Stor aldersforskjell i parforhold

[AnonymBruker]

Jeg er 37 og forelsket i en på 63. Men kommer ikke over aldersforskjellen. Synes at den er alt for stor. Samtidig forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal klare å glemme ham. Vi hadde en runde når jeg var i midten av 20 årene, men ga slipp fordi jeg ønsket meg barn. Det var helt fælt å gi slipp, og jeg har aldri klart å glemme ham. Nå er jeg ferdig med barn, og vi har gjenopptatt kontakten og forelskelsen er like stor. Men så klarer jeg fremdeles ikke å se forbi aldersforskjellen og hva alle rundt oss kommer til å mene om det. 

I ren nysgjerrighet lurer jeg på hvordan den "vanlige mann i gata" stiller seg til en slik aldersforskjell mellom et par.

Anonymkode: 6956b...1ec

[Trolltunge]

Mange menn synes sikkert han er konge når han drar en såpass yngre kvinne. Omgangskretsen, familie og kvinner er ikke så positive til stor aldersforskjell. 

Det er imidlertid dere som må ta den avgjørelsen. 

[AnonymBruker]

Min mann er 22 år eldre enn meg, det fungerer helt fint for oss. Vi måtte gå noen elstra runder i starten fordi jeg ville ha barn og han hadde sett for seg å være ferdig med det. Men vi kom heldigvis begge frem til at vi ville leve sammen, og får snart vårt første felles. Alt i hverdagen og ferier er veldig fint, men hvis jeg skal liste opp ting jeg tror kan være typiske utfordringer for par med stor aldersforskjell, tipper jeg: 

-barn/ikke barn. Eventuelle utfordringer med å få barn som følge av at en er eldre enn typisk fruktbar alder

-får ikke dele pensjonstiden sammen, som er veldig trist, syns vi

-eventuelle familiære utfordringer om noen i familien reagerer på valg av partner. Her kan jeg spesielt nevne stebarn, om de feks reagerer på at de er nærme i alder ifht stemor/stefar. 
 

De fleste par har jo sine utfordringer, og disse over er ikke nødvendigvis værre enn utfordringene til gjevnaldrende par. Hvis alt annet er topp, men dere har to-tre ting som går igjen når dere er uenige, så vil jeg si dere er ganske normale😊

Anonymkode: 0830e...add

[AnonymBruker]

Minimal sjanse for at det varer. Dere har ikke statistikken på deres side, selv om 2-3 her inne påstår å stortrives med en gammel gubbe med et helt annet liv enn de selv. 

Anonymkode: cbcbd...3e4

[AnonymBruker]

Her er det 12 års aldersforskjell, syns i grunn det er i overkant. Men vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 0ab92...52c

[AnonymBruker]

Jeg er så interessert i en som er 15 år yngre enn meg, -men mange mener det er "feil vei" når det er han som er yngst...

Det er vel bare en drøm uansett, da jeg er sikkert for gammel. 

Anonymkode: 35d06...c6e

[°Rozárka°]

Dette er jo noe spesielt du må vurdere. Er dere på samme sted i livet, eller vil du bli begrenset når han blir pensjonist, etterhvert en gammel mann, mens du fortsatt er ung.

Du er ferdig med å få barn, men er han klar for å bli stefar til dine barn i en alder hvor de fleste på hans alder er bestefar?

Hvis dere selv føler at dette ikke er noen hindring,så er det jo helt opp til dere om dette er et liv dere begge vil bli fornøyde med.

Du vil jo også bli alene når andre par på din alder snart tar fatt på pensjonisttilværelsen sammen, eller også før det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er så interessert i en som er 15 år yngre enn meg, -men mange mener det er "feil vei" når det er han som er yngst...

Det er vel bare en drøm uansett, da jeg er sikkert for gammel. 

