Svigerfar er «rik», men det drypper ingenting på oss

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du at dine foreldre ikke var hjertegode? Bare fordi de kanskje mener at dere bør klare dere selv? 

Anonymkode: ebfa4...2a4

De er utrolige egoistiske mennesker. Ikke bare økonomisk,men de har vært mere opptatt av å reise og å realisere seg selv. Barnebarna som nå tenåringer har ikke noe forhold til dem utover å ses til bursdag og jul. Jeg bryr meg overhodet ikke lengere....klarer meg fint selv og sitter greit i det økonomisk. Men kommer ikke til å føre den arven videre.

Anonymkode: 126d0...aff

[AnonymBruker]

Mye misnøye med foreldre som bruker pengene sine på seg selv her. Mine foreldre kommer av og til med litt skamfullt blikk og sier at "vi vil kjøpe nytt hus i et dyrere strøk" eller "vi vil reise på en flott ferie", "men så er det jo arven din det handler om". Altså, de er i 60-årene. Selvfølgelig skal de kunne reise på ferie og risikere at de kjøper bolig som til slutt selges med tap. Det får de klar beskjed om, og de skal selvsagt ikke spørre meg først om det er greit (dette har de også fått klar beskjed om, så nå er det lenge siden sist, heldigvis). De har jobbet hardt og vært flinke med penger hele livet. De fortjener å leve litt nå. Vi klarer oss selv.

Anonymkode: fc37c...a88

[MonJean]

Vel, det er dere som valgte å få barn når dere har trang økonomi og mye gjeld, ikke din svigerfar. Så hvorfor skal han da betale for deres unge? 🤷🏻‍♀️ Økonomi er jo en av de tingene man bør ta i betraktning før man får unger. 🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Har vokst opp med formuende foreldre men aldri fått økonomisk hjelp utenom det vanlige når vi vokste opp, arvet stort sett klær til jeg begynte på ung skole. På ung skolen fikk jeg nye klær til jul el bursdager. I ganske ung alder begynte jeg jobbe og tjene egen penger til klær. Etter jeg ble voksen har de har vært kausjonister ved ett boligkjøp ellers så klarer jeg meg helt økonomisk selv med egen familie. Tenker det har vært bra, selvom jeg selvfølgelig ikke hadde takket nei til noen kroner om de plutselig skulle delt ut litt. De vokste opp med lite penger selv og bygget opp formue med egne selskaper, det viktigste for de har vært nøkternhet og skape noe bærekraftig tilbake ut av pengene de har tjent.

Anonymkode: b3024...e7e

[Ulven]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ok, du er tydeligvis ikke fra Oslo. Eller så er dine barn/de unge du kjenner veldig annerledes enn de jeg kjenner. Det koster langt over 3 mill for en leilighet på 40 kvadrat (pluss felleskostnader på rundt 4-7000 i mnd i tillegg). har ikke hørt om noen som ønsker ferdig møblerte leiligheter, ante ikke at det var vanlig. Aldri hørt om unge som krever 100 kvm og designermøbler før. I tillegg er leieprisene hinsides, spesielt for de som er alene/ikke i par, og ikke kan dele soverom med noen.

Og helt ærlig; jeg synes unge definitivt skal ha mulighet til å være unge og både kunne reise og ta seg en fest og leve litt! Det sponser jeg med glede. Hvorfor ikke unne dem det når man har råd? Jeg sender som regel over noen hundrelapper til nevøen min når han skal ut på byen jeg. eller sponser en taxi hjem for niesen min. Hvorfor er det viktig at de skal ha det så vanskelig? Livet er hardt nok som det er, de unge nå MÅ mer eller mindre ta en masterutdanning for å få en godt betalt jobb, de trengte vi ikke når vi var unge. Jeg sitter i en høy stilling uten utdanning (og hadde da aldri studielån selvsagt), det er ganske umulig for de unge nå. Selv om  du selv hadde det vanskelig må det da være lov å gjøre livet litt lettere for de barna du valgt å få?

