Svigerfar er «rik», men det drypper ingenting på oss

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og mannen min har vært gift i 16 år, og både han og jeg har fått litt arv her og der når eldre slektninger har falt fra. Alle de pengene har vært våre penger, og har gått rett til nedbetaling av boliglånet vi har sammen. 

Det er ikke noe dine og mine penger her, vi er en familie, et team, og vi er sammen om oppgang og nedgang i familieliv og økonomi. 

Hadde mannen min eller jeg fått 1 mill imorra ville de pengene gått rett til huslånet, og hvis vi skilte oss dagen etter hadde vi delt husverdien 50/50. Det er selvfølgelig etter livet vi har delt og barna som skal ha et best mulig liv etterpå. Vi er begge rause mennesker som anerkjenner at vi begge har bidratt til dagens tilværelse sammen, uavhengig av hvem som har tjent mest penger. 

Anonymkode: ce6c8...28d

Det tror du nå. Men du kjenner ikke en person ordentlig før du har prøvd å skille deg fra den.

Anonymkode: cf2bd...aaa

[Birdyen]

Du skriver at du ikke har luftet det til din mann, men for alt du vet kan jo din svigerfar faktisk ha spurt sin sønn om han trenger hjelp?  har selv spurt egne barn om det samme og de er alle så stolte og VIL klare seg selv slik at de har avvist all tilbud om hjelp.  Det jeg har sagt er at de i allefall må si fra hvis alt går til helvete og de sulter.....

De har alle 3 sagt at de ønsker å klare seg selv 100%.  Eneste bidraget er at vi inviterer  til middag og hytteturer i ny og ne.  Og selvfølgelig gaver til fødselsdager osv.  Når de var single inviterte vi til fødselsdager hjemme hos oss osv.  Men en mann med familie ønsker ofte å være selvstendig og føler stolthet over å selv å kunne forsørge sin familie.  Vi som foreldre ønsker jo ikke å tråkke over de linjene barna selv har satt.   Og det kunne ikke falle meg inn å ta en pengedialog med en svigerdatter..... 

Dialogen på så ømtålige temaer må være mellom foreldre og egne barn føler jeg.

 

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det kan jeg meget gjerne svare på. Jeg hadde ønsket noen hundre tusen som en engangssum slik at vi kunne kjøpt oss større bolig her i byen. Det ville vært en veldig god investering for oss, som vi ville hatt glede av resten av livet.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Noen hundre tusen? Man skal ikke bosette seg over egen evne selv om evnen er tilstede om noen år. Husk at man uansett ikke vet hvordan evnen faktisk er om noen år selv om utsikten per dags dato ser bra ut. 
Hvis dere først skulle få noe bidrag for å lette på kostnadene deres tenker jeg det er mer naturlig at det bidras med å kjøpe noe inventar dere trenger slik det blir som en gave. Kanskje hjelpe med å dekke deler av en regning på noe nødvendig tømrerarbeid. Kanskje ta dere med på en liten ferie/tur hvor dere har det kjekt sammen som familie og hvor dine svigerforeldres økonomi sørger for at dere alle har anledning til å delta. Gi litt rause gaver til bursdager/jul. Gjerne noe som dere har behov for, men ikke kan ta dere råd til per nå. Spandere middag om dere er ute å spiser osv. 

Litt mindre ting jevnt over framfor stor engangssum bare fordi dere selv skulle ønske å etablere dere bedre tidligere enn forventet. 
 

 

[AnonymBruker]

Vera skrev (11 timer siden):

Ja..men mange i min generasjon kjøper ting de egentlig ikke har råd til. I min foreldregenerasjon var det ikke normalt med hytte, båt, 2 biler, bygge nytt hus, oppussing annenhvert år, take away, restaurantbesøk, dyre ferier osv. 