Anonymkode: 35d06...c6e

Jeg tror dere ville hatt lite til felles med 15 års aldersforskjell. Helt personlig synes jeg det er bedre med eldre dame og yngre mann hvis man skal ha stor aldersforskjell, men 15 år er mye.

Anonymkode: f3709...706

[AnonymBruker]

Dere er begge "ordentlig" voksne, så jeg dere vil jo unngå de største sjokkreaksjonene som at han har gått på barnerov og sånt. 

Jeg tror nok mange, spesielt eldre kvinner, vil tenke at du tar på deg en jobb som sykepleier. Sier det ut fra at jeg også har eldre kjæreste, og det er den biten jeg har fått mest "advarsler" om. Det er så mange spreke damer rundt omkring som har endt opp med å omtrent skifte bleier på en syk mann og med alt stresset og smerten det fører med seg, at å bli sammen med en så mye eldre er helt hindsides uaktuelt for dem. Og jeg ser den.

Og så er det dette med pensjonistalderen da, hvor man liksom kunne ha reist sammen, bodd i Spania halve året eller noe, gå turer og ha hobbyer sammen, sitte i gyngestolen og mimre sammen 😛  I stedet har du fullt opp med jobb og unger og er låst til det livet, imens han sitter hjemme og løser Sudoku til han dør. Og når du blir pensjonist, så er du enke og har ikke han å dele det med.

Det var litt satt på spissen, men du skjønner problemstillingen og at dette er noe man bør ha litt plan for.

Anonymkode: f6d58...4cb

[AnonymBruker]

Har et forhold med lignende aldersforskjell. Her er jeg 42 og han er 64. Jeg måtte tenke mye på det før jeg gikk inn i forholdet. Han var og veldig der at jeg måtte tenke nøye gjennom om dette var noe jeg ville, at han ikke ville presse meg til noe. Kjente, og kjenner, på en forelskelse jeg aldri før har opplevd. Det er sterke følelser.

Men, det er selvfølgelig mange negative sider også. Alderen vil jo prege den eldste parten etterhvert. Nå er vi jo heldige som begge er friske, men er jo ikke sikkert at det varer i veldig mange år.

Pensjonisttilværelsen er noe dere ikke får samtidig. Kjæresten min tenker å pensjonere seg om et par år, mens jeg har mange år igjen i arbeidslivet. Gruer meg litt til han pensjonerer seg kjenner jeg, tanken på at vi kanskje glir fra hverandre er jo der. Så det gjelder å ha noen felles interesser og hobbyer som er uavhengig av arbeidsliv, så man har noe begge trives med å gjøre sammen. Nå er jeg lærer, og har sånn sett en del ferie pluss tvungen avspasering -men den avspaseringen får jeg jo ikke velge når jeg vil ha, den er alltid i fellesferier hvor reiser er ekstra dyre. Så det er jo negativt, men samtidig får vi jo en del uker sammenhengende fri sammen.

Når den eldste parten etterhvert ikke kan ha samme aktivitetsnivå som før, vil jo livet til begge måtte tilpasses det. Her er det også nødvendig å snakke gjennom hva det innebærer for dere. Er du f.eks. en person som elsker at mye skjer, være veldig aktiv fysisk, gå mye ut etc., eller er du mer en person som trives bedre med å være hjemme og stelle i hagen, eksperimentere med matlaging sammen, lese bøker, kose deg med film etc. Det spiller jo også inn.

Tror førstnevnte personer kan komme til å mistrives i forhold med stor aldersforskjell og kanskje kjenne på at livet med en eldre partner begrenser livet, mens sistnevnte (og jeg er i den kategorien selv) kan tenke at det er mye fint å gjøre sammen uten at man savner fest og masse fysisk aktivitet. Jeg har vært sånn hele livet; en rolig person som trives tusen ganger bedre med en god bok og en kopp te en lørdagskveld, enn å dra ut på byen eller løpe opp og ned et fjell. Vi er alle forskjellige, du må finne ut hva som passer akkurat deg best.