Anonymkode: 82f95...75e

Det er ikke en menneskerett å bo i Oslo. Klarer man ikke å spare til egenkapitalen som er nødvendig for å bo der inne, finnes det boliger å få kjøpt til en akseptabel pris bare en times pendling vekk fra Oslo. 

Jeg har gjort livet lettere for barna mine ved å lære dem at penger ikke vokser på trær og at de ikke kommer av seg selv. Av det har de lært seg å holde en fornuftig og nøktern livstil som også har medført at tre av fire(den siste studerer enda) har kunne kjøpe seg bolig uten hjelp fra foreldre. Forøvrig gjør jeg livet lettere for barna mine ved å være en nærværende bestemor som stiller på kort varsel når det er nødvendig. For mine barn betyr det mye mer enn å få økonomisk hjelp til å feste og reise. 

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

De er rike både i eiendommer (som jeg selvsagt aldri ville forventet de solgte), men også svært høy inntekt fra lederjobb (ikke egen bedrift).

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Dere er voksne og er selv ansvarlige for inntekten. Svigerfar skal ikke gi dere penger fordi han er rik. Han er rik fordi han har brukt pengene fornuftig.

[Gjest MUSK!]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å hjelpe egne barn er da helt normalt. Hvorfor er han fornuftig med en lønn på 5 mill som han bestemmer seg for å beholde selv og ikke bidra til egne barn og barnebarn? Hva er vitsen med å tjene så mye da? er det ikke gjerne fordi man ønsker at barna skal få et godt liv? 

Anonymkode: 82f95...75e

Alle ønsker at egne barn får ett godt liv regner jeg med, men det betyr ikke at de skal være lommeboken til voksne barn. 

Det er viktig å lære barna å klare seg selv og ikke være økonomisk avhengig av andre.

Har noen dårlig økonomi. Ja da må de ta grep og finne ut selv hva de kan gjøre. Jobbe/tjene mer, slutte å ta for mye lån du ikke kan betale tilbake, spare og bruke penger på det mest nødvendige til du har tjent og fått bedre økonomi. Ikke være avhengig av andre.

[AnonymBruker]

det er kanskje en grunn for at dere ikke får da

kan være at han syns dere er ufornuftig med pengene

noen tar og deler det opp og gir litt og litt. gir alt i arv eller gir noe i forskud på arv

uansett hva grunnen er så har man ikke noe med hva folk vil bruke pengene på

Anonymkode: 617d1...39d

[AnonymBruker]

Ulven skrev (5 minutter siden):

Det er ikke en menneskerett å bo i Oslo. Klarer man ikke å spare til egenkapitalen som er nødvendig for å bo der inne, finnes det boliger å få kjøpt til en akseptabel pris bare en times pendling vekk fra Oslo. 

Jeg har gjort livet lettere for barna mine ved å lære dem at penger ikke vokser på trær og at de ikke kommer av seg selv. Av det har de lært seg å holde en fornuftig og nøktern livstil som også har medført at tre av fire(den siste studerer enda) har kunne kjøpe seg bolig uten hjelp fra foreldre. Forøvrig gjør jeg livet lettere for barna mine ved å være en nærværende bestemor som stiller på kort varsel når det er nødvendig. For mine barn betyr det mye mer enn å få økonomisk hjelp til å feste og reise. 

Vi snakker jo ikke om menneskerettigheter her... Det er selvsagt ikke en menneskerett å få arv eller hjelp. Men det merkelige er om man har mulighet til å hjelp men fortsatt ikke ønsker. 

Og om du selv bor i Oslo og ser at barna dine må flytte til en annen by langt unna, mens du satt på millioner du ikke trengte, så hadde du nok ikke kunnet vært så veldig nærværende bestemor. Og kanskje ikke så lett med småbarnstilværelse om man må bruke godt over en time hver vei til jobb. Ikke alle kan unne seg det når de må hente i barnehagen. Hvorfor ikke gjøre litt enklere for egne barn og barnebarn? Det er ikke enten eller økonomisk hjelp eller god bestemor, man kan gjøre begge deler.

Men her oser det at du selv har og har hatt lite, og har ingenting å gi, og derfor ikke unner andre at de får noe.