Så enig i dette! Mine foreldre hadde det trangt i flere år da de hadde kjøpt hus (i en mindre by på østlandet), selv med to kurante inntekter. Vi hadde ingen hytte, men blant de av mine venner som hadde hytte, var det den gode, gamle, billige varianten som forrige generasjon der igjen hadde bygget på dugnad. Vi dro på ferie til besteforeldre. Vi var aldri ute og spiste eller bestilte take away. Mamma reparerte og tildels sydde klær til oss. Bilen hadde vi i mange år før den ble bytta. Antall sydenturer totalt kan telles på én hånd. Jeg hadde en upåklagelig oppvekst ❤️ Mine foreldre har hatt det romslig i mange år nå og har det romslig i dag, men det er langt på vei ei resultat av nøysomhet og prioriteringer over tid. De har vært generøse, og noe penger har funnet veien over til oss barna i etableringsfasen, men vel så verdifullt er det at de har vært forbilder for prioriteringer, gleden i rimelige ting, fornuftig forbruk,.. 

Livsstilen blant min generasjon her jeg bor nå er en helt annen. "Alle" drar til utlandet på ferie hver sommer (og gjerne i høstferien, vinterferien eller påskeferien også). Mange har fritidsboliger med alle fasiliteter. Det er store biler som er dyre i drift. I det hele tatt.

Anonymkode: af792...9ae

[Arkana]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg og mannen min har vært gift i 16 år, og både han og jeg har fått litt arv her og der når eldre slektninger har falt fra. Alle de pengene har vært våre penger, og har gått rett til nedbetaling av boliglånet vi har sammen. 

Det er ikke noe dine og mine penger her, vi er en familie, et team, og vi er sammen om oppgang og nedgang i familieliv og økonomi. 

Hadde mannen min eller jeg fått 1 mill imorra ville de pengene gått rett til huslånet, og hvis vi skilte oss dagen etter hadde vi delt husverdien 50/50. Det er selvfølgelig etter livet vi har delt og barna som skal ha et best mulig liv etterpå. Vi er begge rause mennesker som anerkjenner at vi begge har bidratt til dagens tilværelse sammen, uavhengig av hvem som har tjent mest penger. 

Anonymkode: ce6c8...28d

Hvis dere virkelig ønsker å dele helt likt uavhengig av hvor pengene kommer fra anbefaler jeg å tinglyse en ektepakt hvor dere skriver under på at dere frasier dere retten til skjevdeling. Hvis ikke er loven slik at arv skal skjevdeles og selv om dere nå, mens dere er lykkelige, sier at dere er villige til å gi halvparten av egen arv til den andre ved en skilsmisse så vil sannsynligvis pipa få en annen låt hvis dere faktisk ender med å skille dere. Vonde følelser gjør noe med hvordan man tenker, det er bare å se på hvor mange som har vanskelige arveoppgjør med sine egne søsken. Hverken du eller mannen din har noen garanti for at den andre vil stå ved den muntlige avtalen eller en gang oppføre seg redelig ved en eventuell skilsmisse. 

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som har greit med penger. Når vi skulle kjøpe hus,så var det moren til mannen min som gav oss egenkapitalen. Hun hadde vært enslig mor hele livet og med mye mindre penger enn mine foreldre. Men hun hadde et genuint ønske om å hjelpe oss. Vi mennesker er forskjellige. Noen er hjertegode,mens andre svømmer innover hele livet. Ønsker selv å hjelpe mine barn det jeg kan,tenker det er en selvfølge.

Anonymkode: 126d0...aff

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så enig i dette! Mine foreldre hadde det trangt i flere år da de hadde kjøpt hus (i en mindre by på østlandet), selv med to kurante inntekter. Vi hadde ingen hytte, men blant de av mine venner som hadde hytte, var det den gode, gamle, billige varianten som forrige generasjon der igjen hadde bygget på dugnad. Vi dro på ferie til besteforeldre. Vi var aldri ute og spiste eller bestilte take away. Mamma reparerte og tildels sydde klær til oss. Bilen hadde vi i mange år før den ble bytta. Antall sydenturer totalt kan telles på én hånd. Jeg hadde en upåklagelig oppvekst ❤️ Mine foreldre har hatt det romslig i mange år nå og har det romslig i dag, men det er langt på vei ei resultat av nøysomhet og prioriteringer over tid. De har vært generøse, og noe penger har funnet veien over til oss barna i etableringsfasen, men vel så verdifullt er det at de har vært forbilder for prioriteringer, gleden i rimelige ting, fornuftig forbruk,.. 

