Svigerfar er «rik», men det drypper ingenting på oss

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (Akkurat nå):

Merkelig med dere i etableringsfasen, tror du det var annerledes for oss? Vi jobbet og slet og hadde mye lavere levestandard enn dere ‘’sliter’’ for nå, vi ble ikke født inn i denne standarden men jobbet hardt og lenge for det, at dere som våre barn ble født når vi begynte å komme ovenpå og ikke vet bedre er jo dumt

Det som er den store forskjellen er at dere kunne jobbe hardt i vanlige arbeiderklassejobber (og selvfølgelig spare mye), og endte da opp med å sitte godt i det i 40-årene. Slik det det ikke lenger.

Vanlige folk med arbeiderklasselønn kommer ikke til å ende med å sitte særlig godt i det som godt voksne. Selv om man sparer veldig mye vil man likevel ikke klare å spare mer enn boligprisvekst og prisvekst generelt.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det som er den store forskjellen er at dere kunne jobbe hardt i vanlige arbeiderklassejobber (og selvfølgelig spare mye), og endte da opp med å sitte godt i det i 40-årene. Slik det det ikke lenger.

Vanlige folk med arbeiderklasselønn kommer ikke til å ende med å sitte særlig godt i det som godt voksne. Selv om man sparer veldig mye vil man likevel ikke klare å spare mer enn boligprisvekst og prisvekst generelt.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Ha ha morsom du;) Logg inn på denne tråden om 20år så skal jeg love deg at dere sitter godt i det! Dere har sikkert flyttet x ganger med økonomisk gevinst, skiftet arbeid x ganger og gått opp i lønn osv osv, problemet er at dere vil ha alt her og nå, slapp av dette ordner seg for dere som oss pg det har det gjort i mange generasjoner og husk: du bor i verdens beste oljefyrte land😀

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (3 minutter siden):

Ha ha morsom du;) Logg inn på denne tråden om 20år så skal jeg love deg at dere sitter godt i det! Dere har sikkert flyttet x ganger med økonomisk gevinst, skiftet arbeid x ganger og gått opp i lønn osv osv, problemet er at dere vil ha alt her og nå, slapp av dette ordner seg for dere som oss pg det har det gjort i mange generasjoner og husk: du bor i verdens beste oljefyrte land😀

Altså jeg håper jo du har rett. Men jeg tviler. Det spørs jo hvor bra Norge er på å omstille seg nå som oljetiden tar slutt og andre energikilder blir viktigere. Og så må vi jobbe til vi er 80, da. 🤩

Med mindre vi sparer til pensjon utenom jobben allerede nå, men det har vi jo ikke råd til pga. må spare alt til bolig. 

Anonymkode: 9b8a2...585

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså jeg håper jo du har rett. Men jeg tviler. Det spørs jo hvor bra Norge er på å omstille seg nå som oljetiden tar slutt og andre energikilder blir viktigere. Og så må vi jobbe til vi er 80, da. 🤩

Med mindre vi sparer til pensjon utenom jobben allerede nå, men det har vi jo ikke råd til pga. må spare alt til bolig. 

Anonymkode: 9b8a2...585

Pensjon for meg er huset jeg bor i, alt annet er bonus. Har aldri spart noe som helst, man lever 1 gang og får lite med seg i graven. Er jo noen valg man også kan ta, må jo ikke bo i Oslo sentrum feks, er faktisk mulig å ta tog inn på arbeid hvis man vil bo billigere. Ja kjekt å bo sentralt men er jo en prioritering

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (2 minutter siden):

Pensjon for meg er huset jeg bor i, alt annet er bonus. Har aldri spart noe som helst, man lever 1 gang og får lite med seg i graven. Er jo noen valg man også kan ta, må jo ikke bo i Oslo sentrum feks, er faktisk mulig å ta tog inn på arbeid hvis man vil bo billigere. Ja kjekt å bo sentralt men er jo en prioritering

Så fint å ha så mye penger at pensjon er en «bonus»…🫠

Anonymkode: 9b8a2...585

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så fint å ha så mye penger at pensjon er en «bonus»…🫠

Anonymkode: 9b8a2...585

Tror du misforstod da, jeg bruker det som er av penger og lever her og nå, men jeg kan jo selge huset når den tid kommer og kjøpe meg en liten leilighet og leve på det uavhengig av hvor mye pensjon jeg ender opp med

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.29):

Jeg synes det er litt rart. Er jeg helt urimelig?

