Er det noen andre som har partnere som truer med skilsmisse/samlivsbrudd hver gang dere krangler/diskuterer?

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke gikk etter første gang han truet med at det var slutt. Satt igjen med mistet respekt for meg selv og stort tap økonomisk pga han alltid skulle få det slik han ville! Det er pysisk vold og maktmisbruk!!

Anonymkode: da389...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg angrer på at jeg ikke gikk etter første gang han truet med at det var slutt. Satt igjen med mistet respekt for meg selv og stort tap økonomisk pga han alltid skulle få det slik han ville! Det er pysisk vold og maktmisbruk!!

Anonymkode: da389...327

Jeg syntes du har vist en enorm styrke som tok motet til deg❤️

Jeg håper fortsatt at han en dag slutter med dette… Aller mest for barna sin del. Vi har det veldig godt på alle områder , men så fort det oppstår en slags konflikt skjærer det seg totalt..  Han blir en helt annen versjon av seg selv, han blir helt «borte» bak tlf. 
Jeg har tatt opp flere ting når vi har vært « venner», da blir han flau og jeg blir brydd , så vi unngår da hele temaet….  Never ending story…

Anonymkode: a489e...ffa

[AnonymBruker]

Det din mann driver med er psykisk vold. Akkurat denne delen av det er kalt victim blaming. 

Det vil ikke bli bedre, men det vil bli gradvis verre etterhvert som han påvirker deg. 

Mitt beste tips til deg er å komme deg bort fra denne mannen. Da får du etterhvert livet ditt tilbake og kan finne deg en mann som behandler deg med den respekten og kjærligheten som du fortjener. 

Har selv hatt en mann som holdt på sånn, og i ettertid skulle jeg ønske at jeg dro den første gangen han viste en av sine slike destruktive sider. Istedenfor holdt jeg ut i 2,5år. Han ble verre med tiden, aldri bedre. Han startet med psykisk vold av den typen, men gikk gradvis også over til fysisk vold. Da jeg til slutt kom meg bort og fikk begynt å bearbeide alt og lærte om det jeg var blitt utsatt for så opplevdes det som at jeg plutselig fikk puste igjen! Som om jeg var blitt langsomt kvalt uten å vite det for så at jeg plutselig fikk all pust tilbake.

Idag er jeg sammen med en fantastisk mann. Han er bare god og snill. Og om vi er uenige så er det rom for det. Det finnes sunne måte å håndtere en krangel eller uenighet på også, og det klarer han. Men stort sett, så har vi det bare bra. Du kan også få det slik om du gir slipp på relasjonstyrannen du har idag❤️

Anonymkode: 2e351...420

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjorde det en del da jeg var sammen med eksen. Og det mente jeg oppriktig hver gang, begynte å se etter nu plass å bo flere ganger. Men hver gang tryglet han på sine klær og lovte gull og grønne skoger igjen. Jeg var dum og hørte på ham. Til slutt klarte jeg å gjennomføre det, og 100 kg falt fra skuldrene mine 

Anonymkode: 72896...792

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt, og det er helt naturlig å få en negativ reaksjon på slike utsagn (angst, opprørt, fortvilelse, sinne, frustrasjon, håpløshet osv). 
Når det er sagt så vil jeg si at det er mulig å komme videre fra det, dersom vedkommende som sa det innser at det ikke var greit og beklager for det (tar ansvar og reparerer). Om det var følelsene som snakket og ikke det vedkommende egentlig mente. 

Men skjer det gang på gang er det -ikke- bra. Overhodet ikke. Det hadde jeg ikke funnet meg i. 

Selv har jeg opplevd det og kommet videre fra det nettopp fordi samboer innså at det ikke var greit og beklaget seg på en oppriktig måte. Det har ikke skjedd igjen. 
Jeg synes det var svært ubehagelig at han den gangen han plutselig gjorde det slutt bare fordi vi var uenig. Det var så sårende og vondt og jeg begynte å gråte, tårene bare strømmet på og jeg var utrøstelig. Jeg tror han fikk seg en realitetsvekker av det.
Det skal sies at Jeg har ikke har brukt det i mot han ved senere anledning. 

