for å tjene så mye penger. Hadde jeg hatt det, ville _jeg_ antakelig også vært iallfall litt mer fokusert på det å samle/beholde/glede meg over egne penger enn det jeg er... Kanskje er det dette TS må konkludere med...

Svigerfar er svigerfar. Se på han som en fascinerende type man kan undre seg litt over - og gå videre med eget liv så godt det lar seg gjøre.

Og alle generasjoner har/har hatt sitt. Hvorfor knive om hvem som har hatt det tyngst? Levestandarden var lavere i 1970, men man sammenlikner seg jo med andre som lever samtidig. Mennesker er flokkdyr på godt og vondt. For de fleste er det ikke lett å skulle ha en markant lavere levestandard enn hva man anser som "normalt". Og normalen er en annen nå enn for 50 år siden, om man liker det eller ikke.

Anonymkode: 12544...637

[T-AA]

On 10/3/2023 at 10:29 PM, AnonymBruker said:

Jeg synes det er litt rart. Er jeg helt urimelig?

Vi er en ung familie i 20-årene med et lite barn. Vi har masse studie- og boliglån og har det veldig trangt økonomisk tross full jobb og bra utdanning.

Har selvfølgelig ikke luftet tankene mine til mannen min. Men hva tenker dere?

Anonymkode: 9b8a2...585

 

[Arkana]

Jeg opplever at mange unge ikke forstår at de ikke kan ha samme levestandard på studielån eller nybegynnerlønn som den de er vant til hjemmefra og heller ikke forstår at standarden de er vant til fra barndommen er noe foreldrene har brukt hele sitt voksne liv på å opparbeide seg gjennom jobb og sparing. Mange er rett og slett ikke villige til å begynne fra bunnen av. TS er ung og har ikke råd til den levestandarden hun ønsker seg, men den er faktisk ikke svigerfar ansvarlig for å skaffe henne. Hun er voksen og selv ansvarlig for å forsørge seg og familien sin. Hvorvidt svigerfar har millioner på bok er fullstendig irrelevant for det er ikke TS sine penger.

[AnonymBruker]

Vi lever i et samfunn hvor man er avhengig av hjelp av foreldre for å komme seg inn på boligmarkedet. Med dagens rente mener jeg også at man er ganske dårlig stilt som en ung familie. Jeg mener absolutt at noe burde dryppe på dere om han tjener så bra som du nevner. De fleste får jo hjelp og penger av foreldrene sine, så langt foreldrene har midler til det. Har du vurdert å ta det opp med samboer? Kanskje i forbindelse med at dere vil pusse opp? Eller at dere hadde klart dere mye bedre økonomisk om dere hadde fått en tidlig arv? Mange gjør jo det også.

Anonymkode: 7e76f...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.35):

De er rike både i eiendommer (som jeg selvsagt aldri ville forventet de solgte), men også svært høy inntekt fra lederjobb (ikke egen bedrift).

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Noen synes det er helt naturlig å dele all rikdom med voksne barn; andre ikke. Så lenge dere ikke lider direkte nød, synes jeg ikke du har noen som helst rett til å forvente penger fra dem. Hadde dere hatt det virkelig vondt og vanskelig, for lite mat, kaldt hjem pga ikke nok penger til å holde hjemmet forsvarlig varmt om vinteren, og barna deres ble syke av kulden, eller så dårlig råd at selv det å betale egenandel hos legen når dere er syke er for mye for dere, så kunne du kanskje med rette ha forventet noe hjelp. Og alt dette KUN hvis dere aldri bruker penger på restaurant, ferier, eller dyre caffelatter flere ganger i måneden; det må være virkelig nød hvor de helt basale tingene er for dyre for dere å håndtere, med alle unødvendigheter unngått og alle andre muligheter utprøvd før dere moralsk kan forvente penger fra dem. Ellers ikke. Foreldre til voksne barn har en plikt i mine øyne til å sørge for at avkommet ikke må "sove under en bro", men skylder ikke voksne barn noe annet enn nødhjelp, synes jeg. Kun da.