Vi er en ung familie i 20-årene med et lite barn. Vi har masse studie- og boliglån og har det veldig trangt økonomisk tross full jobb og bra utdanning.

Har selvfølgelig ikke luftet tankene mine til mannen min. Men hva tenker dere?

Anonymkode: 9b8a2...585

Tenker at det er urimelig og merkelig at det skal dryppe på dere. At dere har lån og økonomiske problemer er da ikke hans problem. Det er hans penger og han bruker de på akkurat det han føler for. Dere har ikke rett på ei krone

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.33):

Jeg forventer ingenting, men er litt undrende til at han ikke tilbyr. Derfor lufter jeg dette anonymt på internett. Ville aldri uttrykt forventningen andre steder enn her.😂

Jeg tipper han har en inntekt på 5 millioner i året.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

HVORFOR skal han tilby? Dere har da selv ansvar for deres økonomi,  på lik linje som han har for sin 

[AnonymBruker]

Min far er rik, men det har aldri dryppet noe som helst på meg. "Problemet" med det er jo at jeg må sitte med stort boliglån og betale inn drøss med renter over flere tiår, noe som går utover min evne til å hjelpe egne barn ut på boligmarkedet om noen år. Det vil jo komme en arv en gang, men om den kommer om ca 20 år, vil den egentlig ikke ha så mye å si for meg. Kan i grunnen bare sende den rett videre til barn og barnebarn, slik at de kanskje kan slippe lott unna høye renter hos banken.

For min mann og meg handler familie også om smart familieøkonomi. Og for å faktisk kunne hjelpe barna våre på boligmarkedet om noen år, satser vi på å selge egen bolig og flytte til noe mindre og billigere, slik at barna kan få egenkapital til sine boliger. På den måten kan kanskje de få en litt greiere start i boligmarkedet enn hva min mann og jeg gjorde. Jeg vil også at barna fokuserer på sine utdannelser enn at de jobber seg halvt i hjel for å få studentøkonomien til å gå rundt. Da jeg var student ble det alt for mye jobbing i tillegg til studiene, og det gikk utover studiene. Ønsker ikke det for mine barn. Men nå er jo jeg glad i barna mine, har aldri hatt følelsen av at min far har brydd seg så veldig mye om meg. Jobb, penger og suksess har alltid vært pri 1.

Anonymkode: 9c44b...90b

[AnonymBruker]

Faren min har også godt med penger. Mens han tyner penger ut av meg før pengene brukes opp på koseturer til syden. Er en fordel og det er at jeg er slank. Har jo ikke råd til mat eller noe.

Anonymkode: 6890d...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Faren min har også godt med penger. Mens han tyner penger ut av meg før pengene brukes opp på koseturer til syden. Er en fordel og det er at jeg er slank. Har jo ikke råd til mat eller noe.

Anonymkode: 6890d...34d

Altså han tyner penger ut av meg som han bruker på koseturer i syden. 

