Om Sjelegrupper og reinkarnasjon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hjelpes.... du og durek verret som mener at de som har fått kreft har valgt det selv, jævla idioter!

Anonymkode: 3982f...cdd

- og jeg legger til at selv om du må mene hva du vil, så kan du godt ha litt folkeskikk når det gjelder måten du snakker til folk på. Ingen hører på deg når du skriver sånn som du skriver her. 

Anonymkode: 275eb...601

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja på en måte er det jo det, men det sies jo at man har valgt utfordringene sine selv, før man ble født. Og kanskje skal man ikke tenke så mye på hva man skal lære, kanskje er hovedpoenget bare å erfare? 

Anonymkode: 275eb...601

Kanskje det. Men hvis en ikke tar opp lærdom av det så er det jo ikke noe hensikt i å erfare.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi ønsker å lære av og erfare alle aspekter av det fysiske livet. 
derfor er slike grusomheter også valgt. 
Men det er neste umulig for oss å forstå fordi det er så ekstremt smertefullt. 
Sjelen har valgt å inkarnere på en planet med mye ondskap. 
Kanskje vil et slikt missbrukt barn som voksen hjelpe andre misbrukte barn og kanskje dermed gjøre verden til et litt bedre sted… 

Uforståelig, men ikke dermed usant. 

Anonymkode: d8536...fda

Dette stemmer. Det er noe av det mest utfordrende for mennesker å innse, at sjelen vår har valgt en tung vei for å ha muligheten til å lære, og transformere mørke opplevelser. 

Anonymkode: fbe7b...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Sånt er jo individuelt for alle såklart, men for meg har det vært fysiske utfordringer, smertetilstander, som har stoler meg fra å nå drømmene mine og stoppet meg fra mer og mer av det livet har å tilby. Den følelsen av nederlag, på en måte, frustrasjon og sorg over alt man ikke får gjort som man har lyst til å gjøre. Så må jeg jobbe med meg selv for å godta, og for å finne andre gleder i livet, se ting fra et annet perspektiv, finne ut hva som egentlig et viktig osv. Men så prøver jeg meg igjen da, igjen og igjen, men noe jeg har lyst å gjøre som gi meg litt mer innhold i livet, men da kommer betennelsene og smertene stadig økende, til jeg nok en gang må kaste inn håndkle, og kjenne på frustrasjon, depresjon, sorg osv.. det er en følelse av at universet alltid hindrer meg. Men hvorfor? Det er det store spørsmålet. Kanskje er det bare sånn at jeg skal erfare disse følelsene, og kanskje kommer de igjen og igjen fordi jeg ikke har lært det jeg skal enda. Men hva er det jeg skal lære? 🤔

Dette er iallefall en av mine utfordringer. Der er mer også, den samme følelsen som kommer igjen og igjen i flere saker, på ulike måter. 

Opplever du noe lignende?

Anonymkode: 275eb...601

Ja, eg opplevde noko liknande. 

Funksjonstap, smerter, ute av arbeidslivet, usikker framtid, tap av identitet, tap av status osv. Tru det eller ei; dette er noko av det beste som har skjedd meg. Fordi tilfeldigheitene ville det til at dette fekk meg til å gå inn i meg sjølv for å forstå dei større tinga. No tenker eg at dersom eg ikkje hadde opplevd skaden, og alt dette andre, så ville eg aldri tatt tak eller hatt tid til å forstå forholdet mellom sjel, bevissthet, livsenergi og kropp. 

Gjennom skaden forsøkte kroppen min å gje meg signal som eg oversåg. Heilt til det vart så ille at alt sa stopp(skade) og eg måtte stoppa opp og lytta.

Eg var allereie i gang med litt yoga og pusteøvelsar (body scan medition) og det hjalp meg vidare. No har eg erfart på kroppen at ein del av desse "out there"-tinga faktisk fungerer. Og er verkelege.

Har du verktøy til å lindre det du går gjennom og får god oppfølging? ❤️ 

Anonymkode: 4e6ba...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2023 den 12.11):

Ja, eg opplevde noko liknande. 

Funksjonstap, smerter, ute av arbeidslivet, usikker framtid, tap av identitet, tap av status osv. Tru det eller ei; dette er noko av det beste som har skjedd meg. Fordi tilfeldigheitene ville det til at dette fekk meg til å gå inn i meg sjølv for å forstå dei større tinga. No tenker eg at dersom eg ikkje hadde opplevd skaden, og alt dette andre, så ville eg aldri tatt tak eller hatt tid til å forstå forholdet mellom sjel, bevissthet, livsenergi og kropp. 

Gjennom skaden forsøkte kroppen min å gje meg signal som eg oversåg. Heilt til det vart så ille at alt sa stopp(skade) og eg måtte stoppa opp og lytta.

Eg var allereie i gang med litt yoga og pusteøvelsar (body scan medition) og det hjalp meg vidare. No har eg erfart på kroppen at ein del av desse "out there"-tinga faktisk fungerer. Og er verkelege.

