omsorgsforeldre, samværsforeldre og lovverk

[Far til 2]

Ja dette lurer jeg også på. I min omgangskrets ( og nei far til2, jeg snakker ikke forum, men det virkelige verden ) sees det sjelden eller aldri at samværsforeldre tar iniativ til å ha barnet utenom oppsatt tid.

←

Kansje vi da bør få en lov som tilsier at foreldrene er likeverdige i utgangspunktet. På den måten blir det gitt signaler til at begge foreldrene bør stille opp mest mulig.

Men av en eller annen grunn finnes det foreldre som motarbeider en slik likeverdighet.

[Gjest Pecado]

Kansje vi da bør få en lov som tilsier at foreldrene er likeverdige i utgangspunktet. På den måten blir det gitt signaler til at begge foreldrene bør stille opp mest mulig.

Men av en eller annen grunn finnes det foreldre som motarbeider en slik likeverdighet.

←

Ja, men skal da alternativet være å tvinge foreldre som ikke ønsker det å ha barnet 50%? Hvor godt kommer det barnet til å få det hos den forelderen?

[Far til 2]

kanskje det

Men jeg synes det er feil å legge skylda på den som har samværshelg for det mange av de som har den daglige omsorgen som også nekter at far/mor skal ikke ha mer enn de faste tidene.

←

Jeg er overbevist om at veldig mange av de problemene som vi hører om relaterer seg til samvær/omsorgsproblematikken.

Som foreldre er vi beviselig ikke likeverdige. Vi vet at dette skaper konflikter, ikke minst når vi ser tilbake på den likestillingskampen som har vært ført de siste 30-35 årene. Iløpet av disse årene har kvinner vist sinne, frusterasjon og oppgitthet over at menn ikke stiller opp mer hjemme. Når mennene nå forsøker å stille som likeverdige foreldre slik det var ønsket, blir de nektet dette. Dette fører til at sinne, frusterasjonen og oppgittheten nå isteden kommer fra mennene.

Eneste løsning for de barn og foreldre som opplever konflikter som i dag, blir å gjøre dem likeverdige. Og barnas behov må bli viktigere enn ønsket om å fortsette skjevdelingen av maktbalansen. At noen fortsetter å kjempe for fortsatt kunne begrense samværet/omsorgen er for meg helt uforstålig, men gir samtidig sterke signaler om hvilket fokus slike foreldre har. Å fortsette kampen mot å gi barn mulighet for mer samvær og trygghet etter et samlivsbrudd, og samtidig basere argumentasjonen på at det finnes tilfeller der dette ikke er optimalt, tilsier at noen ønsker å frata flertallet av barn en mulighet de ikke har i dag.

Felles omsorg som utgangspunkt påtvinger ingen en slik løsning. Den åpner bare for en mulighet som barn ikke har i dag.

[Far til 2]

Som naken sier finnes det desverre bostedsforeldre som mer eller mindre må "presse" samværsforeldre til å ivareta barnets behov.

Men det finnes også de samværsforeldre som må presse bostedsforeldre for å få til et minimum av samvær slik gjest ovenfor beskriver.

Tilsammen er det altfor mange barn som savner sine samværsforeldre. Kansje så mange som 70.000 ihht St.meld. 29 - 2002 fra BFD.

Det eneste vi med stor sikkerhet kan si er at samvær/omsorg ikke fungerer slik barn ønsker. Og årsaken til dette er et lovverk som politikere og enkelte uegnede "fagfolk" har trumfet gjennom systemet, uten å ta hensyn til andre enn de voksne.

