Mødre som deler diagnoser til egne barn

[AnonymBruker]

 

Blir flau når ser mødre deler diagnoser på egne barn på i sosiale medier,avisinnlegg osv.kan 

Hva tenker dere om det? 

Anonymkode: 17bab...6e3

[Minlillesky]

Synes ikke noe om det. Barn skal ha privatliv. Når barna er små så vet de ikke hva Internett er og hva det innebærer, da må de voksne (foreldre her), ta gode valg for sine barn. 

[Motelvibes]

Tenker at en dag blir ungen gammel nok til Facebook selv, og må lese om alt fra diareen sin, sine sinneutbrudd som gjorde mamma for sen, adhd -diagnoser med mer, og subtile hint om krangling med barnefar som ikke tar ansvar. Det blir en helt ny type skuffelse for barna.

[RockyRose]

Har ei bekjent her som hadde blogg når eldste var liten. Ho skreiv om at tissen blei hard når ho vaska... 🙃 + delar hyppig på instagram om adhd-diagnosar til borna, kva som gjer at dei 'klikkar' og kva som roa dei ned.

Heilt grusomt!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldre er helt vanlige mennesker - alt mellom direktører i 50-årsalderen i store selskap og 14-åringer som blir gravid med kjæresten sin. Da får man også funksjonsnivå deretter. Og hvor mye støtte tenker du 14-åringen typisk sett har fått hjemmefra så langt når hun ikke bare har blitt gravid, men også har valgt å gjennomføre svangerskapet. Altså...

 

Anonymkode: d65c3...7ad

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk det grenser til omsorgssvikt å legge ut masse om barnas helsetilstand i SoMe, selv om barna har en tilstand som gjør at de aldri vil forstå omfanget. Å dele diagnose kan til en viss grad forstås i noen situasjoner, f.eks der man kjemper for en behandling eller trenger å informere, men mer enn det er ikke nødvendig. Løvemammaene som deler absolutt alt om ungene, alle medisinske tilstander, all oppfølging, svar på prøver og undersøkelser, alle utfordringer, hundrevis av bilder i sårbare situasjoner ect burde blitt anmeldt og fått straff for ikke å ivareta personvernet og integriteten til ungene. En del av de mødrene næres jo rett og slett av å ha et sykt barn og kunne snakke om det og få masse oppmerksomhet, det er rett og slett sykt.

Anonymkode: 6e13d...4c9

[Norja]

Det er en type omsorgssvikt, tenker jeg.

Å sette grenser for egne barn er en viktig del av det å være forelder, det gjør det også lettere for barna å sette grenser for seg selv senere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

 

Blir flau når ser mødre deler diagnoser på egne barn på i sosiale medier,avisinnlegg osv.kan 

Hva tenker dere om det? 

Anonymkode: 17bab...6e3

Du blir flau? Jeg blir flau av sånne som deg 

Anonymkode: fe610...5bb

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg syns faktisk det grenser til omsorgssvikt å legge ut masse om barnas helsetilstand i SoMe, selv om barna har en tilstand som gjør at de aldri vil forstå omfanget. Å dele diagnose kan til en viss grad forstås i noen situasjoner, f.eks der man kjemper for en behandling eller trenger å informere, men mer enn det er ikke nødvendig. Løvemammaene som deler absolutt alt om ungene, alle medisinske tilstander, all oppfølging, svar på prøver og undersøkelser, alle utfordringer, hundrevis av bilder i sårbare situasjoner ect burde blitt anmeldt og fått straff for ikke å ivareta personvernet og integriteten til ungene. En del av de mødrene næres jo rett og slett av å ha et sykt barn og kunne snakke om det og få masse oppmerksomhet, det er rett og slett sykt.

Anonymkode: 6e13d...4c9

Enig i dette, tror mange mangler refleksjonsevne når det gjelder hva som kan og bør deles. 

Men så er det og noen som deler og informerer om ting som kan bety noe for andre. 

[Gjest Refreng]

Det er selvsagt negativt. Må være grusomt å bli 15 år og innse at dersom du søker på navnet ditt finner du mye privat informasjon om hvordan du var da du var yngre barn.

Det burde være forbudt å eksponere barn på nett. Jeg hadde nok aldri tilgitt mine foreldre om de delte mitt privatliv på nett da jeg var barn

[AnonymBruker]

Hvis ingen hadde snakket om diagnoser i media hvordan skulle man visst at man ikke var alene eller at det man opplever er normalt? Du synes det er flaut, jeg synes det er med på å skape større åpenhet og toleranse. Tenk om vi alle satt ensomme i våre egne hjem og aldri delte med andre om ting som er annerledes eller vanskelig?

Anonymkode: bdaa1...c35

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig. På en side skjønner jeg behovet for å øke forståelsen av diagnosen og ufarliggjøre det. Samtidig har barnet rett til privatliv. Har selv et barn med autisme (det man kalte høytfungerende tidligere og ikke noe man nødvendigvis merker om man ikke kjenner han godt) og ville aldri delt dette med offentligheten. Det må sønnen min gjøre når han er klar for det. 

