Gå til innhold

Hvor selvstendig er din 7 åring?


Montezuma

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

..eh, glemte et øyeblikk at jeg ike har hatt en 7-åring i huset på et år.. :o

Vel, han har jo vært syv en gang, og da..

Når det gjaldt det daglige stell, så måtte han "overvåkes" for å sikre at det ble gjort. Og hjelpes med jevne mellomrom. Tannpuss skal foreldre helst være behjelpelige med ganske lenge. Han dusjet selv, men jeg var innom for å minne ham på å vaske her og der, samt ta den forhatte hårvasken.

Av og påkledning gikk greit, men fortsatt endel hjelp med yttertøy og ransel o.l.

Matpakken smurte -og smører jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

hei,

jenta mi på 8 er veldig veldig selvstendig. Hun gjør alt selv - altså alt som har med henne å gjøre. Jeg pusser over tennene hennes og sørger for at håret blir skikkelig vasket. Og jeg smører matpakke, men dette er fordi det er et koselig øyeblikk for da sitter hun å spiser frokost.

Hun går hjem alene fra skolen, låser seg inn, ringer til meg, går tur med bikkja, gjør lekser og ringer meg for å spørre om hun kan gjøre ditt eller datt. Hun kan være alene hjemme både på dagen og kvelden. Hvis hun må så kan hun "legge seg selv". Hvis jeg f eks er på foreldremøte eller noe. Jeg takker gudene for den fantastiske oppfinnelsen som heter mobiltlf :) Hun lager seg mat selv, men får ikke lov å skjære brød eller bruke skarpe kniver. Hun rydder rommet og rydder klærne sine.

I det hele tatt - tror hun er veldig selvstendig jeg.

Men tryggheten er mobiltlf. Hun vet at hun kan ringe når som helst og at hvis jeg ikke svarer så ringer jeg henne så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest! 8 åringen din høres akkurat ut som min 7 åring, med unntak av å legge seg selv. Hun er aldri alene mer enn 2 1/2 time. Da er det kanskje ikke så galt at datteren vår gjør "alt" selv.......... Selv om hun er et år yngre.

Begynte nemlig å lure på hvor "normalt" det var da hun kom inn til meg i sengen en dag og ba meg ikke stå opp, for hun kunne smøre matpakke og lage frokost selv! :) Synes det er koselig å gjøre ting med og for henne, men av og til hjelper det veldig at hun klarer mye selv. Så da lar jeg henne få lov til det - uten dårlig samvittighet!

Takk skal dere ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

hei igjen,

må bare føye til at hun har faktisk bare lagt seg selv to ganger :) og da kom jeg hjem før hun hadde sovnet - det var avtalen :)

det hørtes så brutalt ut når jeg leste innlegget mitt etterpå :) og når det gjelder å være alene så har jeg vel merket at det går greit i 2-3 timer men går det lenger tid begynner hun å kjede seg veldig og er på tråden "hele tiden".

Så ja noen er nok som våre mens andre er det overhode ikke. Jeg tror det er viktig at vi foreldre gir barna våre det ansvaret de kan takle og kanskje må kjempe litt for å greie. Guttungen min er overhode ikke så selvstendig så jeg tror nok at det er stor forskjell på jenter og gutter også når de kommer litt opp i alder. (Han er nå 6 og langt etter sin søster).

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei!

7-åringen vår pusser tennene selv på morgenen, kveldspussen hjelper jeg el pappaen med.

Han vasker seg selv, men jeg hjelper med hårvasken.

Han smører mat selv, men jeg (el pappaen) nisten. -ikke fordi han ikke hadde klart det, men det er slik rutinen er her i huset :)

Han kler av og på seg selv. Dersom de skal noe spesielt på skolen (på tur feks) legger jeg frem klær.

Han gjør lekser selv, men en av oss sitter der ofte med han.

Han er ikke alene hjemme ennå, da vi synes det er litt tidlig. Derimot er han stadig alene hjemme hos mammaen sin (jeg er stemamma) -og har vært det siden han var 3 år (noe jeg synes er HELT bak mål).

Han rydder rommet sitt selv (vanligvis ikke frivillig, men.. ;))

Klem fra Stemamma Hanna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Nå er min eldste blitt 8 år, i fjor da hun var 7 år så gikk hun til skolen sammen med andre venninner. Hun pusser tennene selv (jeg tar et overblikk) hun ryddet rommet selv, kler på seg osv

I år har jeg gått litt lenger med hva hun får lov til og må gjøre. Hun er alene hjemme ca 30 min om morningen før hun låser døren og går på skolen og hun går hjem sammen med en venninne, hun låser seg inn og venter 15 min før jeg kommer hjem. Noen ganger henter hun sin bror på 4,5 år i barnehagen (barnehagen er rett utenfor døren,i samme borretslaget) Hun steller seg selv,jeg hjelper med hårvaks,hun rydder rommet sitt,matpakke smører jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, dere! Nå ser jeg at vi er omtrent på linje med de fleste 7 årings-familier, så da lar vi frøknen stelle og styre som hun ønsker! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min på 7 1/2 år pusser tennene selv (selv om jeg syns det er bedre når vi hjelper til sånn at det blir pusset bedre), han kler på seg selv, vasker seg selv, og jeg vasker håret hans (Hvorfor misliker barn så intenst å vaske hår, tro? *sukk*)

Jeg pleier å smøre maten hans, men han smører den selv på SFO.

Han er innimellom hjemme alene mens jeg/vi er ute en kort tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke alene hjemme ennå, da vi synes det er litt tidlig. Derimot er han stadig alene hjemme hos mammaen sin (jeg er stemamma) -og har vært det siden han var 3 år (noe jeg synes er HELT bak mål).  

