Hvordan fortelle søster som prøver om graviditet?

[AnonymBruker]

Jeg fant nylig ut at jeg er gravid. Jeg og samboeren min forsøkte ikke aktivt, men var litt uforsiktige forrige måned, og er i en livvsituasjon der det passer med en baby.

Samtidig har søsteren min (to år eldre) forsøkt å få barn i ett og et halvt år. Etter ett år testet hun og samboeren seg, og siden begge er frukbare, fikk de beskjed om bare å fortsette å prøve. 

Nå er jeg så usikker på hvordan jeg skal si det til henne. Jeg føler jeg må si det ganske snart, siden jeg tror hun vil bli lei seg om jeg venter til uke 12 (hun har flere ganger sagt at hun skal fortelle til meg med en gang hun får to streker på testen). Samtidig har jeg mest lyst til å vente, men det er kanskje mest fordi jeg vil utsette ubehaget.

Hvordan tror dere det er best å si det? Jeg er så glad i henne og vet at det er veldig sårt for henne at det tar lang tid. Ingen av oss har barn fra før, og vi er rundt 30. Hele situasjonen føles som en klisje på film. 

Anonymkode: 995d2...a56

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Hun og mannen er jo heldigvis ikke noe galt med så de blir nok gravide selv snart. Du må bare si det slik det er mulig hun vil trenge litt tid eller reagere litt rart. Du får la henne bruke den tiden hun trenger.

Anonymkode: bb0e7...662

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som dere, bare at jeg er den ufrivillig barnløse… Det er dritt for begge parter… Her er noen tips til hvordan jeg hadde ønsket å få beskjeden:

- vær helt åpen om at du har gruet deg til å si det til henne, vent så lenge du ønsker 

- ikke begynn med «det var ikke planlagt», «vi trodde det ikke skulle gå så  fort» og lignende. Det blir bare å strø salt i såret

- Spør hvor mye hun vil være involvert. Vil hun høre oppdateringer og se bilder fra ultralyd?  Forsikre henne om at det er helt ok om hun ikke ønsker det

- Unngå å gå i barnebutikker og se på babytøy når dere er på handletur sammen med mindre hun foreslår det

Anonymkode: 0fd1d...d8f

[AnonymBruker]

Jeg er også i søsterens sko. Vi prøver, og mistet også for noen mnd siden. Sannsynligvis får vi det ikke til. 
 

uansett, min søster fortalte meg om sin graviditet nylig. Jeg ble veldig glad på hennes vegne. Jeg skal jo bli tante! Klart jeg vil bli med på baby shopping og alt som hører til. Siden jeg ikke kan være mamma (foreløpig iallefall), har jeg enda mer å gi som super tante. 

Anonymkode: 39116...fa6

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko, og i din søster sine sko. Først i din søster sine sko hvor jeg fikk vite at bestevenninne min var gravid. Hun fortalte det på en sånn fin og respektfull måte på melding slik at jeg kunne fordøye det alene (og gråte en skvett) før jeg klarte å legge det bak meg og være glad på hennes vegne.
 

Jeg fortalte det derfor på samme måte til min søster den dagen jeg havnet i dine sko; med en positiv test og en søster som var ufrivillig barnløs. Fortalte det på melding, litt på kvelden etter jobb når jeg visste hun var hjemme og hun uttrykte stor takknemlighet for måten jeg gjorde det på. Hun og fikk gråte en skvett alene og fred, og kunne glede seg på mine vegne når hun var klar for det💛 Vi har snakket om det i ettertid og hun sier hver gang at hun er glad for at jeg gjorde det slik nettopp fordi hun fikk ta sin tid til hjelp.