Anonymkode: 7611d...887

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis ikke sett noe særlig til dette og har ikke venner som gjør slikt, men det er klart noen deler for mye og jeg syntes ikke noe om det. Mulig jeg er ekstrem, men jeg syntes til og med det er kjempemerkelig med bursdagshilsen og bilder i sosiale medier. Ofte skriver foreldre en hilsen til barna i denne bursdagshilsenen, men barna er jo hverken på fb eller insta så det er ikke de som ser det. Ikke noe jeg irriterer meg over eller syntes er feil, bare litt komisk hele greia. 

I det virkelig liv syntes jeg det er veldig fint å dele og fortelle om diagnoser i bhg og skole. Barna er rause og det kan være nyttig for andre foreldre å vite hvorfor noen er annerledes eller har spesielle behov. En diagnose skal ikke være noe hverken foreldre eller barn skal skamme seg over og holde skjult ❤️

Anonymkode: 6d163...6b5

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (1 time siden):

Har ei bekjent her som hadde blogg når eldste var liten. Ho skreiv om at tissen blei hard når ho vaska... 🙃 + delar hyppig på instagram om adhd-diagnosar til borna, kva som gjer at dei 'klikkar' og kva som roa dei ned.

Heilt grusomt!

Ja  barnets rett til privatliv har hvertfall blitt krenket

Anonymkode: 17bab...6e3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis ingen hadde snakket om diagnoser i media hvordan skulle man visst at man ikke var alene eller at det man opplever er normalt? Du synes det er flaut, jeg synes det er med på å skape større åpenhet og toleranse. Tenk om vi alle satt ensomme i våre egne hjem og aldri delte med andre om ting som er annerledes eller vanskelig?

Anonymkode: bdaa1...c35

Ja, du er inne på noe. Er enig, men nøkkelen her er vel hvordan det deles. Fint og viktig å kunne dele erfaringer og opplyse, men ikke alle er like taktfulle tydeligvis. 

Anonymkode: 6d163...6b5

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer an på. Hvis det er tydelig at det feiler barnet noe, f.eks autisme hvor barnet kan være tydelig rigid, utagerende, lage lyder, oppføre seg rart, så tenker jeg det kanskje er bedre for andre å vite. Man merker jo uansett at det er noe. Da slipper foreldrene å nevne det til alle som måtte lure når de møtes, og andre kan også tilpasse seg litt fordi de vet barnet har spesielle behov. 

Men hvis barnet har en mild grad av autisme, så er det kanskje ikke hensiktsmessig å dele. Noen barn og foreldre kan kanskje "overreagere" mtp hvordan de stereotypisk tror autisme er, og det kan påvirke barnet. F.eks utestenging, mobbing, snakke mer barnslig til hen enn nødvendig osv. 

I tillegg må barnets alder og forståelse av diagnosen tas i betraktning. For noen så ønsker de gjerne ar foreldrene er åpen. Andre gjør det ikke. 

Når det gjelder media, så kan foreldrene velge å anonymisere seg selv. 

Anonymkode: 9697a...036

[Norja]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis ingen hadde snakket om diagnoser i media hvordan skulle man visst at man ikke var alene eller at det man opplever er normalt? Du synes det er flaut, jeg synes det er med på å skape større åpenhet og toleranse. Tenk om vi alle satt ensomme i våre egne hjem og aldri delte med andre om ting som er annerledes eller vanskelig?

Anonymkode: bdaa1...c35

Det er forskjell på det å f.eks. stille opp i en "hjemme hos" eller "livet med" reportasje skrevet av en journalist som forholder seg til vær varsom plakaten, skrive egne kronikker, eventuelt dele sitt perspektiv i sosiale medier, og det å legge ut alt av detaljer om legebesøk, diagnoser, og hverdagsliv i alle kanaler.

[shab]

Ja, og nå finnes det jo mange felles snapkanaler: Løvemammaene, adhd foreldre og autismeforeldrene.

Mange av disse har også blitt "populære" etter å ha delt. Dette har ført til en følgerskare på mange tusen (Noen har til og med over 20 000 følgere). Foreldrene har da blitt influensene og tjener på spons.

[AnonymBruker]

Synes ikke det er noe bedre og dele masse om barna i some, om man er ganske offentlige heller, uten en eneste diagnose i sikte. Mange offentlige har nå valgt og ikke vise barna lengre, eller knapt noe. Men det virker som det enten er ingenting eller nesten alt. Jeg tenker løvemammane gjør det veldig ekstremt igjen, dem kunne nok delt mye om div kamper og diagnoser en og gå så bastant på og vise barna. Noen av dem skjønner ikke så mye uansett, men flere av dem er høyere opp på skalaen og kan finne om seg selv.

selv et barn med pu, han hadde drept meg om jeg nevnte navnet og bilde av han i sosiale medier. Han ville ikke væte med på klassebilde. Har også to på autismespekteret, retten til dems privatliv skal dem ha. Men kunne jeg kunne jeg lære bort om div rundt det, uten at barna ble vist eller gjenkjent hadde jeg gjort det

Anonymkode: e211a...b7a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er greit at mødre lufter sine egne frustrasjoner på anonyme steder i grupper som adhd foreldregrupper. Der en er anonym. 
eller søker veiledning og støtte fra fagfolk. 
Å dele barns diagnoser er en uting. 

Anonymkode: 2988d...608