Kone uten ønsker eller behov for en kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvilke behov har kona da? Har du spurt henne? Eller gjetter du bare?

Grunnen til at hun ikke vil ha sex med deg er fordi du ikke dekker hennes grunnleggende behov. 

Anonymkode: 19c57...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvilke behov har kona da? Har du spurt henne? Eller gjetter du bare?

Grunnen til at hun ikke vil ha sex med deg er fordi du ikke dekker hennes grunnleggende behov. 

Anonymkode: 19c57...528

...eller hun ikke har formidlet til ham hva hun faktisk trenger, eller at hun kanskje er fornøyd med livsstilen de sammen har og egentlig er aseksuell... det trenger ikke ligge bare på ham. Kan ligge hos ham, men må ikke gjøre det.

Anonymkode: f7c67...ccf

[Tiuren]

23 hours ago, Adrenalina1 said:

For menn er romantikk synonymt med sex.

Stemmer ikke. 

 

[AnonymBruker]

Slik var det med mannen min og meg også. Jeg har behov for nærhet, gode samtaler og f.eks. kunne holde i hånden. Han var kald og avvisende til den typen ting, men ville at vi skulle gjøre nesten alt sammen - fra trening til husarbeid. Jeg følte at det ble klamt, at jeg ikke fikk tid til egne interesser, samtidig som jeg følte meg alene og avvist.
Til slutt ba jeg ham om å flytte. Det var ingen tegn til kjærlighet der. Bare et arbeidsfellesskap.

Anonymkode: 8513c...7b7

[AnonymBruker]

Noen er kanskje grunnleggende annerledes skrudd sammen. Og kanskje de viser en annen, kjærlig side de første årene når man er forelsket og frykter å miste den andre, og derfor anstrenger seg for å tilpasse seg normer og den andres behov. Men etter en tid faller tilbake til sin egen grunnleggende oppførsel som er å leve i et vennskapsforhold.

Jeg tror ikke at det gjelder så mange. Jeg tror at de fleste av oss - selv Norske tørrpinner - har lyst til at blodet skal bruse og at man skal føle noe når man er sammen med den utkårede.

Jeg føler at forhold er en øvelse i gradvis selv-avvikling. Vi ser behovet for å støvsuge og levere barna i barnehagen, men alt det som var fantastisk med partneren for mange år siden er bare grått og trist. Vi tolererer hverandre men gir ikke hverandre glede. Når den ene er borte så er det ikke noe tap, og når h*n kommer tilbake så er det ikke noe gjensynsglede.

Når lagene av skuffelse blir mange og tykke, så forsvinner den følelsen av «oss» som dannet grunnlaget for at vi satset på hverandre. Kostnaden ved å rekke ut en hånd blir stor i forhold til forventningen om at det ikke nytter. Så seiler forholdet inn i solnedgangen til en av oss tar ansvar eller finner noe bedre.

 

Anonymkode: fbd8d...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

...eller hun ikke har formidlet til ham hva hun faktisk trenger, eller at hun kanskje er fornøyd med livsstilen de sammen har og egentlig er aseksuell... det trenger ikke ligge bare på ham. Kan ligge hos ham, men må ikke gjøre det.

Anonymkode: f7c67...ccf

Hvorfor fikk du sånn plutselig behov for å fraskrive mannen ansvaret her??? 🤔

Anonymkode: 19c57...528

[Tiuren]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilke behov har kona da? Har du spurt henne? Eller gjetter du bare?

Grunnen til at hun ikke vil ha sex med deg er fordi du ikke dekker hennes grunnleggende behov. 

Anonymkode: 19c57...528

Jeg leser i HI at han har prøvd å nærme seg henne med ulike "språk". At han har prøvd men blir avvist. Gang på gang.

Har ikke kona noe ansvar for å møte hans behov, eller i det minste å kommunisere hvilke "grunnleggendebehov" hun har? 

 

til TS: om jeg var i din situasjon, og ikke hadde barn med henne, så ville jeg gitt henne et ultimatum. Forklart henne at du prøver å nærme deg henne men blir avvist, og forklart at om hun ikke vil bidra for at dere begge skal få dekket deres "grunnleggende behov" så må du gå. 

