Klarsynte; hva syns andre om meg?

[AnonymBruker]

Jeg er så voldsomt selvbevisst. Når jeg har vært sosial med venner, eller vært på en fritidsinteresse hvor vi er mange som samles ukentlig, så sitter jeg ofte igjen med en litt vond følelse. Føler jeg sa noe dumt, uttrykte meg på en klønete måte, ikke gjorde ting bra nok i den fritidsinteressen osv. Disse tingene skal jo gi en positiv energi, men jeg blir altså sittende igjen med en ekkel følelse i kroppen. Kan dere klarsynte hjelpe meg og se meg selv utenfra? Er det grunn til bekymringen jeg ofte sitter igjen med? Spesielt i forhold til fritidsinteressen da, for der kjenner de meg ikke så godt enda. Hva er inntrykket de har av meg? 

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

Blir takknemlig hvis noen vil prøve å lese meg mtp dette. Hvorfor føler jeg meg aldri bra nok? Har mest lyst å bure meg inne for meg selv, så slipper jeg denne vonde følelsen😔

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

De merker du er usikker. Prøv å senke skuldrene og ta din naturlige plass. Ingen som tenker stygt om deg eller syntes du er rar! 
prøv med noen pusteøvelser før du drar og underveis. Dypt inn gjennom nesa, hold noen sekunder; også sakte ut. Gjenta til du føler deg rolig inni deg. Og husk du er fantastisk og unik! Og fortjener plass på lik linje med alle rundt deg ❤️

Anonymkode: 77777...d23

[AnonymBruker]

Ikke klarsynt men her er selvterapi: hvis du ikke vet for sikkert, at noen har problemer med deg, må du bare anta at de ikke har det. 

Anonymkode: dc026...f90

[AnonymBruker]

Dette er noe en psykolog kan hjelpe deg med, du er på litt feil sted her.. Andre mennesker bryr seg ikke så mye om hva du kan og hvordan du fremstår, dette er en selvopptatt posisjon du får fordi du er usikker. Prøv å se utover, bort fra deg selv, vær opptatt av det som skjer rundt deg, og ikke det som skjer inni deg, så blir dette mye bedre.

Anonymkode: cf7dc...d26

[AnonymBruker]

Innerst inne gir folk faen i andre. Det gjelder deg og. 

Anonymkode: 9a426...90b

[Hoia]

Jeg tror du må slå deg til ro med at det er sannsynlig at noen ikke liker deg i alle settinger du er. Det viser at du har en personlighet, og det har ikke noe med deg å gjøre, det er vel ikke verdt å tilpasse seg ihjel for at alle skal like deg. Det kan være så enkelt at noen har hatt en liknende person i livet tidligere, og så minner du om den, så enkle kan noen være, trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Du må bare sørge for å få noe ut av tiden selv, klabert være opptatt av hvordan du fremstår, men ikke på bekostning av hva du selv får ut av tiden. Snu på det, du skal ha det hyggelig selv. Hvem liker du spesielt godt? 

Men nå er vitterlig min tid som hobbypsykolog over her på KG.

[Hoia]

For eksempel har noen vært sammen med noen som har lignet på noen foreldre i årevis uten å ha sett det i overbevisstheten, så har de enten jobbet seg gjennom gjennom det, eller blitt værende i det. Så møter de noen nye som er helt like, og så får en noen assosiasjoner av enten av positiv eller negativ art. Det trenger ikke ha noe med deg å gjøre. Assosiasjoner styrer man ikke, men de fleste viser det ikke. Så du må bare fokusere på de du får kjemi med, og tenke over hva du selv liker.

[AnonymBruker]

Får den samme følelsen etter at jeg har vært sosial. Fikk beskjed om at det er sosial angst. 

 

Anonymkode: b6706...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De merker du er usikker. Prøv å senke skuldrene og ta din naturlige plass. Ingen som tenker stygt om deg eller syntes du er rar! 
prøv med noen pusteøvelser før du drar og underveis. Dypt inn gjennom nesa, hold noen sekunder; også sakte ut. Gjenta til du føler deg rolig inni deg. Og husk du er fantastisk og unik! Og fortjener plass på lik linje med alle rundt deg ❤️

Anonymkode: 77777...d23

Gode tips her😊 Og ja, jeg vet at alle er like mye verdt, og alle er unik osv, men sånn funker det jo ikke helt i praksis. Jeg tror ikke de ser at jeg er usikker, jeg er veldig god på å skjule det, jeg smiler og snakker til folk. Men sitter altså ofte igjen med en ekkel følelse etterpå. Har tenkt at det kanskje er best for meg å droppe sånne fritidsinteresser med masse folk, og heller holde meg til de nærmeste vennene, for de kjenner meg så godt og liker meg som jeg er. 

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Får den samme følelsen etter at jeg har vært sosial. Fikk beskjed om at det er sosial angst. 

 

Anonymkode: b6706...355

Ja det er jo absolutt noe sosial angst der, det skjønner jeg også. Leit at du har det sånn❤️

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart. Det er mye jeg kan om temaet, og kunne nok lett vært en hobbypsykolog for meg selv, men akkurat nå lurte jeg på om det var noen klarsynte som kunne se hvordan jeg fremstår for de andre i den fritidsinteressen, hvordan de ser meg osv. 

