Samboeren har forfallt fysisk

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år nå, og har 2 små barn sammen.  Han var (og er!) en nydelig mann som bidrar likt hjemme og er en fantastisk god pappa.

Problemet: De siste 5 årene har han totalt sluttet å ta vare på seg selv. Han kjøper ikke klær, gått opp 40kg, langt uflidd skjegg, er ikke fysisk aktiv, går ikke til tannlege. Sist måtte jeg klippe tåneglene for han, de var sykelig lange. 

Han er snart 40 år og ser at musklene begynner å forsvinne. Han var så kjekk når vi møttes. Men nå så skjemmes jeg nesten av å gå med han ute mtp klesvalg og hår. Når jeg sier noe om at det er viktig å ta vare på seg selv får jeg bare gryntelyder til svar.

Noen tips? Må jeg bare leve med det? Utseendet er ikke alt, og jeg elsker han fortsatt, men må jeg virkelig gå hånd i hånd med noen som ser ut som en huleboer resten av livet?

Anonymkode: 07050...3ad

[AnonymBruker]

Har han det bra? Eller har han det tungt psykisk? 

Har du faktisk tatt en prat med samboeren din?

TEnk å være sammen med folk man ikke kommuniserer med a.... 

Anonymkode: 11d2c...f05

[AnonymBruker]

Er han deprimert?

Anonymkode: 4fbe3...9f6

[AnonymBruker]

Ville bekymra meg mer for hans psykiske helse enn utseende..

Anonymkode: aa8c5...4d3

[AnonymBruker]

Jeg har spurt han mange ganger om dette, og han mener at det er innsiden som teller. Snakker med han hele tiden, men dette mener han er kjerringgreier som jeg styrer med. Men hallo, han er ikke bare litt uflidd! Det er sikkelig ille. Tåneglene stakk 3-4 cm ut av hver fot. Det så ut som klør! Skjegget ser ut som han har bodd i ei grotte. Han går bare i fat-man joggebukser. Utslitte skjorter fra 2016.

Han er ikke deprimert, men sikkert sliten av å ha små barn. Men dette fysiske forfallet begynte mange år før det, men nå er det sikkelig ille.

Jeg er ikke spesielt overfladisk, men nå har det virkelig, virkelig passert en grense.

Når jeg spørr om han kan skifte skjorte eller gå til frisøren så mener han at jeg er overfladisk og at 'ingen bryr seg', og 'hvorfor skal han ordne seg for alle andre'.

Prøver å forklare at noen ting må man jo bare? Vi har rene klær når vi går ut. Man klipper håret eller former det. Det går jo litt på hvilket  inntrykk han vil gi av seg selv også.. 

 

Anonymkode: 07050...3ad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har spurt han mange ganger om dette, og han mener at det er innsiden som teller. Snakker med han hele tiden, men dette mener han er kjerringgreier som jeg styrer med. Men hallo, han er ikke bare litt uflidd! Det er sikkelig ille. Tåneglene stakk 3-4 cm ut av hver fot. Det så ut som klør! Skjegget ser ut som han har bodd i ei grotte. Han går bare i fat-man joggebukser. Utslitte skjorter fra 2016.

Han er ikke deprimert, men sikkert sliten av å ha små barn. Men dette fysiske forfallet begynte mange år før det, men nå er det sikkelig ille.

Jeg er ikke spesielt overfladisk, men nå har det virkelig, virkelig passert en grense.

Når jeg spørr om han kan skifte skjorte eller gå til frisøren så mener han at jeg er overfladisk og at 'ingen bryr seg', og 'hvorfor skal han ordne seg for alle andre'.

Prøver å forklare at noen ting må man jo bare? Vi har rene klær når vi går ut. Man klipper håret eller former det. Det går jo litt på hvilket  inntrykk han vil gi av seg selv også.. 

 

Anonymkode: 07050...3ad

Da er spørsmålet jeg ville stilt; skal vi ikke være litt stelt for hverandre?

 

 

Har dere sex? Er dere intime? 

Anonymkode: 11d2c...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er spørsmålet jeg ville stilt; skal vi ikke være litt stelt for hverandre?

 

 

Har dere sex? Er dere intime? 

Anonymkode: 11d2c...f05

Jeg har spurt om det mange ganger. Og han svarer "Jeg liker deg uansett." 

Vi har sex, ja. Men er jo litt begrensa hvor mye sex jeg har lyst til å ha med en huleboer.

Mitt spørsmål er jo egentlig, må jeg akseptere det her? Vil ikke være ekkel mot han heller, drømmen er at han tar vare på seg selv av eget ønske, men føler jo at noe bør skje snart, når jeg nesten ikke vil bli sett offentlig med han 😬

Anonymkode: 07050...3ad

[AnonymBruker]

Må ikke mannen kle på seg sko i løpet av dagen?

Jeg tenker også at her ligger det noe psykisk bak.

Hva tenker ham om hvilket forbikde han er for barna?

