Bli singel?

[AnonymBruker]

Har i lengre tid vurdert om jeg har det best som singel eller alene. Dette blir nok rotete, men trenger bare å sortere tankene litt. Vise til konkrete eksempler... og ja.... 

Elsker samboeren, men jeg ... har kanskje gitt litt opp. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med han om det. Fordi ingenting av det jeg sier får noe respons eller forandring.

Vi blir bare mer ulike. Jeg vil flytte, han vil ikke, så da blir vi boende. Han har sin hobby som tar mye tid, så jeg blir hjemme med det ansvaret. Jeg føler meg ikke prioritert. 

I sommer var jeg bortreist, vi snakket på sms og jeg sa jeg ikke gledet meg til å komme hjem. Det syns han var leit. Så kom han med forslaget at vi kunne spise ute den neste helgen. Det skjedde ikke.  Hverdagen er så rutiner at jeg holder på å dø. Ingen spontanitet eller romantikk. Er så sliten etter jobb, sovner på sofaen, gjerne med hånda i buksa. Skjerp deg, voksne mann. Huset forfaller og vi burde oljet den verandaen snart.. eller malt ferdig muren. Eller støvsugd, vaska gulv eller vaska badet. Det er mitt ansvar det tydeligvis. Men å kommentere at badet er skittent, det klarer du. Hva med dusjstanga du skulle ta ned for 6 mnd siden?

Vi "eier" en bil sammen, han la i egenkap og jeg hjelper med å betale lånet. Han vil selge før garantien går ut. Han skulle beholde overskuddet selv. Jeg fikk ingenting. Jeg sa jeg hadde betalt 50% av lånet. Men EK var hans. Får ikke en eneste krone. Greit det. Bare å selge den bilen asap. 

I mangelen på romantikk og en bursdag som nærmer seg, inviterte jeg vennene hans til en storby for å gjøre en aktivitet samboeren elsker. Ingen av venna kunne, så det ble ikle noe tur. Jeg spurte han om vi to kunne dra, men det ble så kjedelig. Han holder altså ikke ut i to døgn, alene, med meg..... Takk. 

Jeg bor ca 6 timer unna familien min og har den siste tiden fått mer hjemlengsel. Jeg spurte hva han tenkte om å flytte dit, altså unna hans egen familie. Nei, han trivdes SÅ godt her. Da ble det ikke noe flytting. Okei. 

Vi har ikke barn, men hund. ALT ansvaret er mitt. Han evner ikke til å ta den bikkja med på tur. Er bikkja heldig er det 10 min i nabolaget. For han kan ikke gå så langt unna toalettet. Men å bruke flere timer hjemmefra med hobbyen sin. Det klarer han......... 

Han blir aldri med å besøker familien min. Jeg reiser alltid alene.. det sårer meg skikkelig.

Jeg legger meg først og står opp først. Vekker jeg han sent blir han sur. Hvorfor må jeg vekke en voksen mann???????????? 

Så de siste månedene har vi bare bodd sammen. Føler ikke noe kribling i magen lengre. Han kan gjerne tafse masse, men jeg får bare følelsen av "ikke ta på meg". Han kommenterer at han savner sex. Men er han SÅ blind at han ikke ser meg? Hva med meg og mine behov? Hvorfor kommenterer han ikke endring i atferd? Eller at jeg har forandret meg? 

Kommer sikkert som et sjokk for han. Men dette kan ikke komme som en overraskelse? Eller?   Er livredd for å knuse han/såre han.. Hvordan løser vi det økonomiske? Skal vi bo sammen mens vi selger? Hvem eier hva? Hvem skal få bikkja? Hva  med biler, møbler osv....? 

Og når han ikke ser eller kommenterer væremåten min, hvordan tar jeg opp dette problemet? Han sier jo ikke noe... jeg vet ikke hva jeg skal si..

 

 

Anonymkode: 7e857...dad

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket. Ikke bruk tid på å reparere noen som ikke lar seg endre. Flytt og ta med deg hunden. 

Anonymkode: 4a074...f2a

[AnonymBruker]

Bare vær glad for at dere ikke har barn sammen. Kom deg ut av det før heller enn senere.

Anonymkode: 28226...c24

[AnonymBruker]

Stakkars hund som blir så nedprioritert😞. Ta med deg hunden og flytt nærmere familien din🙏 Flytt før du blir gravid....

 

Anonymkode: 0f6fa...29e

[AnonymBruker]

Det er en stor ending om du tar steget, men tror det vil være godt for deg å hunden med noe nytt. Lykke til 😊

Anonymkode: 5570c...e84

[AnonymBruker]

TS her.. 

