21 år lyst på barn

[AnonymBruker]

Vi var i tilsvarende situasjon som dere da jeg ble uventet gravid som 21-åring. 
Vi leide, men begge hadde fulltidsjobber, jeg hadde fagbrev. Vi var forlovet.

Vi valgte å beholde, og vi giftet oss også etterhvert. Men vi utviklet oss i ulike retninger, så forholdet varte ikke. 
Vi samarbeider bra om barnet, så til tross for at forholdet ikke varte har alt gått fint. Far til barnet har alltid vært engasjert i barnet, og dette var noe jeg tok med i vurderingen når jeg stod mellom å beholde eller ikke.

Barnet går på vgs nå. 

Jeg tenker dere har et godt utgangspunkt for å få barn. Man kan aldri vite om et forhold varer uansett alder, her er det mye som spiller inn. Så det viktigste er at den man vurderer å få barn med er et godt menneske, med fine verdier og omsorgsevne, og med egenskaper man er ok med å føre videre. 

Anonymkode: 32b27...267

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt greit i din situasjon. 

Anonymkode: adae0...912

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mye bedre å få barn tidlig, så man er "ferdig«" når man er 40 år og disponible til å nyte livet og prioritere seg selv. Vanskeligere og hardere å skulle leve livet sitt helt plutselig i en alder av 60 og 70 år. Da er det plutselig for sent  .

Anonymkode: 9fc39...0a3

Eller kanskje det er enda mer gøy å nyte livet og prioritere seg selv når man er ung, og så få barn når man føler at man har rast litt fra seg og er klar for ansvar og omsorg?

Anonymkode: 3382c...22b

[Majer]

Ikke noe problem med hverken alder eller økonomiske situasjon, men dere har bare vært sammen i tre år. Forholdet er altså relativt ferskt. Ville ventet til dere har vært sammen en stund.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller kanskje det er enda mer gøy å nyte livet og prioritere seg selv når man er ung, og så få barn når man føler at man har rast litt fra seg og er klar for ansvar og omsorg?

Anonymkode: 3382c...22b

Mange av oss har/hadde ikke behov for å rase fra oss. 

Nå forandrer ofte den økonomiske situasjonen seg til det bedre når man er i 40 årene kontra 20 årene.

 

 

Anonymkode: b0803...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange av oss har/hadde ikke behov for å rase fra oss. 

Nå forandrer ofte den økonomiske situasjonen seg til det bedre når man er i 40 årene kontra 20 årene.

 

 

Anonymkode: b0803...261

Det var svar til en som mente man skulle nyte livet og prioritere seg selv etter at barna har flytta ut. Jeg tenker det kan være like fint å nyte livet og prioritere seg selv mens man er ung, før man går inn i familiebobla. Trenger ikke nødvendigvis «rase» 😂

Anonymkode: 3382c...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min mor fikk meg da hun var 21, gikk fint det.

Anonymkode: 2e943...a44

Det er kanskje 20+ år siden hun fikk deg. Du tror ikke tiden har forandret seg litt, og at man bør tenke seg om to ganger før man setter barn til verden i så ung alder? 

Anonymkode: c48e6...cd1

[AnonymBruker]

Sigrid222 skrev (7 timer siden):

Hei, jeg er ei dame på 21 år som ønsker seg barn. Jeg bor i et hus på landet sammen med samboeren min. Vi begge har fast jobb og vi har en hund sammen.  Jeg har veldig lyst på barn og føler meg klar. Samboeren min og jeg har vært med hverandre i 3 år. Han er rolig og trygg. Og jeg vet at han hadde blitt en god far. 
Spørsmålet er om det er litt tidlig å få barn i såpass ung alder? 