I praksis er det ingenting ved dagens lovverk som sikrer barn samvær/omsorg fra begge foreldrene, - uansett hvor glad barna er i dem. Dette fordi poltikerene og de såkalte "fagfolkene" har laget et system som lekker i all bauger og kanter. Samværstrenering foregår nå i så stror utstrekning at det ikke vil være mulig åbedre situasjonen uten forholdsvis dramatiske endringer. Dette tilsier bl.a. at foreldrene må bli likeverdige og at det må komme signaler som tilsier at begge er viktige for barna i en sårbar periode av livet. Å stadfeste barnas rett til samvær i lovteksten, samtidig som en legger til rette for samværstrenering, er med andre ord bortkastet arbeid. Likevel har de som ønsker å beholde dagens lover og muligheter til samværstrenering blitt tillagt fortsatt mulighet for slike barnefiendtlige løsninger. Delevis pga at det finnes såkalte "fagfolk" som av personlige grunner har klart å benytte sin titel eller funksjon til å påvirke politikerene. Men også fordi politikere ikke har hatt mot til å prioritere barna fremfor foreldrene.

Det vil utvilsomt bli bedringer på sikt. Men i mellomtiden må vi bare innse at de som fortsatt ønsker å trenere barnas ønske om samvær/omsorg kan bli hørt. Ettersom tiden har gått har denne gruppen blitt avslørt på det groveste ved flere anledninger. Ikke minst når vi ser hvor opptatt de er av å ivareta muligheten til konflikt og bruken av dette som argument for å frata barna utstrakt samvær. La oss håpe et denne gruppen blir mindre opptatt av hvilke økonomiske overføringer de går glipp av og isteden gir barnet en liten flik av menneskeverd.

[Gjest Pecado]

Så det du sier far til 2 er at du ønsker en lov som "tvinger" samværsforeldre som ikke ønsker å ha barnet mer, til det? Det kan jeg være enig i. Det kunne vært greit og hatt en lov å klaske i bordet med når samærsforelder ikke kan ha, vil ha eller ønsker å ha barnet.

[Nanne]

det skulle ha vært en lov der de som vil ha mer samvær har flere rettigheter enn det de faktisk har for den som har daglige omsorgen kan nekte for mer. Synes ikke det er riktig

[Far til 2]

Så det du sier far til 2 er at du ønsker en lov som "tvinger" samværsforeldre som ikke ønsker å ha barnet mer, til det? Det kan jeg være enig i. Det kunne vært greit og hatt en lov å klaske i bordet med når samærsforelder ikke kan ha, vil ha eller ønsker å ha barnet.

←

Hvordan i all verden har du klart å få det jeg sier til å likne på din påstand ???

Det jeg sier at vi må gi signaler om at begge foreldrene i utgangspunktet er ønsket av barnet. I dag sier vi det stikk motsatte. At en av foreldrene er definert som ikke god nok til omsorg i utgangspunktet forteller ganske klart at den ene forelderen ikke er ønsket. Dette stemmer sjeldent med barnets ønsker. Hvorfor vi da skal tvinge en samværsforelder bort fra barnet er helt uforstålig for meg. Det er også uforstålig at vi som utgangspunkt sier at den ene forelderen ikke er ønsket som omsorgsforelder, fordi tradisjonene sier at slik skal det være. At vi har en praksis som tilsier at foreldrenes egenskaper som omsorgsforeldre er mindre verd enn foreldrenes ego er like ubegripelig.

For å komme i nærheten av en ordning som tilsier at begge foreldrene er ønsket må vi innse at det må gjøres noe med det vanvittige lovverket vi har. Først når foreldrene er likeverdig i utgangspunktet, og barnas ønsker om å ha begge foreldrene i nærheten, kan vi få en bedring på praksisen. Først da vil vi kunne oppleve at bostedsforeldre som i dag trenerer samværet, eller samværsforeldre som fraskriver seg ansvaret for å ivareta eget barns behov, vil tilsi at vi få en praksis som gjør at begge stiller opp på barnets premisser.

Tusenvis av barn opplever at samværsforeldre ikke stiller opp fordi myndighetene har definert dem inn i en slik rolle. Og tusenvis av barn savner sine samværsforeldre fordi myndighetene har definert bostedsforeldrene inn i en slik rolle at samvær/omsorg blir umulig. Både bostedsforeldre og samværsforeldre viser desverre at de altfor ofte ikke er egnet til å ivareta barn når de blir gitt slike muligheter. Det kalles maktmisbruk.

