Hvorfor pusher NAV mye på noen ut i jobb, mens andre får ligge hjemme flere år?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og pga dette skal altså alle stemples som løgnere. De lyver om lidelsene sine til venner, alle som en.

For en idiotisk holdning.

Anonymkode: 9ed06...794

Tja... Hva kom først? Nettopp fordi såpass mange mennesker går rundt med fordommer så tør ikke folk å være åpne om sykdommen sin. Fordommene kan være både denne holdningen om at et flertall lyver på seg å være syk eller det kan være fordommer mot syke når det kommer til hva som er godkjent deltakelse i sosiale aktiviteter eller i samfunnsaktiviteter. Eller fordommer mot visse typer sykdommer. Her er mentale, me og fibro spesielt utsatt. 

Jeg har i alle fall vært borti veldig mange enkle mennesker som går rundt med slike fordommer og flertallet av dem er nærmeste familie og mine tidligere venner. De som lett ville sagt at de kjenner meg best, ironisk nok 😅

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er på tide at dere fordomsfulle venner og familie begynner å stole på og høre på oss syke. Om vi merker hva slags type person dere er, så forteller vi dere ikke den hele og fulle sannhet. Da gjør dere rett i stole mer på nav sin vurdering enn på at vi er åpne med dere 😄

Anonymkode: 7b02e...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er tydelig at folk ikke forstår at mange ønsker frihet istedet for denne evige gneldringen og trangen til høy lønn.

Forbruksmentaliteten og grådigheten til penger gjelder ikke alle, selv om folk ikke ser ut til å fatte dette.

Anonymkode: 9ed06...794

Og det mange på ytelser ikke forstår, er at langt fra alle som er i jobb ønsker jobblivet. Selvsagt er det flere som ønsker mer frihet, men som likevel står i jobb til tross for at man både er skit lei og mange plager. Men uten det hadde man ikke hatt noe velferdssamfunn, ingen skatteinngang, og ingen ytelser. Da måtte alle ha sørget for seg selv. 

Selvsagt skal de som faktisk trenger det kunne motta ytelser, men alle "free ridern'e" som har løyet på seg det ene og andre bør tenke over at de er med på å undergrave sikkerhetsnettet vårt - også ovenfor de som reelt sett trenger nettopp det sikkerhetsnettet. 

Anonymkode: be514...328

[AnonymBruker]

De 8 timene du ser meg på fest en lørdag betyr 3 dager der jeg må ligge på et mørk rom. 

De 3 timene du ser meg på butikken eller tur er 2 dager på et mørkt rom. 

Ser du meg på jobb 1 dag kan det være 5 dager på et mørkt rom. 

Så ja det er ikke noe gøy. Du ser meg ikke døgnet rundt, men du ser meg den timen eller dagen jeg har energi nok til å finne på noe annet enn å bevege meg. 

Du ber folk prioritere jobb frem for helse. Det finnes ikke begge deler for oss. Enten jobb eller helse. Ingen helse ikke noe liv eller familie. 

Så se stygt på meg når jeg er på en fjelltur 4 timer, men send meg gjerne noen positive tanker når jeg er låst til sengen. Send tanker til barna mine jeg ikke får se vokse opp fordi jeg fikk en sykdom jeg ikke ba om. 

Jobb er ikke livet, den takker deg ikke den dagen du slutter pga sykdom. Den sparker deg heller ut døra 👊

 

Anonymkode: 803e3...4c0

[Danseskjørt]

Ingen er bare det man ser. 
 

Les om igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og det mange på ytelser ikke forstår, er at langt fra alle som er i jobb ønsker jobblivet. Selvsagt er det flere som ønsker mer frihet, men som likevel står i jobb til tross for at man både er skit lei og mange plager. Men uten det hadde man ikke hatt noe velferdssamfunn, ingen skatteinngang, og ingen ytelser. Da måtte alle ha sørget for seg selv. 

Selvsagt skal de som faktisk trenger det kunne motta ytelser, men alle "free ridern'e" som har løyet på seg det ene og andre bør tenke over at de er med på å undergrave sikkerhetsnettet vårt - også ovenfor de som reelt sett trenger nettopp det sikkerhetsnettet. 

