Lav selvfølelse og dating

[AnonymBruker]

Datinglivet mitt har vært en del opp og ned. Jeg fikk lenge liksom ikke til å finne en kjæreste, og har hele tiden tenkt at det var meg det var noe galt med. Noe med utseendet eller personligheten min som folk rett og slett ikke likte. Jeg spurte venner og andre relasjoner, men fikk som svar at det ikke er noe «galt», som de kunne forstå. Jeg er selvsagt ikke perfekt, men mener jeg har flere gode egenskaper også. Jeg har hatt et langvarig forhold. 

Jeg vokste opp med en svært kald og fraværende far. Jeg er ikke noe «offer» av den grunn, og det er selvsagt mitt ansvar at ting forhåpentligvis skal bli bedre. Men når jeg ser tilbake på de personene jeg faktisk har datet, har alle sammen én ting felles: ingen av dem var over sin eks-kjæreste. Jeg tror jeg ubevisst har valgt å date mennesker som ligner min far, som er emosjonelt utilgjengelige, for å bevise for meg selv at jeg kan klare å «omvende» dem. Selvfølgelig dødfødt. 
Jeg har endelig innsett at jeg har utrolig lav selvfølelse og at man tiltrekker seg den kjærligheten man tror man fortjener. Dette er noe jeg nå jobber med at skal bli bedre, men problemet mitt er at jeg fortsatt lar meg definere av disse tidligere datene, som ikke ønsket et forhold med meg. Ja, jeg lar andre definere min verdi, noe som er helt feil. Men det har dessverre blitt en ond sirkel, hvor jeg har tiltrukket meg slike folk, datingen gikk ikke, og jeg fikk dermed «bevis», igjen, om at jeg ikke er «god nok» som kjæreste. At jeg ikke får det til.

Er det noen andre som kjenner seg igjen? Har noen råd til å ikke la meg definere av tidligere relasjoner? ❤️ 

Anonymkode: d3d90...686

[ESFP]

Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan det var for meg tidligere. For meg har det vært en lang og komplisert vei å gå. Det viktigste arbeidet jeg har gjort har vært:

- lest mange bøker og sett mange youtubevideoer

- blitt kjent med egne følelser og triggere. Lært meg å tåle følelsene istedenfor å intellektualisere den. Disiplin er et stikkord i denne prosessen. 

- gått gjennom sorg over en barndom det jeg var emosjonelt foreldreløs. Sorg over foreldre som er umodne. En slags løsrivelse i voksen alder som burde ha funnet sted i ungdomstiden. 

- lært meg å sette grenser og tåle skyldfølelsen som kommer når jeg velger meg selv foran andre. 

- vært nysgjerrig på egen skam og jobbet med å vise meg selv like mye aksept, empati og kjærlighet som jeg gir andre. 

[Gjest AnonymkvinneViken]

Kjenner meg delvis igjen. Men jeg har bygget selvtillit og vet at jeg virkelig fortjener en kjæreste. Min beste venninne sa nylig at hun ikke vet om en eneste person som fortjener en kjæreste så mye som meg (søtt sagt). Har ikke vært så lenge singel. 2 år nå. Men der jeg har hatt interesse for en mann jeg synes er fin og interessant, der har jeg blitt avvist og det har vært så vondt. Jeg vil jo så gjerne kose meg i et forhold, ha god sex, ligge inntil og oppleve fin nærhet sammen. Gjøre hyggelige ting sammen. Jeg må videre nå, føler jeg. Singellivet føles bare helt feil for meg. Jeg er ei forholds-jente. Også fyller jeg 39 om få måneder. Åra går fort. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan det var for meg tidligere. For meg har det vært en lang og komplisert vei å gå. Det viktigste arbeidet jeg har gjort har vært:

- lest mange bøker og sett mange youtubevideoer

- blitt kjent med egne følelser og triggere. Lært meg å tåle følelsene istedenfor å intellektualisere den. Disiplin er et stikkord i denne prosessen. 

- gått gjennom sorg over en barndom det jeg var emosjonelt foreldreløs. Sorg over foreldre som er umodne. En slags løsrivelse i voksen alder som burde ha funnet sted i ungdomstiden. 

