Gå til innhold

Hvorfor hører man ofte begrepet "mannebarn", men aldri "kvinnebarn"?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 23.47):

Samfunnet liker å argumentere for at menn bare er så naturlig mer "umodne" at "mannebarn" er en ting. Men er dette faktisk sant, eller er det bare en sexistisk påstand?

Er det i det hele tatt mulig for et "kvinnebarn" å eksistere? Eller kan dette også bety at kvinner er infantilisert som standard i vårt samfunn?

Anonymkode: d7191...853


Bullshit.

Det brukes ikke ‘kvinnebarn/kvinnebaby’ fordi vi tillater ikke kvinner å løpe fra ansvar.

Du hører jo selv hvor absurd det låter?

Det blir fremdeles  tatt som en selvfølge at kvinner tar hovedansvar for hus, hjem, familens sosiale liv, oppfølging av barn, planlegging av julefeiring, innkjøp av barneklær osv osv.

Menn er flinke hvis de ‘hjelper til’.

Blir det skilsmisse blir det tatt som en selvfølge at mor ønsker mest mulig tid med barna og helst ha dem på fulltid, far er ‘usedvanlig flink’ om han ønsker 50 %. For han kan jo droppe å se ungene overhodet. Mor er forventet å ta de.

Og det argumenteres da ikke for at menn er ‘naturlig umodne’.

Bullshit igjen.

Det argumenteres for at alt for mange gutter og unge menn vokser opp uten å lære å ta vare på seg selv, hus og hjem, vennskap, familie og slekt.

Og at vi som samfunn fremdeles ikke er så likestilte på denne fronten som vi liker å tro.

Ingen av begrepene folk har dratt fram om kvinner dekker den samme type oppførsel som mannebarn/mannebaby gjør.

Ikke hevdes det at jenter/kvinner er perfekte små vesener som aldri gjør noe galt eller oppfører seg dritt heller.

Men det brukes ikke kvinnebarn/kvinnebaby som begrep fordi det ikke (generelt sett) finnes en ekvivalent oppførsel.

 

Anonymkode: 2c694...3ce

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forskjellen er at menn fortsatt blir sett på som "makta". Derfor kan selv forskere snakke om "mannebarn" som  må ta seg sammen. Det blir som å sparke oppover vs nedover.

Jeg tror kvinner som er uselvstendige og tafatte blir fordømt som enkeltpersoner, men ikke som gruppe.

Endret av Isambard
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De finnes selvfølgelig. Vanskelig å vite om dette er fiftyfifty, men jeg vet ikke. Når det gjelder emosjonell modenhet, møter jeg jo flest menn som mangler kontroll og som er såpass lite eller dårlig sosialisert at de stikker seg ut. Det har med selvinnsikt å gjøre og. Opplever at menn i gjennomsnitt har mindre av det og kritiserer og går inn i seg selv sjeldnere enn det kvinner gjør. Og DET er vel forsket på? Kvinner retter skyts innover, menn utover.

Anonymkode: 08806...989

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):


Bullshit.

Det brukes ikke ‘kvinnebarn/kvinnebaby’ fordi vi tillater ikke kvinner å løpe fra ansvar.

Du hører jo selv hvor absurd det låter?

Det blir fremdeles  tatt som en selvfølge at kvinner tar hovedansvar for hus, hjem, familens sosiale liv, oppfølging av barn, planlegging av julefeiring, innkjøp av barneklær osv osv.

Menn er flinke hvis de ‘hjelper til’.

Blir det skilsmisse blir det tatt som en selvfølge at mor ønsker mest mulig tid med barna og helst ha dem på fulltid, far er ‘usedvanlig flink’ om han ønsker 50 %. For han kan jo droppe å se ungene overhodet. Mor er forventet å ta de.

Og det argumenteres da ikke for at menn er ‘naturlig umodne’.

Bullshit igjen.

Det argumenteres for at alt for mange gutter og unge menn vokser opp uten å lære å ta vare på seg selv, hus og hjem, vennskap, familie og slekt.

Og at vi som samfunn fremdeles ikke er så likestilte på denne fronten som vi liker å tro.

Ingen av begrepene folk har dratt fram om kvinner dekker den samme type oppførsel som mannebarn/mannebaby gjør.