Anonymkode: 0085d...5b5

[AnonymBruker]

Samboeren min gjorde det. Det jeg har lært i ettertid er at han følte på et enormt press, at temperaturen på krangelen nådde slike høyder og at han ikke greide å si at han trengte en pause, fordi han følte da at han skuffet meg. Og til slutt var det å true med å gjøre det slutt siste alternativ. Vi er begge enige om at det er en form for psykisk vold, fordi det skjedde meg som deg at jeg ble veldig redd for å ta opp ting. 

Samtidig så innså jeg at jeg også gjorde ting som var destruktivt. Å anklage, kritisere og presse ham opp i et hjørne var ikke greit. Da jeg så ærlig på meg selv innså jeg at jeg i like stor grad bidro til denne dynamikken der det ble så utrygt for ham å ta en pause. Jeg har en pågående tilknytningsstil og jeg ville følge ham inn i et annet rom, og ikke gi ham tid til å tenke, fordi jeg følte at jeg kunne ikke tåle stillheten hans. 

Hvis du er som meg, så ville jeg gitt dette en sjanse. Jobbet med det samme. Delt ærlig hva det får deg til å føle, uten å anklage ham. Lære deg å kommunisere ut fra dine følelser, ikke anklager om hva han har gjort. "Jeg føler at du ikke bryr deg" er ikke en følelse, det er en anklage f.eks. Det er mange som misbruker "jeg"-utsagn på den måten, der de egentlig vrir det til kritikk og anklager. Jeg gjorde det. Ikke rart han følte seg udugelig og angrepet. 

Dersom du derimot har din sti ren så ville jeg vært så ærlig og sagt at dette gjør at du vurderer brudd, at du kjenner deg tappet, sliten og lei deg av den dynamikken dere har. Igjen med å kommunisere bra, som du hvis du har din sti ren, allerede kan. 

Anonymkode: 4feea...481

[Gjest goodbeforelong]

Du må velge om du aksepterer dette eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt, og det er helt naturlig å få en negativ reaksjon på slike utsagn (angst, opprørt, fortvilelse, sinne, frustrasjon, håpløshet osv). 
Når det er sagt så vil jeg si at det er mulig å komme videre fra det, dersom vedkommende som sa det innser at det ikke var greit og beklager for det (tar ansvar og reparerer). Om det var følelsene som snakket og ikke det vedkommende egentlig mente. 

Men skjer det gang på gang er det -ikke- bra. Overhodet ikke. Det hadde jeg ikke funnet meg i. 

Selv har jeg opplevd det og kommet videre fra det nettopp fordi samboer innså at det ikke var greit og beklaget seg på en oppriktig måte. Det har ikke skjedd igjen. 
Jeg synes det var svært ubehagelig at han den gangen han plutselig gjorde det slutt bare fordi vi var uenig. Det var så sårende og vondt og jeg begynte å gråte, tårene bare strømmet på og jeg var utrøstelig. Jeg tror han fikk seg en realitetsvekker av det.
Det skal sies at Jeg har ikke har brukt det i mot han ved senere anledning. 

Anonymkode: 0085d...5b5

Så bra dere har fått det bedre.

vi har vært sammen i 15 år og det har vært sånn  hele tiden. Det gjør like vondt hver gang.. Det blir aldri fokus på det vi er uenige om, kun fokus på at dette forholdet ikke fungerer. Jeg har landet litt på det at han kan så absolutt ikke ha det bra, hvem holder egentlig på sån ?  Vi har det veldig godt i hverdagen, vi har mye nærhet og sex og kan prate om alt og ingen ting i timevis. Hadde forholder i seg selv vært dårlig ville jeg mest trolig dratt for lenge siden, men siden vi har det mest godt er det så vanskelig. Jeg tenker også tanker om at han kanskje ikke tør og ta det steget ut av forholdet, at jeg bør gjøre det i stedet…. Men så er det disse barna våres også… Huff det skal ikke være så lett.

Anonymkode: a489e...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboeren min gjorde det. Det jeg har lært i ettertid er at han følte på et enormt press, at temperaturen på krangelen nådde slike høyder og at han ikke greide å si at han trengte en pause, fordi han følte da at han skuffet meg. Og til slutt var det å true med å gjøre det slutt siste alternativ. Vi er begge enige om at det er en form for psykisk vold, fordi det skjedde meg som deg at jeg ble veldig redd for å ta opp ting. 