- lært meg å sette grenser og tåle skyldfølelsen som kommer når jeg velger meg selv foran andre. 

- vært nysgjerrig på egen skam og jobbet med å vise meg selv like mye aksept, empati og kjærlighet som jeg gir andre. 

Så bra å høre at du har klart å komme deg videre ❤️ 

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg driver også og lærer meg å si «nei» og skuffe folk. Har heldigvis blitt noe bedre til dette. 
Ser også en del coacher og psykologer på YouTube, mye bra der! 

Kan du fortelle litt nærmere hva du mener med å «intellektualisere» følelser? 
 

Tror også jeg trenger å sørge over min far, det er et godt poeng. «Emosjonelt foreldreløs» var et bra uttrykk. 

Anonymkode: d3d90...686

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Datinglivet mitt har vært en del opp og ned. Jeg fikk lenge liksom ikke til å finne en kjæreste, og har hele tiden tenkt at det var meg det var noe galt med. Noe med utseendet eller personligheten min som folk rett og slett ikke likte. Jeg spurte venner og andre relasjoner, men fikk som svar at det ikke er noe «galt», som de kunne forstå. Jeg er selvsagt ikke perfekt, men mener jeg har flere gode egenskaper også. Jeg har hatt et langvarig forhold. 

Jeg vokste opp med en svært kald og fraværende far. Jeg er ikke noe «offer» av den grunn, og det er selvsagt mitt ansvar at ting forhåpentligvis skal bli bedre. Men når jeg ser tilbake på de personene jeg faktisk har datet, har alle sammen én ting felles: ingen av dem var over sin eks-kjæreste. Jeg tror jeg ubevisst har valgt å date mennesker som ligner min far, som er emosjonelt utilgjengelige, for å bevise for meg selv at jeg kan klare å «omvende» dem. Selvfølgelig dødfødt. 
Jeg har endelig innsett at jeg har utrolig lav selvfølelse og at man tiltrekker seg den kjærligheten man tror man fortjener. Dette er noe jeg nå jobber med at skal bli bedre, men problemet mitt er at jeg fortsatt lar meg definere av disse tidligere datene, som ikke ønsket et forhold med meg. Ja, jeg lar andre definere min verdi, noe som er helt feil. Men det har dessverre blitt en ond sirkel, hvor jeg har tiltrukket meg slike folk, datingen gikk ikke, og jeg fikk dermed «bevis», igjen, om at jeg ikke er «god nok» som kjæreste. At jeg ikke får det til.

Er det noen andre som kjenner seg igjen? Har noen råd til å ikke la meg definere av tidligere relasjoner? ❤️ 

Anonymkode: d3d90...686

Er du mann?

[Gjest AnonymkvinneViken]

ClausSaus skrev (1 minutt siden):

Er du mann?

Trodde TS er dame sånn jeg forstod det. Vi er nok flere kvinner som ikke får oss kjæreste så lett, og grunnene kan være mange til det. Jeg vil, men hittil etter jeg ble singel, ikke fått det til 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (4 minutter siden):

Er du mann?

Hun skriver at hun tror hun bevisst har valgt å date menn som ligner hennes far. Kan du ikke lese? 

Anonymkode: 1d933...218

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun skriver at hun tror hun bevisst har valgt å date menn som ligner hennes far. Kan du ikke lese? 

Anonymkode: 1d933...218

Tolk det som et retorisk spørsmål.

Svaret er nei?

[Helene1982]

AnonymkvinneViken skrev (7 minutter siden):

Trodde TS er dame sånn jeg forstod det. Vi er nok flere kvinner som ikke får oss kjæreste så lett, og grunnene kan være mange til det. Jeg vil, men hittil etter jeg ble singel, ikke fått det til 🤷🏼‍♀️

Jeg er enig med TS i at lav selvfølelse er et problem for mange – både menn og kvinner, spesielt når det gjelder dating. Det er en klisje som er president over alle klisjeer at du må respektere deg selv før du kan få respekt fra andre, og det er ikke rettferdig, men det er sant.

