21 år lyst på barn

[AnonymBruker]

Det er alltid ressurssvake med lav eller ingen utdannelse som får barn så tidlig. Skaff dere heller mer jobberfaring og bedre jobb, evt utdannelse, spar opp litt penger, opplev litt før dere setter dere i en låst situasjon med dårlig økonomi og lite opplevelser før dere får barn. Vent 5-10 år. Mest sannsynlig går også forholdet deres til helvete og det er ikke stas å være aleneforeldre med dårlig økonomi og aldri penger til noe ekstra i hverdagen. Kynisk ja, men de fleste forhold i så ung alder går til helvete. Og dere har knapt funnet ut av hvem dere er ennå.

Anonymkode: 97c63...de5

[AnonymBruker]

Om det føles riktig for dere er det bare å kjøre på!  Noen er mer familieorienterte enn andre og da er det ikke vits å vente bare for å vente.

Jeg har ei venninne som tok fagbrev og derfor kom tidlig i fast jobb. Hun og samboeren hadde kjøpt hus og vært sammen lenge allerede da hun var 21 år. De fikk første barnet da hun var 22, og hun sier at hun absolutt ikke følte seg for ung. Hun har alltid visst hun ville ha barn, og hun ville ha det tidlig. Hun er en fantastisk mor og det har gått helt uproblematisk😊

Anonymkode: 8d4ee...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er alltid ressurssvake med lav eller ingen utdannelse som får barn så tidlig. Skaff dere heller mer jobberfaring og bedre jobb, evt utdannelse, spar opp litt penger, opplev litt før dere setter dere i en låst situasjon med dårlig økonomi og lite opplevelser før dere får barn. Vent 5-10 år. Mest sannsynlig går også forholdet deres til helvete og det er ikke stas å være aleneforeldre med dårlig økonomi og aldri penger til noe ekstra i hverdagen. Kynisk ja, men de fleste forhold i så ung alder går til helvete. Og dere har knapt funnet ut av hvem dere er ennå.

Anonymkode: 97c63...de5

Noen har andre verdier enn karriere, og de bør det være rom for i samfunnet vårt uten å omtale dem i nedlatende ordlag. 

Anonymkode: 8d4ee...a8e

[AnonymBruker]

Om det føles riktig for dere er det ikke for tidlig, svigerinnen min er 22 og har et barn, det går kjempe bra med dem 😊 Hun var også veldig klar

Anonymkode: 2664f...9cc

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Poenget er ikke at de bør være gift, man trenger overhodet ikke det for å være gode, stabile foreldre. Poenget mitt var at unge folk har gjerne noen grunner for å ikke være gift, er de grunnene bare at man ikke har tenkt å gifte seg noen sinne, ikke ønsker bryllup, ønsker drømmebrylluppet ved en senere anledning eller noe, begge tenker samboerskap er like forpliktende, men begge tenker at helt teoretisk kunne de likså gjerne vært gift allerede, helt ok. 

Hvis grunnene er at de føler seg for unge, det er for forpliktende, det er noe med livssituasjonen eller forholdet som gjør at de ikke føler seg klare for et giftemål, da gjelder kanskje de samme grunnene for at de bør vente med barn.

Anonymkode: b37e0...7df

Enig i dette.

Tenk over om dere vil gifte dere, ikke fordi dere nødvendigvis må være gift først, men fordi det sier noe om hvor dedikerte dere er i forholdet. Føles det for tidlig å gifte seg, er det for tidlig å få barn.

Hvis dere ikke eier bolig, bør dere vente med barn til dere har fått boliglån. Det er dessverre mye vanskeligere å få etter at man har fått barn.

Det er bare dere selv som bestemmer når dere vil ha barn. Jeg fikk min første da jeg var 22. Jeg vil ikke si jeg angrer på det, men det ble veldig mye mer slitsomt og tøft enn jeg hadde trodd på forhånd. Dersom dere er de eneste i vennekretsen med barn, må du regne med av avstanden mellom dere og resten av gjengen øker - dere vil være i to forskjellige verdener, rett og slett. Noen klarer å opprettholde vennskapet, noen finner tilbake til hverandre, men mange vennskap går over i bekjentskap i sånne perioder. Er du klar for det? Du kan komme til å føle deg ganske isolert. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjørt på om jeg hadde så lyst i en alder av 21 og alt annet var på plass, men jeg håper du har fått "rast fra" deg litt og levd livet. Har du reist? Festet? For det blir det veldig lite av i årene som kommer om dere får barn! Og når barna er store nok til å reise blir det familieferier der alt er på barnas premisser. Faktisk så blir hele livet ditt på barnas premisser i mange år fremover.