Hvis du er forberedt på nattevåk og lite søvn, lite egentid og hobbyer,og få barnevakt hvis dere skal gjøre noe alene, ja så kjør på,det en ny utrolig fin n følelse å bli forelder sa 😆☺️,har du erfaring med barnepass fra før ? er en fordel 

Anonymkode: 8988a...7b3

[AnonymBruker]

Jeg og mannen fikk barn da vi var 21 og 22. Ble gravid da jeg var 20, midt i studietiden. Jeg blir oppgitt over fordommene som mange har til unge mødre. Vi var gode foreldre til vår førstefødte selv om vi var unge. Vi har fått 2 barn i senere tid, fullført utdanning, fått fast jobb og kjøpt hus. Vil påstå at vi er ressurssterke. Vi startet bare i en annen rekkefølge enn det som er normen i dag. Jeg er glad for at vi fikk barn tidlig. Jeg er bare 40 år når eldstemann er 20 

Anonymkode: 09ffb...69e

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres risky ut. Kjenner selv ingen som fremdeles er sammen med samme person som da de var 21, og alle venninnene/søstrene mine fremstod som rimelig etablerte med sine kjærester den gangen. Flere var forlovet også. Kjenner også folk på min alder (29) som har skilt seg, kort tid etter å ha fått barn med sin "highschool sweetheart".

Man forandrer seg iløpet av 20-årene, jeg kan selv ikke fatte at jeg faktisk var sammen med eksen min i årevis. Å se tilbake på gamle bilder er som å se tilbake på en helt annen person. Og jeg er så ufattelig glad for at vi ikke er bundet til hverandre med barn den dag idag... 

Anonymkode: 8c79b...b1b

[AnonymBruker]

Syns det hørtes flott ut, når dere har hus og begge har jobb. Jeg ønsker også å få barn nå egentlig.❤️ Er 22 år, men velger å vente siden vi har bare en liten leilighet enda og jeg studerer så har ikke så mye jobb ved siden av. Vil gjerne få et større sted å bo og spare unna litt mer penger før jeg blir gravid. 

Anonymkode: 0abe2...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mye bedre å få barn tidlig, så man er "ferdig«" når man er 40 år og disponible til å nyte livet og prioritere seg selv. Vanskeligere og hardere å skulle leve livet sitt helt plutselig i en alder av 60 og 70 år. Da er det plutselig for sent  .

Anonymkode: 9fc39...0a3

Hvorfor? Har du vært meg som 20 åring? 30 åring? 40 åring? 60 åring eller 70 åring? Nei. 

Anonymkode: 71cde...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er alltid ressurssvake med lav eller ingen utdannelse som får barn så tidlig. Skaff dere heller mer jobberfaring og bedre jobb, evt utdannelse, spar opp litt penger, opplev litt før dere setter dere i en låst situasjon med dårlig økonomi og lite opplevelser før dere får barn. Vent 5-10 år. Mest sannsynlig går også forholdet deres til helvete og det er ikke stas å være aleneforeldre med dårlig økonomi og aldri penger til noe ekstra i hverdagen. Kynisk ja, men de fleste forhold i så ung alder går til helvete. Og dere har knapt funnet ut av hvem dere er ennå.

Anonymkode: 97c63...de5

Heller unge foreldre, med en ok jobb, og TID til ungen, enn foreldre i 35- 40 års alderen, som kun streber etter karriere, og SEG- selv, hvor ungen kommer i andre rekke. Ungen har laaange dager i bhg, mens foreldrene er på jobb, jobb- middag, og trening, før ungen hentes, mates, legges, så foreldrene får egentid. 🙄 -ny dag, grytidlig opp, samme kjør. 
Forholdet kan like gjerne gå til helvete, i min alder. (40+), som i tjueåra. Kjenner flere rundt min alder, med barn rundt storskole , tidl ungd.skole, hvor foreldrene nå skiller seg.

Så, kynisk sett, passe det egentlig aldri å få unger, dersom en skal risikoanalyser det. En kan miste jobb, gå på en økonomisk smell, i min alder. -tatt opp store lån, til hus, hytter og bil. Vips, renta i været.

Ser jo poenget med stabilitet, men jeg hadde veldig unge foreldre. Funket flott! Mener dere dere er klar for det, så why not? 
Lykke til! 🌼

B.hgansatt i nesten tjue år, mor, stemor.

