Svigerfar er «rik», men det drypper ingenting på oss

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!! Mange av dere eldre har så lite bakkekontakt at det er helt sykt. Det er beintøft å være i etableringsfasen akkurat nå. Det handler ikke om å ville «leve i luksus» eller dra på flotte ferier.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Hva får deg til å tro at ikke de aller fleste har det tøft i en etableringsfase? Problemet ditt er kanskje at du med å komme inn i den familien tenkte at pengene skulle strømme på å gjøre livet ditt enklere? Kanskje så har dere lagt dere opp en livsstil som dere ikke har råd til? Og jeg bare minne om at på 80 tallet så var boligrenten 18 % så det er nok flere i dette landet før deg som har kjent på økonomiske bekymringer. Skjerp deg! Å en siste ting, du må ikke tro at du klarer å skjule denne misnøyen, tipper din svigerfar har luktet lunta…

Anonymkode: 79db0...750

[Vera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja. Er ikke alt arbeid som er så veldig høyverdig eller i nærheten fortjener å lønnes så høyt som det gjør. Så det kommer litt an på. Mange av de som tjener mye sitter jo bare lengere oppe i en kjede der andre mennesker faktisk utfører det harde arbeidet for dem. Noe formuende aktivitet er direkte ødeleggende for samfunn og natur. Så i noen tilfeller tenker jeg det hadde vært bedre om de bare fikk penger i hendene, ja.

Anonymkode: 175c0...3af

Der er jeg helt enig. Det er mange som har høyere lønn enn hva arbeidet er verdt. Og motsatt - mange tjener for lite ifht ansvar og arbeidets verdi osv.

[Birdyen]

Forstår at han har hjulpet dere inn i boligmarkedet, og det er vel viktigst.  Det kan være at din svigerfar tenker som mange av oss andre foreldre, at det kan være godt at dere i din generasjon også må "slite litt" og snu litt på kronen.  Vi har hjulpet barna våre inn i boligmarkedet, og også når det har vært behov for lån i studietiden så har vi bidratt.  Og skal katastrofen inntre så vil vi hjelpe til, så vi har bedt barna våre si fra til oss hvis de skulle sulte....I tillegg stiller vi hytter osv til disposisjon gratis slik at de har steder å feriere.  Men vi kaster ikke rundt oss med penger/forskudd på arv mer enn det som skulle til for at de skulle få seg sin første bolig.  Etter dette må de jobbe selv. Ferieturer/dåp osv må de bekoste selv.  Vi gir kun gaver til dåpsbarnet osv. 

Tror mange i vår generasjon (oss med voksne barn i etableringsfasen) føler at unge skal ha alt tipp topp med en gang, alt skal være pent, nytt og flott fra dag 1.   Vi jobbet og bygde oss opp med næring etter tæring prinsippet.  Kanskje din svigerfar også mener at dere som par bør slite litt og klare dere selv så lenge det går.     Lykke til.   Av og til er det ofte en god tanke bak og godt ment!

[Goodtimes]

Da jeg kjøpte min første leilighet hadde jeg ikke god økonomi - Var i grenseland til å få lån, men skulle virkelig klare det selv. 

Nevnte aldri noe til familie at jeg gikk i null og noen ganger -. 
Pappa har alltid vært velstående og er vel av typen man omtaler som rik. 

Han lærte meg tidlig at verdien av hardt arbeid vil gjenspeile seg senere i livet. Dette kan jeg virkelig underskrive at stemmer! 

Er evig takknemlig for at min far ikke pøste rundt seg med penger, men lot oss barna stå på og tjene til livets opphold selv. 



 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Gjerrig. Jeg hadde fått mer glede av å dele pengene mine mens jeg var i live enn å etterlate en stor arv når jeg var død. Det ville vært naturlig å hjelpe mine barn med penger hvis jeg var velstående 

 

Anonymkode: fffe8...328

Dette! Er det ikke mye hyggeligere å få se hvordan pengene dine gleder andre i mens du er i livet?
 

Jeg og mannen min gleder oss masse til vi skal hjelpe barna våre inn på boligmarkedet. Barna vet det ikke enda, så de sparer og holder på☺️

Anonymkode: d0f6a...092

[Blåttvann]

Hadde jeg vært rik og hatt i overflod hadde jeg latt det dryppe på mine barn.

