Hva er din største sorg i livet?

[AnonymBruker]

Født trilling, eneste som overlevde. Stor sorg for meg personlig.

Anonymkode: cc263...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

At jeg ikke har kjerne familie som alle andre. Veldig sårt i høytider..

Min mor har jeg måtte kutte kontakt med da hun bryter meg ned psykisk. Min far døde av kreft for noen år tilbake. Har en lillesøster. Ellers meget lite kontakt.

Ønsker ikke egne barn. Og har ikke partner.

Anonymkode: 52da6...306

Jeg sitter alene i jula. Hvert år. Lyver til folk om at jeg skal «hjem til familien i jula» slik at ingen tror at jeg er sær 

Anonymkode: 15120...d7f

[Enkefrue]

At jeg ble enke da jeg var 32 år og at barnet mitt ikke har en pappa lengre ❤️

[AnonymBruker]

At jeg har vært gravid flere ganger men ikke har barn fordi det var for vondt at faren ikke ønsket barna.

Hadde jeg levd om igjen hadde jeg hatt null samvittighet i forhold til å lure menn trill rundt på den fronten. Når man skal ha barn er ikke noe menn skal bestemme. Og ønsker man ikke familieliv kan man holde seg for deg selv.

Anonymkode: 5ddb6...048

[AnonymBruker]

At lillesøsteren min ble drept på Utøya. 

God nr 2 er at mine to siste forhold har endt fordi han var utro, og nektet for det selv om jeg oppdaget det. Og at den ene tvang meg til abort.

Anonymkode: 3efd5...528

[AnonymBruker]

Jeg ser hvor heldig jeg egentlig er, og har vært, når jeg leser alle sorgene her inne.. ❤️

Min største sorg er nok at foreldrene mine skilte seg. Følte jeg mistet en del av min far da han møtte min stemor.
Samtidig kan jeg ikke tenke slik. Jeg tror både min mor og far er lykkelige, og det unner jeg dem. Men jeg tenke ofte på hvordan det hadde vært at kjernefamilien besto.

 

Anonymkode: 0e851...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har vel levd et forskånet liv. Tenker endel på h*n jeg trodde var «den» men som ombestemte seg. Et par ti-år siden nå og ganske dumt egentlig. Usikker på om det egentlig er en sorg over den personen eller om det er en slags sorg over minnet (eller minne over sorgen?)

Anonymkode: 85664...f4c

Det er vel en sorg over hva som kunne ha vært. 

Ikke så annerledes enn den jeg har over grusom barndom. Jeg skulle jo blitt et fantastisk, enestående menneske hadde jeg bare vokst opp i et annet miljø. Men det vet jeg jo selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: d4cdd...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jeg ikke svarte xen når han tok kontakt etter mange år. Han tok livet sitt like etterpå. Jeg tenker fortsatt på om det var et skrik om hjelp fra meg. Om jeg da har kunnet hjelpe han. Min ungdoms kjæreste. Hadde ikke snakka med han på manga, mange år. Gneger meg mye noen ganger. 

Anonymkode: 0ee04...088

We have a winner…

Jeg vet at jeg kommer til å tenke på denne kommentaren lenge. 

Anonymkode: 15120...d7f

[AnonymBruker]

At jeg mistet jenta mi i fjor. I såkalt krybbedød i mors liv. To dager inn i termin. 

Siste slagene jeg kjente fra henne, var hennes siste hjerte slag. Den natten sovnet hun inn, kort tid etter de aller siste slagene. Jeg trodde jeg visste hva sorg var og tomhet var før jeg mistet mitt elskede barn, som var dypt ønsket og så høyt elsket fra start til slutt. Jeg vil aldri bli den jeg en gang var, og savnet og sorgen henger over meg som en mørk skygge konstant. Samvittigheten for å le litt er horibelt. Hvorfor skal jeg være glad når hun aldri får oppleve livet😭😭😭..