Vi er utrolig glade for at vi fikk oss to ferieturer alene sammen før jeg ble gravid. Når det er sagt så har vi et barn på 1,5 og nestemann er på vei, så det er jo ikke SÅ ille at man ikke vil gjøre det flere ganger. Det å få barn er det største man opplever i livet, og jeg har aldri angret 😊 Mener bare at det er lurt å tenke igjennom alt sånt først, for du kommer til å føle deg fanget til tider.

Anonymkode: b0393...cc4

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (6 minutter siden):

Enig i dette.

Tenk over om dere vil gifte dere, ikke fordi dere nødvendigvis må være gift først, men fordi det sier noe om hvor dedikerte dere er i forholdet. Føles det for tidlig å gifte seg, er det for tidlig å få barn.

Hvis dere ikke eier bolig, bør dere vente med barn til dere har fått boliglån. Det er dessverre mye vanskeligere å få etter at man har fått barn.

Det er bare dere selv som bestemmer når dere vil ha barn. Jeg fikk min første da jeg var 22. Jeg vil ikke si jeg angrer på det, men det ble veldig mye mer slitsomt og tøft enn jeg hadde trodd på forhånd. Dersom dere er de eneste i vennekretsen med barn, må du regne med av avstanden mellom dere og resten av gjengen øker - dere vil være i to forskjellige verdener, rett og slett. Noen klarer å opprettholde vennskapet, noen finner tilbake til hverandre, men mange vennskap går over i bekjentskap i sånne perioder. Er du klar for det? Du kan komme til å føle deg ganske isolert. 

Det kommer jo an på hvordan man ser på ekteskap. Jeg og samboeren min er ikke i tvil om at vi er 100% dedikerte til hverandre. Vi har vært sammen i fem år, eier leilighet sammen, har barn og ett til på vei. Det er altså ingen tvil om at det er oss to. Men gifte oss i en alder av 26? Kunne ikke falt oss inn, det føler vi oss for unge til. Min reaksjon hver gang noen fra skoletiden gifter seg er "...hvorfor?". Vet ikke om jeg noen gang blir klar for å gifte meg, men det betyr ikke at jeg ikke ser for meg resten av livet med samboeren min. Skjønner poenget med rådet ditt, men jeg synes det bør tas med en klype salt.

Anonymkode: b0393...cc4

[Lorieen]

Kjør på! Og ikke hør på alle disse som snakker om å gifte seg først, det er bare tull. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere har godt av å bli litt mer voksne før dere får barn. 

Anonymkode: 2c1fd...cf3

[Gjest Anonymus Notarius]

Lorieen skrev (Akkurat nå):

Kjør på! Og ikke hør på alle disse som snakker om å gifte seg først, det er bare tull. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer jo an på hvordan man ser på ekteskap. Jeg og samboeren min er ikke i tvil om at vi er 100% dedikerte til hverandre. Vi har vært sammen i fem år, eier leilighet sammen, har barn og ett til på vei. Det er altså ingen tvil om at det er oss to. Men gifte oss i en alder av 26? Kunne ikke falt oss inn, det føler vi oss for unge til. Min reaksjon hver gang noen fra skoletiden gifter seg er "...hvorfor?". Vet ikke om jeg noen gang blir klar for å gifte meg, men det betyr ikke at jeg ikke ser for meg resten av livet med samboeren min. Skjønner poenget med rådet ditt, men jeg synes det bør tas med en klype salt.

Anonymkode: b0393...cc4

Poenget er ikke at man må gifte seg først, men at man kan bruke det som en "lakmustest" på forholdet. Hvis man føler seg for ung, ikke klar, usikker på om man vil osv. gifte seg med en person, da er det stor sjanse for at man vil tjene på å vente med å få barn med personen.