Har han vært alene hjemme siden han var 3 år hos moren sin? Da ville jeg som stemor tatt en ALVORLIG samtale med mannen min- altså pappaen, dernest barnevernet. Det går ikke ann å la en 3 åring være alene hjemme! :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sjuårige datter er så utrolig vimsete at jeg føler jeg må kontrollere alt hun gjør.

Tannpuss gjør hun stort sett selv, men må sjekkes.

Dusj/Bad må også kontrolleres. (Skal hun vaske håret selv, brukes garantert dusjsåpa til det!)

Lekser ønsker hun å gjøre sammen med en voksen.

Smører aldri matpakke selv, da hele kjøkkenet vil bli griset ned.

Hun går til skolen av og til, men ønsker det ikke, da hun er redd. (Ikke at det er noe farlig vei, men hun tenker seg redd).

Vil slett ikke være hjemme alene, men har vært det et par ganger mens vi har vært på butikken.

Kan nesten aldri settes til å "se etter" lillebroren (1,8 år) en stund, da hun glemmer dette.

Glemmer ofte beskjeder som blir gitt på skolen.

Slenger klærne sine rundt. Putter skitne klær i klesskapet.

Rydder rommet selv, men ønsker helst å ha hjelp (selskap).

Er ikke "redd" for noen av tingene sine. Ikke dyre ting engang.

Uansett... hun er jo verdens skjønneste likevel.....

MEN...

HJELP!! Hva skal man gjøre for å få en mer "ansvarlig" 7-åring?? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sannasol!

jeg forsøker meg med et bittelite forsiktig spørsmål til deg etter å ha lest innlegget ditt. Forsiktig, fordi jeg ikke kjenner deg og barnet ditt, og ikke vet om jeg har rett inntrykk. men jeg forsøker altså: Kan det være en aldri så liten mulighet for at du krever litt mye av henne?

Tanken streifet meg, spesielt i forbindelse med at hun ikke kan smøre mat fordi "hele kjøkkenet vil bli griset til". Alle barn griser jo, til de har fått øvd og trent og lært......... Grising er noe vi som foreldre må finne oss i i ganske mange år......... :wink:

Og er det så farlig om dusjsåpen havner i håret? Hun har jo vært flink og vasket håret..........

Jeg ber også min syvåring om å se etter lillesøster, men jeg forventer ikke at hun klarer det, så jeg passer på selv. men jeg gir henne oppgaven fordi hun skal føle litt ansvar. men her er lillesøster 3,5 år. Hadde aldri gjort det når hun var ett!!!

Og hvordan skal din datter får selvtillit nok til å gjøre ting på egenhånd, dersom du "må kontrollerer alt"? Dersom du muligens stiller litt høye krav, og "aldri" blir fornøyd, så har nok hun merket det for lenge siden....

Unnskyld meg hvis jeg er litt frempå her nå, sannasol, men jeg måtte bare kommentere innlegget ditt. bare ignorer meg om du vil!

:) Klem,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tuppelure!

Selvfølgelig kan jeg ignorere deg om jeg vil, men neida, helt greit å diskutere dette synes jeg. :wink:

Kan nok tenkes at jeg krever for mye, men etter å ha lest alle de andre innleggene som ramlet inn på spørsmålet, så fikk jeg jo nesten panikk. Hørtes ut som en sjuåring skal greie det meste liksom.

Det er nok ikke slik at jeg gir henne så voldsomt inntrykk av at hun skal greie alt selv, men heller at hun kanskje er ganske så bortskjemt med at jeg gjør alt for henne for at ting skal gå fortere.

Må nok ærlig innrømme at tålmodigheten min er lik null noen ganger.

Det er nok der man må begynne først. Altså med seg selv.

Men hun er faktisk utrolig vimsete og glemsk og har en god del dårlig konsentrasjon. Så det jeg lurer på er om hva jeg kan begynne å gi henne ansvar for som hun kan mestre uten at jeg trenger å bekymre meg for å måtte kontrollere?

Føler ikke at jeg kan begynne med noe sånt som tannpuss, lekser, matpakke og sånt da liksom.

Noen med gode råd her da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sannasol!!

:ler: Har du klonet barnet mitt??????????????? Jeg har slett ikke skrevet under på noe slikt altså!!! :ler::ler::ler:

Fortvil ikke. Våre syv åringer kommer til å bli ansvarlige voksne de også! Noen barn trenger bare litt lenger tid. Jeg har en datter som snart blir ni og så denne på syv da. Datteren på snart ni er så ansvarlig at det halve kunne vært nok, og det er klart at syv åringen "faller gjennom" hvis jeg sammenligner hva hun kan i forhold til søsteren sin. Derfor sammenligner jeg ikke. Jeg tar alle fem barna mine for det de er, og godtar forskjellen i dem.

Min vimse guri har i dag ønsket å leke MOR, og hun har ryddet gangen for sko, ryddet badet, vasket den lille gang gulvet osv. Så jeg vet at hun KAN hvis hun VIL.

Kanskje ligger problemet i, Sannasol, at barna våre lurer oss trill rundt?? At de begge kan når de vil, men de vil sjelden fordi det er litt godt å være liten også???

Jeg synes ikke det høres ut som du forventer for mye av henne. Jeg velger å la min datter få være litt liten når hun vil det. Hun blir stor fort nok likevel... :)

OBS!! Alt er innenfor rimelighetens grenser så klart. Noen forventninger blir stilt til min datter også altså. Noen plikter har hun. Men Guuuuuuuuuuud som jeg må maaaaaaaaase.... *ss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...