(NB; det er ikke bare egenkapitalen som er vanskelig; det er å få lån, spesielt som singel, for å kjøpe et lite krypinn i det hele tatt. Å få barna sine til å betale dyre leiepriser for å "lære dem" er jo bare bortkatstede penger hvi man har mulighet til å hjelpe)

Anonymkode: 82f95...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg forventer ingenting, men er litt undrende til at han ikke tilbyr. Derfor lufter jeg dette anonymt på internett. Ville aldri uttrykt forventningen andre steder enn her.😂

Jeg tipper han har en inntekt på 5 millioner i året.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Mine svigerforeldre er helt vanlige pensjonister med nedbetalt hus. De er flinke til å spare. Det drypper på oss til stadighet og det ER SÅ UBEHAGELIG! Jeg ønsker at vi skal takke nei, min mann mener det vil være å fornærme dem. 

Jeg har vært økonomisk selvstendig fra jeg var 19 år, ikke spurt mamma og pappa om penger. De er ikke rike, de er skilt og mangler utdannelse. Så når jeg i en alder av nesten 40 år opplever at det kastes penger etter oss føles det mest som at de da kan kreve det de vil, siden vi ikke kan yte det samme tilbake. For det er ikke slik at disse pengene kommer uten at de er veldig tilstede i livet vårt. De legger seg oppi og mener noe om mye. Ganske klaustrofobisk.

Anonymkode: 2fb59...eee

[AnonymBruker]

Hadde tenkt det samme selv jeg ts.

Jeg er helt sikker på om mine foreldre hadde vært rike så hadde det dryppet på oss barna.

Og jeg vet at hvis jeg var rik hadde jeg hjulet mitt barn når hen blir voksen.

Vi begynte å spare til vårt barn med en gang det ble født, kun en liten sum hver måned, kanskje mer etterhvert hvis det blir mulig. Til og med moren min setter 100 kr på barnebarna sine kontoer hver måned, og hun har dårlig råd selv.

Håper det er til hjelp den dagen hen blir stor, og håper vi har mulighet til å hjelpe til enda mer da.

 

Vi er selv i samme situasjon som dere, og føler så mye hadde vært enklere om vi hadde hatt litt mer å rutte med. Skulle så gjerne bodd nærmere familien, men boligprisene der er svimlende i forhold til her vi nå bor.

Anonymkode: 849a6...a06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Å hjelpe egne barn er da helt normalt. Hvorfor er han fornuftig med en lønn på 5 mill som han bestemmer seg for å beholde selv og ikke bidra til egne barn og barnebarn? Hva er vitsen med å tjene så mye da? er det ikke gjerne fordi man ønsker at barna skal få et godt liv? 

Anonymkode: 82f95...75e

Han har voksne barn, ikke barn som skal forsørges. Disse voksne menneskene med egne familier, må selv ta ansvar for seg og sine. Noe annet er jo tåpelig.

Anonymkode: 013a9...4f6

[AnonymBruker]

Har noen griserike venner med flere barn i etableringsfasen som i dag må snu på hver krone.  Det barna ikke vet noe om er at alle barna er sikret økonomisk og vil motta hver sin store arv når de har blitt en god del år eldre.  De mener rett og slett at barna har godt av å slite litt i etableringsfasen.  Bo litt trangt, jobbe litt ekstra for godene, kjøpe brukt på finn osv.  De ønsker at barna skal få seg en ektefelle som vil ha dem fordi det er dem. Ikke fordi de har foreldre med mye penger og er golddiggere. De har opplevd at barna har fått kjærester som tar dem kun for foreldres penger og håper de dermed får ett behagelig liv med flotte boliger og ferier osv.  Noe de ønsker å unngå fremover.   Men fremtiden til barna er sikret, noe de ikke vet selv.   Det er ikke slik at vi som selv har jobbet hardt for kronene automatisk vil drysse alt nedover på barna.  De må fortjene det, og ikke minst må de selv få sjansen til å lykkes alene.