Anonymkode: be514...328

ta deg ei bolle.

det er vel fåtallet som faktisk ØNSKER å jobbe.
spørsmålet her er ikke om man ønsker å jobbe eller ikke, men om man ønsker å ha helse til å kunne stå i jobb og ha tid til familie og venner, ta vare på hus- og ha god økonomi.

hvem er alle free riderne du snakker om?
er du lege? er du psykolog?
har du i det hele tatt en utdannelse?

tenk å være så forbanna dum at du sitter å er sjalu på folk som har helsa ødelagt for resten av livet.
for hva? for å se ungene vokse opp uten at man klarer å delta i livet deres på en måte man ønsker?
for å leve i fattigdom resten av livet?

skjerp deg!!

Anonymkode: cf6d2...7cf

[AnonymBruker]

NAV stilte ingen krav til meg.

Min funksjonsevne endret seg så drastisk og ekstremt over natta at fastlegen satt med tårer i øynene. 
 

Så kjenner jeg til andre i den kategorien du nevner. De har en diagnose de nevner til andre - men når man kjenner dem så skjønner man at her hadde de slitt stort i arbeidslivet også uten diagnosen de forteller om. 
 

Ta en ikke navngitt politiker som ikke jobber, og fremstiller det som en blanding av «hadde kreft» og selvsagt «frihet». Altså, vedkommende er ravende gal - sånn på ordentlig. Det er helt tydelig noen psykiske diagnoser der inne som fjerner grunnleggende selvinnsikt. 
Men utad sier h*n «fikk kreft, senskader». 
 

Min far stod utenfor arbeidsliv i maaaaange år (selvmedisinering med hasj for å dempe angst) og klarte seg kun i jobber hvor leder var veldig raus. Han har nokså sikkert udiagnostisert autisme og litt attåt. Ufør hadde han aldri da, det gikk i sosialstønad. 

Anonymkode: 5dc94...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2023 den 11.02):

Tror det er veldig ulikt ja. Samme hos fastlegen. Hører til stadig folk hevder at de nærmest blir tvunget til å ta ut sykmelding. Selv ble jeg oppfordret til å jobbe da jeg var så syk at jeg knapt kunne gå. 

Anonymkode: 824e9...692

Det er ingen som blir tvunget til sykmelding. De vil bare fremstå i et bedre lys. 

Anonymkode: 6b099...db0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2023 den 10.54):

Dette er ikke ment for å shame, jeg forstår veldig godt at ikke alle er slik. Dessverre er likevel noen slik og det ødelegger selvsagt for andre. Spørsmålet mitt er, hvorfor og hvordan klarer noen å sluntre unna jobb så lenge? 

Eksempler (personer jeg kjenner/er nær og vet ikke skjuler plager/sykdom for meg): 

Person 1: Har ME. Hver helg er hun på fest eller andre arrangement. I løpet av uken er hun stort sett (ikke hver dag) i besøk, ofte på butikken, går tur osv. Etter en helg med fest går gjerne søndagen, mandagen og tirsdagen til "å hente seg inn". Går på AAP og håper på uføretrygd. Hun ser stort sett opplagt ut og har mye energi. I perioder når det er mye loppemarked, så står hun gjerne flere dager i løpet av måneden og selger. 

Person 2: Er ærlig på at hun ikke liker å jobbe. Det er alltid noe feil med jobbene. Det er for langt (30min med buss), kollegene er ikke grei, sjefen er sur, kjedelige oppgaver, for lite oppgaver, for mye oppgaver. Hun har vel hatt 10 jobber i korte perioder. 

Felles for de er at NAV har sluttet å stille krav. Da jeg selv måtte ha hjelp av nav for første gang for å få hjelp til arbeid (jobbet hele livet), så var det ikke måte på hvor mye de maste. Jeg kom meg også raskt tilbake i jobb. 

Er det slik nav gir opp enkelte personer? 

Og hva med å få hjelp til å endre tankegangen? Noen trenger nok et ordentlig dytt. Jeg kan forstå at personen jeg kjenner med ME av og til trenger en fest og våre sosial, men hver helg slik det gjør hun ligger utstrakt søndag-mandag-tirsdag? Er det ok for samfunnet? Vi andre kobber og står på og gjør det vi kan. Og kanskje venninnen min som ikke liker å jobbe må få et ordentlig dytt og realitetssjekk. Det er ikke alt som er gøy. Og man får heller kanskje ikke de gøyeste jobbene hvis man ikke vil utdanne seg. 