Samtidig så innså jeg at jeg også gjorde ting som var destruktivt. Å anklage, kritisere og presse ham opp i et hjørne var ikke greit. Da jeg så ærlig på meg selv innså jeg at jeg i like stor grad bidro til denne dynamikken der det ble så utrygt for ham å ta en pause. Jeg har en pågående tilknytningsstil og jeg ville følge ham inn i et annet rom, og ikke gi ham tid til å tenke, fordi jeg følte at jeg kunne ikke tåle stillheten hans. 

Hvis du er som meg, så ville jeg gitt dette en sjanse. Jobbet med det samme. Delt ærlig hva det får deg til å føle, uten å anklage ham. Lære deg å kommunisere ut fra dine følelser, ikke anklager om hva han har gjort. "Jeg føler at du ikke bryr deg" er ikke en følelse, det er en anklage f.eks. Det er mange som misbruker "jeg"-utsagn på den måten, der de egentlig vrir det til kritikk og anklager. Jeg gjorde det. Ikke rart han følte seg udugelig og angrepet. 

Dersom du derimot har din sti ren så ville jeg vært så ærlig og sagt at dette gjør at du vurderer brudd, at du kjenner deg tappet, sliten og lei deg av den dynamikken dere har. Igjen med å kommunisere bra, som du hvis du har din sti ren, allerede kan. 

Anonymkode: 4feea...481

Dette var utrolig fine ord, tusen takk❤️ Dette gikk rett inn i hjerterota og du traff hodet på spikeren . Jeg blir veldig « utover» i en diskusjon , og han blir «innover». Jeg merker at han kommer til kort med ord og dermed tyr til den slags. I den siste situasjonen konfronterte jeg han med flere ting jeg oppdaget at han driver med bak min rygg- og jeg krevde svar. Han satt helt stum mens jeg pratet i vei. Det endte med at han dro, uten ett ord. Han blokkerte meg på alle plattformer og kom ikke tilbake før kvelden etter. Han var og er fortsatt stum, det eneste han får ut er at forholdet ikke fungerer og at det ikke går an og prate med meg. Jeg har gråti og bedt på mine knær, det hjelper ikke..

Den siste setningen din skal jeg ta med meg, det var kloke ord🙏

Anonymkode: a489e...ffa

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (1 time siden):

Du må velge om du aksepterer dette eller ikke. 

Du har rett i det.. Men samtidig er så mye mer enn det..

Anonymkode: a489e...ffa

[Gjest goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du har rett i det.. Men samtidig er så mye mer enn det..

Anonymkode: a489e...ffa

Selvsagt. Men du kan uansett bryte det ned til det valget jeg skisserer. Kompleksiteten er alltid stor den. Men selv om ting er komplekse, trenger ikke svaralternativene å være der. 

[AnonymBruker]

Min samboer gjør alltid det. Først starter han med å si at han aldri krangler eller diskuterer - og så starter han en stor diskusjon…..mest med seg selv, for det er ikke rom for å svare noe. Så går han videre med at «sånn kan vi ikke ha det», «noe drastisk må skje» og at jeg «får bestemme hvordan jeg vil ha det fremover». I dag spurte jeg han om han kunne forklare hva han la i ordene «noe drastisk må skje» men det kunne han ikke si, da var jeg vanskelig.

Anonymkode: debf5...0e6

[Kålrota]

Min eks gjorde det. Jeg mistet all respekt til slutt. Han ville plutselig ikke skilles da jeg gikk nok. 
For meg er det en dealbreaker, faktisk. Den usikkerheten en slik trussel gir, er ikke bra for forholdet. Jeg har behov for mer trygghet enn det, hvertfall. 

[AnonymBruker]

Jeg har en tendens til å gjøre dette. Min samboer har null respekt for meg, lar meg gjøre alt i huset og kjefter og smeller og silent treatmenter for ingenting (jeg glemte å skru av lyset i kjelleren...), så jeg går på eggeskall og tør ikke ta opp noe med ham. Noen ganger blir jeg presset til jeg ikke klarer mer. Jeg ser selv at det ikke kommer til å gå, men kvier meg så innmari for å ta fra barnet faren sin. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg gått på flekken, sprettet en flaske champagne og grått av glede. 