Husk at mange i din foreldregenerasjon også har hatt det økonomisk trangt tidligere, selv om de har penger nå. Kanskje har de i mange år som yngre ønsket seg alle mulige ting de ikke hadde råd til; kanskje til og med ting som ikke er penger i seg selv, men som penger kan gi. For eksempel ferier til varme land for å kople av og finne kjærligheten sammen igjen etter et altfor hardt yrkesliv med lite tid til barna og hverandre. Eller en bolig kvinnen i forholdet alltid ønsket seg, stor nok - og kanskje sentralt nok plassert - til å invitere venner og ha disse hyggelige vennekveldene alle har godt av. Og så etter hvert får de bedre råd. Og de kan gjøre disse tingene. Kan bruke penger på ting som gjør at de får det bedre sammen. Og at de kan "ta igjen" noen av alle forsakelsene de måtte gjøre i de første årene - hvem har rett til å komme og predike at de heller skal bruke pengene på andre? Kanskje de til og med - sannsynligvis som middelaldrende - har fått, eller er redd for, sykdommer som til slutt gjør dem kronisk syke eller invalide, eller som de vet vil ta livet av dem om ikke for mange år. Det er ikke uvanlig at de eldre, ofte med mer penger etter et langt liv, misunner de unge som nesten sikkert vil ha mange, mange tiår med friske liv. De eldre har så mye kortere tid igjen, og det er helt forståelig at de nå vil bruke pengene de har fått på alt de ikke hadde råd til tidligere, med den lille tiden de har igjen, sammenlignet med generasjonen under.

 

 

Anonymkode: 170f3...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.52):

Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!! Mange av dere eldre har så lite bakkekontakt at det er helt sykt. Det er beintøft å være i etableringsfasen akkurat nå. Det handler ikke om å ville «leve i luksus» eller dra på flotte ferier.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

I all verden! Det har nesten alltid vært "beintøft" å være i etableringsfasen; forøvrig mye mer beintøft enn jeg tror du kan forestille deg for noen generasjoner siden, da verken NAV eller andre offentlige støtteordninger var innført. Og å få barn gjør det enda tøffere. Hvorfor i all verden har du vært så uansvarlig at du har valgt å få barn hvis du har problemer med å forsørge barnet ditt? Regnet du med at andre skulle forsørge deg og barnet? I så fall synes jeg du skal ta en alvorsprat med dine foreldre om de verdier du har blitt opplært i; dette er overhodet ikke greit. Jeg synes ærlig talt du fremstår som en slags bortskjemt variant av en uansvarlig og grådig lykkejeger, som forventer at alle andre skal legge livet ditt tilrette for deg. Hadde du levd for 100 år siden, når barna "bare kom" ,hadde jeg vært mindre krass med deg, men du er tross alt ung voksen i en tidsalder hvor man selv bestemmer når man vil bli gravid. Jeg har også rike foreldre, som ikke finner det naturlig å pøse penger nedover i familien. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe egen bolig før jeg var nesten middelaldrende, og jeg kjenner flere i samme situasjon. Bakkekontakt, våger du deg på? Jeg synes du skulle skamme deg. Du skriver at du har full jobb og bra utdanning; greit nok. Men hva slags utdanning, og hva slags jobb er det? Noe som gir penger i kassen? Eller har du valgt en utdanning og en jobb som ikke gir så mye penger i kassen? Dette er også et valg man tar, og må stå for. For å være helt ærlig, hadde jeg bittelitt sympati med deg før din kommentar over: med den forurettede, storforlangende og selvinnsiktsløse kommentaren din forsto jeg at du sannsynligvis er nettopp den typen bortskjemt ung kvinne som alle litt eldre med rette rister oppgitt på hodet over. Du skulle bare visst hvilke etableringsproblemer vi hadde: vi måtte bo på hybel i kjelleren hos svigermor uten eget bad, og være takknemlige; dette var vanlig. Igjen: jeg synes du burde skamme deg. Samt konfrontere dine foreldre, som har sviktet totalt i oppdragelsen.