Å ha to barn, men føle seg for unge til å gifte seg (som AB over) høres veldig rart ut. Ekteskap kan man faktisk oppløse, foreldreskap er for livet. Har man barn med en person, er man allerede bundet til vedkommende. Da virker det veldig ulogisk at man "ikke er klar" for å gifte seg med vedkommende.

Dersom man er prinsipielt i mot ekteskap eller noe sånt, blir det selvfølgelig noe annet. Men jeg tviler på at flertallet av befolkninga er det.

[AnonymBruker]

Nei. Det er ikke for tidlig. Du er voksen og har ting på stell. 

Anonymkode: e0e4b...e79

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

 

Poenget er ikke at man må gifte seg først, men at man kan bruke det som en "lakmustest" på forholdet. Hvis man føler seg for ung, ikke klar, usikker på om man vil osv. gifte seg med en person, da er det stor sjanse for at man vil tjene på å vente med å få barn med personen.

Å ha to barn, men føle seg for unge til å gifte seg (som AB over) høres veldig rart ut. Ekteskap kan man faktisk oppløse, foreldreskap er for livet. Har man barn med en person, er man allerede bundet til vedkommende. Da virker det veldig ulogisk at man "ikke er klar" for å gifte seg med vedkommende.

Dersom man er prinsipielt i mot ekteskap eller noe sånt, blir det selvfølgelig noe annet. Men jeg tviler på at flertallet av befolkninga er det.

Kjenner unge som forlover seg og vil gifte seg, blir slutt 3 mnd etterpå. Så ikke enig i at det bør være en mal.

 

Anonymkode: b0803...261

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

 

Poenget er ikke at man må gifte seg først, men at man kan bruke det som en "lakmustest" på forholdet. Hvis man føler seg for ung, ikke klar, usikker på om man vil osv. gifte seg med en person, da er det stor sjanse for at man vil tjene på å vente med å få barn med personen.

Å ha to barn, men føle seg for unge til å gifte seg (som AB over) høres veldig rart ut. Ekteskap kan man faktisk oppløse, foreldreskap er for livet. Har man barn med en person, er man allerede bundet til vedkommende. Da virker det veldig ulogisk at man "ikke er klar" for å gifte seg med vedkommende.

Dersom man er prinsipielt i mot ekteskap eller noe sånt, blir det selvfølgelig noe annet. Men jeg tviler på at flertallet av befolkninga er det.

Ja, skjønte jo at du mente å bruke det som en lakmustest på forholdet, men jeg er ikke enig. Jeg er jo bundet til samboeren min selv om vi ikke er gift, også om man ser bort fra at vi er foreldre sammen. Poenget mitt er at jeg og samboeren min er like dedikerte til hverandre selv om vi ikke nødvendigvis føler for å gifte oss dette tiåret.

Anonymkode: b0393...cc4

[AnonymBruker]

Vi valgte å få barn på deres alder, mens vi studerte. Har aldri angret på det. Har to flotte tenåringer i hus nå og er fremdeles unge og spreke 😊

Anonymkode: ba50e...87e

[AnonymBruker]

Du ønsker deg,  men hva med han? 

Anonymkode: 1a92b...88d

[AnonymBruker]

Først utdanning, så barn. 

Anonymkode: 2b5fc...766

[AnonymBruker]

Det er fra naturens side meningen man skal få barn på din alder og kroppen kommer seg mye fortere igjen. 

Anonymkode: 9611a...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Først utdanning, så barn. 

Anonymkode: 2b5fc...766

For alt du vet kan de begge være ferdig med utdanningen sin.

Anonymkode: b0393...cc4

[AnonymBruker]

Ble gravid da jeg var 20 og fødte min første som 21-åring. Var student, partner i arbeid og med god lønn. Gikk veldig fint for oss, vi hadde vært sammen i 2,5 år, og har nå vært sammen i 25 år. 🩷

Anonymkode: 45f8d...9d2

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (3 timer siden):

Om dere eier hus/har huslån allerede så er det bare å kjøre på. Om dere ikke har det så ville jeg ventet med barn til etter at dette er i boks. Det er sinnsykt mye vanskeligere å få høyt nok boliglån når man har barn dessverre. 

Så man må altså eie bolig før man får barn? Da veit jeg om veldig mange barn som aldri burde vært født. 

Anonymkode: 6e3bb...76f