Dere bekrefter jo .. følelsene mine. Jeg syns det er vanskelig å ta den praten. Dette er mitt første langvarige forhold. 

Vi har det jo fint sammen (en sjelden gang) og jeg har akkurat fått meg ny jobb. Han maser plutselig om at vi skal reise ut, jeg sier at jeg ikke vil.. Han har allerede ordna hundepass og kjøpt billetter. Jeg VIL IKKE. 

Smugtittet på telefonen hans, han skulle google noe. Sist søkte var nakenprat. 

What the actual fuck......?!

Føles som skjult kamera.

Anonymkode: 7e857...dad

[AnonymBruker]

Første jeg tenkte var at det er sykt flaks at dere ikke har fått barn ilag!

Kjære deg, finn deg en mann som behandler deg slik du fortjener. Du vil ikke ha barn med en slik mann det kan jeg love deg!!! Da er det lite mer å hente der spør du meg. Og for all del ta med deg hunden!

Anonymkode: dfed1...533

[AnonymBruker]

Hvis han ikke liker å gå langt unna toalettet, er det jo helt perfekt at å fikse og vaske badetøy blir hans ansvar. 

Anonymkode: 9790d...52f

[Liveterspennende]

Stopp opp, sett en fot i bakken og tenk deg om, her har du vært altfor lenge allerede og fortjener MYE bedre. Som mann må jeg si at denne karen din høres helt sløkket ut. Joda jeg skal innrømme at jeg kan sovne på sofa en og annen gang, ikke alltid har evne til å få ferdig det som er planlagt, glemmer en avtale og kanskje kunne vært mer oppmerksom på min kones behov.

Som en del av forholdet jeg er i sammen med min bedre halvdel er jeg opptatt av å gjøre mye for å glede henne, avlaste henne og ikke minst sørge for at vi er like verdige. Beste jeg vet er å glede henne med noe ekstra, få ferdig noe som jeg vet hun har irritert seg over. Lage middag, rydde huset, tømme tørketrommel og legge sammen klær så dette ikke alltid faller på henne. Prøver å overraske henne med noe hver måned, enten overnatting på hotel med tilhørende show ute, en middag. 
 

Gjør man ikke noe ut av forholdet vil dere til slutt gå rundt/oppå hverandre og du vil få følelsen av å mistrives så sterkt at du føler vegger og takk nærmest presser innover. At du drukner i leilighet/huset, noe som gjør noe med hele tilværelsen.

Kom deg unna, finn deg en som verdsetter deg, vil investere tid i nettopp deg.

[AnonymBruker]

Liveterspennende skrev (8 timer siden):

Stopp opp, sett en fot i bakken og tenk deg om, her har du vært altfor lenge allerede og fortjener MYE bedre. Som mann må jeg si at denne karen din høres helt sløkket ut. Joda jeg skal innrømme at jeg kan sovne på sofa en og annen gang, ikke alltid har evne til å få ferdig det som er planlagt, glemmer en avtale og kanskje kunne vært mer oppmerksom på min kones behov.

Som en del av forholdet jeg er i sammen med min bedre halvdel er jeg opptatt av å gjøre mye for å glede henne, avlaste henne og ikke minst sørge for at vi er like verdige. Beste jeg vet er å glede henne med noe ekstra, få ferdig noe som jeg vet hun har irritert seg over. Lage middag, rydde huset, tømme tørketrommel og legge sammen klær så dette ikke alltid faller på henne. Prøver å overraske henne med noe hver måned, enten overnatting på hotel med tilhørende show ute, en middag. 
 

Gjør man ikke noe ut av forholdet vil dere til slutt gå rundt/oppå hverandre og du vil få følelsen av å mistrives så sterkt at du føler vegger og takk nærmest presser innover. At du drukner i leilighet/huset, noe som gjør noe med hele tilværelsen.

Kom deg unna, finn deg en som verdsetter deg, vil investere tid i nettopp deg.

Ts svarer; 

Takk for et godt svar. Lest det flere ganger og virkeligheten treffer meg hardt. 

Vegger og tak presser innover, ja. Drunker. Vil helst ikke være hjemme, trives ikke hjemme. Mista interesse for interiør og daglige oppgaver. Nå er det et oppholdssted.

Anonymkode: 7e857...dad

[PM75]

På tide å ta ansvar for egen tilværelse - flytt tilbake til hjemstedet ditt og skap deg gode dager. En mann som ikke er interessert i å gjøre noe med deg, satse på deg, bidra med noe.. det er en mann som ønsker å være singel, men som ikke gidder å ta ansvaret for å gjøre det slutt. 