Anonymkode: 170f3...16b

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I all verden! Det har nesten alltid vært "beintøft" å være i etableringsfasen; forøvrig mye mer beintøft enn jeg tror du kan forestille deg for noen generasjoner siden, da verken NAV eller andre offentlige støtteordninger var innført. Og å få barn gjør det enda tøffere. Hvorfor i all verden har du vært så uansvarlig at du har valgt å få barn hvis du har problemer med å forsørge barnet ditt? Regnet du med at andre skulle forsørge deg og barnet? I så fall synes jeg du skal ta en alvorsprat med dine foreldre om de verdier du har blitt opplært i; dette er overhodet ikke greit. Jeg synes ærlig talt du fremstår som en slags bortskjemt variant av en uansvarlig og grådig lykkejeger, som forventer at alle andre skal legge livet ditt tilrette for deg. Hadde du levd for 100 år siden, når barna "bare kom" ,hadde jeg vært mindre krass med deg, men du er tross alt ung voksen i en tidsalder hvor man selv bestemmer når man vil bli gravid. Jeg har også rike foreldre, som ikke finner det naturlig å pøse penger nedover i familien. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe egen bolig før jeg var nesten middelaldrende, og jeg kjenner flere i samme situasjon. Bakkekontakt, våger du deg på? Jeg synes du skulle skamme deg. Du skriver at du har full jobb og bra utdanning; greit nok. Men hva slags utdanning, og hva slags jobb er det? Noe som gir penger i kassen? Eller har du valgt en utdanning og en jobb som ikke gir så mye penger i kassen? Dette er også et valg man tar, og må stå for. For å være helt ærlig, hadde jeg bittelitt sympati med deg før din kommentar over: med den forurettede, storforlangende og selvinnsiktsløse kommentaren din forsto jeg at du sannsynligvis er nettopp den typen bortskjemt ung kvinne som alle litt eldre med rette rister oppgitt på hodet over. Du skulle bare visst hvilke etableringsproblemer vi hadde: vi måtte bo på hybel i kjelleren hos svigermor uten eget bad, og være takknemlige; dette var vanlig. Igjen: jeg synes du burde skamme deg. Samt konfrontere dine foreldre, som har sviktet totalt i oppdragelsen.

Anonymkode: 170f3...16b

"Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!" 

Jeg er så dritt lei denne argumentasjonen fra virkelighetsfjerne unge mennesker som verken skjønner hvor penger kommer fra, hvor vanskelige pengene er å skaffe, og som til overmål tror de skal kjøpe leilighet før fylte 30, produsere barn før fylte 32, og forventer å ha et økonomisk hyggelig liv før fylte 34, med mastergrad i kulturforståelse eller i greske runer, jobb i offentlig sektor, og som blir forurettet og tilnærmet aggressive når de ser at så ikke skjer. 

 

