Hva er din største sorg i livet?

[AnonymBruker]

At det gikk flere år fra sønnen min viste tegn til å mistrives på skolen til vi byttet til en annen skole. Han har arr på sjelen etter å ha blitt utsatt for dårlige lærere og et utrygt miljø i flere år. 

Anonymkode: 4720e...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At barnet mitt fikk aggressiv hjernesvulst og så vidt overlevde. Er så klart lettet over at det gikk bra, men bekymringen for tilbakefall er stor. Spesielt når jeg tenker på hvor forferdelig tøft det var å gjennomgå behandling og se barnet lide sånn. Det orker jeg ikke en gang til. Og hvis tilbakefallet kommer, er sjansene dårlige for overlevelse. Rundt oss er alle glade for at det så langt har gått bra, men inni meg er jeg redd for tilbakefall og jeg bekymrer meg veldig for framtiden selv om kreften holder seg borte. Barnet fikk en skade i hjernen og må antakelig lever resten av livet med funksjonsnedsettelser. Barnet ser nå ganske vanlig ut, så mange vet ikke hvordan det er fatt, men h*n må ha egen assistent på skolen og sliter sosialt osv. Jeg tenker ofte på hvordan barnets liv kunne ha vært, og det skjærer meg i hjertet.

Anonymkode: a0121...463

Sender mange varme tanker til deg og et ønske om alt godt til barnet ditt ❤️❤️

Anonymkode: 6c267...922

[AnonymBruker]

Er mann på snart 40 som aldri har hatt kjæreste, selv om jeg har hatt lyst på kjæreste siden tenårene. Har også elendig økonomi og bor svært stusselig. Drømmen var å ha A4-livet med jobb, kone og barn. Var først nå i fjor jeg gikk til psykolog og da fant vi ut at jeg har autisme. Da begynte jeg å skjønne hvorfor jeg aldri fikk livet jeg ønsket. 

Anonymkode: 56ba0...49c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på en stor sorg over foreldrene mine og barndommen min.

Har en far som har et voldsomt sinne, som jeg led under. Ble b.la fortalt at jeg var dum, skrek og kjeftet for alt og ingenting og han sørget for å knuse hele selvbildet mitt. Slet mye med selvmordstanker/ønske om at jeg aldri ble født.

Han var lik mot min mor, og hun håndterte det med å spøke det bort og dermed "normaliserte" det. 

Skulle ønske jeg hadde "normale" foreldre tenkte jeg ofte som ungdom. Selv om jeg idag har det mye bedre med meg selv, sliter jeg fremdeles med selvbildet og det å stå opp for meg selv. Utdanning har jeg heller ikke pga dette, så står pdd i en lavlønnet jobb jeg mistrives i.

Anonymkode: 7f24f...fcb

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke hva sorg var før jeg gikk fra min samboer (sammen 8 år) i tro om at følelsene mine hadde sluknet. Et sunt og godt forhold med en fantastisk svigerfamilie på kjøpet. Nå i ettertid ser jeg at jeg trengte å jobbe med meg selv. Og selv om jeg nå har det bedre med meg selv, føler jeg like sterkt for han enda. Og tenker daglig på hvordan livet mitt kunne vært. 

Vi har lite kontakt. Jeg er også i et nytt forhold. Så fra utsiden ser alt vakkert ut. På innsiden spises jeg opp av dårlig samvittiget, livssorg og håp om at våre veier krysses i fremtiden. Det er vanskelig å komme seg videre når jeg samtidig insisterer på å holde døren på gløtt for fortiden. Det var et stygt brudd. Og vi har mye uoppgjort. 

Anonymkode: 38983...f17

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Er mann på snart 40 som aldri har hatt kjæreste, selv om jeg har hatt lyst på kjæreste siden tenårene. Har også elendig økonomi og bor svært stusselig. Drømmen var å ha A4-livet med jobb, kone og barn. Var først nå i fjor jeg gikk til psykolog og da fant vi ut at jeg har autisme. Da begynte jeg å skjønne hvorfor jeg aldri fikk livet jeg ønsket. 

Anonymkode: 56ba0...49c

Edit: Har heller ikke hatt venner siden barneskolen. Igjen, det henger jo sammen med at jeg har autisme og er svært sjenert. 

Anonymkode: 56ba0...49c

[AnonymBruker]

At mannen min har fått konstantert en muskelsykdom som gradvis vil gjøre han mer og mer immobil og pleietrengende..❤️ vi er begge under 30 år og det føles voldsomt å møte en så kjip skjebne så tidlig i livet.. 

Anonymkode: d966c...e2e

[AnonymBruker]

Så mye vondt mange står i 😞 

Min sorg er ingenting i forhold til det mange bærer på, jeg har så mye godt i livet mitt! Men, er autist og sliter med mye angst og ocd. Min mor var ikke snill med meg da jeg var liten og min far var mye borte på jobb. Mor kastet meg vekk og ba meg skjerpe meg da jeg gråt. Fortalte meg at jeg var rar og hun ønsket jeg kunne være mer normal.

Det satte dype spor.