Anonymkode: 248b0...fc4

[AnonymBruker]

Min største sorg er at jeg ikke har klart å få meg jobb innen det jeg er utdannet til og ønsker å jobbe med. Har hatt vikariater og andre jobber, men synes ikke det er så givende det jeg driver med. Jeg er så misunnelig på alle som jobber med det de ønsker å gjøre. 

Men jeg ser at mange har mye verre ting.

Anonymkode: e2733...2a0

[AnonymBruker]

At jeg er ufrivillig barnløs på 4. året med 4 aborter bak meg..

Anonymkode: 3f30e...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Min største sorg er at jeg ikke har klart å få meg jobb innen det jeg er utdannet til og ønsker å jobbe med. Har hatt vikariater og andre jobber, men synes ikke det er så givende det jeg driver med. Jeg er så misunnelig på alle som jobber med det de ønsker å gjøre. 

Men jeg ser at mange har mye verre ting.

Anonymkode: e2733...2a0

Vi kan ikke sammenligne sorg. Mye kommer under livssorg. Jeg har lest boken som heter livssorg flere ganger. Det har hjulpet meg litt der og da for å forstå at vi aller fleste går igjennom forskjellig livssorger

Anonymkode: 03c4e...954

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig veldig heldig. Likevel sliter jeg veldig med angst- og det ødelegger en stor del av livet mitt. 

Tenk at jeg er frisk, har en frisk mann jeg elsker, tre nydelige barn og annen fin familie. Jeg har en jobb jeg elsker og gode venner. Jeg har et fint hjem og god økonomi. 

Og så er det mitt eget hode som svikter meg 😭

Anonymkode: 604d7...c60

[Frøkenfryden]

Den krigen det har vært, og er, å få til et ca A4-liv med medfødt fysisk alvorlig sykdom. Men samtidig setter jeg nok også umåtelig pris på hverdagsting. 
 

Og søsters selvmord. Jeg er barnløs og har ikke andre søsken. Så å miste familie og bli alene i verden i fremtida tenker jeg på. Men mer redsel enn sorg i sum der.

[AnonymBruker]

Huff, så mye tragiske skjebner. 

Jeg vokste opp med en psykisk syk mor, som sa at hun hatet meg og at det var noe feil med meg. 

Har også opplevd et kidnappingsforsøk som barn. Lurer fremdeles på om det var tilfeldig, eller om det var en grunn til at han prøvde å ta akkurat meg. 

Kan ikke få barn, men det har heldigvis løst seg på en utradisjonell måte. 

Anonymkode: c0be8...d1d

[AnonymBruker]

Tapt barndom, utsatt for overgrep, fysisk og psykisk vold av foreldre, ble flyttet til onde fosterhjem. Jeg vil bli et barn igjen og oppleve en fin barndom.

Anonymkode: be4e7...33d

[Gjest Elooon]

At jeg ikke fikk bli skikkelig kjent med noen av bestefedrene mine. Hverken morfar eller farfar. De døde alt for ungt, når jeg var liten og ikke klarer å huske de nok. Farfaren min husker jeg ikke i det hele tatt.

At jeg av og til gjør feiler i livet og handler før jeg tenker. Eller snakker/sier ting før jeg tenker. 

Endret 29. august 2023 av Elooon

[AnonymBruker]

Kolleger finner mine innslag av barnslige ting som et morsomt karaktertrekk, men nøkkelhanken, kaffekoppen osv. representerer egentlig en tapt barndom som er min største sorg.

Anonymkode: 41726...8a7

[AnonymBruker]

At jeg ikke søkte om studieplass ved Oxford. Jeg tror jeg hadde kommet inn og tenker innimellom på hvordan livet ville blitt da. Samtidig aner jeg jo ikke om livet ville vært bra hvis jeg hadde gjort det. Så det regnes nok ikke som en sorg. 

Anonymkode: 4fec8...4c7

[AnonymBruker]

at barnet mitt har tung autisme, men var helt normal og så forsvant. nå er det umulig å få kontakt, helt borte. angrer på at jeg ikke tok mer bilder og videoer da hun var normal.

Anonymkode: e2664...b14