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Innerst inne gir folk faen i andre. Det gjelder deg og. 

Anonymkode: 9a426...90b

Så hyggelig da. Jeg gir ikke faen i andre.

Anonymkode: 7bf92...b89

[Hoia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gode tips her😊 Og ja, jeg vet at alle er like mye verdt, og alle er unik osv, men sånn funker det jo ikke helt i praksis. Jeg tror ikke de ser at jeg er usikker, jeg er veldig god på å skjule det, jeg smiler og snakker til folk. Men sitter altså ofte igjen med en ekkel følelse etterpå. Har tenkt at det kanskje er best for meg å droppe sånne fritidsinteresser med masse folk, og heller holde meg til de nærmeste vennene, for de kjenner meg så godt og liker meg som jeg er. 

Anonymkode: 7bf92...b89

Jeg tror du bør utfordre det, jeg. Ikke alltid, men av og til. Til slutt gir det faktisk selv, som alt annet en trener på.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (1 time siden):

Jeg tror du bør utfordre det, jeg. Ikke alltid, men av og til. Til slutt gir det faktisk selv, som alt annet en trener på.

Ja muligens. Det må vel bli en balanse der, for denne følelsen er ikke god, og krever enormt mye energi. Det er ingenting spesielt jeg sikter til har skjedd eller blitt sagt, det er bare en følelse som spontant oppstår. Og da blir jeg gående og gruble på hvorfor, og tenker at sosiale greier bør gi energi og gi en god følelse, ikke motsatt.

Anonymkode: 7bf92...b89

[Hoia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja muligens. Det må vel bli en balanse der, for denne følelsen er ikke god, og krever enormt mye energi. Det er ingenting spesielt jeg sikter til har skjedd eller blitt sagt, det er bare en følelse som spontant oppstår. Og da blir jeg gående og gruble på hvorfor, og tenker at sosiale greier bør gi energi og gi en god følelse, ikke motsatt.

Anonymkode: 7bf92...b89

Hvis det er slik at du blir lammet helt, og det har vart over år, så er sikkert psykolog et gunstig sted å oppsøke.

Hvis du ikke eksponerer deg, vil grublingene bli verre. Det er veldig mange som er usikre sosialt, ofte kan man bare tenke at en ikke alltid trenger å si noe, bare være til stede og lytte, finne roen der, og så øke når det passer. Hva tenker du selv om andre i slike settinger? De er ofte opptatt av seg selv, noen nikker, smiler, sier ikke så mye. Jeg har hørt at "late som til klarer det", fungerer for mange, uten at en ikke skal kjenne på uroen, overdrive heller. Det er jo bare å kjenne på den, men likevel bli vant til at det ikke er en farlig uro.

[Hannah80]

Jeg er ikke klarsynt. Og det er det heller ingen andre som er. Men jeg svarer likevel:) Sosial angst kommer i mange variasjoner og grader. Fra dem som sitter blant folk og formelig rister av angst. Og som sier minst mulig for å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.

Og så har vi de (deg?) som fungerer helt normalt i sosiale settinger, men som får dette tankespinnet etter at de har vært sosiale. Det er slitsomt. Men (heldigvis) ikke merkbart for andre rundt dem:)

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Har hatt det sånn siden jeg var 17 år kanskje. Er idag 29 år. Det føles ut som jeg har fylleangst etter jeg har vært sosial, ikke imens jeg er sosial, da føles alt normalt helt til jeg er for meg selv og denne følelsen kommer. Noen ganger har jeg den bare uten å ha noe formening om hva jeg kan ha sagt eller gjort galt, andre ganger har jeg det fordi jeg selv mener at noe spesielt jeg sa eller gjorde må ha virket helt sosialt tilbakestående. Jeg kan også tenke på små ting jeg har sagt eller gjort for si 10 år siden å gå helt i kjelleren med angst og søvnløshet. 

Anonymkode: 5ac26...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg har det helt likt. Har hatt det sånn siden jeg var 17 år kanskje. Er idag 29 år. Det føles ut som jeg har fylleangst etter jeg har vært sosial, ikke imens jeg er sosial, da føles alt normalt helt til jeg er for meg selv og denne følelsen kommer. Noen ganger har jeg den bare uten å ha noe formening om hva jeg kan ha sagt eller gjort galt, andre ganger har jeg det fordi jeg selv mener at noe spesielt jeg sa eller gjorde må ha virket helt sosialt tilbakestående. Jeg kan også tenke på små ting jeg har sagt eller gjort for si 10 år siden å gå helt i kjelleren med angst og søvnløshet. 

Anonymkode: 5ac26...d5e

Så leit at du har det sånn😔 Du beskriver det veldig godt, for det er akkurat sånn det er❤️

Anonymkode: 7bf92...b89

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke klarsynt. Og det er det heller ingen andre som er. Men jeg svarer likevel:) Sosial angst kommer i mange variasjoner og grader. Fra dem som sitter blant folk og formelig rister av angst. Og som sier minst mulig for å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.

Og så har vi de (deg?) som fungerer helt normalt i sosiale settinger, men som får dette tankespinnet etter at de har vært sosiale. Det er slitsomt. Men (heldigvis) ikke merkbart for andre rundt dem:)

Godt beskrevet i siste avsnitt der❤️

Anonymkode: 7bf92...b89