Endret 17. januar 2006 av Far til 2

[Gjest Pecado]

Nå skrev jeg ikke tvinge bort, men tvinge til å ha barnet.

[Far til 2]

Nå skrev jeg ikke tvinge bort, men tvinge til å ha barnet.

←

Og jeg sier at så lenge vi har en lov som gir rom for å tvinge bort samværsforelder, eller på annen måte si at samværsforelder er uegnet til omsorg (slik vi gjør i dag) er det desverre slik at noen samværsforeldre får inntrykk av at de ikke er ønsket.

Dette mener jeg er myndighetenes ansvar som de har løpt fra så altfor lenge.

Det blir som å gi foreldrene en forhåndsdefinert mengde muligheter til å trenere barnets ønske om nær kontakt, basert på tradisjoner, for deretter å se hvor mye foreldrene fokuserer på barnet når de står midt oppi en konflikt.

[Gjest Pecado]

Og jeg sier at så lenge vi har en lov som gir rom for å tvinge bort samværsforelder, eller på annen måte si at samværsforelder er uegnet til omsorg (slik vi gjør i dag) er det desverre slik at noen samværsforeldre får inntrykk av at de ikke er ønsket.

Dette mener jeg er myndighetenes ansvar som de har løpt fra så altfor lenge.

Det blir som å gi foreldrene en forhåndsdefinert mengde muligheter til å trenere barnets ønske om nær kontakt, basert på tradisjoner, for deretter å se hvor mye foreldrene fokuserer på barnet når de står midt oppi en konflikt.

←

Å skylde på staten fordi enkelte samværsforeldre ikke vil ha barnet sitt er vel litt drøyt selv for deg? Enkelte ganger så velger man selv hvordan man vil leve sitt eget liv. Og noen velger bort ungene sine framfor mer spennende ting. Å sitte å skylde på staten blir like dumt som å skylde på en frisørtime.

Jeg tror rett og slett enkelte burde gå i seg selv å se hva som er viktig her i livet. Seg selv eller barnet. Slik det er i dag er det altfor enkelt for den ene forelderen å velge bort sitt eget barn og overlate alt ansvar til den andre. Skal staten ta ansvar må det ta ansvar på det området og lage regler for at man ikke kan fraskrive seg sitt eget barn og ansvar for det.

[Far til 2]

Å skylde på staten fordi enkelte samværsforeldre ikke vil ha barnet sitt er vel litt drøyt selv for deg? Enkelte ganger så velger man selv hvordan man vil leve sitt eget liv. Og noen velger bort ungene sine framfor mer spennende ting. Å sitte å skylde på staten blir like dumt som å skylde på en frisørtime.

Jeg tror rett og slett enkelte burde gå i seg selv å se hva som er viktig her i livet. Seg selv eller barnet. Slik det er i dag er det altfor enkelt for den ene forelderen å velge bort sitt eget barn og overlate alt ansvar til den andre. Skal staten ta ansvar må det ta ansvar på det området og lage regler for at man ikke kan fraskrive seg sitt eget barn og ansvar for det.

←

Hvem har egentlig ansvaret for at barnet ikke har samvær når myndighetene har definert en lov som tilsier at den ene forelderen er uegnet ? Da er det kun enkelte "bråkemakere" som meg som ikke aksepterer dette og som ønsker å omgjøre loven. Et stort flertall av den norske befolkningen er lovlydige i den forstand at de aksepterer at barnet ikke får ha samvær, selv om samværsforeldre er fullt ut egnet til dette.

For meg synes det som om du på den ene siden ønsker at samværsforeldre skal ta loven i egne hender og kidnappe barnet slik at det får treffe samværsforelder i den grad barnet selv ønsker dette. På den andre siden synes det som om du aksepterer at 50% av befolkningen er uegnet til omsorg og derfor ikke bør ha en slik rolle.