Livsstilen blant min generasjon her jeg bor nå er en helt annen. "Alle" drar til utlandet på ferie hver sommer (og gjerne i høstferien, vinterferien eller påskeferien også). Mange har fritidsboliger med alle fasiliteter. Det er store biler som er dyre i drift. I det hele tatt.

Anonymkode: af792...9ae

Høres ut som min oppvekst også ❤️ I mine foreldres første bolig (som opprinnelig var en hytte) var det ikke innlagt vann i starten - så min mor måtte vaske bleier i bekken som rant gjennom eiendommen. Det var heller ikke innlagt strøm. Alt kom etterhvert som de fikk råd til å bygge om hytten til hus. Og slik hadde mange det. Begge hadde gode, stabile inntekter. Møblene de kjøpte, ble ikke byttet ut fordi det kom nye trender 2 ganger i året. Alt ble tatt vare på. 

Nå har de mye å rutte med - men jeg ønsker at de bruker pengene på seg selv og opplevelser. De har aldri unnet seg selv noe ekstra. Vi - barna deres, har alt vi trenger, fordi de har lært oss verdien av penger, og verdien av å aldri bruke mer enn man har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har foreldre som har greit med penger. Når vi skulle kjøpe hus,så var det moren til mannen min som gav oss egenkapitalen. Hun hadde vært enslig mor hele livet og med mye mindre penger enn mine foreldre. Men hun hadde et genuint ønske om å hjelpe oss. Vi mennesker er forskjellige. Noen er hjertegode,mens andre svømmer innover hele livet. Ønsker selv å hjelpe mine barn det jeg kan,tenker det er en selvfølge.

Anonymkode: 126d0...aff

Bare så trist at noen gir bort penger, og selv må suge på labben i årevis. Med dårlig mat og null fornøyelser. Mens det unge paret gjerne durer avgårde til syden et par år etter gaven, og unner seg strøken bolig og flotte møbler. Blir trist av å høre sånne historier, om folk som gir bort det lille de har.

Anonymkode: 077cd...464

[AnonymBruker]

katties skrev (13 timer siden):

Mulig han er rik, men gjerrig. Er mange millionærer som ikke donerer til noen form for veldedighet. Man skal altså ikke forvente noe av han (man har jo ikke krav på noe), men selvfølgelig sier handlingene til en person noe om personen. 

Hva sier det om personen, mener du? Det kan jo være mange grunner til at de ikke drysser pengene utover til andre... 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, det er det jeg også synes er litt merkelig. Det er skikkelig, skikkelig dritt å være i etableringsfasen i 2023. Hadde vi fått litt kapital nå, ville det vært ekstremt nyttig for oss egentlig resten av livet. Kanskje vi har godt betalte lederjobber selv når vi er 45+, men det er jo nå vi sliter økonomisk.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Sånn er det for de fleste. Hva er det dere har gjort som sliter sånn økonomisk? 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!! Mange av dere eldre har så lite bakkekontakt at det er helt sykt. Det er beintøft å være i etableringsfasen akkurat nå. Det handler ikke om å ville «leve i luksus» eller dra på flotte ferier.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Oi, du virker ekstremt umoden med denne kommentaren her! Dette var egentlig ganske frekt! 

Det er tøft for mange - ikke bare unge! Jeg hadde uansett aldri forventet å få penger av mine foreldre, selv om jeg vet de har god råd. Jeg unner dem å nyte pengene sine selv nå, og regner med at vi kommer dit engang vi også. Har dere problemer, kan dere spørre om hjelp eller ta kontakt med bank, bo billigere osv. 

Anonymkode: ebfa4...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det kan jeg meget gjerne svare på. Jeg hadde ønsket noen hundre tusen som en engangssum slik at vi kunne kjøpt oss større bolig her i byen. Det ville vært en veldig god investering for oss, som vi ville hatt glede av resten av livet.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Så det handler ikke om at dere har det forferdelig i oppstartfasen, men om at DU ønsker noe som er dyrere enn du har råd til, og vil at andre skal betale for det? 