Anonymkode: 6890d...34d

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er en veldig egoistisk tankegang av ts. Mine foreldre har mye bedre råd enn meg  de har både nedbetalt hus, hytte, bobil og reiser opptil flere ganger i året til Syden. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at de skal hjelpe meg økonomisk, selv om jeg har det trangt innimellom. Min far har jobbet i over 40 år og betalt sin skatt og fått ødelagt både knær og rygg, så at han nå er pensjonist og endelig kan skjemme bort seg selv og min mor det unner jeg de virkelig. Jeg får julegave og bursdagsgave, og det er det hele, og jeg gir minst like dyre gaver tilbake. Hva mine foreldre velger å bruke sine egne penger på, har jeg ikke noe med. De ga med tak over hodet og mat og kjærlighet (kjærlighet får jeg fortsatt) når jeg vokste opp, og noe mer burde ikke voksne barn kreve av sine foreldre. Mine foreldre fikk ikke noe hjelp av sine foreldre, og måtte starte uten noenting og spinke og spare, mamma sydde og strikket og all mat ble laget fra bunnen av. Vi var ikke rike, men jeg led ingen nød. Så jeg har ingenting med hva Mine foreldre velger å bruke sine egne penger på. Hvis de vil bruke opp alle oppsparte midler på å reise og kose seg nå som de er pensjonister, så unner jeg de virkelig det. Poenget mitt til ts er at det spiller ingen rolle hvor mye svigerfar tjener eller har i formue, for du har fortsatt ingenting med hvordan han velger å bruke sine egne penger. Kanskje er han gjerrig eller kanskje har han mye penger bundet opp i firma og aksjer/fond, men fortsatt så har du ingenting med det. Så ja du er helt urimelig. Samme som at hva du velger å bruke dine egne penger når du er på hans alder, er din sak. Det er dessuten lett å sitte på nett å si påståelig nå som du er i 20-årsalderen at du kommer til å hjelpe dine barn. Det kan jo hende du ser annerledes på det om 20-30 år, men hva vet jeg. Men fortsatt ditt eget valg. Du kan ikke påtvinge dine holdninger og synspunkter på andre mennesker, og din svigerfar er tydeligvis uenig med deg i hvordan man bruker egne penger, og det er du bare pent nødt til å tåle. Som en annen skrev her inne, selv om du ikke har sagt noe til din svigerfar eller din samboer at du synes at han bør.hjelpe dere økonomisk, så kan det allikevel skinne igjennom. Selv kjøpte jeg meg min første leilighet på 50 kvm sammen med min eks når jeg var 32 år, så jeg skjønner ikke hva du klager over. Du har jo kommet deg mye tidligere inn på boligmarkedet enn det som er.vanlig, og som alle andre klarer. Så klapp igjen, bit i deg denne selvberettigelsen og oppfør deg som en voksen person. Dessuten at du og din samboer har valgt å sette en unge til verden før dere var økonomisk rustet til det, er da virkelig ikke din svigerfar sin feil. For det finnes prevensjon. Jeg blir skremt over dagens unge hvis dere forventer å få hjelp, og penger og forskudd på arv fordi voksenlivet er tøft. Velkommen etter,det er tøft for de aller fleste, spesielt i etableringsfasen....🙄