Hvilken ansvarsfølelse tror du samværsforeldre sitter igjen med når myndighetene har fratatt dem et omsorgsansvar og definert dem som uegnet ? Hvordan ville du som mor følte deg om far til ditt barn fikk omsorgsansvaret i retten og han flyttet 100 mil bort ? Hadde du følt at du var uegnet til omsorg ?

[Gjest Pecado]

Vi kan godt diskutere far til 2 men da diskuterer vi emnet som er startet. Ønsker du å diskutere noe annet får du starte din egen tråd.

[Gjest Pecado]

For meg synes det som om du på den ene siden ønsker at samværsforeldre skal ta loven i egne hender og kidnappe barnet slik at det får treffe samværsforelder i den grad barnet selv ønsker dette. På den andre siden synes det som om du aksepterer at 50% av befolkningen er uegnet til omsorg og derfor ikke bør ha en slik rolle.

←

Hvor har jeg skrevet dette? Kan du være så snill og vise meg?

[Far til 2]

Vi kan godt diskutere far til 2 men da diskuterer vi emnet som er startet. Ønsker du å diskutere noe annet får du starte din egen tråd.

←

Nei vi skal ikke diskutere far til 2. Vi skal diskutere samvær og initiativ. Det jeg sier er at når samværsforeldre forsøker å øke samværet blir de sett på som "bråkemakere". Jeg har selv forsøkt å hente barnet ihht skriftlig samværsavtale, men politiet advarte meg og fortalte at det ville bli sett på som kidnapping.

Hva slags signaler gir det samværsforeldre tror du. Hvor mange er villig til å gå i fengsel for at barn skal få det samværet de har krav på ?

Sansynligvis finnes det tusenvis av samværsforeldre som velger å trekke seg tilbake når det viser seg at barnas mulighet til samvær ihht avtale stoppes av politiet. Dette, sammen med en tradisjon om at fedre ikke skal ta ansvar for barna, medfører at mange velger å unngå enhver form for konfrontasjon og isteden overlater barna til bostedsforelder. Noen av oss bråkemakere aksepterer imidlertid ikke et slikt lovverk.

Når myndighetene har laget et lovverk som fratar barna retten til samvær må de da også ta ansvaret for den loven de har laget ? At loven har bivirkninger som medfører at også samværsforeldre med mulighet til å gjennomføre samværet også trekker seg bort er ihvertfall ikke barna sin skyld. Da sitter vi igjen med en gruppe foreldre og en gruppe politikere.

Hvis det er bostedsforeldre som er skyld i at noen tusen barn ikke får samvær, skal jeg være enig i at det er noen tusen barn som ikke får samvær pga samværsforeldrene. Disse to gruppene er sansynligvis like store.

Men for å bedre forholdene for de mange tusen barn som berøres av dette, ja da må loven endres. Da kan vi ikke akseptere politikere som lener seg tilbake i store skinnstoler og gnir seg i hendene. Når noen hundre ? asylsøkere får norsk statsborgerskap på uriktig grunnlag, ja da blir loven endret.

Når noen tusen barn mister kontakten med en av foreldrene er det ikke en kjeft blandt politikerene som løfter en finger. Det er den barnevennlige politikken som har vært ført i mange 10-år.

[Far til 2]

Hvor har jeg skrevet dette? Kan du være så snill og vise meg?

←

Hva mener du da samværsforeldre skal gjøre når barn og foreldre gjennom lovverket er fratatt enhver mulighet til samvær ?

Og hvilke signaler mener du dette lovverket gir til samværsforeldre mht samvær/omsorg ? Mener du at samværsforeldrene skal reise seg og slås for barnas og foreldrenes rettigheter, eller mener du at de skal gi f... ?