Endret 6. oktober 2023 av Supermerry
Glemte et ord

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I all verden! Det har nesten alltid vært "beintøft" å være i etableringsfasen; forøvrig mye mer beintøft enn jeg tror du kan forestille deg for noen generasjoner siden, da verken NAV eller andre offentlige støtteordninger var innført. Og å få barn gjør det enda tøffere. Hvorfor i all verden har du vært så uansvarlig at du har valgt å få barn hvis du har problemer med å forsørge barnet ditt? Regnet du med at andre skulle forsørge deg og barnet? I så fall synes jeg du skal ta en alvorsprat med dine foreldre om de verdier du har blitt opplært i; dette er overhodet ikke greit. Jeg synes ærlig talt du fremstår som en slags bortskjemt variant av en uansvarlig og grådig lykkejeger, som forventer at alle andre skal legge livet ditt tilrette for deg. Hadde du levd for 100 år siden, når barna "bare kom" ,hadde jeg vært mindre krass med deg, men du er tross alt ung voksen i en tidsalder hvor man selv bestemmer når man vil bli gravid. Jeg har også rike foreldre, som ikke finner det naturlig å pøse penger nedover i familien. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe egen bolig før jeg var nesten middelaldrende, og jeg kjenner flere i samme situasjon. Bakkekontakt, våger du deg på? Jeg synes du skulle skamme deg. Du skriver at du har full jobb og bra utdanning; greit nok. Men hva slags utdanning, og hva slags jobb er det? Noe som gir penger i kassen? Eller har du valgt en utdanning og en jobb som ikke gir så mye penger i kassen? Dette er også et valg man tar, og må stå for. For å være helt ærlig, hadde jeg bittelitt sympati med deg før din kommentar over: med den forurettede, storforlangende og selvinnsiktsløse kommentaren din forsto jeg at du sannsynligvis er nettopp den typen bortskjemt ung kvinne som alle litt eldre med rette rister oppgitt på hodet over. Du skulle bare visst hvilke etableringsproblemer vi hadde: vi måtte bo på hybel i kjelleren hos svigermor uten eget bad, og være takknemlige; dette var vanlig. Igjen: jeg synes du burde skamme deg. Samt konfrontere dine foreldre, som har sviktet totalt i oppdragelsen.

Anonymkode: 170f3...16b

Haha, herregud så hissig du er. Og ikke minst antagende. Jeg har aldri sagt at etableringsfase ikke var tøft før også, men de siste årene med inflasjon og ikke minst ekstremt høye boligpriser har det også vært veldig tøft. Svaret du siterer var et tilsvar til en av veldig mange i denne tråden som beskylder oss unge for å spise på restaurant mange ganger i uken og å ville leve i luksus. Til alle de som skriver dette står jeg hundre prosent inne for kommentaren.

Og jeg er på ingen måte uansvarlig som har fått barn. Barnet blir godt forsørget. Jeg synes personlig det er mer uansvarlig å gamle på at man er fertil i slutten av 30-årene, bare fordi økonomien skal være topp før barnet kommer.

Som sagt, jeg har aldri forventet å bli forsørget. Men jeg synes det er litt snodig å sitte med haugevis av millioner på konto uten å dele med verken oss eller mannens søsken. Hvis det gjør meg til en bortskjemt heks så får du gjerne mene det, jeg bryr meg ikke.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

[AnonymBruker]

Her gjør nok svigerfar lurt i å kun gi pliktdelen til neste ledd, og de store summene til leddet deretter 🙊🙄

Anonymkode: af792...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 23.03):

En luksus? Å ha et en bolig stor nok til at barn får eget rom? Å nei så kravstore vi unge er, som vil ha luksusen at en familie skal bo på mer enn 50 kvm.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

50 kvm for to voksne og ett barn? Virker da helt normalt for unge i etableringsfasen i det dyre boligmarkedet i større byer. Min venninne og mann bodde i ca 10 år på 58 kvm med tre barn; de innredet leiligheten praktisk. Begge foreldre var advokater; dog i offentlig sektor. Hadde de valgt å spesialisere seg mot privat sektor kunne de garantert hatt mye større bolig. Men de valgte offentlig sektor, likte jobbene sine, og var forberedte på lav boligstandard grunnet valgene de tok.  Hva med deg? Har du valgt en utdanning og et yrkesløp som fører til svært høy inntekt? Eller jobber du i offentlig sektor/tok en utdanning som er kjent for å ikke betale veldig høye lønninger?