Anonymkode: 8f74b...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes dette er en veldig egoistisk tankegang av ts. Mine foreldre har mye bedre råd enn meg  de har både nedbetalt hus, hytte, bobil og reiser opptil flere ganger i året til Syden. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at de skal hjelpe meg økonomisk, selv om jeg har det trangt innimellom. Min far har jobbet i over 40 år og betalt sin skatt og fått ødelagt både knær og rygg, så at han nå er pensjonist og endelig kan skjemme bort seg selv og min mor det unner jeg de virkelig. Jeg får julegave og bursdagsgave, og det er det hele, og jeg gir minst like dyre gaver tilbake. Hva mine foreldre velger å bruke sine egne penger på, har jeg ikke noe med. De ga med tak over hodet og mat og kjærlighet (kjærlighet får jeg fortsatt) når jeg vokste opp, og noe mer burde ikke voksne barn kreve av sine foreldre. Mine foreldre fikk ikke noe hjelp av sine foreldre, og måtte starte uten noenting og spinke og spare, mamma sydde og strikket og all mat ble laget fra bunnen av. Vi var ikke rike, men jeg led ingen nød. Så jeg har ingenting med hva Mine foreldre velger å bruke sine egne penger på. Hvis de vil bruke opp alle oppsparte midler på å reise og kose seg nå som de er pensjonister, så unner jeg de virkelig det. Poenget mitt til ts er at det spiller ingen rolle hvor mye svigerfar tjener eller har i formue, for du har fortsatt ingenting med hvordan han velger å bruke sine egne penger. Kanskje er han gjerrig eller kanskje har han mye penger bundet opp i firma og aksjer/fond, men fortsatt så har du ingenting med det. Så ja du er helt urimelig. Samme som at hva du velger å bruke dine egne penger når du er på hans alder, er din sak. Det er dessuten lett å sitte på nett å si påståelig nå som du er i 20-årsalderen at du kommer til å hjelpe dine barn. Det kan jo hende du ser annerledes på det om 20-30 år, men hva vet jeg. Men fortsatt ditt eget valg. Du kan ikke påtvinge dine holdninger og synspunkter på andre mennesker, og din svigerfar er tydeligvis uenig med deg i hvordan man bruker egne penger, og det er du bare pent nødt til å tåle. Som en annen skrev her inne, selv om du ikke har sagt noe til din svigerfar eller din samboer at du synes at han bør.hjelpe dere økonomisk, så kan det allikevel skinne igjennom. Selv kjøpte jeg meg min første leilighet på 50 kvm sammen med min eks når jeg var 32 år, så jeg skjønner ikke hva du klager over. Du har jo kommet deg mye tidligere inn på boligmarkedet enn det som er.vanlig, og som alle andre klarer. Så klapp igjen, bit i deg denne selvberettigelsen og oppfør deg som en voksen person. Dessuten at du og din samboer har valgt å sette en unge til verden før dere var økonomisk rustet til det, er da virkelig ikke din svigerfar sin feil. For det finnes prevensjon. Jeg blir skremt over dagens unge hvis dere forventer å få hjelp, og penger og forskudd på arv fordi voksenlivet er tøft. Velkommen etter,det er tøft for de aller fleste, spesielt i etableringsfasen....🙄

Anonymkode: 8f74b...f22

Hadde jeg bare fått kjærlighet fra faren min, hadde livet vært så mye bedre. Hadde kanskje sluppet å sitte hos en psykolog på DPS hver uke, og heller tjent greit med penger selv. Men når en omsorgsperson KUN setter seg, sine penger og sin karriere først, ender barna ofte opp med å mangle noe elementært i livet. Siden han ikke evnet å gi meg kjærlighet, kunne han evnet å hjelpe meg litt økonomisk da jeg hadde det som mørkest i 20-årene. Men én gang narsissist, alltid narsissist.

Anonymkode: 9c44b...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hadde jeg bare fått kjærlighet fra faren min, hadde livet vært så mye bedre. Hadde kanskje sluppet å sitte hos en psykolog på DPS hver uke, og heller tjent greit med penger selv. Men når en omsorgsperson KUN setter seg, sine penger og sin karriere først, ender barna ofte opp med å mangle noe elementært i livet. Siden han ikke evnet å gi meg kjærlighet, kunne han evnet å hjelpe meg litt økonomisk da jeg hadde det som mørkest i 20-årene. Men én gang narsissist, alltid narsissist.

Anonymkode: 9c44b...90b

Penger og kjærlighet er jo ikke det samme, men jeg skjønner at tapet av kjærlighet sitter i nå i voksenlivet. Men hadde du ikke en mor som stilte opp? Det er jo mange barn som vokser opp med en enslig mor/far, som gjerne har det litt trangt. Det er jo heller ikke alle de barna som får så mye kjærlighet fra den andre foreldrene. Så jeg tenker det er mange måter å se det på, selv om det selvfølgelig må være trist og bittert. Men det kan jo hende du hadde vært like bitter selv om du fikk penger av ham. Dessuten penger gir man jo dessuten stortsett bare til de man er glad i, noe du selv har erkjent at han ikke var i deg. Du får trøste deg med at du har krav på arv etter ham, hvis han ikke har brukt opp alt innen den tid. Men jeg føler med deg, og skjønner at det må være en vanskelig situasjon å ha havnet opp i.

Anonymkode: 8f74b...f22

[AnonymBruker]

Jeg blir flau på dine vegner...