Jeg har ingen venner og er veldig dårlig på sosiale relasjoner. Men, jeg har en smil mann og en vidunderlig sønn som betyr alt for meg ❤️

Anonymkode: a2b33...0e5

[AnonymBruker]

Grov omsorgssvikt og ingen inngripen fra bv selv om de visste.  Har pågående søksmål mot dem nå. Utrolig hard påkjenning å vite at jeg kunne hatt et liv med mye mindre traumer. Jeg hadde vært en helt annen. 

Anonymkode: 418da...4c6

[AnonymBruker]

Min store sorg i livet er at karrieren ikke ble slik jeg hadde ønsket den ble. 
 

Jeg skulle også ønske jeg hadde flere venninner

Anonymkode: 4e31f...9b8

[Gamerface]

At jeg ikke tok fagbrev i tidlig alder.

[AnonymBruker]

At jeg ikke var mer ambisiøs som tenåring. Jeg var jo smart som bare det!! Når jeg gadd... Jeg tok en ikke spesielt krevende bachelor som dessverre førte til nokså hardt arbeid og nokså lav lønn (sykepleier). Gremmes hver eneste gang jeg hører om 20 år yngre folk med startlønn som er høyere enn hva jeg tjener nå, etter 22 år i arbeidslivet (OG halvannet år ekstra med spesialisering..).

Av og til drømmer jeg om å komme meg høyere opp, på et eller annet vis, men jeg egner meg heller ikke innen ledelse. Har i tillegg en storesøster som har gjort stor karriere, tjener ultrafett og bor på beste Oslo vest. Misunner den økonomiske tryggheten og dannelsen som hun og mannen tilbyr sine barn. Den får jeg dessverre ikke tilbudt mine.

Anonymkode: 961d2...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At barnet mitt fikk aggressiv hjernesvulst og så vidt overlevde. Er så klart lettet over at det gikk bra, men bekymringen for tilbakefall er stor. Spesielt når jeg tenker på hvor forferdelig tøft det var å gjennomgå behandling og se barnet lide sånn. Det orker jeg ikke en gang til. Og hvis tilbakefallet kommer, er sjansene dårlige for overlevelse. Rundt oss er alle glade for at det så langt har gått bra, men inni meg er jeg redd for tilbakefall og jeg bekymrer meg veldig for framtiden selv om kreften holder seg borte. Barnet fikk en skade i hjernen og må antakelig lever resten av livet med funksjonsnedsettelser. Barnet ser nå ganske vanlig ut, så mange vet ikke hvordan det er fatt, men h*n må ha egen assistent på skolen og sliter sosialt osv. Jeg tenker ofte på hvordan barnets liv kunne ha vært, og det skjærer meg i hjertet.

Anonymkode: a0121...463

Dette må være det ultimate helvette å leve i. Er ikke mulig for oss heldige å forestille seg. Min største frykt.

Anonymkode: 8e53a...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min største sorg er tapt barndom, ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold. Begge foreldrene mine utsatte meg for dette. 

Anonymkode: eb62e...dfd

Fryktelig å lese. Kan jeg spørre hvordan det går med deg idag? 

Anonymkode: c2603...015

[AnonymBruker]

At en annen persons uoppmerksomhet i bil tok fra meg muligheten til å leve et liv uten smerter hver dag. 

At det resulterte i flere år med dårlig betalte jobber og sykemelding om hverandre.

Gleden var dog stor da jeg endelig kom meg tilbake til skolebenken, for det gikk utrolig bra. Men skulle ønske jeg gjorde det 15 år før.

At jeg kastet bort flere av de beste årene på en mann som overhodet ikke satte pris på meg, og som til slutt begynte å psykisk mishandle meg. Da jeg endelig kom meg bort fra han, falt jeg rett inn i fanget på en annen mann som fikk han første til å virke som en drømmemann i forhold. Holdt meg singel i flere år etter dette, i frykt av å oppleve det samme på nytt. 

Når det er sagt, så har jeg en fantastisk samboer den dag i dag, og livet smiler på en helt annen måte enn det gjorde for 10 år siden. ❤️

Anonymkode: 4ac29...9d3

[AnonymBruker]

At jeg ikke tok noen utdanning etter videregående. Det er ikke for sent enda, men vi hadde ikke klart det økonomisk.

Anonymkode: 1954e...996

[AnonymBruker]

At jeg måtte leve livet som mann, føler meg mer som dame.

Anonymkode: df4d1...4ef

[AnonymBruker]

At mitt barn har fått samme sykdom som meg. 

Anonymkode: 88db1...d84

[AnonymBruker]

At min far baree stakk etter skilsmissen. Mistet all kontakt med farsiden i sikkert 25 år pga. den idioten. Enebarn, skulle ønsket meg en mer "normal" familie.

At jeg ikke valgte et annet utdanning/yrkesløp,  og at jeg ikke lå mer rundt i ungdommen + en del dumme økonomiske diposisjoner jeg skulle ha gjort annerledes.

Ellers har jeg klart meg fint, og har det stort sett bra.

Anonymkode: 61667...048

[AnonymBruker]

At jeg ikke skjønte hvordan og hvor mye oppvekst påvirker voksenlivet. Hadde jeg visst så kanskje mye kunne vært unngått.

Anonymkode: 2022e...b7c