Ikke hevdes det at jenter/kvinner er perfekte små vesener som aldri gjør noe galt eller oppfører seg dritt heller.

Men det brukes ikke kvinnebarn/kvinnebaby som begrep fordi det ikke (generelt sett) finnes en ekvivalent oppførsel.

 

Anonymkode: 2c694...3ce

Akkurat dette er veldig sant. Kvinner forventes å ta ansvar for både sitt eget og mannens. Mens man skryter av menn som tar ansvar for sitt eget, fordi dette som er hans også egentlig forventes å tas av kvinnen. Altså. Sånn ser man jo overalt i familier ellers også. Kvinner, søstre og døtre som tar emosjonelt og praktisk ansvar, både familiært og hvis foreldre er syke eller sliter. Menn, sønner og brødre soser mer, tar mindre kontakt med familien og de er mer fraværende, både emosjonelt og fysisk. og foreldre som legger slikt ansvar på døtre; men ikke på sønner, helt uten å se det selv. Har jo selv en sånn familie, og ser jo tendensen hos andre familier og. Er ikke det at mannfolka er ubrukelige, men det er forventningen og utakknemligheten - tattforgitthet og urettferdighet. Mange kvinner mister jo nettopp frihet fordi de tar en for stor emosjonell byrde. Er en grunn til at så mange kvinner søker frihet gjennom selvutvikling - fordi de har for mange følelser som handler om skyld, samvittighet og andres følelser, i stedet for sine egne.

Anonymkode: 08806...989

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat dette er veldig sant. Kvinner forventes å ta ansvar for både sitt eget og mannens. Mens man skryter av menn som tar ansvar for sitt eget, fordi dette som er hans også egentlig forventes å tas av kvinnen. Altså. Sånn ser man jo overalt i familier ellers også. Kvinner, søstre og døtre som tar emosjonelt og praktisk ansvar, både familiært og hvis foreldre er syke eller sliter. Menn, sønner og brødre soser mer, tar mindre kontakt med familien og de er mer fraværende, både emosjonelt og fysisk. og foreldre som legger slikt ansvar på døtre; men ikke på sønner, helt uten å se det selv. Har jo selv en sånn familie, og ser jo tendensen hos andre familier og. Er ikke det at mannfolka er ubrukelige, men det er forventningen og utakknemligheten - tattforgitthet og urettferdighet. Mange kvinner mister jo nettopp frihet fordi de tar en for stor emosjonell byrde. Er en grunn til at så mange kvinner søker frihet gjennom selvutvikling - fordi de har for mange følelser som handler om skyld, samvittighet og andres følelser, i stedet for sine egne.

Anonymkode: 08806...989

Jeg er delvis enig i beskrivelsen. Det henger sammen med kjønnsroller.

Motsatt vei så regnes det som helt fantastisk hvis en kvinne starter en teknologobedrift eller noe annet typisk mannlig. Noen (bl.a. jeg) synes det var betryggende å se at Erna har et litt rotete hjem. Riktig prioritering av dem, tenker jeg. 

En mann som driver egen bedrift blir kansje sett på som en egotripp og mannebaby fordi han jobber mye. 

Så ja: Jeg er enig i beskrivelsen, men den er ganske enøyd. Det virker nesten som om innsatsen i "Familien AS"  har gått fra å få null anerkjennelse til å bli det eneste man måles på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kipling skrev (10 timer siden):

Vi bruker ikke kvinnebarn fordi det er redundant. De fleste av dem er ikke så jævlig langt unna å være barn i utgangspunktet.

Hm. På hvilken måte er 50% av den voksne befolkninga ikke så jævlig langt unna å være barn? 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Litt samme retorikk at typiske kvinneyrker er så tunge til tross for alle de hjelpemidlene de har til rådighet. Paradokset er at sykemeldingsfraværet for kvinner har økt med 70% siden 1970 tallet, i den tid hvor det nesten ikke fantes hjelpemidler i samme yrke. 

Anonymkode: a252f...240

Det går ikke uten videre an å sammenlikne sykefraværet på den måten, fordi prosentandelen voksne og eldre kvinner i arbeidslivet har endra seg så dramatisk. Jeg mener ikke å si at sykefravær i seg selv ikke er interessant å snakke om, for det er det, men den direkte sammenlikninga du gjør her er å diskutere epler og pærer. 