Følelser er en ting, og de er jo veldig viktige, men du må også tenke framover og kunne konkludere med om livet med en eldre partner vil gi deg noe du ikke kan leve uten, eller om du vil prøve å se om du kan finne en mer jevnaldrende mann dersom dine ønsker for livet framover ikke er kompatibel med livet sammen med en betydelig eldre mann enn deg selv.

For min/vår del, prøver jeg å nyte alle dagene og øyeblikkene vi får sammen så godt jeg kan. Jeg elsker kjæresten min, og ville ikke byttet han ut med noen selv om ikke noe forhold er perfekt og jeg vet at det kommer til å være uendelig trist å etterhvert se ham bli veldig gammel, svak og syk. Jeg vil ha et liv sammen med akkurat han uansett. Det er kanskje sånn du må tenke; er akkurat han verdt det? Eller vil det bli for tungt? Finnes ikke noe rett eller galt her, bare du som kan finne ut av hva du kan leve med. Lykke til. ❤️

Anonymkode: e0e13...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er 37 og forelsket i en på 63. Men kommer ikke over aldersforskjellen. Synes at den er alt for stor. Samtidig forstår jeg ikke helt hvordan jeg skal klare å glemme ham. Vi hadde en runde når jeg var i midten av 20 årene, men ga slipp fordi jeg ønsket meg barn. Det var helt fælt å gi slipp, og jeg har aldri klart å glemme ham. Nå er jeg ferdig med barn, og vi har gjenopptatt kontakten og forelskelsen er like stor. Men så klarer jeg fremdeles ikke å se forbi aldersforskjellen og hva alle rundt oss kommer til å mene om det. 

I ren nysgjerrighet lurer jeg på hvordan den "vanlige mann i gata" stiller seg til en slik aldersforskjell mellom et par.

Anonymkode: 6956b...1ec

Jeg er i samme situasjon, det er helt håpløst å stå i det

Anonymkode: 2dad6...01d

[AnonymBruker]

Hva ser dere i disse gamle mennene? De kunne jo vært fedrene deres? Helt ubegripelig for meg + at det er oppskriften på omsorgsarbeid uten lønn.

 

Anonymkode: f3709...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva ser dere i disse gamle mennene? De kunne jo vært fedrene deres? Helt ubegripelig for meg + at det er oppskriften på omsorgsarbeid uten lønn.

 

Anonymkode: f3709...706

Jeg kan bare snakke på egne vegne, men jeg ser han absolutt ikke som en som "kunne vært faren min." Faren min ville vært 89 om han levde i dag, kjæresten min er 64 og jeg 42. Vi er begge godt voksne, og vi fikk bare en helt uforklarlig god kjemi egentlig fra første stund. Han ser ikke ut som en gammel mann heller, men om noen år gjør han nok det. Men det er ikke utseendet jeg falt for, men hvem han er.

Omsorgsarbeid uten lønn....tja, mulig det blir sånn til slutt. Det vil jo bli tøft, men jeg vil likevel ikke ha en annen mann.

Anonymkode: e0e13...8e6

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er gift med en mann som er 22 år eldre. Da de møttes var hun ennå ikke fylt 20, og han var fremdeles gift. Selv om hun var veldig forelsket så hun ikke for seg at det kunne bli noe, spesielt siden han var gift. Hun var også redd for hvordan familien hennes ville reagere, siden hennes egen far bare er noen få år eldre enn denne mannen. Men: fyren ble etter hvert skilt, de gjenopptok kontakten og har nå vært gift i 15 år og har fire barn sammen. Han har nå passert 60, og de har det veldig bra sammen. De har samme kreative utdanning/jobb som de brenner for, og dette er nok et veldig sterkt lim i forholdet i tillegg til familien de har bygget. 
 

