Gå til innhold

Stebesteforeldre


Fremhevede innlegg

Skrevet
La gaupa

Er vel ikke så veldig rart at besteforeldrene som gjør forskjell da når du omtaler stedatteren for "stedatteren" og ditt eget barn som "lillegull"....

:roll:

Nå er det sånn at vi bruker navn på barna våre.På KG derimot gjør jeg ikke det.

Stedatteren min har en mamma hun er veldig gladi.Jeg vil være en god venn og støtteperson for henne.Jeg ville aldri prøve å ta moren eller mormorens plass og presse meg selv og min familie på henne.

Vi bryr oss om henne og er glad i henne alle sammen.

Det er lov å elske sin egen mamma høyere enn stemor og det er greit å elske sitt eget barn høyere enn stebarn.

Det er min mening.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Føler ofte at det ikke er "lov" å elske sin egen mer. Føler særlig at sambo sin familie forventer at jeg og foreldrene mine skal gå så veldig opp i denne stesønnen. De blir "sjokkerte" når jeg eller foreldrene mine ikke skal være med å se stesønnen spille fotballkamp osv. Her må sies at det er jeg som sensurerer og holder dem litt på avstand. JEG ønsker ikke at de skal bli reservebesteforeldre. Det siste som kommer til å skje, er at det blir hengt opp bilde av ham hos mine foreldre. Noen burde lage en tråd som het stebarn... :twisted:

Skrevet
Føler ofte at det ikke er "lov" å elske sin egen mer. Føler særlig at sambo sin familie forventer at  jeg og foreldrene mine skal gå så veldig opp i denne stesønnen. De blir "sjokkerte" når jeg eller foreldrene mine ikke skal være med å se stesønnen spille fotballkamp osv. Her må sies at det er jeg som sensurerer og holder dem litt på avstand. JEG ønsker ikke at de skal bli reservebesteforeldre. Det siste som kommer til å skje, er at det blir hengt opp bilde av ham hos mine foreldre. Noen burde lage en tråd som het stebarn... :twisted:

Dette har noe med å "styre forventningene" å gjøre.

Mange blir veldig frustrerte fordi omgivelsene forventer at du skal si at du føler det samme for ditt stebarn som ditt eget.

Men vil de forlange det samme av barnet?

Skal lille Ole elske stepappa`n sin like høyt som pappa?

Elle stemoren like høyt som mamma?

Nei, selvfølgelig ikke.Det er helt unaturlig og man kan ikke kerve det.

Derimot skal en behandle stebarna med like stor respekt og kjærlighet som sine egne.De skal ikke stille som annenrangs familiemedlemmer når de kommer til samværshelg.

Dette innebæer for oss at min stedatter innlemmes i familieaktiviteter vi alle setter pris på.At hun får føle at hun er en naturlig del av vår familie.

Vi legger ikke hele helgen opp etter henne slik det er lett å gjøre i begynnelsen.Men lar alle barnas behov telle når vi bestemmer hva vi skal finne på.

Vi har lært masse under veis.Mannen min og jeg har hatt utallige krangler før vi fant ut at det å ta det naturlig slik det føles rett for alle parter var det beste.

Han tvinger meg ikke til å føle det samme for henne nå....før ble han veldig snurt og såret hvis jeg sa det.

Han skjønner at hun ikke elsker meg som mamma`n sin og forlanger ikke at jeg skal elske henne like høyt som min egen datter heller!

Skrevet

Takk...

Det er vel den prosessen vi skal starte på. Til nå har ALT dreid seg om stesønnen min både når han er hos oss (50%) og generelt sett ganske ofte ellers også, og det føles ikke naturlig for meg at en som ikke bor der hele tiden skal få dominere så mye at min egen unge (1 år) nærmest blir borte...

Skrevet

"JEG ønsker ikke at de skal bli reservebesteforeldre. Det siste som kommer til å skje, er at det blir hengt opp bilde av ham hos mine foreldre."

Dette hørtes da merkelig ut? Kan jeg spørre deg hvorfor du har så sterke meninger om dette?

Slik jeg ser det ( har stesønn på 8 og to jenter felles) hadde det for oss blitt mye vanskeligere å fungere som en familie dersom ikke mine slektninger skulle bry seg om storebroren til sine egne barnebarn....

De har både bilde på veggen og gjør ellers alt de kan for å inkludere han også. Selvfølgelig er det forskjell, men som en annen sier her, Alle barn i familien skal behandles med respekt og kjærlighet. Og dette synes jeg nå er best om gjelder for besteforeldre også....

Skrevet
Føler ofte at det ikke er "lov" å elske sin egen mer. Føler særlig at sambo sin familie forventer at  jeg og foreldrene mine skal gå så veldig opp i denne stesønnen. De blir "sjokkerte" når jeg eller foreldrene mine ikke skal være med å se stesønnen spille fotballkamp osv. Her må sies at det er jeg som sensurerer og holder dem litt på avstand. JEG ønsker ikke at de skal bli reservebesteforeldre. Det siste som kommer til å skje, er at det blir hengt opp bilde av ham hos mine foreldre. Noen burde lage en tråd som het stebarn... :twisted:

Jeg er utrolig glad, for at du ikke er steforeldre til noen av mine barn. Hvorfor velge å gå inn i forhold med en person som har barn, når du missliker barnet så mye?

