Mødre som deler diagnoser til egne barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du blir flau? Jeg blir flau av sånne som deg 

Anonymkode: fe610...5bb

Javel du får bli så flau du bare vil. 

møtt foreldre som deler gladelig ut hva slags diagnoser ungen har, mens ungen står vedsiden av tydelig utilpass. Da å dele på sosiale medier må være en ekstra stor påkjenning. 

Anonymkode: 17bab...6e3

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg ble så sint på min mor når jeg var liten. For hun sa at jeg hadde lavt stoffskifte til famile/venner. Jeg  var så flau over at jeg hadde fått den diagnosen. 

Anonymkode: 7a341...e87

[AnonymBruker]

Minner meg om foreldrene mine som absolutt skulle fortelle alle venner og familie og klassen om min Asperger diagnose da jeg var 14.  Jeg tryglet og ba om at de ikke skulle fortelle fordi jeg ville ikke at alle skulle vite det, men de var urokkelige. De mente det var best for meg og at jeg ikke kunne ha noen mening om dette selv. Følte folk tok litt avstand fra meg når de fikk vite det, og jeg er fortsatt forbanna på foreldrene mine for dette. Når man er 14 kan man bestemme sånt selv synes jeg. Når man er yngre også så klart om man er klar over hva som foregår.

Anonymkode: 5c004...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg syns faktisk det grenser til omsorgssvikt å legge ut masse om barnas helsetilstand i SoMe, selv om barna har en tilstand som gjør at de aldri vil forstå omfanget. Å dele diagnose kan til en viss grad forstås i noen situasjoner, f.eks der man kjemper for en behandling eller trenger å informere, men mer enn det er ikke nødvendig. Løvemammaene som deler absolutt alt om ungene, alle medisinske tilstander, all oppfølging, svar på prøver og undersøkelser, alle utfordringer, hundrevis av bilder i sårbare situasjoner ect burde blitt anmeldt og fått straff for ikke å ivareta personvernet og integriteten til ungene. En del av de mødrene næres jo rett og slett av å ha et sykt barn og kunne snakke om det og få masse oppmerksomhet, det er rett og slett sykt.

Anonymkode: 6e13d...4c9

Og detfor er jeg med mine barn ikke  ikke med i Løvemamman. Hadde nok hatt mer en nok å skrive om, men skyver ikke ungene fremfor meg for å heve meg selv, få forstålse av fremmede  eller hva nå det måtte være.

Løvemammamane er rysten lesning, ingen filter, grovt grennseoverstigende ovenfor de svakeste i samfunnet.

Anonymkode: 478f3...68d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er uakseptabelt. 

Min mor bruker ikke sosiale medier, men hun nevnte diagnoser og "lille per og anna har det litt tøft" når hun snakket med familie, venner og bekjente. Jeg lærte tidlig at jeg ikke kunne stole på henne med privat informasjon. Det betydde at jeg ikke hadde en voksenperson å dele tankene og følelsene mine med. Jeg måtte stå i alt alene i oppveksten. 

Jeg unngår også å møte familien på morssiden, fordi jeg vet ikke hva de tror de vet om meg. Jeg hater at det er folk der ute som allerede har dannet seg et bilde av hvem jeg er. Derfor er jeg sjelden i hjembyen. 

Mamma forstår ikke at konsekvensene av å skulle være "åpen og ærlig", er at barna hennes ikke forteller henne ting. 

Anonymkode: ef596...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Og detfor er jeg med mine barn ikke  ikke med i Løvemamman. Hadde nok hatt mer en nok å skrive om, men skyver ikke ungene fremfor meg for å heve meg selv, få forstålse av fremmede  eller hva nå det måtte være.

Løvemammamane er rysten lesning, ingen filter, grovt grennseoverstigende ovenfor de svakeste i samfunnet.

Anonymkode: 478f3...68d

Huff høres ut som løvemammaene bør skifte navn, høres helt horribelt og sinnsykt ut. 

Anonymkode: 17bab...6e3

[AnonymBruker]

Anonymt syns jeg det er helt greit, det å snakke med andre foreldre om ulike problemstillinger eller scenarier er godt uansett diagnose eller ikke. Som her inne, mange klarer å skrive såpass anonymt at ingen kjenner igjen situasjonen. Facebook grupper er ikke trygt sånn jeg ser det eller avis oppslag i lokal avisen. 