[Gjest Gjesta]

Sansynligvis finnes det tusenvis av samværsforeldre som velger å trekke seg tilbake når det viser seg at barnas mulighet til samvær ihht avtale stoppes av politiet.

Tror du virkelig dette gjelder tusenvis? Hvor mange samværsforeldre tror du egentlig har kontakt med politiet i forbindelse med samvær?

Hvis det er bostedsforeldre som er skyld i at noen tusen barn ikke får samvær, skal jeg være enig i at det er noen tusen barn som ikke får samvær pga samværsforeldrene. Disse to gruppene er sansynligvis like store.

Hvilken begrunnelse har du for å påstå dette? Har du tall som kan bevise det?

Men for å bedre forholdene for de mange tusen barn som berøres av dette, ja da må loven endres. Da kan vi ikke akseptere politikere som lener seg tilbake i store skinnstoler og gnir seg i hendene. Når noen hundre ? asylsøkere får norsk statsborgerskap på uriktig grunnlag, ja da blir loven endret.

Når noen tusen barn mister kontakten med en av foreldrene er det ikke en kjeft blandt politikerene som løfter en finger. Det er den barnevennlige politikken som har vært ført i mange 10-år.

←

Du kommer med en herlig blanding av meninger og påstander om fakta. Kan du dokumentere det du legger frem som fakta?

[Far til 2]

Du kommer med en herlig blanding av meninger og påstander om fakta. Kan du dokumentere det du legger frem som fakta?

←

Fakta: St.Meld. 29 2002 fra Barne og Familiedepartementet

Tror du virkelig dette gjelder tusenvis? Hvor mange samværsforeldre tror du egentlig har kontakt med politiet i forbindelse med samvær?

←

Ihht St.meld. 29 2002 fra barne og familiedepartementet mener jeg å huske at det stod at så mange som 70% barn kan savne sine samværsforeldre. Hvis det stemmer er det over 100.000 barn. "Flere tusen barn" er derfor et veldig konservativt tall.

Hvilken begrunnelse har du for å påstå dette? Har du tall som kan bevise det?

←

Igjen basert på St.Meld. 29 2002 fra Barne og Familiedepartementet. Det stod det bl.a. at "antall foreldre som fratar barn samvær" (min kommentar) ved å flytte langt var likt fordelt mellom kjønnene.

[Far til 2]

Hva mener du er riktig om tallene jeg har oppgitt ikke stemmer med dine ?

Du påstår jeg kommer med en blanding av meninger og fakta. Da regner jeg med du kan dokumentere det og komme med tall som motsier mine referanser.

[Gjest Gjesta]

Hva mener du er riktig om tallene jeg har oppgitt ikke stemmer med dine ?

Du påstår jeg kommer med en blanding av meninger og fakta. Da regner jeg med du kan dokumentere det og komme med tall som motsier mine referanser.

←

De tallene du kommer med beviser ikke det jeg spurte om, hvor mange samværsforeldre som har kontakt med politiet i forbindelse med samvær. Og det var det jeg etterspurte bevis om.

Sansynligvis finnes det tusenvis av samværsforeldre som velger å trekke seg tilbake når det viser seg at barnas mulighet til samvær ihht avtale stoppes av politiet.

Hvis det er bostedsforeldre som er skyld i at noen tusen barn ikke får samvær, skal jeg være enig i at det er noen tusen barn som ikke får samvær pga samværsforeldrene. Disse to gruppene er sansynligvis like store.

Dette står det heller ikke noe om i teksten du refererte til. I motsatt fall vil jeg gjerne et sitat.

[Far til 2]

Enda en ting (jeg sliter vist litt med teflonhjernen i dag):

Det synes som om du er av samme mening som trådstarter.

Hvis dette stemmer skulle jeg gjerne visst hva du mener kan gjøres med et slikt problem.

Skal vi frata samværsforeldre enda fler muligheter til å påvirke situasjonen selv, eller bør vi likestille foreldrene slik at begge foreldrene får et minimum av ansvar mht daglig omsorg ?