Dette er bare et lite sukk. Kanskje noen jobber i NAV og vet hvorfor det er slik? At noen pushes, mens andre kan være i systemet lenge uten at det stilles krav og mer oppfølging.

Anonymkode: 76fb9...89d

De som ikke vil jobbe bør ikke ha fått penger syns jeg. Det burde ikke ha vært et alternativ!

Hun med me er jeg litt delt. Hun hadde ikke orket noe om hun hadde hatt en jobb, men å feste hver uke hadde jeg ikke orket selv om jeg "bare" trenger en lang morgen å komme meg på. Hun kunne sikkert ha klart iallfall en liten stilling!

Anonymkode: 2b240...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

ta deg ei bolle.

det er vel fåtallet som faktisk ØNSKER å jobbe.
spørsmålet her er ikke om man ønsker å jobbe eller ikke, men om man ønsker å ha helse til å kunne stå i jobb og ha tid til familie og venner, ta vare på hus- og ha god økonomi.

hvem er alle free riderne du snakker om?
er du lege? er du psykolog?
har du i det hele tatt en utdannelse?

tenk å være så forbanna dum at du sitter å er sjalu på folk som har helsa ødelagt for resten av livet.
for hva? for å se ungene vokse opp uten at man klarer å delta i livet deres på en måte man ønsker?
for å leve i fattigdom resten av livet?

skjerp deg!!

Anonymkode: cf6d2...7cf

Å så sinna. Greide du virkelig ikke å besvare innlegget med annet enn personangrep? 

Men til din opplysning, så er sannsynligheten stor for at jeg både har heftigere utdannelse enn deg og kommet mye lengre enn du noensinner kommer til å oppleve, så la oss legge den ballen død med en gang

Og joda, jeg kjenner nok av de som har hatt store helseutfordringer, og som har slitt med å finne balansen mellom jobb, familie og fritid generelt. Felles for dem er at det å nav'e sitter langt inne. Det skal du nok være glad for, for hadde alle tatt for lett på det så hadde vi ikke hatt noen velferdsstat. 

Og når du nå snakker om utdannelse, så er det nok av de med høy utdannelse som har advart om velferdsstatens bærekraft og overforbruk av helsetjenester og ytelser. 

Anonymkode: be514...328

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og det mange på ytelser ikke forstår, er at langt fra alle som er i jobb ønsker jobblivet. Selvsagt er det flere som ønsker mer frihet, men som likevel står i jobb til tross for at man både er skit lei og mange plager. Men uten det hadde man ikke hatt noe velferdssamfunn, ingen skatteinngang, og ingen ytelser. Da måtte alle ha sørget for seg selv. 

Selvsagt skal de som faktisk trenger det kunne motta ytelser, men alle "free ridern'e" som har løyet på seg det ene og andre bør tenke over at de er med på å undergrave sikkerhetsnettet vårt - også ovenfor de som reelt sett trenger nettopp det sikkerhetsnettet. 

Anonymkode: be514...328

Disse "freeriderne" du snakker om, dem finner man overalt i samfunnet, ikke bare i NAV - systemet.  De som nasker i butikken, unndrar seg dugnad, jobber svart, folk som gifter seg for penger (golddiggere) osv. Disse menneskene vil alltid være at irritasjonsmoment og et problem. Men hvorfor er det sånn at når disse personene utgjør 2 - 4 % i NAV systemet  at det er disse man skal diskutere som om de utgjorde et kjempeproblem. Sånn enkelte skriver skulle man tro at det kun var 2 - 4 % berettigede på stønaden, ikke motsatt.

Jeg er helt enig i at vi må få luket ut disse folkene for at systemet ikke skal bli undergravd. NaV kan selvfølgelig gjøre feil, men de gjør det gjerne begge veier, altså avslag for folk som burde hatt innvilgelse og innvilgelse for folk som burde ha avslag.

Men... det er ikke sånn som mange framstiller det, jeg har sett tidligere at noen mener virkelig at opptil 50 % er uføretrygdet uten å ha grunnlag for det. Slike holdninger ødelegger hvertfall for de som er for syke til å stå i jobb.

Anonymkode: e5c58...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ingen som blir tvunget til sykmelding. De vil bare fremstå i et bedre lys. 