[AnonymBruker]

TS her; 

Jeg har nå vært singel i 4 måneder. Det har vært tøft, men det blir bedre og bedre. Jeg er ikke lykkelig, men snart. Jeg må innrømme at jeg savner exen nesten hver dag. Eller ikke savner. Jeg tenker på han og det vi hadde sammen. Når vi hadde det fint sammen. 

Jeg har fått tilbake friheten min. Jeg har fått tilbake gamle hobbyer. Jeg bruker tiden på det jeg vil og jeg trives godt alene. 

For to dager siden fikk jeg vite at han er på tinder. Jeg kjenner meg ... sint? Jeg har mistet litt nattesøvn, så ærlig skal jeg være. Men han er ikke mitt problem lengre. 

Til alle som svarte på denne tråden TAKK. jeg har lest svarene deres så mye og fått en slags støtte i svarene deres.   Jeg bor alene, jeg har fått meg en jobb jeg trives i. Jeg bor i nærheten av familien min. 

Jeg gleder meg til fremtiden. Kunne date litt når jeg føler meg klar.  Ulempen er at jeg trives så godt alene og vil nok ha høye krav til neste kjæreste. For jeg godtar ikke "the bare minimum". 

Anonymkode: 7e857...dad

[AnonymBruker]

Gratulerer! Jeg har vært der du er, og jeg kjenner følelsen. Og savnet. Det er vondt, men forsøk å se på det som en hekt - les gjerne Sissel Gran sin bok, den hjalp meg mye i den perioden du er i nå. 

Deretter vil jeg bare gi en liten heads up. Det er veldig enkelt å tenke at du aldri kommer til å akseptere "the bare minimum" igjen, og den følelsen er helt riktig og bra. For øvrig er det dessverre slik at vår underbevissthet ikke nødvendigvis har blitt reprogrammert selv om fornuften vår vet hva som er riktig. Du har sikkert hørt uttrykket "å jobbe med seg selv" før man begynner å date igjen, osv. Sørg for å grave i grumset av din underbevissthet, for å spørre deg selv "hva er det i meg, som gjorde at jeg aksepterte hans oppførsel så lenge?". Grav mye, still mye spørsmål. Uten å lære disse tingene i oss selv, er det vanskelig å reprogrammere den delen av oss som blir tiltrukket av menn som våre ekser, og de aller fleste havner i en lignende relasjon hvis ikke de har jobbet med seg selv dypt nok. Vi vil da bli tiltrukket av noen som oppleves som drømmemenn - men som i bunn egentlig har samme mangler som eksene. 

Anonymkode: 32c89...76d

[AnonymBruker]

Er ikke dette opprinnelig en tråd fra 23?

Anonymkode: e68cc...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

TS her; 

Jeg har nå vært singel i 4 måneder. Det har vært tøft, men det blir bedre og bedre. Jeg er ikke lykkelig, men snart. Jeg må innrømme at jeg savner exen nesten hver dag. Eller ikke savner. Jeg tenker på han og det vi hadde sammen. Når vi hadde det fint sammen. 

Jeg har fått tilbake friheten min. Jeg har fått tilbake gamle hobbyer. Jeg bruker tiden på det jeg vil og jeg trives godt alene. 

For to dager siden fikk jeg vite at han er på tinder. Jeg kjenner meg ... sint? Jeg har mistet litt nattesøvn, så ærlig skal jeg være. Men han er ikke mitt problem lengre. 

Til alle som svarte på denne tråden TAKK. jeg har lest svarene deres så mye og fått en slags støtte i svarene deres.   Jeg bor alene, jeg har fått meg en jobb jeg trives i. Jeg bor i nærheten av familien min. 

Jeg gleder meg til fremtiden. Kunne date litt når jeg føler meg klar.  Ulempen er at jeg trives så godt alene og vil nok ha høye krav til neste kjæreste. For jeg godtar ikke "the bare minimum". 

Anonymkode: 7e857...dad

Hvorfor er du sint fordi han er på tinder etter 4 mnd?

Anonymkode: 0af48...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er ikke dette opprinnelig en tråd fra 23?

Anonymkode: e68cc...a5e

Ja, er det ikke fint at TS oppdaterer hvordan det gikk? 

Anonymkode: 35765...7f3

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke dette opprinnelig en tråd fra 23?

Anonymkode: e68cc...a5e

Jo? Hva er problemet med det? Kanskje det var viktig for henne å gi en oppdatering? 

[AnonymBruker]

TS, helt normalt å savne noen selv om det ikke var verdt å bli i forholdet og ikke vil tilbake til det. Lykke til!!🥰 Og takk for oppdatering!!! 😊

Anonymkode: 5dbce...a1b