Anonymkode: 170f3...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

I all verden! Det har nesten alltid vært "beintøft" å være i etableringsfasen; forøvrig mye mer beintøft enn jeg tror du kan forestille deg for noen generasjoner siden, da verken NAV eller andre offentlige støtteordninger var innført. Og å få barn gjør det enda tøffere. Hvorfor i all verden har du vært så uansvarlig at du har valgt å få barn hvis du har problemer med å forsørge barnet ditt? Regnet du med at andre skulle forsørge deg og barnet? I så fall synes jeg du skal ta en alvorsprat med dine foreldre om de verdier du har blitt opplært i; dette er overhodet ikke greit. Jeg synes ærlig talt du fremstår som en slags bortskjemt variant av en uansvarlig og grådig lykkejeger, som forventer at alle andre skal legge livet ditt tilrette for deg. Hadde du levd for 100 år siden, når barna "bare kom" ,hadde jeg vært mindre krass med deg, men du er tross alt ung voksen i en tidsalder hvor man selv bestemmer når man vil bli gravid. Jeg har også rike foreldre, som ikke finner det naturlig å pøse penger nedover i familien. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe egen bolig før jeg var nesten middelaldrende, og jeg kjenner flere i samme situasjon. Bakkekontakt, våger du deg på? Jeg synes du skulle skamme deg. Du skriver at du har full jobb og bra utdanning; greit nok. Men hva slags utdanning, og hva slags jobb er det? Noe som gir penger i kassen? Eller har du valgt en utdanning og en jobb som ikke gir så mye penger i kassen? Dette er også et valg man tar, og må stå for. For å være helt ærlig, hadde jeg bittelitt sympati med deg før din kommentar over: med den forurettede, storforlangende og selvinnsiktsløse kommentaren din forsto jeg at du sannsynligvis er nettopp den typen bortskjemt ung kvinne som alle litt eldre med rette rister oppgitt på hodet over. Du skulle bare visst hvilke etableringsproblemer vi hadde: vi måtte bo på hybel i kjelleren hos svigermor uten eget bad, og være takknemlige; dette var vanlig. Igjen: jeg synes du burde skamme deg. Samt konfrontere dine foreldre, som har sviktet totalt i oppdragelsen.

Anonymkode: 170f3...16b

Og bare sånn til info. Vi har også bodd i kjelleren hos mine foreldre en periode, der var det bare et enkelt rom. Og det kjenner jeg mange andre på min alder som også har gjort periodevis, uten å klage. Så kanskje jeg hadde litt rett i kommentaren min, deres generasjon mangler bakkekontakt og tror vi unge forventer luksus.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

50 kvm for to voksne og ett barn? Virker da helt normalt for unge i etableringsfasen i det dyre boligmarkedet i større byer. Min venninne og mann bodde i ca 10 år på 58 kvm med tre barn; de innredet leiligheten praktisk. Begge foreldre var advokater; dog i offentlig sektor. Hadde de valgt å spesialisere seg mot privat sektor kunne de garantert hatt mye større bolig. Men de valgte offentlig sektor, likte jobbene sine, og var forberedte på lav boligstandard grunnet valgene de tok.  Hva med deg? Har du valgt en utdanning og et yrkesløp som fører til svært høy inntekt? Eller jobber du i offentlig sektor/tok en utdanning som er kjent for å ikke betale veldig høye lønninger?

Anonymkode: 170f3...16b

Helt enig. Det er normalt. Men det er ikke urealistisk og «overdådig luksus» å ønske seg noe annet på sikt.

Vi har god utdanning, men jobber inennfor konsulentbransjen akkurat nå. Lav startlønn

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og bare sånn til info. Vi har også bodd i kjelleren hos mine foreldre en periode, der var det bare et enkelt rom. Og det kjenner jeg mange andre på min alder som også har gjort periodevis, uten å klage. Så kanskje jeg hadde litt rett i kommentaren min, deres generasjon mangler bakkekontakt og tror vi unge forventer luksus.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Takk for svar. Men ingenting av det du skriver i kommentaren, gir inntrykk av en person som har bakkekontakt. Kanskje har du det. Men da må du vise det. Å bo i kjelleren hos svigers er ikke nok: lider dere virkelig nød, kan du forvente noe fra generasjonen over; ingenting du har skrevet hittil vitner om det. At min generasjon mangler bakkekontakt kjøper jeg ikke før du begrunner det. Ja, det var mye billigere boliger da jeg var ung. Men boligrentene var på 14%, så prisen var skyhøy likevel, og mange av oss måtte selge med tap til banken og bli gjeldsslaver i flere tiår uten egen bolig. Så alvorsgraden var den samme.

Anonymkode: 170f3...16b