Har du verktøy til å lindre det du går gjennom og får god oppfølging? ❤️ 

Anonymkode: 4e6ba...28c

Det er både leit å høre hva du måtte gå gjennom, men samtidig fint at du har vokst så veldig på det, og lært så mye❤️ Jeg føler jeg har hatt mye av den samme reisen, da de kraftige fysiske smertene tvang meg til å stoppe opp og ta en pause fra alt, og som gradvis fikk meg til å se innover i meg selv, reflektere og gruble på hva som er viktig i livet, søke til åndelige temaer osv. Reisen min har vært lang, og pågår fortsatt. Jeg har nok prøvd det aller meste av behandlingsformer, først de tradisjonelle, deretter mer og mer alternativt, og til slutt healing. Healing hjalp litt, og etter en lang periode med jevnlige healingtimer, ble jeg litt bedre, iallefall nok til å kunne leve litt igjen. Jeg er gradert ufør, jobber deltid. Stadig går jeg i «feller» som øker smertene, fordi jeg så gjerne vil gjøre et eller annet sosialt eller en fritidsinteresse, selv om jeg vet det er risikabelt mtp helsen. Men jeg vil så gjerne skape opplevelser og minner, så jeg prøver å skyve smertene til side og gå modig ut i verden. Men smellen kommer alltid, og jeg blir nok en gang like frustrert, lei meg og oppgitt over at kroppen ikke fungerer. Jeg skjønner hvor viktig det var å ta en lang time out, det førte meg gradvis til de spirituelle temaene, til en større forståelse av livet og meningen med dette livet, og jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Og selv om alt dette er en livslang prosess, det å lære mer om disse temaene og om seg selv, så kan det vel ikke være meningen at jeg skal gå hele mitt voksne liv med disse sterke smertene? Det er fryktelig tungt i lengden, både i seg selv, men også mtp alle skuffelser man må stå i fordi man ikke klarer noe av det man har lyst til å gjøre. Alle håp og drømmer jeg en gang hadde, er skrinlagt. Det gjelder bare å overleve fra dag til dag, gjøre det beste ut av «her og nå». Og det har jeg blitt mye bedre på, det å leve her og nå, prøve å ikke tenke så mye. Så som du skjønner, så er det en veldig dualitet på gang hos meg, da jeg på den ene siden har lært mye i prosessen, men på den andre siden feiler jeg fortsatt mye. Og møter stadig utfordringer, både nye, og de gamle vedvarende som ikke forsvinner. Så et eller annet er det jeg ikke forstår enda, tror jeg🤔

 

Anonymkode: 275eb...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2023 den 22.24):

Dette er noe jeg fant på et engelsk forum og oversatte til norsk for å se hva andre nordmenn sier om dette så det er ikke min egen teori.

Anonymkode: c57e8...57c

Da må du legge ut link, ellers bryter du både forumreglene og norsk lov! Stikkord - opphavsrett...

Anonymkode: c1c34...b30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 1.06):

Det er både leit å høre hva du måtte gå gjennom, men samtidig fint at du har vokst så veldig på det, og lært så mye❤️ Jeg føler jeg har hatt mye av den samme reisen, da de kraftige fysiske smertene tvang meg til å stoppe opp og ta en pause fra alt, og som gradvis fikk meg til å se innover i meg selv, reflektere og gruble på hva som er viktig i livet, søke til åndelige temaer osv. Reisen min har vært lang, og pågår fortsatt. Jeg har nok prøvd det aller meste av behandlingsformer, først de tradisjonelle, deretter mer og mer alternativt, og til slutt healing. Healing hjalp litt, og etter en lang periode med jevnlige healingtimer, ble jeg litt bedre, iallefall nok til å kunne leve litt igjen. Jeg er gradert ufør, jobber deltid. Stadig går jeg i «feller» som øker smertene, fordi jeg så gjerne vil gjøre et eller annet sosialt eller en fritidsinteresse, selv om jeg vet det er risikabelt mtp helsen. Men jeg vil så gjerne skape opplevelser og minner, så jeg prøver å skyve smertene til side og gå modig ut i verden. Men smellen kommer alltid, og jeg blir nok en gang like frustrert, lei meg og oppgitt over at kroppen ikke fungerer. Jeg skjønner hvor viktig det var å ta en lang time out, det førte meg gradvis til de spirituelle temaene, til en større forståelse av livet og meningen med dette livet, og jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Og selv om alt dette er en livslang prosess, det å lære mer om disse temaene og om seg selv, så kan det vel ikke være meningen at jeg skal gå hele mitt voksne liv med disse sterke smertene? Det er fryktelig tungt i lengden, både i seg selv, men også mtp alle skuffelser man må stå i fordi man ikke klarer noe av det man har lyst til å gjøre. Alle håp og drømmer jeg en gang hadde, er skrinlagt. Det gjelder bare å overleve fra dag til dag, gjøre det beste ut av «her og nå». Og det har jeg blitt mye bedre på, det å leve her og nå, prøve å ikke tenke så mye. Så som du skjønner, så er det en veldig dualitet på gang hos meg, da jeg på den ene siden har lært mye i prosessen, men på den andre siden feiler jeg fortsatt mye. Og møter stadig utfordringer, både nye, og de gamle vedvarende som ikke forsvinner. Så et eller annet er det jeg ikke forstår enda, tror jeg🤔