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (2 minutter siden):

Jeg leser i HI at han har prøvd å nærme seg henne med ulike "språk". At han har prøvd men blir avvist. Gang på gang.

Har ikke kona noe ansvar for å møte hans behov, eller i det minste å kommunisere hvilke "grunnleggendebehov" hun har? 

 

til TS: om jeg var i din situasjon, og ikke hadde barn med henne, så ville jeg gitt henne et ultimatum. Forklart henne at du prøver å nærme deg henne men blir avvist, og forklart at om hun ikke vil bidra for at dere begge skal få dekket deres "grunnleggende behov" så må du gå. 

Selvsagt har begge det samme ansvaret 😊 Men det blir kanskje ikke så konstruktivt å påpeke hva kona må gjøre annerledes når det er mannen som spør???

Anonymkode: 19c57...528

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 15.19):

Jeg bor sammen med dame som sier hun elsker meg, men hvor det er helt mangel på «den gode samtalen» , kjærtegn, initiativ til romantikk i etter uten for sengen, altså fra hennes side. Alt er liksom pragmatisk og følelsesløst. Jeg føler meg avvist, og føler vi ender opp som venner. Mine følelser for henne er enten frustrasjon eller likegyldighet. Om jeg skulle føle behov for de romantiske tingene så blir jeg bare sur, for hun viser jo i praksis at hun ikke vil, eller at hun ikke setter pris på sånne ting? Det føles bare som at jeg trenger meg  på ei som ikke vil eller setter pris på meg
 

Mitt spørsmål er hvordan hun kan påstå å elske meg, men ikke være en som tar tak i «kjæreste» tingene. Det ender jo bare i at jeg er den eneste som må ta initiativet, og jeg føler jo at hun helst ikke vil, så da lar også jeg være. Så, da ender vi bare opp som to personer som bor sammen? Det virker som at hun synes det er helt ok, mens jeg bare er frustrert hele tiden. Er det rettferdig?

Ja har hørt om de fem kjærlighetsspråkene, men jeg blir forvirret. Om hennes kjærlighetsspråk er samtaler så hjelper jo ikke det meg. Jeg trenger fortsatt nærhet, ikke en prat? Eller om jeg gir henne masse smågaver, hva hjelper det meg? Jeg har lest boken, og virkelig prøvd, men ingenting funker. Det føles som at romantikk med meg er null verdt. Hun viser ingen interesse, behov eller ønsker. Og, om jeg prøver å snakke om dette så blir hun bare oppgitt fordi jeg maser. 
 

Bør jeg forlate henne?

Forslag til ting jeg kan prøve?

Vi har vært saen i mange år, men når føles det bare som en belastning. Men, jeg ønsker selvsagt å redde forholdet

 

 

Anonymkode: afbac...6b5

Ok, du ønsker å redde forholdet. Så tar utgangspunkt i det.

Du kan teste litt hvor dere er, ved å se på skalaen det er bilde på. Brukes mye i forskning på relasjoner. Men du kan bruke den til refleksjon. Hvor er dere nå, hvor hadde du ønsket at dere var, og hvor hadde hun ønsket at dere var.

Boken om kjærlighetsspråk er ikke en fagbok om relasjoner, er en personlig hypotese fra en amerikansk terapeut som har bakgrunn som frikirke pastor. Hadde ikke lagt noe mer energi i den, da den opplagt ikke har hjulpet dere.

En mye brukt modell vedrørende romantisk kjærlighet har tre dimensjoner:

- Tillit og fortrolighet

- Fysisk attraksjon

- Felles mål og ambisjoner på kort og lang sikt

Som jeg leser din post, så mangler to av tre idag. Hvis alle tre mangler så er det et dødt forhold. Så dere må gjøre noe, eller du må gjøre noe. Kommer med en liten kort liste på forslag (i ikke prioritert rekkefølge):

- Hvordan har hun det ellers i livet? Mye overskudd og gøy, eller er det slitt og grå hverdag? Se hva du kan gjøre for at hun skal få overskudd sånn generelt.