Anonymkode: 8f74b...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du glemte en viktig detalj; på den tiden kunne man få mye mer fradrag på skatten av rentene…

Anonymkode: b4c3e...199

Siden skattenivået var høyere, ble effekten av rentefradraget større. Men det betyr ikke at man ender opp med mindre betalt skatt.

Og vi glemte ikke 4-5000 per måned per barnehageplass, kangt dyre klær, telefon osv.

Påstanden er likevel, det var tøft å etablere seg før også. Det var det etter krigen, da boligmangelen var reell, og det nygifte paret fikk leie et rom hos en annen familie. Ts gjør seg, med påstanden om at eldre ikke forstår at det er tøft, at vi ikke har erfaring etc, usmakelig og helt uten bakkekontakt.

Dagens unge er godt vant, fordi vi foreldre etter hvert har fått bedre råd. Derfor får også dagens unge langt mer økonomisk støtte fra foreldre.

Anonymkode: b4468...7e4

[Ikke Kjent]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 22.29):

Jeg synes det er litt rart. Er jeg helt urimelig?

Vi er en ung familie i 20-årene med et lite barn. Vi har masse studie- og boliglån og har det veldig trangt økonomisk tross full jobb og bra utdanning.

Har selvfølgelig ikke luftet tankene mine til mannen min. Men hva tenker dere?

Anonymkode: 9b8a2...585

Jeg tenker at hvor har det blitt av tanken om at en skal stå på egne ben og klare seg selv. Stoltheten over å klare seg selv. Det er mange som setter sin ære i det. At en har det trangt i etableringsfasen er helt normalt. Det er slik det er for mange å starte familie. Forvente at foreldre skal kaste penger etter en er en uting. De har gitt dere det dere trenger under oppveksten, nå er dere voksne og står på egne ben. Det betyr at en skal klare seg selv. Svigerfar sine penger er hans egne penger. De er ikke deres. Dere har ingen rett til dem eller kan forvente at han skal gi dere noe. Sønnen vil arve den dagen han går bort, men før den tid så er det hans penger som han kan bruke akkurat som han selv vil. Kort sagt så ja. Du er urimelig. Svigerfar er ferdig med barn og det å jobbe seg opp økonomisk over tid. Dere har som du sier god utdanning og er i full jobb. Da ligger dere godt ann i løypa i forhold til fremtiden. Dere vil få bedre råd med årene ettersom dere betaler ned på gjelden og barnet blir eldre. Dette er en del av det å bli voksen. En setter tæring etter næring og en vokser på det. Forvente at foreldre skal bære en økonomisk hele livet er en uting. Dere visste at dere har masse studielån før dere tok opp et boliglån og fikk barn. Det var et valg dere tok. Ikke svigerfar. En kan ikke forvente at det skal dryppe på en fordi noen andre har penger. Jeg har aldri tenkt tanken selv. Det å klare meg selv økonomisk er viktig for meg. Jeg er tross alt voksen. Mine foreldres penger er deres penger og de skal de selvsagt bruke på seg selv. De har jobbet for dem og de har vært igjennom det å starte familie, kjøpe hus, ha det trangt økonomisk og betale ned på lån. Uten hjelp av sine foreldre. Som deres foreldre før dem igjen. Dette er en periode av livet ditt. Ikke resten av livet ditt. Dette er en del av det å være voksen og klare seg selv.

[Ikke Kjent]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde jeg bare fått kjærlighet fra faren min, hadde livet vært så mye bedre. Hadde kanskje sluppet å sitte hos en psykolog på DPS hver uke, og heller tjent greit med penger selv. Men når en omsorgsperson KUN setter seg, sine penger og sin karriere først, ender barna ofte opp med å mangle noe elementært i livet. Siden han ikke evnet å gi meg kjærlighet, kunne han evnet å hjelpe meg litt økonomisk da jeg hadde det som mørkest i 20-årene. Men én gang narsissist, alltid narsissist.