Sitat

Fram til tidlig på 1970-tallet var de yrkesaktive kvinnene som oftest ugifte, og det var vanlig at kvinnene sluttet i jobben når de giftet seg. I løpet av de 12-13 årene som fulgte etter 1974, ble norske kvinners relasjon til arbeidsmarkedet totalt forandret. Det gjaldt i særdeleshet gifte kvinner. Fra en yrkesprosent på 44 i 1974, økte ifølge arbeidskraftundersøkelsene andelen til 64 i 1987. Den sterkeste veksten kom blant gifte (og samboende) kvinner med barn.

Fra 1970-tallet og utover 1980-tallet ble det ikke bare uvanlig å slutte i jobben ved inngåelse av ekteskap. Det ble også stadig mindre vanlig å slutte i forbindelse med barnefødsler, og andelen med varig fravær fra arbeidsmarkedet i denne livsfasen ble betydelig redusert. Dette skjedde til tross for at det eksisterte få muligheter til offentlig godkjent barnepass. Om lag 7 prosent av alle barn under skolealder hadde barnehageplass i 1975. I 1985 var dekningen økt til 27 prosent (Historisk statistikk 1994).

Kilde

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ta og les litt i trådene i barn&familie, så finner du mange nok eksempler på disse mannebabyene. Fedre som tar null ansvar for hus og hjem, forventer å leve som før de fikk barn og gjerne vil feste og dra på guttetur så ofte som mulig og la dama være igjen med alt ansvaret. 
Hvorfor damer gidder å få barn med de i utgangspunktet, forstår jeg ikke. 

Anonymkode: 53a56...1c2

Det er fordi de dras mellom to ulike behov; det er et kompromiss.

1. Man har forelsket seg og blitt glad i en person med en livsstrategi. 

2. Man ønsker barn, og det er ingen rasjonell prosess; dette er en av valgene man gjør som i all hovedsak er hormonell og som man argumenterer for seg selv. 

Hvis MANNEN da ikke er motivert for barn, og husk menn har ikke den samme hormonelle motivasjonen, så blir dette en del av kvinnens interne argumentasjon : "Jeg klarer dette selv, bare greit jeg slipper å dele" , "Han skifter mening når babyen kommer i armene hans" osv.

Man ønsker i poser og sekk og gjør valg i håp om å få det til. 

Det er interessant at Kvinner er så fundamentert i sitt eget ståsted at det å  " forventer å leve som før de fikk barn " ikke forventes til å være MÅLET. Man går inn i en livsendring med en forventning om at relasjonen er mindreverdig og at livsopplevelsen skal degraderes ,og forutsetter at den andre skal innse og innordne seg dette. 

"Mannebabyer" er typisk menn med lav livsmestringsgrad. Jeg kjenner sånne. Jeg kjenner ikke så mange kvinnebabyer, men det er kanskje fordi kvinner i mye større grad enn menn FORVENTES å ha den minimumskapasiteten noen menn faktisk mangler

Det handler ikke om latskap; det er valgt; det handler ikke livsførsel, det handler om manglende kunnskaper og evner til å fungere funksjonelt. De går fra en mor til neste. 

    

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn sier ofte at de skal være barnevakt.....

Jeg trodde det het å være pappa /far.

Anonymkode: 858b8...466

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten sammenligning, (menn) har dere tenkt på hvor mange ord som slutter på mann/menn

Brannmenn

seigemenn

gåmann/ståmann (lyskryss)

mannsalder

Førstemann

formann

manngard

osv.osv….    C’’.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 23.47):

Samfunnet liker å argumentere for at menn bare er så naturlig mer "umodne" at "mannebarn" er en ting. Men er dette faktisk sant, eller er det bare en sexistisk påstand?

Er det i det hele tatt mulig for et "kvinnebarn" å eksistere? Eller kan dette også bety at kvinner er infantilisert som standard i vårt samfunn?

Anonymkode: d7191...853

tror sistnevnte helt klart finnes det og, men mannebarn tror jeg er mer utbredt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje færre kvinner som ikke tar ansvar i hjemmet, men finnes da nok av kvinner som har et barns holdning i det å være økonomisk ansvarlig her i livet. Like mye barn i mentaliteten de.

