Er sønnen min en mobber?

[ESFP]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Til og fra jobb ER fritid... 

Jeg har ikke problemer med å sette grenser Jeg har null problemer med å si at nå skal jeg høre på lydboken min, så jeg ønsker ikke å prate med kollegaen som egler seg innpå meg på bussen. Så tar jeg i øreproppene og lukker øynene. 

Og det har barn lov å gjøre på bussen eller når de går hjem fra skolen også. De skal ikke bli kalt mobbere om de ønsker å bruke denne fritiden sin for seg selv, som de ønsker. 

Anonymkode: 70638...d1e

Når man går på skolen, så er skoleveien en del av skoledagen. Du snakker, det gjør ikke denne gutten. Han ignorerer og blir sint uten å forklare grensene sine tydlig. Det er en stor forskjell. 

[AnonymBruker]

Til og fra jobb er kanskje fritid, men til og fra skolen er en del av skolehverdagen. Ihvertfall gjelder også opplæringsloven også på skoleveien. 

 

Dette er mest sannsynlig en gutt med en eller annen diagnose og spesielle behov. Jeg tenker at her må du som forelder være et godt forbilde og si til sønnen din at det er hans plikt som en velfungerende sosial gutt og inkludere de som ikke er like heldige sånn sett som han selv.  

Anonymkode: 8d9f3...5f0

[AnonymBruker]

ESFP skrev (5 minutter siden):

Jeg snakket ikke om fritid. Jeg snakket om pauser og å være hyggelig på vei fra jobb og til bilen eller bussen. Kanskje du trenger å trene deg på grenser eller konfliktløsing du også? 

De fleste av oss hadde nok ikke gidder å tilbringe alle pauser eller spist lunsj sammen med en som vi oppfattet som fryktelig slitsom eller vi ikke kunne fordra. Eller brukt tiden til og fra buss/jobb på den type innpåsliten type hver dag. 
 

Det er livet for kort til. Innimellom ja, for høflighetens skyld, men jeg hadde funnet løsninger for å unngå det for det meste. Unnskyldninger om å måtte spise på kontoret mens jeg jobbet grunnet en deadline, gått tidlig eller senere for å unngå samme buss osv. Jeg er ikke støttekontakt for andre på daglig basis. Men jeg overser naturligvis ikke folk. Det er ufint. 

Anonymkode: 6e7c1...162

[AnonymBruker]

lady90 skrev (11 minutter siden):

Som nevnt hadde vi dialog med barneskolen om dette, men det virker som gutten rett og slett ikke skjønner/gidder å gjøre noe med det. 

Her om dagen ville han feks  heller få anmerkning enn å ikke ta med seg mat i biblioteket, bare fordi han ville henge på sønnen vår. Han sliter med sosiale koder, og vår sønn lurer nå på om det er mulig at ungdommer kan tvinges til å ta et år på nytt? Rett og slett fordi han tror at det ikke kommer til å gå så bra verken faglig eller sosialt. 

Vil avvente å ta opp med ny skole før det har gått litt tid. Håper også sønnen vår klarer å ordne opp litt mer selv denne gang. 

Men ja, det er synd på gutten. Han virker litt "fjern" og ikke på samme mentale nivå som resten. Stygt å si det, men han virker litt utviklingshemmet (om det går an å kalle noen for litt utviklingshemmet da) 

Min sønn gikk i klasse med noen han ikke likte så godt. Litt annerledes. Min fikk grei beskjed om å akseptere at vi er forskjellige,  at alle har rett til en plass i gruppa om vi liker dem eller ikke. Fordi han heller hadde ikke likt å være den ene sim er utenfor. Detimot er det lov å sette grenser for seg selv. Å gi tydelige beskjeder om at noen skal slutte å dytte feks. Eller å si at i dag vil jeg være alene. I dag kan vi henge sammen. Som jeg sa til min sønn,  er at hele livet kommer du til å møte folk du ikke liker, via jobb og skole. Så du må bare lære deg at de finnes.  Du trenger ikke være bestevenn, men du skal jamnen lære deg å fungere rundt dem uten å bli ufin og stygg. For de har lik rett på sin plass som du har. Det tok litt tid. Men ddt går bra nå. Er i jobb, og har sett allerede de to som er kjipe å henge med på jobb. Men han klarer å snu de til litt hyggeligere mennesker og de har det kult på firmafester. Men henger ikke på fritiden. Der er jo aldersforskjell for stor . 

Poenget er at han har lært  å snu negative folk rundt seg til å bli positive. Så ved å gi han rette råd,  tåler han nå å stå i jobb med kjipe folk, å bidra til et felles positivt arb miljø, selv med grinebitere. Og ser sin oppgave om å få de i bedre humør. Det skal så lite til for å lykkes med det

Anonymkode: 5f227...88b