- Ikke bli sur og skuffet for at du ikke får det du ønsker.

- Hvordan har du det i livet? Gjør noe med ting som kan fikses. Begynn  å tren hvis du er utrent, slank deg hvis du er feit, møtt venner hvis du er sosialt isolert... du skjønner.

- Se til å være pen I tøyet og velstelt.

- Vær blid og hjelpsom.

Ok. Nå har du en basis. Du er den mest kjekke, hyggelige og hjelpsomme versjonen av deg selv, og kona har overskudd og alenetid.

Fortsatt ikke mas eller forvent noe.

Skap noe nye opplevelser sammen. Stort og smått. Kanskje dere kan begynne med en ny hobby sammen. Endre stilen din, prøv å utforske noe som gjør deg annorledes. Prøv å få henne å oppleve noe sider ved deg. Kanskje du skal bli bestevenn med svigermor hvis du ikke er det fra tidligere.

Ja, du skjønner. Noe nytt i livet. Stagnasjon er nok en viktig del av deres problem.

Så ha i bakhodet ting som:

- Har det vært pliktsex fra henne

- Hvordan var det med fødsel og kroppen etterpå? Fysisk og psykisk

Vær tålmodig. Ikke vær sur. Hyggelig og hjelpsom. Se de små tegnene til bedring.

Lykke til. Kan gå bra, kan gå dårlig, men hvis du ikke prøver så går det dårlig.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor fikk du sånn plutselig behov for å fraskrive mannen ansvaret her??? 🤔

Anonymkode: 19c57...528

Jeg fikk ikke sånn plutselig behov for å fraskrive mannen noe som helst ansvar.

Ditt svar ga derimot inntrykk av at du fraskrev kona alt ansvar.

Derfor følte jeg behov for å balansere det - de er tross alt to i dette ekteskapet...

Anonymkode: f7c67...ccf

[AnonymBruker]

Helt utrolig hva folk finner seg i…

Det er 100 ganger bedre å være alene enn dette her! 

Anonymkode: 8ab80...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk ikke sånn plutselig behov for å fraskrive mannen noe som helst ansvar.

Ditt svar ga derimot inntrykk av at du fraskrev kona alt ansvar.

Derfor følte jeg behov for å balansere det - de er tross alt to i dette ekteskapet...

Anonymkode: f7c67...ccf

Det er ikke noe nytt at kvinner ofte gir veldig mye til mannen sin og familien. Får de ikke så mye tilbake vil følelser forsvinne, man føler seg lite verdsatt, føler seg ikke trygg og både sex og nærhet vil dø ut. Man blir utslitt og sultet på å bli møtt emosjonelt. 

Flere forskere og forholdseksperte er enige i at hvis man skal holde liv i sexen og nærhet i et forhold er det mye opptil mannen. Det å se partneren sin. Møte de emosjonelt. Være en trygghet. Det er dette som tenner en kvinne mest. 

Gir en kvinne mye sex og nærhet vil det ikke si at mannen gir noe mer eller mindre av det emosjonelle. 

Dette er ofte et problem i et forhold. Fravær av sex, nærhet, mye klaging og hakking er et symptom på noe som er galt, men langt mer dyptliggende enn husvask, rose, ork, overskudd etc. 

 

Anonymkode: 47f56...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 15.19):

 

Mitt spørsmål er hvordan hun kan påstå å elske meg, men ikke være en som tar tak i «kjæreste» tingene.
 

 Det virker som at hun synes det er helt ok, mens jeg bare er frustrert hele tiden. 

Ja har hørt om de fem kjærlighetsspråkene, men jeg blir forvirret. Om hennes kjærlighetsspråk er samtaler så hjelper jo ikke det meg. Jeg trenger fortsatt nærhet, ikke en prat?

 

Anonymkode: afbac...6b5

Når to personer har så klart «kjærlighetsspråk» og de er ulike, så tror jeg det er svært vanskelig å ikke havne i en situasjon du/dere er nå. Masse frustrasjon.

Selv er jeg heldig som har en samboer som matcher mitt kjærlighetsspråk. Ingen av oss har det behovet for nærhet/intimitet, så det blir aldri en kilde til frustrasjon etc.