Anonymkode: 6b099...db0

Tja... ting som "ta i mot denne sykemeldinger eller mist synet ditt" gjør iallfall at jeg følte meg tvunget. Når alternativet er å bli 10 ganger verre må man jo. Har sagt nei til mange sykemeldinger, men går jo ikke rundt og sier det for å fremstå i et bedre lys.

Anonymkode: 2b240...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Lønn er ikke det viktige. Det å være en del av samfunnet er det viktige. Sammen med stabilitet og en passelig mengde med utfordringer/ mental vekst. Uansett, man kan ikke bare velge uføretrygd og alt det som kommer i forkant av en uføretrygd velger ikke friske personer. 

Anonymkode: 7b02e...88e

En kan til de grader være en del av samfunnet som ufør. Også mengden av hvor mye folk ønsker dette er svært individuelt.

Og jo. Hver eneste en av snylterne har valgt dette 100% selv. Hvor mange de nå enn måtte være.

Anonymkode: 9ed06...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Å så sinna. Greide du virkelig ikke å besvare innlegget med annet enn personangrep? 

Men til din opplysning, så er sannsynligheten stor for at jeg både har heftigere utdannelse enn deg og kommet mye lengre enn du noensinner kommer til å oppleve, så la oss legge den ballen død med en gang

Og joda, jeg kjenner nok av de som har hatt store helseutfordringer, og som har slitt med å finne balansen mellom jobb, familie og fritid generelt. Felles for dem er at det å nav'e sitter langt inne. Det skal du nok være glad for, for hadde alle tatt for lett på det så hadde vi ikke hatt noen velferdsstat. 

Og når du nå snakker om utdannelse, så er det nok av de med høy utdannelse som har advart om velferdsstatens bærekraft og overforbruk av helsetjenester og ytelser. 

Anonymkode: be514...328

er du sikker på det? mitt inntrykk er nemlig det at de som igjen og igjen er ute etter alle disse som "snylter på nav", er de som er i lavinntektsyrker selv. som såvidt tjener mer enn hva en ufør får utbetalt, og kanskje endatil mindre-  men samtidig ikke skjønner at en stor del av uføre faktisk har vært i jobb. at mange uføre er høyt utdannet og har hatt godt betalte jobber før de ble syke.
dere ser bare "fordelen" en ufør har med å ikke jobbe, og skjønner ikke at en person som er ufør i 99% av tilfellene heller skulle hatt helsa fremfor de 20 +/- tusenlappene en får på kontoen hver mnd.
du skjønner ikke, og kommer aldri til å forstå det tapet en har når det kommer til familie, venner, økonomi, livssikkerhet livsglede etc. etc.

slike som deg som tror de vet bedre enn både leger, psykologer, nav, personen som er (p)syk har et alvorlig problem. dunning krueger effekt på sitt sterkeste.



 

Anonymkode: cf6d2...7cf

[AnonymBruker]

Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte være i jobb. Tryggheten med 100% lønn, ferie penger osv. 

Men jeg klarer ikke i friske perioder har jeg fullført to utdannelser vgs, påbygg senere og universitet. Innimellom der vært kjempe syk, er jo ikke frisk i friske perioder heller i grunn men mer tilnærmet normal som andre vertfall sett utenpå. 

Det er så mye man ikke vet om alt som foregår hjemme og mellom lege, nav psykolog osv. 

Jeg klarer å være mer åpen nå, fordi jeg er eldre og mer trygg i meg selv. Ikke minst årevis med terapi. Av diagnoser sånn på papiret har jeg diabetes, kompleks PTSD, uspesifisert spiseforstyrrelse og panikk angst. Gjett hvilken diagnose som er lettest å få aksept, forståelse og støtte for? Ja nettopp. 

Nå har jeg jobbet beinhardt på aap i 3 år for å forsøke å bli frisk. Psykolog spesialisten er i ferd med å gi meg opp. Går mot uføretrygd håper å bli frisk innen jeg evt må dit jeg vil liksom ikke gi meg men begynner å forstå at jeg kanskje må. Samtidig jeg har kjempet et helt liv for å overleve. Gått til ulike psykologer fra 11 års alder.  Jeg er sliten. Sliten av å kjempe vær eneste dag for å holde ut. 