Anonymkode: 8df6e...9e6

[Forvirret23]

Nei, man må ikke akseptere det der. Her hadde jeg kjøpt ny klær til han, og turklær så hadde jeg krevd at han skulle være med meg ut på turer, begynne å være aktiv samme meg. Og begynne å spise riktig sammen sånn at han ikke var alene om det. 
Jeg hadde også vært 100% ærlig med at sånt tiltrekker ikke meg, hjelper ikke hvor flott innsiden er når utsiden er grusom. 
Jeg er kanskje hard, men dette er viktig i et forhold. Han må opp av sofaen og sette igang om han vil ha kone og barn som ikke blir flaue av å gå samme han. 

[AnonymBruker]

Begynn å ta bilder av han å heng opp. Om det ikke er så viktig så kan han få se seg selv overalt slik han er nå. Ta bilder HELE tiden av han å barna. Mulig at dette får han til å våkne opp litt, kanskje han ikke selv "innser" hvor lite han innser. 

Personlig så ville jeg vært utrolig frustrert. Det høres kjedelig ut TS, skjønner at du er frustrert. 

Anonymkode: e347e...673

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må ikke mannen kle på seg sko i løpet av dagen?

Jeg tenker også at her ligger det noe psykisk bak.

Hva tenker ham om hvilket forbikde han er for barna?

Anonymkode: 8df6e...9e6

Skjønner ikke hvordan skoene gikk på med de tåneglene, men nå har jeg altså begynt å klippe og følge opp at de klippes (som om han var et barn?). 

Han tenker nok inni seg at jeg gir barna overfladiske verdier når jeg sier at vi må ha rene, hele klær og håret børsta for å dra på butikken. I går tok han med babyen på butikken full av sikkel og mat, det ble en hel diskusjon, fordi jeg mener at det er bare å bytte genser, tilbydde meg å bytte genser og. Han mener 'ingen bryr seg, det er ikke viktig'. Kjenner jo at jeg skjemmes sikkelig når han i tillegg drar ut ungene uflidde. 

Anonymkode: 07050...3ad

[AnonymBruker]

Si i fra til meg neste gang han drar på butikken, så kan jeg dra å møte han å late som om jeg er en frivillig, og gjerne ønsker å hjelpe han med å komme seg ut av fattigdom/og eller depresjon 🤣

Anonymkode: e347e...673

[AnonymBruker]

Som svar på om du må akseptere dette: Tja. Jeg hadde ikke akseptert det, ikke over tid. Jeg syns vi har en plikt ovenfor vår partner å ta noenlunde vare på oss selv. Og da mener jeg ikke at vi skal se "perfekte" ut, men at vi skal respektere partneren vår såpass at vi ikke endrer utseende totalt.

Det er finnes en mellomting mellom å trene 3 ganger i uka og bare spist sunt, og bli tjukk og slutte med personlig hygiene/la utseendet forfalle helt. Hvis det virkelig er sånn at han ikke sliter med noe, at det egentlig kun dreier seg om at hverdagen har tatt overhånd og han ikke bryr seg, så er det veldig respektløst av han. At en godt voksen mann ikke forstår at han må klippe håret og tånegler regelmessig og se normalt velstelt ut, ville alene skapt bekymring hos meg. Hvis han aldri går til tannlege så antar jeg at han kanskje ikke lukter veldig godt?

Du kan og bør sette krav. 

 

Anonymkode: 37f71...8df

[BobbySocks]

Slitt å ha sex med han. Æsj, tre cm lange tånegler er fuss ass!

[AnonymBruker]

Huff, dette hadde vært fullstendig uaktuelt for meg. Og jeg er heller ikke overfladisk, men ett sted går virkelig grensa. 
Og jeg hadde faktisk stoppet å ha sex med han, i protest!

Anonymkode: d5746...119

[Arya2000]

Det høres helt motbydelig ut syntes jeg. Jo folk bryr seg, de sier det bare ikke. Du får bare si det rett ut. Det ha flere om å ivareta forholdet.

[AnonymBruker]

Hadde sagt det rett ut jeg, at jeg ikke lenger er tiltrukket av han fordi han ikke bruker seg ett snev om egen helse. 

Anonymkode: 11d2c...f05

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Mitt spørsmål er jo egentlig, må jeg akseptere det her?

Det er det bare du som kan svare på. En del hadde ikke akseptert det, noen hadde gjort det. Vi kan ikke velge for deg.

Jeg tror jeg hadde sagt "Du må dusje og skifte klær før vi drar til X." Og hadde han begynt å krangle så hadde jeg rett og slett sagt "Nei, det er ikke noe å diskutere."

Og ikke snakk om at jeg hadde klippet neglene til et voksent, funksjonsfriskt menneske. Hva blir det neste? Tørke han i stumpen etter at han har vært på do? Pusse tennene hans?

Jeg sitter med en liten følelse av at du tøyser godt med oss, TS.

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes vanligvis man må gi en livsparter litt slakk på sånne ting - man kan ikke forvente at de ser ut som veltrente 25-åringer hele livet. Men her er jeg enig i at han har passert ei grense, ja. 

Har du prøvd å snakke skikkelig med ham? Sikker på at han ikke er deprimert? Depresjon arter seg ikke kun som tristhet. Han virker jo ganske likeglad?

[AnonymBruker]

Spill denne for ham

Anonymkode: 1c120...5fd