[Rosakatt]

AnonymkvinneViken skrev (8 minutter siden):

Trodde TS er dame sånn jeg forstod det. Vi er nok flere kvinner som ikke får oss kjæreste så lett, og grunnene kan være mange til det. Jeg vil, men hittil etter jeg ble singel, ikke fått det til 🤷🏼‍♀️

Er ikke rett person til å si det, men ønsker å kanskje hjelpe om jeg kan

Nå vet ikke jeg hvor mye menn tar kontakt med deg eller du med dem, men tror at sannsynligheten øker jo mer du selger segselv som noen som ikke har problemer med å møte noen. Jeg er for å være ærlig, men 2 år som singel er jo uansett ikke lenge det, helt normal tidsluke å være singel på. Å bli avvist trenger ikke å bety noe, vi passer ikke med alle uansett. Men synd du ikke fikk han du var betatt av, vondt.

Men hva om du prøver å fremstå som en et lekkert sukkertøy 😅 Har ikke prøvd selv, men har på følelsen at det kanskje kan føre til noe? Psykologi osv 

Så du skrev du har bygget opp selvtilitten, mener bare du kan prøve å late som det ikke er så mye tvil om du vil møte noen. Føle degselv veldig attraktiv 💃 Du er en av kvinnene med mannetekke 

Mener det ikke som press, bare mulig innspill som kanskje kan hjelpe. Beklager om det ikke gjør.  

[Gjest AnonymkvinneViken]

Rosakatt skrev (9 timer siden):

Er ikke rett person til å si det, men ønsker å kanskje hjelpe om jeg kan

Nå vet ikke jeg hvor mye menn tar kontakt med deg eller du med dem, men tror at sannsynligheten øker jo mer du selger segselv som noen som ikke har problemer med å møte noen. Jeg er for å være ærlig, men 2 år som singel er jo uansett ikke lenge det, helt normal tidsluke å være singel på. Å bli avvist trenger ikke å bety noe, vi passer ikke med alle uansett. Men synd du ikke fikk han du var betatt av, vondt.

Men hva om du prøver å fremstå som en et lekkert sukkertøy 😅 Har ikke prøvd selv, men har på følelsen at det kanskje kan føre til noe? Psykologi osv 

Så du skrev du har bygget opp selvtilitten, mener bare du kan prøve å late som det ikke er så mye tvil om du vil møte noen. Føle degselv veldig attraktiv 💃 Du er en av kvinnene med mannetekke 

Mener det ikke som press, bare mulig innspill som kanskje kan hjelpe. Beklager om det ikke gjør.  

Jeg tar til meg råd, så takker for det! Har datet noen få menn fra Tinder det siste året, og da har jeg kun fått date nr. 2 en gang 🙈 Han viste seg dessverre å være ute etter sex, og det sa jeg nei til. Angående dette å ha respekt for meg selv, det har jeg absolutt, og jeg er glad i meg selv. Begynner snart i en lederstilling (mellomleder) og er stolt av det 😊 Og jeg føler meg absolutt verdifull som kvinne og fikk høre i chaten på Tinder at jeg var fin/ nydelig o.l. Så selvtillit har jeg både på min personlighet og utseendet (men jeg har ikke overlegen holdning). Jeg er på ingen måte høy på pæra. Og jeg er opptatt av at folk skal ha det bra og at alle mennesker er like mye verdt. ❤️ Jeg tar i mot rådene deres 😊. 

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (10 timer siden):

Tolk det som et retorisk spørsmål.

Svaret er nei?

Igjen - kan du ikke lese? 

Anonymkode: 1d933...218

[exictence]

Rosakatt skrev (10 timer siden):

 

Men hva om du prøver å fremstå som en et lekkert sukkertøy 😅 Har ikke prøvd selv, men har på følelsen at det kanskje kan føre til noe? Psykologi osv 

 

Hva tenker du med å skrive det?

Jeg liker å pynte meg litt når jeg skal ut på en date, men overhode ikke i mine tanker å fremstå som et lekkert sukkertøy, hva du nå egentlig mener med det? Kanskje vi legger forskjellig i det?

