Flere par som lever som kun foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så mange kvinner som føler seg sviktet, tenk, menn gjør så godt de kan og blir møtt av bitterhet.

Anonymkode: d714c...25e

Man blir aldri bra nok for ei som har definisjonsmakt over hva er riktig og ikke riktig – og i tillegg er alltid sårende part i alle situasjoner. Maktbalansen i slike forhold blir aldri likestilt. Slik opplever jeg det hvertfall. 

Anonymkode: b5023...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2023 den 13.42):

Har prøvd parterapi. Akkurat da jeg følte at vi nærmet oss sakens kjerne, følte mannen seg ferdig med terapien.

Til syvende og sist blir vi dikkert skilt når barna flytter hjemmefra. Jeg lever helt greit med det. Blir nok vondere for mannen, men det ansvaret er ikke mitt å bære.

Anonymkode: c2379...8e3

Samme her. Verste er at min mann kommer sikkert til å bli overrasket! 
 

Anonymkode: aac62...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2023 den 13.42):

Har prøvd parterapi. Akkurat da jeg følte at vi nærmet oss sakens kjerne, følte mannen seg ferdig med terapien.

Til syvende og sist blir vi dikkert skilt når barna flytter hjemmefra. Jeg lever helt greit med det. Blir nok vondere for mannen, men det ansvaret er ikke mitt å bære.

Anonymkode: c2379...8e3

Hva var sakens kjerne? Var det noe han skulle fikse eller var du også der til forbedre hvordan du oppfører deg?

Anonymkode: b5023...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2023 den 9.58):

Vært med mannen i 18 år, og vi er også egentlig bare foreldre. Snakker greit sammen, da, og det er vel det som gjør at vi holder det gående. Sjelden konflikter, men også sjelden klemmer og kyssing. Sex skjer så og si aldri (kan gå år mellom hver gang). Vi har prøvd å stoppe den dårlige utviklingen, men så flyter vi bare fra hverandre likevel. Booker oss kjæresteturer og parweekender sammen, men kjærestefølelsen er der bare ikke lengre. 

Selv om folk (spesielt her inne) liker å peke med fingeren og si "men har DU gjort og prøvd sånn og sånn da?", så er det ingen quick fix på manglende intimitet i et forhold. Det er ikke BARE å slå på en bryter, og så blir jeg tent på ham. Har tvunget meg selv til intimitet med ham, men kroppen min stritter imot innvendig. Kroppen min slår seg helt av når han nærmer seg, uten at jeg forstår det. Han, som er mann, kan tydeligvis ha intimitet når som helst (menn kan jo faktisk hamre over damer de ikke engang liker)🙄

Så kan man jo undre seg over hva han gjorde for at jeg ikke klarer å se ham som en trygg havn lengre. Og da tror jeg vi må ti år tilbake, da jeg sto alene med småbarn og husarbeid og middager alene dag etter dag, mens han kom hjem til dekket bord, sovende barn og ryddig hus. Jeg var kokk, hushjelp, nanny, gartner og altmuligkvinne, og jeg følte meg også litt som moren hans. Fristet ikke sånn veldig å hoppe til sengs med ham da, selv om han er kjekk og suksessfull og alt det der. Jeg tror egentlig jeg burde være alene.

Anonymkode: c2379...8e3

flere år mellom hver gang dere har sex og han er attraktiv og kjekk og suksessfull? ville kanskje vært litt på vakt hvis jeg var deg, om han har noen på si. Jeg har hatt sex med en sånn mann, viste seg at han var gift på det 17. året, sinnsykt kjekk og høy og suksessfull, flere barn, men kona ville ikke ha sex mer, så da gikk han ut og fant det andre steder. Det kryr av gifte menn som ikke får sex hjemme som har profiler på div. nettsteder.. og hvis man er attraktiv, er ikke veien så lang for å få napp. 

Anonymkode: 78c9a...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så mange kvinner som føler seg sviktet, tenk, menn gjør så godt de kan og blir møtt av bitterhet.

Anonymkode: d714c...25e

Er menn en egen tafatt rase som bare «gjør så godt de kan» og resten må kvinnen gjøre? 

 

Anonymkode: aac62...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva var sakens kjerne? Var det noe han skulle fikse eller var du også der til forbedre hvordan du oppfører deg?

Anonymkode: b5023...365

Hvorfor er det alltid sånn at det er  automatisk at kvinnen som også må forbedre seg når det er et problemer?

Her hos oss så er visst alt såre bra i følge mannen, men det er ikke det for meg. Men hvis jeg noen gang skal ta opp ting så er svaret «dette gidder jeg ikke» eller total stillhet.

Problemet er at han satser på karrieren sin og det fører til at jeg må gjøre ALT hjemme for han er SÅ sliten. Jeg er hjemme fordi jeg er syk og da mener han at jeg også skal gjøre mest hjemme (mest betyr alt). Han unnlater glatt å tenke på at jeg gjorde akkurat det samme da jeg var i full jobb. Jeg hadde barn som ikke sov natten gjennom før det var 2 år og jeg måtte ta nettene da jeg jobbet fullt også da han hadde permisjon.
Eller det faktum at jeg faktisk er syk, men det er også noe han ser ut til å glemme når det passer han. Så dagene våre ser ut sånn ut: han drar på jobb og han kommer hjem fra jobb. Da han kommer hjem så kan det hende han må lege middag hvis jeg er i dårlig form, men det er det. Han hadde ikke visst noe om barna hadde jeg ikke sagt det til han. Han ville ha kjæledyr og det er også jeg som må ta alt med de også. Jeg sa ganske tydelig at han måtte bidra mer med støvsuging og vasking hvis vi skal ha inn dyr. Men det gjør han jo ikke. Han er for travel og sliten.

Da jeg prøver å ta opp det, så gidder han ikke å høre om det. For han er alt fint. Og jeg hadde også hatt det helt fint hvis jeg i en hverdag med familie kunne bare gjort som jeg ønsket og aldri hadde noe krav på hjemmebane.

Så følelsene mine visner, jeg har prøvd å sagt ifra tusen ganger og også spurt om å gå i parterapi, men det nekter han. Så han bryr seg null og nada om at mine følelser ikke er tilstedet og han gidder i hvertfall ikke gjøre noen innsats. Nå har jeg bestemt meg for at jeg kommer til å gå da yngste flytter ut. Han kommer til å få sjokk når han oppdager at han må gjøre alt selv da jeg flytter, for han mener oppriktig at han ikke har tid til «sånne ting».

Så jeg kommer til å gå når barna har flyttet ut. 

Anonymkode: aac62...1ed