Anonymkode: 510bf...ae9

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje færre kvinner som ikke tar ansvar i hjemmet, men finnes da nok av kvinner som har et barns holdning i det å være økonomisk ansvarlig her i livet. Like mye barn i mentaliteten de.

Anonymkode: 510bf...ae9

Ja... Vil minne alle her om at lønnet arbeid utgjør det aller meste av arbeid i livet vårt. Jeg har barn, hus og 100% jobb. Husarbeid er da bare en dråpe i havet

Anonymkode: b57a7...830

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn. En dame som sånn i virkeligheten er utroolig lat. Men jeg har en familie, og må gjøre mitt beste for dem. Men jeg gjør definitivt mindre enn mannen min. 

Vi finnes der ute, og jeg er glad man kan belønne med sex (for ja, han "fortjener det")

Anonymkode: bee7c...2db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 10.20):

Fordi "jeg gidder ikke være sammen med et mannebarn" brukes som hersketeknikk for hvorfor menn som ikke gjør X ikke er interessante. Kvinner er opptatt av å ikke ta ansvar. Derfor skyves ansvaret for hvorfor et forhold med en slik fyr ikke hadde fungert over på fyren. "Det er ikke meg, det er deg".

Menn tar ansvar, menn finner løsninger. Derfor er menn ikke opptatt av å skyve ansvar over på andre, men går videre og sier bare, "der var ingen kjemi tilstede som jeg kunne bygge noe på"/"jeg fikk aldri følelser for henne"/"hun var ikke den rette for meg". Menn tar ansvar. Derfor er de ikke opptatt av å skyve over ansvaret på kvinnen for hvorfor han ikke kunne gå videre med noe forhold.

Samtidig sier det jo en del om kvinner som bruker "mannebarn" om en voksen mann som de har vært i et forhold med. Har hun hatt sex med noen hun mener er et barn så sier det en hel del om henne. Det er høyst uheldig å prøve å bruke noe slikt som hersketeknikk, når det samtidig sverter en selv.

Anonymkode: c8f3b...234

Tror du misforstår liittegrann.

Anonymkode: 26fdb...cf3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isambard skrev (På 8.9.2023 den 8.39):

Forskjellen er at menn fortsatt blir sett på som "makta". Derfor kan selv forskere snakke om "mannebarn" som  må ta seg sammen. Det blir som å sparke oppover vs nedover.

Jeg tror kvinner som er uselvstendige og tafatte blir fordømt som enkeltpersoner, men ikke som gruppe.

Jeg tror nok det er kjernen her. Å bruke tilsvarende ufine beskrivelser om kvinner blir nok fort sett på som å sparke nedover, mens menn anses som såpass "oppe" at det tolereres eller oppmuntres. På sett og vis virker det ganske nedlatende mot kvinner. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes massevis av kvinnebarn. Eksempel: når Caroline Nitter sier på TV med babystemme: « Det er Æ som e prinsessa! Æ vil være prinsessa!!!»

Det er mange sånne jenter og damer omkring. I samme kategori er damer som gjør seg hjelpeløse, som tror at de må ha en mann til å skifte en lyspære eller slå i en spiker. De er også kvinnebarn.

Anonymkode: 2e9e4...169

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Fordi kvinner, i større grad enn menn, er opptatt av om en potensiell partner er selvstendig og klarer seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja... Vil minne alle her om at lønnet arbeid utgjør det aller meste av arbeid i livet vårt. Jeg har barn, hus og 100% jobb. Husarbeid er da bare en dråpe i havet

Anonymkode: b57a7...830

Å utføre husarbeidet er en dråpe i havet, helt enig. Dersom vi regner inn alt som handler om husarbeid og barn, stiller det seg litt annerledes. Planlegging av måltider, oversikt over hvilket barn som trenger nye joggesko, sørge for at skittentøyet vaskes før et barn som er for ungt til å passe på selv er tom for reine underbukser, ha alle julegavene planlagt, ferdige og sendt innen Postens pakkefrist ... Det tredje skiftet handler om mer enn å bare utføre arbeidet. Dersom den ene i et par, uavhengig av kjønn, bare evner å se det som trengs i øyeblikket, drar hen ikke i nærheten av halvparten av lasset. 

Anonymkode: 1b67d...934

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...