Jeg synes det er rart med rikinger som er gjerrige overfor egen familie jeg. Man kan tilby hvertfall.

Selvfølgelig skal folk klare seg selv som voksne og blablabla, men om mitt barn kunne fått større hus i et bedre boområde hvis jeg hjalp til så hadde jeg gjort det.

Ikke alle ønsker jeg en jobb innenfor felt som er godt betalt. Hadde mitt barn jobbet fulltid men ikke hatt råd til å bo spesielt bra med sin familie så hadde jeg hjulpet om jeg kunne. Hadde også spandert ferier og gitt store pengegaver. Hvis det var ønsket av mottaker da.

Kanskje det å kjøpe en hytte hadde vært et fint tiltak for å være mer sammen osv osv.

Å klare seg selv 100% som voksen er i mange situasjoner overvurdert. Så lenge man jobber og står på så blir ikke gavene brukt på tull og tøys eller overdreven luksus eller dumme uvaner. Men nå har alle i min krets fått store pengegaver og forskudd på arv da, nettopp fordi at vi skal ha det litt bedre enn vi ellers kunne. Vår foreldregenerasjon, dessertgenerasjonen, har dratt opp stigen etter seg og da skulle det nesten bare mangle at de hvertfall etterlater seg en gardintrapp til vår generasjon slik at vi kan ha det greit vi også.

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det er rart at det aldri "drypper noe" til dere. Jeg og mannen har aldri forventet noe av familien og vi har begge to alltid jobbet ved siden av studier og klart oss selv uten hjelp fra foreldre. Men må si jeg setter utrolig stor pris på de gangene de har villet bidra med noe nå etter vi kjøpte hus og har to små barn. Da har det vært typ barnevogn, sykkelvogn, innkjøp av ved for vintersesongen. Svigerfar ville være med å bidra da vi skulle pusse opp kjellerstuen og betalte for parketten og betalte også for flyttebyrå da vi flyttet rett etter fødsel med nr 2. Som sagt, ville aldri forventet det og har blitt utrolig glad hver gang han eller annen familie bidrar, om så det er gaver til barna som en ny vinterlue osv. 

Så ja, tjener han 5 mill i året og aldri gir noe litt ekstra, så syns jeg faktisk det er litt rart.

Anonymkode: bffd3...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg synes det er litt rart. Er jeg helt urimelig?

Vi er en ung familie i 20-årene med et lite barn. Vi har masse studie- og boliglån og har det veldig trangt økonomisk tross full jobb og bra utdanning.

Har selvfølgelig ikke luftet tankene mine til mannen min. Men hva tenker dere?

Anonymkode: 9b8a2...585

Ja du er urimelig.Spør deg selv hvorfor.

Anonymkode: dfd82...2bd

[Birdyen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg syns det er rart at det aldri "drypper noe" til dere. Jeg og mannen har aldri forventet noe av familien og vi har begge to alltid jobbet ved siden av studier og klart oss selv uten hjelp fra foreldre. Men må si jeg setter utrolig stor pris på de gangene de har villet bidra med noe nå etter vi kjøpte hus og har to små barn. Da har det vært typ barnevogn, sykkelvogn, innkjøp av ved for vintersesongen. Svigerfar ville være med å bidra da vi skulle pusse opp kjellerstuen og betalte for parketten og betalte også for flyttebyrå da vi flyttet rett etter fødsel med nr 2. Som sagt, ville aldri forventet det og har blitt utrolig glad hver gang han eller annen familie bidrar, om så det er gaver til barna som en ny vinterlue osv. 

Så ja, tjener han 5 mill i året og aldri gir noe litt ekstra, så syns jeg faktisk det er litt rart.

Anonymkode: bffd3...228

Her føler jeg at man ønsker at bidraget bør være betydelig mer enn dette.... I feeden her ser jeg at man mener foreldre skal komme med store pengegaver, bidra til at de får kjøpt seg dyre boliger, spandere lukseriøse ferieturer osv......   Å komme med små gaver til barn, små bidrag under oppussing i form av arbeid eller materialer virket det ikke som at var tema....   Man ønsker ikke "drypping" av kroner. Det er ønskelig med store fossefall.... Og vi i foreldregenerasjonen med god råd tenker nok at det kan være lurt at de unge også må slite litt for godene en periode.  De kommer seg som regel over kneika de også og får råd til dyrere ferieturer, boliger osv. med tiden.    Men alle har nok godt av å lykkes selv og jobbe litt for det selv. 