Jeg har også hatt min «runde» med en mann som er en god del eldre. Av flere årsaker innså jeg relativt raskt at det ikke kunne bli noe av, men jeg vil alltid ha ham med meg og vi har noe kontakt i dag, som jeg setter veldig pris på. 

Anonymkode: c051f...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg kan bare snakke på egne vegne, men jeg ser han absolutt ikke som en som "kunne vært faren min." Faren min ville vært 89 om han levde i dag, kjæresten min er 64 og jeg 42. Vi er begge godt voksne, og vi fikk bare en helt uforklarlig god kjemi egentlig fra første stund. Han ser ikke ut som en gammel mann heller, men om noen år gjør han nok det. Men det er ikke utseendet jeg falt for, men hvem han er.

Omsorgsarbeid uten lønn....tja, mulig det blir sånn til slutt. Det vil jo bli tøft, men jeg vil likevel ikke ha en annen mann.

Anonymkode: e0e13...8e6

Vel, jo, han kunne faktisk vært faren din. Jeg er 59 og faren min er 81; ikke uvanlig å få barn tidlig den gangen. Vi tilhører så absolutt to forskjellige generasjoner, og det blir bare tydeligere og tydeligere.

Ønsker deg alt godt, men jeg ville aldri hatt en så mye eldre mann.

Anonymkode: 9ab5c...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vel, jo, han kunne faktisk vært faren din. Jeg er 59 og faren min er 81; ikke uvanlig å få barn tidlig den gangen. Vi tilhører så absolutt to forskjellige generasjoner, og det blir bare tydeligere og tydeligere.

Ønsker deg alt godt, men jeg ville aldri hatt en så mye eldre mann.

Anonymkode: 9ab5c...ba4

Du forstod ikke noe av det jeg prøvde å formidle. Jeg skrev at nei, jeg ser overhodet ikke på han som en som kunne vært faren min. Og så skriver du at joda, det kunne han vært. Slitsomt med kverulanter altså.

Anonymkode: e0e13...8e6

[AnonymBruker]

On 9/3/2023 at 8:37 PM, Trolltunge said:

Mange menn synes sikkert han er konge når han drar en såpass yngre kvinne. Omgangskretsen, familie og kvinner er ikke så positive til stor aldersforskjell. 

Det er imidlertid dere som må ta den avgjørelsen. 

Hun er jo 37 så det er jo ikke akkurat noe bragd 😂 

Anonymkode: eb1c3...57f

[AnonymBruker]

Det er et vanskelig valg, men kjærligheten bør seire synes jeg. Elsker du et menneske så går det foran alt. Men du må tenke gjennom mye, være forberedt, slik du også bør være i mer vanlige forhold. Som eldre mann selv kunne jeg godt vært med en yngre kvinne. Men da kun en kvinne av den rolige sorten. Hjemmekjær og koselig. Da ville jeg nok følt meg som en konge ja. Med min unge dronning. 

Anonymkode: e73b4...d8a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hun er jo 37 så det er jo ikke akkurat noe bragd 😂 

Anonymkode: eb1c3...57f

For en på 63 år er det så definitivt det. Jeg er 48 år, og menn på 63 år er altfor gamle til at kvinner på min alder pleier å så mye som å vurdere mann i den alderen. 

Du er kanskje en av dem som mener at kvinner har ingen verdi eller tiltrekningskraft på menn etter at de fyller 30 år? (Mens menn bare blir mer attraktive med alderen?) Da blir du nok skuffet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du forstod ikke noe av det jeg prøvde å formidle. Jeg skrev at nei, jeg ser overhodet ikke på han som en som kunne vært faren min. Og så skriver du at joda, det kunne han vært. Slitsomt med kverulanter altså.

Anonymkode: e0e13...8e6

Det er ikke kverulering. Greit at du ikke føler han kunne vært faren din, mrn det kunne han altså vært. Og ikke en spesielt ung far heller. Det er et faktum.

Anonymkode: f3709...706