Om jeg prøver å sette meg inn i din situasjon og skulle bo med en som meg, så skjønner jeg at det blir vanskelig.

Vi elsker hverandre over alt på jord. Men det du beskriver som «kjæresteting» har veldig liten plass i vårt forhold. Dette handler om hvordan man er som person, ikke om hvor sterke følelser man har.

Anonymkode: 849f5...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er ikke noe nytt at kvinner ofte gir veldig mye til mannen sin og familien. Får de ikke så mye tilbake vil følelser forsvinne, man føler seg lite verdsatt, føler seg ikke trygg og både sex og nærhet vil dø ut. Man blir utslitt og sultet på å bli møtt emosjonelt. 

Flere forskere og forholdseksperte er enige i at hvis man skal holde liv i sexen og nærhet i et forhold er det mye opptil mannen. Det å se partneren sin. Møte de emosjonelt. Være en trygghet. Det er dette som tenner en kvinne mest. 

Gir en kvinne mye sex og nærhet vil det ikke si at mannen gir noe mer eller mindre av det emosjonelle. 

Dette er ofte et problem i et forhold. Fravær av sex, nærhet, mye klaging og hakking er et symptom på noe som er galt, men langt mer dyptliggende enn husvask, rose, ork, overskudd etc. 

 

Anonymkode: 47f56...3ae

Eh, ja?

Men ts beskriver at han har forsøkt å snakke med henne, han har forsøkt flere ting, han har lest seg opp i et forsøk på å forstå, men når han tar opp ting får han ingen svar. Det jeg reagerte på var at det så plutselig bare ble et fokus på hva han har gjort for henne, for de er to i det forholdet.

Når han ikke får ordentlige svar er det svært stor sannsynlighet for at også kona i dette forholdet bidrar til avstanden mellom dem, og det blir feil å bare fokusere på hva han har gjort for henne. Et forhold skal gå begge veier, og det gjør det ikke i dette forholdet.

Han forsøker i det minste, kanskje forsøker han på ting som ikke er det som er viktig for henne - men da må hun ta ansvar for å kommunisere hva som er viktig for henne. Det hun sier er at hun ikke har ønsker om eller behov for et kjæresteforhold med sex med sin mann - da har hun i praksisk meldt seg ut av forholdet.

Jeg råder ts til å snakke med kona en siste gang om dette, ikke dømmende, men saklig, og forsøke å få kona i tale. Vil hun ikke si noe mer enn hun allerede har gjort, da er det nok bedre for ham å heller gå videre. Den ene i et forhold kan ikke redde et forhold om den andre ikke vil. Ts vil i det minste...

Anonymkode: f7c67...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 18.59):

Nei.

Nei.

Kondolerer for kjærlighetslivet deres.

Anonymkode: a627c...89f

Romantikk fører til sex ganske ofte, så jo — sex er stor del av ”romantikk”. 

Anonymkode: f6887...a96

[Gjest WhisperingWind]

Parterapi. 
 

Er hun ikke villig til å legge inn en innsats er det på tide å gå videre.

Uansett hva kjærlighetsspråk en har så kan man til en viss grad tenke på hva partneren trenger for å føle seg verdsatt og elsket.

[AnonymBruker]

Det høres dessverre ikke ut som at hun tenner på deg lenger. Som oftest er det de enkle forklaringene som er de rette: hun tar ikke initiativ til sex og vegrer seg for å snakke om sex = ønsker ikke å ha sex. Hvorfor ønsker hun ikke å ha sex? Det nærliggende er jo dessverre at hun ikke tenner på deg lenger, det er en mye mer opplagt forklaring enn at hun plutselig har blitt aseksuell.

Hvis jeg var deg, ville jeg ha spurt henne om hun ønsket å få lyst til å ha sex med deg. Hvis svaret er ja, så må hun vise det i handling og dere må legge en plan. Det er sikkert best å gjøre det i parterapi, sånn at dere ikke risikerer å komme inn i en uheldig dynamikk. Hvis svaret hennes derimot er nei, så vet du at dere bare er venner.

Anonymkode: f5feb...163