Anonymkode: 84a14...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har heldigvis ikke sett noe særlig til dette og har ikke venner som gjør slikt, men det er klart noen deler for mye og jeg syntes ikke noe om det. Mulig jeg er ekstrem, men jeg syntes til og med det er kjempemerkelig med bursdagshilsen og bilder i sosiale medier. Ofte skriver foreldre en hilsen til barna i denne bursdagshilsenen, men barna er jo hverken på fb eller insta så det er ikke de som ser det. Ikke noe jeg irriterer meg over eller syntes er feil, bare litt komisk hele greia. 

I det virkelig liv syntes jeg det er veldig fint å dele og fortelle om diagnoser i bhg og skole. Barna er rause og det kan være nyttig for andre foreldre å vite hvorfor noen er annerledes eller har spesielle behov. En diagnose skal ikke være noe hverken foreldre eller barn skal skamme seg over og holde skjult ❤️

Anonymkode: 6d163...6b5

Men det er jo komisk. Leser bursdagshilsener der noen skriver til 6åringen "aldri la noen stoppe deg ifra å være den du er". Som om ungen leser det.

Anonymkode: 597f5...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men det er jo komisk. Leser bursdagshilsener der noen skriver til 6åringen "aldri la noen stoppe deg ifra å være den du er". Som om ungen leser det.

Anonymkode: 597f5...ef1

Har vel veggene hjemme fulle av sitater 

Anonymkode: 17bab...6e3

[AnonymBruker]

Får så vondt av barna 😔 Vokste selv opp som "diagnosebarn" (Asperger, på den tiden jenter såkalt ikke fikk diagnoser), og det var sårt og slitsomt når andre fant ut om diagnosen. Masse fordommer og stigma. Jeg forteller aldri andre frivillig om diagnosen i voksen alder når jeg kan velge selv, og ser den heller ikke som en viktig del av min identitet slik mange andre virker til å gjøre... 

Heldigvis hadde jeg foreldre som hadde høy integritet når det kommer til både sin egen og andres helse, og ville aldri drevet med slik deling uansett om de skulle hatt små barn i dag hvor sosiale medier-situasjonen er helt annerledes. 

Synes mye av delingen i dag er skremmende korttenkt, spesielt deling på andre (barnas) vegne. Det kommer en dag i morgen også, og det kan hende disse barna ikke ønsker å dele sin egen helsehistorie med andre enn de aller nærmeste.

Anonymkode: 7d28a...ed6

[AnonymBruker]

Synes det er ugreit. 

Selv har jeg ADHD, en diagnose jeg fikk da jeg var 11 år. Det ble bestemt over hodet på meg at hele klassen skulle informeres om dette, en handling jeg sliter med å tilgi. Mobbingen eskalerte kraftig, og jeg gikk fra "stygg" til "syk i hodet" og "misfoster" over natten. 

Har selv et barn som har fått en merkelapp nå, og det er det kun vi foreldre, skole og PPT som vet hva er. Folk (våre foreldre og besteforeldre) vet at vi har vært til utredning, men mer enn det sier vi ikke da vi mener at dette er barnets opplysning som hen eier og selv skal bestemme hvem hen deler med. 

Anonymkode: 6704a...c7f

[AnonymBruker]

Dette er (oftest) mødre som er hjemme med div nav-støtte og mye fritid. De hevder alltid at det å dele skal øke forståelsen. For min del vil jeg ikke vite noe om hverken barna eller foreldrene, og det eneste jeg tenker at nok en familie er en belastning på samfunnet 😬

Anonymkode: f9a94...ae5

[AnonymBruker]

Her støtter jeg informasjonsutveksling og samtaler med foreldre som har noen av de samme utfordringene som oss. Men selve diagnosen kommer jeg aldri til å dele her inne. Men det betyr faktisk mye å ha et fellesskap med andre foreldre i noenlunde samme situasjon som en selv.

 

Anonymkode: 00a87...1bc

[AnonymBruker]

Å dele anonymt for å få svar på spørsmål synes jeg er greit. Jeg kan også forstå deling i f.eks. en nyhetsak for å belyse en problemstilling som gjelder for mange med samme utfordringer.

Men å utbrodere diagnoser, svar på prøver etc. synes jeg blir for mye. Jeg er selv medlem i en facebookgruppe som stort sett er nyttig for erfaringsutveksling, men enkelte foreldre der deler veldig mye om barna sine. Diagnoser, prøvesvar og status om helsa ned til minste detalj. 

Anonymkode: e6836...373