utslitt

[Gjest Pecado]

Plutselig sa det stopp. Trdde ikke det var mulig jeg. At det skulle bli sånn.

Jeg har angst. Går på lykkepiller. Er fin for den nå d så lenge jeg sover nok, spiser nok og tar dem regelmessig. Jeg er alene med to barn, ei leilighet som skulle vært gjort mye med, en bil som alltid feiler noe, regninger som man aldri får betalt. Jeg studerer. Deltid bare, men nå er det praksis og fullt kjør. I tillegg jobber jeg 25% på sykehjem. Og jeg er sliten.

Nå vil jeg bare skrike. Armene er blytunge. Kroppen kjennes mørbanket ut. Jeg har vondt i alle muskler. Jeg mistrives i praksis. Er sliten. Lei meg. Ikke overskudd til å smile. Ikke overskudd til å leke meg ungene. Bare lyst å trekke meg unna. Gleder meg til de sover da er det stille i huset.

Alltid skjer det noe. Satt ei helg alene nå i helga. Kan ikke huske sist jeg gjorde dette. Hadde bare lyst å gråte for de var så godt. Sov masse.

Jeg klarer ikke mer. Skal trekke meg fra praksis. Klarer ikke 8 uker til. Ikke har jeg råd, ikke har jeg ork, ikke klarer jeg mer. Og det går utover ungene. Viktigst av alt.

Men jeg hater å gi meg. Skal klare alt. Alltid er de fullt kjør. Hjelper alle, skal klare alt. Verdensmester som bærer alle på sine skuldre.

Men jeg er sliten. Klarer ikke mer. Orker snart ikke puste. Og nå syter jeg. Men det er ille.

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette jeg. Bare få ut litt tror jeg.

[Gjest Hippopotamus]

Vil bare gi deg en .

[Gjest Gjesta]

Jeg har opplevd noe lignende selv, i hvert fall kjenner jeg igjen mye av det du skriver. Legen min forklarte meg at jeg hadde drevet rovdrift på meg selv over lengre tid og "tvangssykemeldte" meg i to uker. Jeg "fikk ikke lov" til å gå på jobb, skulle sende min datter i barnehagen og ellers bare slappe av. Jeg var så lettet etter denne legetimen at jeg gråt.

Gå til legen din og få en samtale. Si hva som plager deg, og se om du ikke kan finne en løsning slik at du kan slippe litt av presset i en periode i hvert fall. Ta litt vare på deg selv.

Ønsker deg lykke til.

[Ann Mari]

Her kommer en til

Syt i vei du, det hørtes hektisk ut det der

[Gjest Ananas]

Det er mange som har hatt det slik som du har det, og det er ikke alle som det har gått like bra med.

Jeg tipper at hvis ikke du klarer å skape mer rom for deg selv og dine behov, så kan det gå virkelig galt.

Har du fortalt legen om hvordan du har det?

Endret 19. januar 2006 av Ananas

[Gjest Gjest]

Ikke dropp praksis uten å snakke med veilederen din - kanskje kan dere finne en løsning sammen.

[Gjest christineemily]

Jeg vet hvordan det kan være . Håper det går bedre snart!

[Ling]

Ønsker deg alt godt og sender deg herved en virtuell . Kunne skrevet mye om dette, men vet ikke om det hjelper... Det beste jeg kan si er vel at det finnes en vei ut av det du sliter med nå, men det krever en kraftig revurdering fra din side. Og det bør du ta deg tid til før det smeller skikkelig. Du fortjener å behandle deg - og dine barn - bedre enn du så langt har evnet.

Lykke til!