Jeg tror folk rundt meg begynner å forstå mer virker litt sånn da flere rundt meg også har begynt å si at det beste kanskje er uføre. Mennesker jeg aldri hadde trodd ville støtte meg i det. Så nå har jeg vell kommet dit i livet hvor det vises litt mer utenpå. 

Men det er en lang vei bare for å gå fra å svare "greit" fra tidligere "bra" når folk spør hvordan det går. Har ikke lyst være en som klager samtidig klarer jeg ikke lenger opprettholde den masken og illusjonen om "bra" lenger. 

Unner ikke min verste fiende å ha det slik. Ikke vær sint på oss som kjemper. Alle kjemper på ulike vis selv om du ikke ser det på overflaten. 

Anonymkode: fddcf...839

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som er for syk til å jobbe, og jeg er helt sengeliggende. Jeg har kanskje 20 min med konsentrasjon i løpet av uka, og det må nesten gå til det evige papirarbeidet med nav og lege. Jeg er aldri ute på verandaen engang, jeg kan ikke se tv eller kose meg med hobbyer. 

Om jeg en dag blir bedre skal jeg først mestre mye i hverdagen før jeg prøver meg på jobb. Jeg trenger å kunne lage mat selv, å kunne gå til postkassa og å være med i familieselskap før jeg prøver meg på 30 min på jobb. Og jeg tviler på at en arbeidsgiver er så villig til å la meg jobbe hjemmefra 30 min en god uke, ingenting de neste 2. Unner de som kan gjøre hobbyer å gjøre det. Mennesker er ikke skapt for å kun jobbe, og det sier jeg som en som jobbet 150% før med enten fulltids studier og deltid jobb eller omvendt helt til jeg ble syk, presset meg videre, og da ble helt sengeliggende i åresvis til nå.

Jeg syns også det er trist å se folk dømme sykdommer de ikke enten har kjent på kroppen, eller sett tett på i lang tid (type nærmeste familie/pårørende). Du vet ikke hvordan en sykdom er før du har sett noen døgnet rundt i ukesvis eller månedsvis.

Anonymkode: 1cda4...d6c

[AnonymBruker]

Har hørt at NAV har loddtrekning om hvem som skal "slippe unna". Som et vinlotteri fredager. Du kan unnslippe ved å kjenne noen i NAV-systemet, men da må du ha tilgang til et hemmelig passord som du passer på å bruke i kommunikasjon med veilederen din. Noen lar seg bestikke med penger også, men det er ikke alle, siden noen har moral og etikk under opplæringen på NAV. 

 

Anonymkode: 006f2...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har hørt at NAV har loddtrekning om hvem som skal "slippe unna". Som et vinlotteri fredager. Du kan unnslippe ved å kjenne noen i NAV-systemet, men da må du ha tilgang til et hemmelig passord som du passer på å bruke i kommunikasjon med veilederen din. Noen lar seg bestikke med penger også, men det er ikke alle, siden noen har moral og etikk under opplæringen på NAV. 

 

Anonymkode: 006f2...ff6

ja nemlig, problemet er bare at mange oppriktig ser ut til å tro det er slik det fungerer.
du skal i hvert fall ikke ha gått mange år på livets harde skole før du kan og vet mer enn absolutt alle instanser i helsesystemet i norge. beste utdannelsen en kan få. ingen over- ingen ved siden.

 

Anonymkode: cf6d2...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ja nemlig, problemet er bare at mange oppriktig ser ut til å tro det er slik det fungerer.
du skal i hvert fall ikke ha gått mange år på livets harde skole før du kan og vet mer enn absolutt alle instanser i helsesystemet i norge. beste utdannelsen en kan få. ingen over- ingen ved siden.

 

Anonymkode: cf6d2...7cf

Ja, jeg tenker at det ikke er vits i å gi seriøse svar i slike tråder. Folk som oppretter slike intetsigende tråder er allerede fortapt, la de få tro det de vil, så vil realitetene innhente de hurtig nok. 

Anonymkode: 006f2...ff6

[AnonymBruker]

Min erfaring er at jo mer ansvarsfull og pliktoppfyllende du er-jo mer pusher de. Har du høy utdannelse og har jobbet er de ivrige. Dersom ikke så gir de bare opp. Jeg er i første kategori og det er slitsomt,når jeg faktisk er syk blir jeg ikke hørt og trodd.

Anonymkode: d784a...d34