[AnonymBruker]

Det er lett å merke at du er sur og bitter. Et godt råd: legg det bort. Blir ikke god livskvalitet av slike følelser. Hvorfor ventet dere ikke litt med å få barn? Noen år med hard jobbing og litt overtid, så hadde dere fikset dette selv. Det gir en god følelse. 

Dessuten, så er det jo ikke du som ville ha fått pengene. Det hadde vært mannen din. Så din del av lånet hadde vært like stort. Og du havner i en dum situasjon om det blir slutt mellom dere, da du vil eie mindre av boligen.

Anonymkode: 077cd...464

[AnonymBruker]

Ikke utenkelig at det har dryppet litt. Men kun på egne barn.  Har mannen fått gaver du ikke vet om? 

Anonymkode: 3ca1c...b7b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at vi lever i en helt utrolig egoistisk kultur hvis vi ikke deler med vår familie. I alle andre kulturer er det en selvfølge å dele.

Anonymkode: 92a43...34e

[AnonymBruker]

Men sa ikke du TS at de hjelp med bolig? Kanskje, hvis du regner litt på det, det kan være mer hjelp i det enn du tror? Største bidrag fra foreldrene mine, var nettopp hjelp med å kjøpe første bolig. Vi fikk "sponset" 10% av kjøpesummen (på den tiden krevdes det egenkapital på 10%) . Det ga store ringvirkninger, selv om summen selv ikke var så høy i utgangspunktet. Det gjorde at vi kunne kjøpe raskere, og også større og nyere, enn hvis vi skulle spare opp de 10% selv, og selvfølgelig tjente vi veldig mye på det på sikt. Da større og dyrere bolig gikk selvsagt også mer opp, sammen med prisstigning. Det ga oss på sikt mye mer penger, enn de stadige små drypp som vi får fra besteforeldre på andre siden. Slik som at de kan finne på å kjøpe boblejakker til barna til 3 tusen kroner, men helt ærlig, synes jeg at slike bidrag er bare bortkastet penger.

Anonymkode: 5f1a5...d0a

[AnonymBruker]

Jeg forventer at du gir noe av inntekten din til barn i Afrika siden du tjener sykt mye mer enn dem!! 

Anonymkode: b833e...4e2

[AnonymBruker]

Vi tjener veldig godt i dag, men vi har slitt og jobba ekstremt mye hele livet, bodde i sliten leilighet på 60kvm med 2 barn, gammel bil som aldri var i orden, møbler vi fikk gratis, og levde rett og slett svært nøkternt. Kun det nødvendigste av mat og klær, ikke noe uteliv eller ferier mens vi studerte og jobba med tanke på en bedre fremtid. Tenkte bare at det er sånn det er å etablere seg!  Nå tjener vi veldig godt, men noe av nøysomheten sitter fortsatt i, og vi prioriterer å sikre pensjon.

Barna våre i etableringsfasen synes, som ts, at vi burde bidra mer. Men jeg gidder altså ikke la være å unne meg selv nye klær uten dårlig samvittighet for første gang i livet, så lenge barna jobber mindre enn jeg gjorde, de kjøper mer klær enn jeg gjør, kjøper ny 60-tommers tv, og bruker fritiden til å spille tv-spill og dra på byen. Nye barnevogner og merkeklær må barnebarna ha stadig vekk.  De tror de har dårlig råd, men i min verden vet de ikke hva det betyr!
Vi som er oppvokst for noen tiår siden vet veldig godt at mye av forbruket mange unge har blitt vant til i dag, bare er unødvendig luksus. 

Anonymkode: 6bd9f...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!! Mange av dere eldre har så lite bakkekontakt at det er helt sykt. Det er beintøft å være i etableringsfasen akkurat nå. Det handler ikke om å ville «leve i luksus» eller dra på flotte ferier.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Du kan være så drittlei du vil av det, men de aller fleste har hatt det beintøft i etableringsfasen uansett når det var. Det er liksom ikke noe nytt.