Anonymkode: e61d1...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har rike foreldre som hjalp noe i startfasen. Jeg ville gjort det med mine barn også, så langt de er i stand til å investere. Jeg fikk kun fordi jeg gjorde smarte valg har jeg blitt fortalt i ettertid. Jeg har ALDRI spurt om hjelp eller penger fra dem. Jeg var 25 i full jobb i helsevesenet og samboer studerte. Utrolig takknemlig for det, men ingenting jeg hadde forventet. Det var overhodet ikke råflott. Skaffet brukte møbler på Finn som var av det billigste. Sofaen min kostet 300 kr. Trengte ikke noe mer da. Jeg var fornøyd med alt jeg hadde fått. Foreldrene mine var stolte over at jeg ikke sløste på forbruk. Senere gjorde jeg som mine foreldre å investerte i boliger, kjøpte og solgte på rett tid og har hatt samme teft. 

En venninne har lite å rutte med.. familien sitter på enorme summer. De kunne med letthet kjøpt dyreste bolig på Oslo Vest til begge barna å sittet selv igjen med 80% selv. Barna er nå 45 og har dårlig råd. Forskjellen med min venninne og meg er at vi har helt forskjellig syn på penger.  Jeg tenker ikke tanken en gang på å kjøpe en veske til 10.000. Hun gjør det og prater om penger ofte. Det er mulig den gjerrige rike familien hennes ville spandert litt hvis hun ikke kun snakket om forbruk, men investering? 
 

 

 

Anonymkode: f9f01...be1

Jeg tror det ligger noe i det.  Min mann har to barn, og vi har god råd. 

Den ene klarer seg i stor grad selv og er nøysom.  Passer på pengene sine, og ber aldri om noe.  Glad i å tilbringe tid med familien og hjelper gjerne til.  Så det er lett å tilby hen penger når det er noe hen trenger.   Selv om hen aldri spør om det. 

Den andre har et helt annet forbruk og ikke minst forventning om å få penger.  På mange måter kaster hen bort pengene, selv om hen tjener bedre enn søsken nummer en.  Og har en samboer som er helt lik seg selv.  Veldig opptatt av ting og status.  Sjeldent tid til familien og hjelper aldri til med noe. Å gi penger til hen er egentlig ganske kjipt, men vi må selvsagt fordi vi kan ikke skille på de to søsknene.  

Vi kan gjerne hjelpe til, men det er lettere og morsommere å hjelpe når man vet at en person har økonomisk sans og jobber for pengene, fremfor å få alt servert på sølvfat.  At du vet personene også er takknemlig for hjelpen. 

Anonymkode: d3aaf...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har noen griserike venner med flere barn i etableringsfasen som i dag må snu på hver krone.  Det barna ikke vet noe om er at alle barna er sikret økonomisk og vil motta hver sin store arv når de har blitt en god del år eldre.  De mener rett og slett at barna har godt av å slite litt i etableringsfasen.  Bo litt trangt, jobbe litt ekstra for godene, kjøpe brukt på finn osv.  De ønsker at barna skal få seg en ektefelle som vil ha dem fordi det er dem. Ikke fordi de har foreldre med mye penger og er golddiggere. De har opplevd at barna har fått kjærester som tar dem kun for foreldres penger og håper de dermed får ett behagelig liv med flotte boliger og ferier osv.  Noe de ønsker å unngå fremover.   Men fremtiden til barna er sikret, noe de ikke vet selv.   Det er ikke slik at vi som selv har jobbet hardt for kronene automatisk vil drysse alt nedover på barna.  De må fortjene det, og ikke minst må de selv få sjansen til å lykkes alene.

Anonymkode: e61d1...fcb

 

Jeg leste et intervju med Gordon Ramsey, der han sa akkurat det samme. 

Han vil at barna skal lære seg verdien av penger.

 

Anonymkode: 17e78...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

De er utrolige egoistiske mennesker. Ikke bare økonomisk,men de har vært mere opptatt av å reise og å realisere seg selv. Barnebarna som nå tenåringer har ikke noe forhold til dem utover å ses til bursdag og jul. Jeg bryr meg overhodet ikke lengere....klarer meg fint selv og sitter greit i det økonomisk. Men kommer ikke til å føre den arven videre.