Anonymkode: 9c44b...90b

En kan ikke forvente noe som helst. Noen er opptatt av karriere og penger. De er ikke så opptatt av barn de har satt til verden. De er seg selv nærmest. Det er noe en må innse og dermed ikke legge noe forventning på dem. Jeg føler med deg. Det er veldig vondt og det vil alltid følge en. Om en ikke evner å gi omsorg så evner en sjelden å gi noe annet. Penger er litt som omsorg. Se til at barnet har det bra økonomisk og sikre at barnet har det bra. En kan bli sterkere av motgang, mer selvstendig og en kan få en driv til å klare seg selv. Nettopp fordi en ikke vil la slike ting ødelegger livet sitt. De er ikke verdt det. Det følelsesmessige må en ta tak i. Skuffelsen, sorgen, sinne osv. Det viktig er å ikke la det overta fullstendig. Ikke alle evner å gi omsorg. Kanskje de ikke fikk noe omsorg da de var barn og ikke lærte å gi det selv. En tar etter sine forelder og rollemodeller i mange ting. Han kan ha hatt en vanskelig barndom feks. Eller ikke. Noen er bare ikke omsorgspersoner. Uansett så håper jeg du kommer deg videre med tiden og at du finner en ro i forhold til dette. At det ikke ødelegger livet ditt og du kan ha et godt liv. En kan ikke endre fortiden eller andre. Kun seg selv. Og du fortjener et godt liv. Ønsker deg alt godt videre.

[Ikke Kjent]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det som er den store forskjellen er at dere kunne jobbe hardt i vanlige arbeiderklassejobber (og selvfølgelig spare mye), og endte da opp med å sitte godt i det i 40-årene. Slik det det ikke lenger.

Vanlige folk med arbeiderklasselønn kommer ikke til å ende med å sitte særlig godt i det som godt voksne. Selv om man sparer veldig mye vil man likevel ikke klare å spare mer enn boligprisvekst og prisvekst generelt.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Morsom du. De jobbet hardt, hadde trang økonomi og snudde på kroa de etablerte seg. Det var ikke mye å spare da det gikk med til barn, lån, utgifter til vedlikehold av hus osv. De hadde bedre råd i 40 årene enn i 20 årene, men de satt ikke godt i det sånn sett som du tenker på. Den tiden kom senere da de ble eldre igjen. Nedbetalt bolig etc hjelper på. Da har de råd til å reise og bruke penger på ting de ønsker. Til forsking fra da de var yngre. Det var jobb og familie før. Ikke noe ut å spise, reise til syden, stadig pusse opp, bytte møbler, kjøper masse klær, dra på konserter osv. Pengene gikk med til lån og det nødvendige. Så sparte de det de kunne i tilfelle uforutsette utgifter dukket opp. De fisket, plukket bær etc for å holde matutgiftene nede. Det er en del som tror det var så mye mer enkelt før, men det var ikke det. Det var krevende og det tok på. Det er forskjeller ja, men mye er likt i forhold til å jobbe hardt, ha dårlig råd og få de til å strekke til. 

[Ikke Kjent]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror statistikken viser noe annet. 
At den ene ; spesielt kvinnen var hjemmeværende i perioder var svært vanlig før. 
 

Men selvsagt finnes det unntak. 

Anonymkode: feaad...d04

Ikke da jeg vokste opp. Veldig mange kvinner måtte jobbe skulle det gå rundt økonomisk med huslån, barn osv. At de var hjemme i 2-3 år pga små barn sier seg selv da noen måtte ta seg av dem. Barnehagen var ikke noe alle hadde råd til eller tilgang til. Så ble det dagmamma da hun gikk ut i full jobb igjen eller mor og far delte på det ved å tilpasse jobbene slik at en alltid var hjemme mens den andre var på jobb. Mange kvinner tenkte også på pensjonen sin. De skulle tross alt ha noe å leve av når de gikk av med pensjon. Ende opp som minstepensjonist var ikke drømmen samt at de også ville delta i arbeidslivet. Mange hadde ikke råd til at kun mannen jobbet. Det er et faktum.