Anonymkode: ebfa4...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

En luksus? Å ha et en bolig stor nok til at barn får eget rom? Å nei så kravstore vi unge er, som vil ha luksusen at en familie skal bo på mer enn 50 kvm.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Hvor var planleggingen oppi dette? 

Anonymkode: ebfa4...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har foreldre som har greit med penger. Når vi skulle kjøpe hus,så var det moren til mannen min som gav oss egenkapitalen. Hun hadde vært enslig mor hele livet og med mye mindre penger enn mine foreldre. Men hun hadde et genuint ønske om å hjelpe oss. Vi mennesker er forskjellige. Noen er hjertegode,mens andre svømmer innover hele livet. Ønsker selv å hjelpe mine barn det jeg kan,tenker det er en selvfølge.

Anonymkode: 126d0...aff

Mener du at dine foreldre ikke var hjertegode? Bare fordi de kanskje mener at dere bør klare dere selv? 

Anonymkode: ebfa4...2a4

[AnonymBruker]

Jeg har rike foreldre som hjalp noe i startfasen. Jeg ville gjort det med mine barn også, så langt de er i stand til å investere. Jeg fikk kun fordi jeg gjorde smarte valg har jeg blitt fortalt i ettertid. Jeg har ALDRI spurt om hjelp eller penger fra dem. Jeg var 25 i full jobb i helsevesenet og samboer studerte. Utrolig takknemlig for det, men ingenting jeg hadde forventet. Det var overhodet ikke råflott. Skaffet brukte møbler på Finn som var av det billigste. Sofaen min kostet 300 kr. Trengte ikke noe mer da. Jeg var fornøyd med alt jeg hadde fått. Foreldrene mine var stolte over at jeg ikke sløste på forbruk. Senere gjorde jeg som mine foreldre å investerte i boliger, kjøpte og solgte på rett tid og har hatt samme teft. 

En venninne har lite å rutte med.. familien sitter på enorme summer. De kunne med letthet kjøpt dyreste bolig på Oslo Vest til begge barna å sittet selv igjen med 80% selv. Barna er nå 45 og har dårlig råd. Forskjellen med min venninne og meg er at vi har helt forskjellig syn på penger.  Jeg tenker ikke tanken en gang på å kjøpe en veske til 10.000. Hun gjør det og prater om penger ofte. Det er mulig den gjerrige rike familien hennes ville spandert litt hvis hun ikke kun snakket om forbruk, men investering? 
 

 

 

Anonymkode: f9f01...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen min har vært gift i 16 år, og både han og jeg har fått litt arv her og der når eldre slektninger har falt fra. Alle de pengene har vært våre penger, og har gått rett til nedbetaling av boliglånet vi har sammen. 

Det er ikke noe dine og mine penger her, vi er en familie, et team, og vi er sammen om oppgang og nedgang i familieliv og økonomi. 

Hadde mannen min eller jeg fått 1 mill imorra ville de pengene gått rett til huslånet, og hvis vi skilte oss dagen etter hadde vi delt husverdien 50/50. Det er selvfølgelig etter livet vi har delt og barna som skal ha et best mulig liv etterpå. Vi er begge rause mennesker som anerkjenner at vi begge har bidratt til dagens tilværelse sammen, uavhengig av hvem som har tjent mest penger. 

Anonymkode: ce6c8...28d

Virkelig? La oss si at du arver 5 millioner, dere kjøper stort og fint hus, kanskje en hytte ved sjøen, men så finner mannen din en ung og stram dame som lover gull og grønne skoger, og han forlater deg. Ville du med hånden på hjertet godtatt at ham hadde stukket av med halve arven din? 

Anonymkode: 0be8d...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Altså.. Jeg er delt. På en side så tenker jeg at man ikke kan forvente at foreldre skal gi barn penger, bare fordi de er "velstående". Samtidig så er det jo rart at det ikke drypper litt på familien sin om man sitter så godt i det. Spesielt når de er unge og i etableringsfasen... det burde jo være fint å hjelpe til, økonomisk på en eller annen måte.. 