Anonymkode: ff90b...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det høres risky ut. Kjenner selv ingen som fremdeles er sammen med samme person som da de var 21, og alle venninnene/søstrene mine fremstod som rimelig etablerte med sine kjærester den gangen. Flere var forlovet også. Kjenner også folk på min alder (29) som har skilt seg, kort tid etter å ha fått barn med sin "highschool sweetheart".

Man forandrer seg iløpet av 20-årene, jeg kan selv ikke fatte at jeg faktisk var sammen med eksen min i årevis. Å se tilbake på gamle bilder er som å se tilbake på en helt annen person. Og jeg er så ufattelig glad for at vi ikke er bundet til hverandre med barn den dag idag... 

Anonymkode: 8c79b...b1b

Kjenner, sånn kjapt tenkt, åtte- ti par, som har vært sammen siden tenårene/ ungdomsskolen. Disse er nå fra nærmere femti, til i syttiårene. Fortsatt sammen. -og nop, ingen av de er religiøse. 
Kjenner og par som har gjort «alt rett», blitt sammen i midten av tjueårene, utdannet seg, jobbet noen år, hus og full pakke, så unger.. Og gått fra hverandre. 
Som jeg skrev et annet sted her. Skal en risikoanalysere «prosjekt kids», så passer det egentlig aldri. En har aldri garanti for at forholdet varer, en av partene dør, en mister jobben osv, 

Anonymkode: ff90b...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen har andre verdier enn karriere, og de bør det være rom for i samfunnet vårt uten å omtale dem i nedlatende ordlag. 

Anonymkode: 8d4ee...a8e

Det bør være en viktig verdi å tjene ok, eie et hus og ha råd til skikkelig mat, forsikringer m m før man skaffer barn. Har man dårlig økonomi, går det mest utover barna. Det er neppe kult å være den ungen som aldri kan være med på noe, verken ferier eller ulike aktiviteter,og den ungen som aldri får noe nytt, som "alle andre" får. Alle som vurderer å få barn burde også være realistiske nok til å tenke tanken at man kan bli aleneforelder på et eller annet tidspunkt av en eller annen grunn. Har du råd til det? Er ikke så lett hvis man ikke har utdanning, jobber i butikk og pga barnet plutselig ikke kan jobbe ettermiddag/kveld i den butikken. Hvilke alternativer har du da? Ingen, for uten utdanning er det svært få jobber du kan ta og ingen andre i den butikken gidder å jobbe flere kvelder fordi du skal få jobbe bare dagvakter. Bruk huet LITT og tenk litt lenger enn at "babyer er søte".

Anonymkode: 97c63...de5

[AnonymBruker]

Man har ingen garantier i livet, enten man er 21 eller 31. Biologisk sett er det ideelt å få barn nå; og hvis du ikke tror du er typen som vil lengte etter å feste og være uavhengig, så er det bare fint å få barn nå. Men få kjenner seg selv så godt som 21-åring, så tenk og reflekter grundig før dere satser på barn.
 

Min mor fikk barn (meg) som 19-åring, og det gikk absolutt ikke bra. Så hvis du vet du har egne problemer, fra oppvekst eller skolegang eller noe annet, rydd opp i det og bli voksen først. Hvis du er en ryddig, snill og varm sjel som gleder deg til å knytte deg til et lite barn, gå for det! 

Anonymkode: 228a9...b37

[AnonymBruker]

Sigrid222 skrev (21 timer siden):

Hei, jeg er ei dame på 21 år som ønsker seg barn. Jeg bor i et hus på landet sammen med samboeren min. Vi begge har fast jobb og vi har en hund sammen.  Jeg har veldig lyst på barn og føler meg klar. Samboeren min og jeg har vært med hverandre i 3 år. Han er rolig og trygg. Og jeg vet at han hadde blitt en god far. 
Spørsmålet er om det er litt tidlig å få barn i såpass ung alder? 

Selvfølgelig er ikke det for tidlig. Jeg fikk barn da jeg var 23, prøvde nærmere ett år før det gikk. Nå har vi to på 6 og 7 og jeg er 31- perfekt! 

Anonymkode: e0ee8...7ca