Anonymkode: 98a28...011

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 14.50):

Jeg ville ha du per han første gangen. For jeg er ikke dum. Bløffer du? Da ber jeg deg vise hånden.

Og det er svaret. Neste gang han sier «da avslutter jeg» så sier du «det er din avgjørelse» og så fortsetter du diskusjonen. Gjentar han det? Svar «jeg hørte deg. Og jeg ville ikke drømme om å be deg bli så mye som en time i forholdet etter at du føler at et forhold med meg er noe du ikke ønsker. Så dersom du ikke ønsker forholdet? Da avslutter vi. Her og nå.»

Backer han ut? Da minner du han på at å avslutte forholdet er noe en av dere står fritt til å gjøre når som helst. Å avslutte et forhold er alltid et helt realt valg. Men å velge å komme med trusler? Det er uakseptabelt. Og det vil føre til at du avslutter forholdet om han velger å gjøre dette en gang til.

Og så står du for og i det. For presis hva er det du er så «redd» for, ts? At han skal både ha lyst til å avslutte forholdet og gjøre det? Det er jo et helt ok valg. Er du redd for at han egentlig har lyst til å avslutte men velger å la være? I så fall er du tjent med å provosere frem et brudd, jo før jo heller. Trusselen hans er uten innhold. Å avslutte et forhold en part ønsker seg ut av er en god hendelse, ikke en negativ. 

 

Anonymkode: f6f32...e26

Enig! Bra innlegg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 16.28):

Jeg syntes du har vist en enorm styrke som tok motet til deg❤️

Jeg håper fortsatt at han en dag slutter med dette… Aller mest for barna sin del. Vi har det veldig godt på alle områder , men så fort det oppstår en slags konflikt skjærer det seg totalt..  Han blir en helt annen versjon av seg selv, han blir helt «borte» bak tlf. 
Jeg har tatt opp flere ting når vi har vært « venner», da blir han flau og jeg blir brydd , så vi unngår da hele temaet….  Never ending story…

Anonymkode: a489e...ffa

Takk, jeg tenkte akkurat likt men det var ikke bra for verken meg og barna og en dag var det nok og jeg hadde ingenting mer å gå på. Vi har det MYE bedre alle sammen i dag❤️

Anonymkode: da389...327

[Flintis]

Det har vært nevnt fra ekskonas side, nå er vi skilt.

[AnonymBruker]

Min mann gjorde det. Jeg tok det opp i fredstid og sa at neste gang han sa det: Så måtte han mene det. Jeg ville ikke bli konfrontert med det ved enhver krangel. 

...og vi er enda gift. Han truer ikke med det lenger. Jeg tror du må sette foten ned. Ikke la han trå over deg. Så må dere jo snakke om hva som skjer når han tyr til slike teknikker. Det virker jo ikke som han mener det. Så hvorfor bruker han trusselen?

Anonymkode: 036eb...9e1

[AnonymBruker]

Du må si at jeg godtar ikke én eneste gang til med sånt snakk. Neste gang du sier det, så går jeg. Da er det slutt og jeg kommer aldri tilbake.

Jeg sa det til eksen min. Da sluttet han å si sånt, men jeg mente det virkelig, og det merket han nok, så du må faktisk mene det når du sier det og være villig til å gå.

Ellers mener jeg også at det er psykisk vold å holde på sånn.

Anonymkode: 37647...742

[AnonymBruker]

Mannen min truet også med dette i hver krangel vi hadde. Men til slutt så fikk jeg pratet med han når vi var gode venner og det var god stemning. Forklarte han godt hvor ødeleggende det var for meg, at jeg kunne slite psykisk lenge etter en sånn krangel og at det var veldig grusomt for meg og at det var noe av det verste man kunne si til meg. Sa det akkurat slik jeg følte det og sa at i fremtidige krangler kunne han ikke lenger true med dette, siden det var veldig ødeleggende for meg og oss.., og da måtte han heller finne en måte og takle det på når han ville si de ordene (f.eks kjøre seg en tur eller noe)....

Etter denne samtalen har han aldri truet med det igjen, sikkert 8 år siden sist nå. Vi har nå 3 barn og har ikke ork til å krangle noe mer 😅 nå prøver vi bare å overleve hverdagen😅

Anonymkode: f0845...020