 

Her er vi i samme situasjon, vi spinker og må snu hver krone. Svigermor snakker (skryter) stadig om at hun byttet stekeovnen sin, kun fordi den gamle ikke matchet den nye kjøkkeninnredning. De sitter godt i det..  

Anonymkode: c3e90...580

Jeg er enig. Mine foreldre har gitt forskudd på arv til meg og brødrene mine. Svigermor er enke og har null i lån, leilighet til 8 mill, hytte til 4 mill, høy pensjon.. I tillegg døde hennes siste gjenlevende forelder og da arver hun 5 mill har hun sagt.

Broren hennes skal fordele sin arv etter foreldrene på barna sine. Svigermor har sagt rett ut at hun skal bruke alle pengene selv ettersom at hun elsker å shoppe hver ENESTE dag 🙈😂 

Må nevne at hun ikke engang hjalp til med førerkort når sønnene hennes skulle ta lappen. De har ikke fått en eneste krone utenom gave til jul og bursdag. 

Litt dumt for hennes unger og barnebarn.. Jeg personlig har allerede startet å spare til mine unger slik at vi kan hjelpe de ut i boligmarkedet. 

Anonymkode: aba90...db3

[AnonymBruker]

Du og typen er i 20-årene. Hvorfor ventet dere ikke med barn før dere eigde noe større? Jeg og mannen her er også i 20-årene og bor på 78 kvadrat. Vi får ikke barn før vi har kjøpt hus. 
Ikke svigerfar sin feil at dere får barn uten å ha råd.

Anonymkode: ae947...8cb

[AnonymBruker]

Generasjon "Jeg har krav på" viser sitt sanne ansikt...

Skrev du ikke TS litt lenger ute i tråden at dere hadde fått hjelp til egenkapital? Da har det jo dryppet litt på dere? Det er langt fra alle som får det.

 

Anonymkode: 7d4da...065

[AnonymBruker]

For noen merkelige og smålige folk på dette forumet. Unge nå er ganske så avhengig av hjelp fra foreldre/slektninger for å etablere seg i bolig nå. Når jeg var ung var det selvsagt lettere, jeg betalte under 2 ganger årsinntekt for min først leilighet som 24-åring, det er helt umulig nå. Likevel på den tiden fikk jeg fortsatt hjelp av mine foreldre, de ønsket at jeg skulle kunne leve ordentlig, og reise på ferier og kose meg litt i 20-årene.

Jeg er barnløs og tjener bra, så for meg er det en ren selvfølge å hjelpe tantebarna mine. Når de studerte sendte jeg dem penger hver måned, nå har jeg gitt dem et par hundretusen hver for leilighetskjøp (samme har deres foreldre og besteforeldre). De blir mine arvinger, så de skal da ha alt til slutt likevel. 

Jeg ser også på det som en invistering i livene deres, og da i mitt eget liv. Som raus og snill tante har jeg alltid hatt et veldig nært forhold til de, og vet at de vil "gi meg tilbake" når jeg er gammel og trenger hjelp eller besøk. 

At en rik svigerfar ikke gir noe til egne barn synes jeg er helt horibelt. Hvorfor i alle dager ikke hejlpe de når de trenger det mest?

Anonymkode: 82f95...75e

[Tatja]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg forventer ingenting, men er litt undrende til at han ikke tilbyr. Derfor lufter jeg dette anonymt på internett. Ville aldri uttrykt forventningen andre steder enn her.😂

Jeg tipper han har en inntekt på 5 millioner i året.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Selv ville jeg delt med mine, om jeg satt godt i det. Veldig mange ville nok det. 

For meg fins det ikke noe mer meningsfylt enn å hjelpe mine barn, det gjelder også økonomisk, om jeg har anledning til det. 

Men for all del; man har ingen 'plikt' til å dele med sine nærmeste, som KG-damene sier. Ingen av dem har tydeligvis noen som helst glede av det 😒

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre er velstående. De er nå pensjonister og reiser masse. De invisterer i opplevelser. Vell fortjent ❤️

Anonymkode: c40c9...76a