Men de aller fleste starter i det små, bodde litt trangt, jobbet, sparte der de kunne og kjøpte seg noe større etterhvert, uten noe som helst hjelp.

Anonymkode: a2d87...06b

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er så dritt lei av denne argumentasjonen mot oss unge!! Mange av dere eldre har så lite bakkekontakt at det er helt sykt. Det er beintøft å være i etableringsfasen akkurat nå. Det handler ikke om å ville «leve i luksus» eller dra på flotte ferier.

Ts

Anonymkode: 9b8a2...585

Vel 🤔 sorry TS men om mine barn hadde denne holdningen hadde jeg følt jeg hadde feilet i oppdragelsen! 
Som om det var mindre tøft som foreldre tidlig på 90 tallet med to jobber hver, og en rente som steg raskere enn i dag og et market som var preget av en opptur etter jappetiden liksom hvor vi sjonglerte en vanvittig kabal for å komme i mål med hvem som skulle jobbe når og hvem som skulle være hos barn osv mens utgiftene bare økte og økte? Du har virkelig ekstremt liten forståelse og ser kun deg og ditt. Det at jeg i dag over 30 år etter har fått en stabil økonomi er ikke fordi noen har "dryppet" noe til meg, det er hardt arbeid og prioriteringer - noe mine barn heldigvis har lært seg er en nødvendighet. 
Derfor er det også at jeg med glede handlet til barnebarn eller gir de "gaver" i ny og ne - ikke fordi de ber om det, tenker på det eller på noen måte har en holdning som den du viser her, snarere tvert imot. 

Endret 4. oktober 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Min mor er ufør, og allikevel deler hun så mye hun kan med oss barna, som helt klart sitter bedre i det enn henne. Hun kjøper små gaver til oss og barnabarna, og strikker nydelige plagg (garn er dyrt!) 

Jeg og mannen min bruker noen tusenlapper i mnd på våre yngste søsken, den ene er student, og den andre er ufør. Ikke fordi det er forventet, men fordi vi kan og vil. 

Jeg vet at du ikke kan forvente noe TS, men jeg synes det er veldig merkelig og gjerrig av svigerfaren din. Har mannen din åpne samtaler om økonomien deres med ham? Kanskje han tror dere klarer dere fint? 

Hvis jeg vant 10 mill i lotto hadde jeg delt ut penger til våre nærmeste, sikkert halvparten så de også kunne få enklere liv. Det gjør man vel for de man elsker? 

Anonymkode: ce6c8...28d

[Arkana]

Han har ingen plikt, hverken jurdisk eller moralsk, til å gi sine penger til dere. Så enkelt er det faktisk. Det er ikke gjerrig å ikke ville gi pengene sine til familie med dårligere råd. Man kan og bør forvente at voksne mennesker klarer seg selv. Vi har alle vært i etableringsfasen en gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er lett å merke at du er sur og bitter. Et godt råd: legg det bort. Blir ikke god livskvalitet av slike følelser. Hvorfor ventet dere ikke litt med å få barn? Noen år med hard jobbing og litt overtid, så hadde dere fikset dette selv. Det gir en god følelse. 

Dessuten, så er det jo ikke du som ville ha fått pengene. Det hadde vært mannen din. Så din del av lånet hadde vært like stort. Og du havner i en dum situasjon om det blir slutt mellom dere, da du vil eie mindre av boligen.

Anonymkode: 077cd...464

Jeg og mannen min har vært gift i 16 år, og både han og jeg har fått litt arv her og der når eldre slektninger har falt fra. Alle de pengene har vært våre penger, og har gått rett til nedbetaling av boliglånet vi har sammen. 

Det er ikke noe dine og mine penger her, vi er en familie, et team, og vi er sammen om oppgang og nedgang i familieliv og økonomi. 

Hadde mannen min eller jeg fått 1 mill imorra ville de pengene gått rett til huslånet, og hvis vi skilte oss dagen etter hadde vi delt husverdien 50/50. Det er selvfølgelig etter livet vi har delt og barna som skal ha et best mulig liv etterpå. Vi er begge rause mennesker som anerkjenner at vi begge har bidratt til dagens tilværelse sammen, uavhengig av hvem som har tjent mest penger. 

Anonymkode: ce6c8...28d