 

Anonymkode: 275eb...601

❤️ 
https://www.myterochmysterier.se/myter-mysterier/91-helbragdagorelse/

Anonymkode: 4e6ba...28c

[AnonymBruker]

On 10/6/2023 at 1:25 AM, AnonymBruker said:

Da må du legge ut link, ellers bryter du både forumreglene og norsk lov! Stikkord - opphavsrett...

Anonymkode: c1c34...b30

https://www.quora.com/If-reincarnation-is-true-where-do-all-the-extra-souls-come-from-If-you-go-to-the-beginning-there-were-say-6-original-people-they-died-and-returned-again-as-6-people-so-where-do-all-the-extra-billion-souls-come-from

les i denne tråden så finner du det på engelsk

 

Anonymkode: c57e8...57c

[AnonymBruker]

Jeg har lest endel om reinkarnasjon,sjelegrupper,livoppgave. Og valgene / forståelse/ akseptet av  alt dette fører med seg. 

På godt og vondt. Det ser man tydelig i eget liv som årene går . 

Vet jeg er en gammel sjel. Men har virkelig blitt utfordret . 

Mine roller kun i dette livet : Elsker,Kriger,Narr og nå Eremitt. 

Har stått for mye på barrikadene og tjent andre på bekostning av min tid og helse. 

Ser frem til et par tiår med fokus innad. 

 

Anonymkode: 887fa...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 1.06):

Det er både leit å høre hva du måtte gå gjennom, men samtidig fint at du har vokst så veldig på det, og lært så mye❤️ Jeg føler jeg har hatt mye av den samme reisen, da de kraftige fysiske smertene tvang meg til å stoppe opp og ta en pause fra alt, og som gradvis fikk meg til å se innover i meg selv, reflektere og gruble på hva som er viktig i livet, søke til åndelige temaer osv. Reisen min har vært lang, og pågår fortsatt. Jeg har nok prøvd det aller meste av behandlingsformer, først de tradisjonelle, deretter mer og mer alternativt, og til slutt healing. Healing hjalp litt, og etter en lang periode med jevnlige healingtimer, ble jeg litt bedre, iallefall nok til å kunne leve litt igjen. Jeg er gradert ufør, jobber deltid. Stadig går jeg i «feller» som øker smertene, fordi jeg så gjerne vil gjøre et eller annet sosialt eller en fritidsinteresse, selv om jeg vet det er risikabelt mtp helsen. Men jeg vil så gjerne skape opplevelser og minner, så jeg prøver å skyve smertene til side og gå modig ut i verden. Men smellen kommer alltid, og jeg blir nok en gang like frustrert, lei meg og oppgitt over at kroppen ikke fungerer. Jeg skjønner hvor viktig det var å ta en lang time out, det førte meg gradvis til de spirituelle temaene, til en større forståelse av livet og meningen med dette livet, og jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Og selv om alt dette er en livslang prosess, det å lære mer om disse temaene og om seg selv, så kan det vel ikke være meningen at jeg skal gå hele mitt voksne liv med disse sterke smertene? Det er fryktelig tungt i lengden, både i seg selv, men også mtp alle skuffelser man må stå i fordi man ikke klarer noe av det man har lyst til å gjøre. Alle håp og drømmer jeg en gang hadde, er skrinlagt. Det gjelder bare å overleve fra dag til dag, gjøre det beste ut av «her og nå». Og det har jeg blitt mye bedre på, det å leve her og nå, prøve å ikke tenke så mye. Så som du skjønner, så er det en veldig dualitet på gang hos meg, da jeg på den ene siden har lært mye i prosessen, men på den andre siden feiler jeg fortsatt mye. Og møter stadig utfordringer, både nye, og de gamle vedvarende som ikke forsvinner. Så et eller annet er det jeg ikke forstår enda, tror jeg🤔

 

Anonymkode: 275eb...601

Kjærleik til deg sjølv. Det er det som manglar. Self-love. Det er så veldig vanskeleg å elske seg sjølv når ein har det vondt. Det er mange måtar ein kan oppnå det på, men eg var så langt nede og hadde det så vondt at eg ikkje klarte det heilt av meg sjølv. Eg tenkte at eg skulle ha det slik for alltid. No så følger eg dette kurset (gratis).

Kjærleik til deg ❤️ 

Anonymkode: 4e6ba...28c