Dette er min/vår erfaring, og ingen fasit. Det viktigste er nok å være respektfull, og la henne få ha den førstegangsreaksjonen hun trenger. Når det roer seg er hun nok bare glad på dine vegne og ønsker nok å være en del av din prosess💛

Anonymkode: ea240...371

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs selv, er det verste jeg vet når folk skal fortelle meg om graviditet face to face. Jeg foretrekker melding, for da kan jeg slippe ut alle de vonde følelsene det gir og er mer «klar» for å uttrykke glede ovenfor den gravide. Jeg blir glad på andres vegne, men første følelsen som kommer er smerte og tristhet. Kompenserer MYE for å klare og smile og gratulere når alt jeg vil er å gråte. 

Anonymkode: 2cff5...6b1

[AnonymBruker]

Jeg er også i din søsters sko og er så enig med alle de som sier at melding er en fin ting. Min bror (3 år yngre) sendte melding og fortalte at samboeren hans var gravid. Den umiddelbare reaksjonen var enorm sorg og jeg er glad han ikke fortalte det face to face. Når jeg hadde fått sørget litt i fred var jeg selvfølgelig glad på deres veiene og kunne ta kontakt for å gratulere og glede meg med dem. 

Anonymkode: 0b5e6...6c9

[AnonymBruker]

Jeg var i dine søsters sko, og fikk vite jeg skulle bli tante! Vi hadde prøvd i flere år, hun hadde ikke prøvd en gang. Men ble mest glad for hennes vegne! Kjente jo på en urettferdighet, samtidig som jeg var enda gladere for å bli tante! Synes graviditeter i vennegjeng/jobbkrets var mye tøffere/ sårere. 

Anonymkode: 3511a...f08

[AnonymBruker]

Tenker at det er greit å fortelle det før hun begynner å mistenke det, og før dere forteller det til hele verden. Da får hun tid til å prosessere nyheten før det blir et samtaletema på familieselskap osv. 

Kan legge til at jeg var ufrivillig barnløs i syv år, og tante i fem av de. Syntes dessverre at det var tungt å se min søster gå gravid, ikke fordi jeg ikke var glad for det, for det var jeg absolutt og mere til, men fordi det var en stadig påminnelse om hva vi selv ikke fikk til, og i tillegg åpnet den graviditeten døra for at andre familiemedlemmer kunne hinte mye mer om at vi også burde få oss barn. 

Anonymkode: 756f5...ae5

[AnonymBruker]

Jeg har også befunnet meg i samme situasjon som din søster, altså ufrivillig barnløs.  Tipset om å fortelle det skriftlig er veldig godt, synes jeg.  Da kan man på et vis "ta seg sammen" før man treffes.  Hva du en gjør, fortell ikke dette til kommende besteforeldre og den ufrivillig barnløse mens dere alle er sammen.  "Noen" besteforeldre har det med å ta av når de får en slik beskjed.  (I vårt tilfelle var det mannens søsken som slapp nyheten til oss alle samtidig.  Spesielt svigermor ble nesten hysterisk av lykke.)

Anonymkode: f8d83...236

[AnonymBruker]

Har hatt litt samme problemstilling, bare at min søster ble gravid mens vi stod og ventet på behandling for MA... Hun ringte bare og fortalte det, og det satte jeg veldig stor pris på. Det var bare et par dager etter hennes positive test. Vi har et nært forhold. Jeg ble oppriktig glad på hennes vegne, men tenker at det var lurt av henne å ringe istedet for å si det face to face, jeg hadde jo kunnet tatt det "verre". Ville uansett ha sagt det - da får hun også litt tid til å bearbeide det før alle andre får vite det. 

Anonymkode: cab92...d1a

[AnonymBruker]

Vi hadde slitt med barnløshet i årevis da søsteren min sendte meg et bilde av en positiv graviditetstest, og en tekst som sa noe om at de hadde glemt å bruke kondom EN gang. Wopsi.
Min umiddelbare reaksjon var å gå på badet og hulke høylydt, før jeg etterhvert ringte henne for å gratulere. 

Så, ikke ta det face to face i alle fall. 
 

(Vi ble gravide via ivf noen måneder senere, og søskenbarna er verdens beste venner💕).

Anonymkode: 53c23...055