Jeg vil først og fremst at min mann skal falle for meg for måten jeg er på, ikke fordi jeg ser ut som et lekkert sukkertøy man vil spise? 🤔

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Datinglivet mitt har vært en del opp og ned. Jeg fikk lenge liksom ikke til å finne en kjæreste, og har hele tiden tenkt at det var meg det var noe galt med. Noe med utseendet eller personligheten min som folk rett og slett ikke likte. Jeg spurte venner og andre relasjoner, men fikk som svar at det ikke er noe «galt», som de kunne forstå. Jeg er selvsagt ikke perfekt, men mener jeg har flere gode egenskaper også. Jeg har hatt et langvarig forhold. 

Jeg vokste opp med en svært kald og fraværende far. Jeg er ikke noe «offer» av den grunn, og det er selvsagt mitt ansvar at ting forhåpentligvis skal bli bedre. Men når jeg ser tilbake på de personene jeg faktisk har datet, har alle sammen én ting felles: ingen av dem var over sin eks-kjæreste. Jeg tror jeg ubevisst har valgt å date mennesker som ligner min far, som er emosjonelt utilgjengelige, for å bevise for meg selv at jeg kan klare å «omvende» dem. Selvfølgelig dødfødt. 
Jeg har endelig innsett at jeg har utrolig lav selvfølelse og at man tiltrekker seg den kjærligheten man tror man fortjener. Dette er noe jeg nå jobber med at skal bli bedre, men problemet mitt er at jeg fortsatt lar meg definere av disse tidligere datene, som ikke ønsket et forhold med meg. Ja, jeg lar andre definere min verdi, noe som er helt feil. Men det har dessverre blitt en ond sirkel, hvor jeg har tiltrukket meg slike folk, datingen gikk ikke, og jeg fikk dermed «bevis», igjen, om at jeg ikke er «god nok» som kjæreste. At jeg ikke får det til.

Er det noen andre som kjenner seg igjen? Har noen råd til å ikke la meg definere av tidligere relasjoner? ❤️ 

Anonymkode: d3d90...686

Nr 1 er å innse at du ikke tiltrekker deg de, men at du nok føler deg hjemme med de og det tar lenger tid før du kategoriserer oppførsel som dårlig om du skjønner.

Jeg hadde lav selvtillit og datet, når jeg ser tilbake på hvordan jeg lot folk snakke til meg og oppføre seg rundt meg, fordi jeg var redd og tenkte "jeg må ikke korrigere eller irettesette dem for da liker de ikke meg og jeg er en dårlig person/ikke verdt å elske/ikke god nok" eller noe sånt. Jeg måtte komme til det punktet hvor jeg tenkte "skal denne taperen henge i livet mitt og med hver handling understreke at jeg ikke er verdt noe mens jeg sier tusen takk fordi jeg er redd det sier noe om meg hvis han avviser meg  når jeg sier fra? Fuck that".

Jeg er vokst opp med at folk ikke vil være rundt meg hvis det ikke handler om de/de får være slemme/de kan gjøre som de vil. Dessverre er det slik at hvis jeg ikke passer kraftig på å holde på meg selv og mine grenser, så havner jeg i slike relasjoner fortsatt. 

Jeg må være streng og si NEI! IKKE LOV Å LA HAM OPPFØRE SEG SLIK, SETT GRENSE OG SI PENT AT DET IKKE GÅR, OG HVIS HAN STIKKER SÅ HA DET BRA.

Vi må IKKE være så redde for å bli forlatt! Hvis noen er teite og behandler oss dårlig, og stikker når vi sier fra eller blir enda verre, da er de jo søppel da.. 

Anonymkode: 50209...5a2

[AnonymBruker]

Helt enig slik er det. Jeg har og vokst opp med mye dritt. De vanskeligste relasjonene jeg fortsatt har i livet må jeg hele tiden øve på å sette grenser for. I blant klarer jeg det, i blant ikke. 

Jeg ser at i kjærlighetslivet har jeg også hatt en tendens til å velge slike mennesker. Jobbet hardt med meg selv i terapi for å ta et oppgjør med det. 

Tror jeg har funnet ett menneske må som er anderledes🤞

Anonymkode: a86b3...0f3

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Igjen - kan du ikke lese? 

Anonymkode: 1d933...218

https://snl.no/retorisk_spørsmål

[Rosakatt]

exictence skrev (5 timer siden):

Hva tenker du med å skrive det?

