Hvordan holder dere ut?

[AnonymBruker]

Vært prøver i flere år nå, også hatt et ivf forsøk (2 innsett). Kjenner nå at jeg er så utålmodig og lei, det føles helt uutholdelig. Hvordan holder dere ut? Jeg er så rastløs og alt føles helt håpløst. Føler ikke livet har noen mening lenger. Jeg tar imot alle tips, triks, erfaringer, følelser, ALT. 

Anonymkode: 16ce8...869

[AnonymBruker]

Helt ærlig så aner jeg ikke. Man har ikke så mye valg, så det er bare å bite tennene sammen og hele tiden fokusere på det neste som skal skje. Opp på hesten igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Det er vel sånn jeg holder det gående, bare se fremover hele tiden.

Men det krever enormt med mental kapasitet og jeg merker at jeg har mindre og mindre overskudd til noe annet. Har mistet interessen for ting jeg likte før. Tror egentlig jeg er veldig deprimert, men jeg klarer ikke forholde meg til det.

Dette var ikke akkurat et tips, men du er ikke alene hvertfall.

Jeg har funnet ut at tiden går fortere hvis jeg leser meg opp på ting, det er da noe. Hva kan jeg gjøre for å forbedre sjansene osv. Og så bare holde ut.

Anonymkode: 650ed...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Helt ærlig så aner jeg ikke. Man har ikke så mye valg, så det er bare å bite tennene sammen og hele tiden fokusere på det neste som skal skje. Opp på hesten igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Det er vel sånn jeg holder det gående, bare se fremover hele tiden.

Men det krever enormt med mental kapasitet og jeg merker at jeg har mindre og mindre overskudd til noe annet. Har mistet interessen for ting jeg likte før. Tror egentlig jeg er veldig deprimert, men jeg klarer ikke forholde meg til det.

Dette var ikke akkurat et tips, men du er ikke alene hvertfall.

Jeg har funnet ut at tiden går fortere hvis jeg leser meg opp på ting, det er da noe. Hva kan jeg gjøre for å forbedre sjansene osv. Og så bare holde ut.

Anonymkode: 650ed...da5

Tusen takk for svar, er godt, men trist, å se at andre er i samme situasjon ❤️

Anonymkode: 16ce8...869

[AnonymBruker]

Vi tok litt pauser og dro på hyggelige ferier eller lignende for at ikke hele livet skulle dreie seg om ivf 

Anonymkode: 6e878...af9

[AnonymBruker]

For meg er det viktig at livet også må leves selv om jeg har lyst på barn. Jeg er jo meg og har de samme interessene som jeg har hatt fra tidligere også, så jeg tenker det er viktig å ha fritidsinteresser som gjør livet meningsfullt som barnløs. Hvis du ikke hadde hobbyer du drev med før, kan jo det være noe du kan prøve nå? Det kan være alt mulig, fra ulike sporter som tennis, ridning, dykking, klatring til mer rolige ting som maling osv? Jeg har tenkt som så at om vi ikke får det til så skal vi prøve å få adoptere.

Anonymkode: 3931b...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg er det viktig at livet også må leves selv om jeg har lyst på barn. Jeg er jo meg og har de samme interessene som jeg har hatt fra tidligere også, så jeg tenker det er viktig å ha fritidsinteresser som gjør livet meningsfullt som barnløs. Hvis du ikke hadde hobbyer du drev med før, kan jo det være noe du kan prøve nå? Det kan være alt mulig, fra ulike sporter som tennis, ridning, dykking, klatring til mer rolige ting som maling osv? Jeg har tenkt som så at om vi ikke får det til så skal vi prøve å få adoptere.

Anonymkode: 3931b...20e

Har hatt flere interesser, men ingenting av dette gir meg glede lenger dessverre.. tror det er noe av grunnen til at det føles så håpløst nå, for det er ingenting som gir glede. Føles ut som at å få baby er det eneste som kan få meg til å føle glede igjen… føler midlertidlig glede av shopping, men så får jeg panikk og dårlig samvittighet så fort jeg har kjøpt meg noe. Blir bare en negativ spiral 

Anonymkode: 16ce8...869

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i situasjonen nå mer, vi fikk barn til slutt, men jeg har vært der. 

Og for min del så måtte jeg prøve meg frem. Det fungerte ikke å gjøre ting som liksom skulle erstatte det å ha barn, ting jeg kunne gjøre fordi jeg ikke hadde barn. Ferie og reise er f.eks. eksempler på noe som ikke virket, selv om jeg egentlig et veldig glad i både ferie og reise. Da tenkte jeg bare på barneønsket, lengsel og frykt for at det ikke gikk. Å få barn har alltid vært et stor ønske, men da vi begynte med IVF ble det så alltoppslukende at det overrasket meg. Det kjentes som om ingenting var verdifullt mer om vi ikke fikk barn.

Men for meg personlig var det trening ute i naturen og jobb som klarte å flytte fokuset mitt. Når det gjelder jobb, så tror jeg det handlet en del om at jeg jobber innen helse- og sosialsektoren, og opplevde at jeg gjorde en viktig jobb for noen andre der. Det ga meg en form for mening. Og så gikk jeg på en videreutdanning som interesserte meg veldig. 

Ellers så hang jeg litt i denne delen av forumet, og også i prøverdagbøkene. Å "møte" og skrive med andre i samme situasjon hjalp veldig, syns jeg. Jeg googlet og leste veldig mye, prøvde å finne en løsning, å finne beviser på at vi kunne lykkes til slutt. Jeg googlet alt om dårlig respons på hormonbehandlingen ved IVF da vi opplevde det. Slik googling kan bli ganske destruktivt, men jeg opplevde det faktisk som godt, og nesten litt spennende. 

Masse lykke til med neste forsøk ❤️

 

Anonymkode: 410ae...56a

[AnonymBruker]

Jobb og trening var vel det som holdt meg mest sane, jobbet gjerne 150% for å være opptatt mest mulig. (Helsepersonell, så lett å jobbe seg ihjel.) Men det er beintøft. Hadde et nettverk på både insta og snap med andre som gikk gjennom det samme, det hjalp litt det og. Og snakket med min nærmeste venn om alt, hun har aldri vært gjennom IVF selv, men kjenner meg godt og er utelukkende støttende uansett. 

Anonymkode: b77c0...e0e

[katties]

Ikke hatt det problemet, men hørt fra folk som har at de fokuserer på seg selv da: hobbyer, reising, bli gode på jobben sin, venner, jobbe med barn. Da sitter man ikke igjen med potensielt hverken barn eller noe av det andre 😕 Noen ganger finner de ut etter hvert at det har vært greit - det går faktisk fint uten barn - de har levd et fullverdig liv