Skrevet

Syntes enkelte av dere som har barn fra tidligere forhold overreagerer i mange tilfeller.

De aller, aller fleste av oss som har stebarn ser på det som en selvfølge at barnet blir behandlet på lik linje med egne barn; når stebarnet er tilstede! Og rett som det er blir stebarnet "overbehandlet", nettopp for at ingen skal føle seg mindre verd. ;)

Alle i min familie tar seg ekstra av mitt stebarn, gir henne litt ekstra oppmerksomhet osv. når hun er med i besøk. Jeg er ganske trygg på at hun føler seg som en av oss (i min familie)!

Når det er sagt, må man også (de voksne) skjønne at det ER stor forskjell på egne barn og stebarn. I mitt tilfelle kommer forskjellen naturlig fordi stebarnet bare er hos oss annenhver helg, og dermed ikke like ofte tar del i vårt liv.

Mine foreldre gjør aldri forskjell så stebarnet merker, og jeg forventer ikke at de skal henge opp bilder av henne. De har masse bilder av henne i album som ligger lett tilgjengelig for alle som vil se.

Hva med å fokusere på den ekstra ressursen stebarna har i et ekstra sett med voksne i livet sitt, fremfor å pirke i småting som ikke betyr noe?

Jeg er den første til å slå ned på urettferdighet, og hadde ikke tolerert at noen følte seg utenfor. Heldigvis er det så stor aldersforskjell at vårt felles barn ikke ennå skjønner at slik det faktisk er nå, blir stebarnet satt i høysetet, og annenhver helg styres stort sett av stebarnets behov.

Jeg er en tålmodig sjel, jeg vet at dagen kommer med kjærester og venner og at helgebesøkene med tiden ikke blir så krevene.. :sjarmor:

Skrevet

Vel, i vårt tilfelle er det altså en 50% løsning, med sønnen annen hver uke. Og faren stiller jevnlig opp i morens uke og kjører sønnen hit og dit hele tiden fordi mora til ungen ikke "orker". På 14 dager er det vel faktisk bare 4 dager han ikke ser den "deilige" ungen sin. Fint at han stiller opp, men jeg sitter mye hjemme alene med en liten unge. Og vi var enige om å få dette barnet. Faktsik var han den som ivret og maste mest. Så ja, selvom jeg visste at han hadde barn fra før er jeg dritt lei at alt dreier seg om stesønnen.

Skrevet

"På 14 dager er det vel faktisk bare 4 dager han ikke ser den "deilige" ungen sin."

Det må da være flott for han at han får se ungen sin så mye vel? Tenk om det var deg som ikke fikk være med ungen din hele tiden?

Når det er sagt er det jo en selvfølge at en far tar seg av alle ungene sine i like stor grad! Sagt det til han?

Skrevet
Vel, i vårt tilfelle er det altså en 50% løsning, med sønnen annen hver uke. Og faren stiller jevnlig opp i morens uke og kjører sønnen hit og dit hele tiden fordi mora til ungen ikke "orker". På 14 dager er det vel faktisk bare 4 dager han ikke ser den "deilige" ungen sin. Fint at han stiller opp, men jeg sitter mye hjemme alene med en liten unge. Og vi var enige om å få dette barnet. Faktsik var han den som ivret og maste mest. Så ja, selvom jeg visste at han hadde barn fra før er jeg dritt lei at alt dreier seg om stesønnen.

Det jeg merket var at da mannen in og jeg ventet barn bekymret han seg mye for datteren sin.

Han hadde rett og slett dårlig samvittighet fordi at hun nå måtte dele pappa`n sin med en baby.

Det gikk så langt at jeg ikke trodde han kom til å elske vårt felles barn like høyt som henne.Jeg gråt mye alene på badet den tiden.

Men tenk...:jeg snakket med mannen min om det.Vi kranglet og jeg gråt.Det kunne da ikke bli sånn at alle skulle gi meg dårlig samvittighet for et lite søsken i maven!

Et søsken er da en velsignelse uansett om det er hel- eller halvsøsken.

Jeg må si at da Lillegull kom var alle bekyringer borte.Mannen min deler like mye på fanget sitt til dem begge.

Han stiller også opp med kjøring til trening osv...han er en fantastisk far for begge døtrene sine.Når han er lei seg og har dårlig samvittighet ovenfor stedatteren min passer jeg på å sette ting litt i perspektiv for ham.

-Han har alltid stillt opp.

- Det er han som følger på fritidsaktiviteter.

- Han er flink til å dele pappahjertet så ingen føler seg utenfor.

Før ble jeg sint, nå prøver jeg å appellere litt mer til fornuften.

Hvis stesønnen din skal føle seg som en del av familien er det viktig at han får delta i hverdagen....ikke at pappa blir en sirkuspappa og at alt bare dreier seg om ham.Det er rett og slett usunt og ikke minst frustrerende for moren (der det kanskje er mere normal fokusering på gutten)

Mamma`n til stedatteren ble kjempe-frustrert av at det bare var moro og Mc`Donalds hjemme hos oss....Ikke rat datteren var tverr og vanskelig hjemme hos henne da.

Jeg håper det ordner seg for dere så du får et sunnere forhold til stesønnen din.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...