Jeg liker å pynte meg litt når jeg skal ut på en date, men overhode ikke i mine tanker å fremstå som et lekkert sukkertøy, hva du nå egentlig mener med det? Kanskje vi legger forskjellig i det?

Jeg vil først og fremst at min mann skal falle for meg for måten jeg er på, ikke fordi jeg ser ut som et lekkert sukkertøy man vil spise? 🤔

 

Jeg brukte lekkert sukkertøy som en teit metafor som å føle seg bra, mest fordi jeg syns det er søtt, liker godteri og tuller. Ikke at du skulle gå kledd på en måte eller en annen, gå forbi egne grense. Det handler om det indre. Jeg hater megselv, å får reaksjoner deretter. 

De som liker segselv og presenterer seg som at de får mye oppmerksomhet, får øutomatisk mer.

Folk tror på det du skriver.

Jeg sier jeg er stygg, ingen spørr om jeg egentlig er. Skjønner? Det var tanken. 

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (2 timer siden):

https://snl.no/retorisk_spørsmål

Du stilte ingen retoriske spørsmål. 

Anonymkode: 1d933...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nr 1 er å innse at du ikke tiltrekker deg de, men at du nok føler deg hjemme med de og det tar lenger tid før du kategoriserer oppførsel som dårlig om du skjønner.

Jeg hadde lav selvtillit og datet, når jeg ser tilbake på hvordan jeg lot folk snakke til meg og oppføre seg rundt meg, fordi jeg var redd og tenkte "jeg må ikke korrigere eller irettesette dem for da liker de ikke meg og jeg er en dårlig person/ikke verdt å elske/ikke god nok" eller noe sånt. Jeg måtte komme til det punktet hvor jeg tenkte "skal denne taperen henge i livet mitt og med hver handling understreke at jeg ikke er verdt noe mens jeg sier tusen takk fordi jeg er redd det sier noe om meg hvis han avviser meg  når jeg sier fra? Fuck that".

Jeg er vokst opp med at folk ikke vil være rundt meg hvis det ikke handler om de/de får være slemme/de kan gjøre som de vil. Dessverre er det slik at hvis jeg ikke passer kraftig på å holde på meg selv og mine grenser, så havner jeg i slike relasjoner fortsatt. 

Jeg må være streng og si NEI! IKKE LOV Å LA HAM OPPFØRE SEG SLIK, SETT GRENSE OG SI PENT AT DET IKKE GÅR, OG HVIS HAN STIKKER SÅ HA DET BRA.

Vi må IKKE være så redde for å bli forlatt! Hvis noen er teite og behandler oss dårlig, og stikker når vi sier fra eller blir enda verre, da er de jo søppel da.. 

Anonymkode: 50209...5a2

Jeg er helt enig med deg. Det er veldig viktig å ikke være redd for å skuffe folk! Jeg er også oppvokst med at man skal være «SÅ» snill og alltid pleie folk foran sitt eget beste. Not anymore. Man lærer virkelig folk hvordan de skal behandle deg. Virkelig. Jeg kommer ikke til å date på en lang stund nå, men jeg har bestemt meg for at hvis jeg gjør det i fremtiden, skal jeg, før jeg får følelser, sette meg ned og evaluere om dette mennesket veiver med noen røde flagg. Også skal jeg avslutte det tidlig dersom dette ikke går. 
 

Er forresten kvinne, til de som lurte😊

Anonymkode: d3d90...686

[exictence]

Rosakatt skrev (3 timer siden):

Jeg brukte lekkert sukkertøy som en teit metafor som å føle seg bra, mest fordi jeg syns det er søtt, liker godteri og tuller. Ikke at du skulle gå kledd på en måte eller en annen, gå forbi egne grense. Det handler om det indre. Jeg hater megselv, å får reaksjoner deretter. 

De som liker segselv og presenterer seg som at de får mye oppmerksomhet, får øutomatisk mer.

Folk tror på det du skriver.

Jeg sier jeg er stygg, ingen spørr om jeg egentlig er. Skjønner? Det var tanken. 

Da forstår jeg og er enig