Anonymkode: 126d0...aff

vel hvis man bare vil ha penger og ikke noe mer er det ikke rart man ikke får noe🤣

Anonymkode: 617d1...39d

[AnonymBruker]

Håper dere fikk økonomisk hjelp til å kjøpe bolig, for her kan jeg forstå frustrasjonen til småbarnsfamilier i dag. Ellers må dere skalere forbruket til hva dere har råd til. Å være rik betyr så mye, kan ha høy inntekt men også høye utgifter. Her setter vi stor verdi på den hjelpen vi kan få av besteforeldre til å passe barnebarn. Tid er også en asset, noe min far ikke forstår. Så da sender jeg heller over barnebarna til han enn å spørr han om penger. 

Anonymkode: 38358...aa3

[AnonymBruker]

Etter 25 år med hjemmeboende barn, der barnas behov alltid ble prioritert, hvor vi betalte for lappen og de fikk økonomisk støtte under studietiden, blir det nå vår tur. Jeg og mannen har ingen kvaler med på sløse bort 50k på en ferie fordi vi nå endelig kan det. Jeg mener oppriktig at vi har gjort jobben vår, barna har utdanning, jobb og er utrustet med det de trenger til å være voksne og klare seg selv.

Jeg hadde blitt irritert at barna mener å ha krav å få enda mer bare fordi vi foreldre sitter godt i det. Kanskje dersom vi selv hadde arvet, men alt vi har har vi skaffet selv.

Anonymkode: f31a7...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror det ligger noe i det.  Min mann har to barn, og vi har god råd. 

Den ene klarer seg i stor grad selv og er nøysom.  Passer på pengene sine, og ber aldri om noe.  Glad i å tilbringe tid med familien og hjelper gjerne til.  Så det er lett å tilby hen penger når det er noe hen trenger.   Selv om hen aldri spør om det. 

Den andre har et helt annet forbruk og ikke minst forventning om å få penger.  På mange måter kaster hen bort pengene, selv om hen tjener bedre enn søsken nummer en.  Og har en samboer som er helt lik seg selv.  Veldig opptatt av ting og status.  Sjeldent tid til familien og hjelper aldri til med noe. Å gi penger til hen er egentlig ganske kjipt, men vi må selvsagt fordi vi kan ikke skille på de to søsknene.  

Vi kan gjerne hjelpe til, men det er lettere og morsommere å hjelpe når man vet at en person har økonomisk sans og jobber for pengene, fremfor å få alt servert på sølvfat.  At du vet personene også er takknemlig for hjelpen. 

Anonymkode: d3aaf...6bc

Ja det er moral. Grunnverdiene og hva slags holdninger som utspilles. Det er selvsagt lov å gi skjevfordelt? Den som forventer bør i voksen alder lære seg at man bør bidra, gjøre ting uoppfordret, delta i familien som helhet fordi man faktisk har lyst til tilbringe tid med sine foreldre. Man kan ikke forvente å bare få.  

Anonymkode: f9f01...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Etter 25 år med hjemmeboende barn, der barnas behov alltid ble prioritert, hvor vi betalte for lappen og de fikk økonomisk støtte under studietiden, blir det nå vår tur. Jeg og mannen har ingen kvaler med på sløse bort 50k på en ferie fordi vi nå endelig kan det. Jeg mener oppriktig at vi har gjort jobben vår, barna har utdanning, jobb og er utrustet med det de trenger til å være voksne og klare seg selv.

Jeg hadde blitt irritert at barna mener å ha krav å få enda mer bare fordi vi foreldre sitter godt i det. Kanskje dersom vi selv hadde arvet, men alt vi har har vi skaffet selv.

Anonymkode: f31a7...008

Poenget som mange ser ut til å glemme er at her har vi en kar som tjener 5 mill i året! Det er ikke slik at han sliter og må spare seg opp til en ferie for 50k. Om du hadde tjent 5 mill i året hadde du kanskje hjulpet barna dine enda mer. Eller forsvinner tanken på barnas behov når de er 25, og barnebarn har ingen betydning. Poenget er ikke at man MÅ gi penger om man ikke har masse ekstra. 

Anonymkode: 82f95...75e